Det er mer å hente på samarbeid mellom de norske universitetene enn det er på å konkurrere. For å akselerere kvalitetsutviklingen, forskningsrelevansen og og internasjonal attraktivitet, er det en god idé at institusjonene hjelper hverandre opp og frem. Når alt kommer til alt er det uansett lite fleksibilitet å benytte for å vokse i studentmarkedet.
Oslo har en rekke universiteter og hløyskoler som omtrent ligger oppå hverandre. Tilsammen er det ikke langt fra 100 000 studenter i byen. Høyskolen i Kristiania har omtrent 13 000 studenter, OsloMet 20 000, BI omtrent 20 000 og Universitetet i Oslo omtrent 26 000. Vi finner også VID, MF, Statens kunsthøyskole, Arkitektur- og designhøyskolen, Bjørknes høyskole, Lovisenberg Diakonale Høgskole, Norges musikkhøgskole og Norges idrettshøgskole – for å nevne noen.
Spesielt i Oslo er derfor mulighetene for samarbeid så absolutt til stede. Og her prøver OsloMet og Kristiania seg på noe viktig. De har nettopp skrevet under en samarbeidsavtale, som rapportert i Khrono. Institusjonene er naboer og arbeider med felles mål om å utvikle regionen og byen, og arbeids- og næringslivet der. Og for OsloMet var det viktig å støtte Kristianias ambisjon om å oppnå universitetsakkreditering.
Under denne samarbeidsavtalen skal jeg bidra til utviklingen av Kristiania. Jeg går inn i Kristianias ledelse, og får ansvaret for universitetsprosjektet og School of Economics, Innovation and Technology. Målet er å bringe Kristiania et godt stykke frem mot å oppnå universitetsakkreditering, og substansielt styrke teknologiutdannelseskapasiteten.