Hvor produktive er universitetene?

Samfunnet er naturlig nok opptatt hvor mye de får igjen for penga. Hvor mange studenter og hvor mye forskning produseres?  Er noen institusjoner mer produktive enn andre?

La oss se på hvor mange studiepoeng studentene ved universitetene produserer på et år og hvor stor andel av studentene som leverer på den tiden de skal.

Grafen i figur 1 (under) viser institusjonene plassert langs x-aksen etter hvor mange studiepoeng hver student produserer i året, og langs y-aksen viser hvor mange som gjennomfører på normert tid. Størrelsen på boblene reflekterer antall studenter på hver institusjon (HiOA har en stor boble fordi HiOA har mange studenter). Figur 1a viser alle universitetene i Norge og HiOA. HiOA plasserer seg svært pent i denne sammenlikningen. For HiOA er det interessant å spesielt sammenlikne seg med de unge universitetene, så i figur 1b tar vi bare med disse.  Siden boblene ligger tett har jeg også zoomet inn for å tydeliggjøre forskjellene (x- og y-aksene starter ikke på null).

I figur 2 ser vi på masterprogrammene og bachelorprogrammene separat, men kun på gjennomføring på normert tid. Figuren viser de samme boblene, men nå plassert langs x-aksen etter andelen masterstudenter som gjennomfører på normert tid, og langs y-aksen etter andelen bachelorstudenter som gjennomfører på normert tid. Som du ser gjør HiOA det utmerket sammenliknet med de andre.

Studiepoeng og gjennomstrømming absolutt, sektoren
a) Gjennomføring i studieprogrammene for HiOA og samtlige universiteter i Norge.
Studiepoeng og gjennomstrømming, utvalg, absolutt, zoom
b) Gjennomføring i studieprogrammene for HiOA og de unge universitetene i Norge.
Figur 1: Gjennomføring i studieprogrammene: Grafen viser artikkelproduksjonen langs y-aksen og produksjonen av ph.d.-studenter langs x-aksen. Størrelsen på boblene reflekterer hvor mange studenter hver institusjon har. Tallene er for høsten 2014 (Kilde: DBH, Tilstandsrapporten, tabellene V2.10 og V2.15A [1]).

Gjennomstrømming absolutt, sektor, ikke zoom
Figur 2: Gjennomføringsgraden på bachelor- og masterutdanningene. Tallene er for høsten 2014 (Kilde: Tilstandsrapporten 2015, tabellene V2.20A og V2.15A [1]).

Produktivitet er i universitets- og høgskolesektoren ofte målt som produksjon per UF-stilling (UF står for undervisnings- og forskningsstilling). Boblegrafen i figur 3 under viser artikkel- og kandidatproduktiviteten ved en rekke universiteter og HiOA.

Artikkelproduktiviteten er antall publiserte artikler per UF-stilling, mens kandidatproduktiviteten er antall uteksaminerte studenter per UF-stilling.

produktivitet per UF-stilling for artikler og studenter, sektor, absolutt
Figur 3: Produktivitet ved produksjon av artikler og kandidater, målt i produksjon per UF-stilling. Tallene er for høsten 2014 (Kilde: DBH, Tilstandsrapporten 2015, tabellene V2.31, V8.2, V4.3 [1]).

Det figuren mest viser er hvor galt det er å måle produktivitet på denne måten. Grunnen til at de gamle universitetene har en så lav kandidatproduktivitet sammenliknet med de unge universitetene, er at hver ansatt bruker mindre tid til å undervise. Det er da helt naturlig at de produserer færre studenter enn de unge universitetene per ansatt. Og motsatt, så har hver ansatt ved de gamle universitetene mer tid til å skrive artikler enn det de har på de nye universitetene, og produserer derfor flere artikler per ansatt. Og for HiOA og de unge universitetene er dette omvendt, de produserer flere studenter og færre artikler.  

Og så er det jo selvfølgelig slik at institusjonene har flere oppgaver enn å produsere kandidater og artikler, og i tillegg har ulike profiler.  De arbeider med noe ulike oppgaver.  Men hvis man ønsker å måle produktivitet er nok et skritt i riktig retning å se på produksjonen av hver «vare» separat. Da trenger vi å se på hvor mye tid vi bruker på å produsere hver vare.  Grunnen til at vi ikke gjør det, er at institusjonene ikke er bedt om å rapportere inn slike tall til DBH.  Skal jeg sette dette litt tabloid på spissen kan jeg jo si at  institusjonene i UH-sektoren måles ut fra hvilke tall det er lett å få tak i, ikke ut i fra hvilke tall som kan fortelle oss noe fornuftig.  

En mer representativ graf ville bruke kandidatproduktivitet som kandidatproduksjon per årsverk som brukes på undervisning, og artikkelproduktivitet som publiseringspoengsproduksjon per årsverk som brukes på FOU.

Og vi har nesten disse tallene.  Arbeidsforskningsinstituttet AFI (som er et forskningsinstitutt ved HiOA), gjennomførte en undersøkelse i 2010 av tidsbruken i sektoren [4]. Vi vet dermed omtrent hvor mye institusjonene bruker på hver av sine to hovedaktiviteter, forskning og undervisning.  Tallene finner du i tabell 1 og figur 4 under. Funnene fra [4] passer godt med funnene i en undersøkelse noen år tidligere av Forskerforbundet [3].

a) Tid på FOU Gamle universitet Nye universitet Statlige høgskoler
Forskning, utvikling og faglig oppdatering 26 % 23 % 19 %
Utarbeiding av søknader 4 % 2 % 2 %
Faglige aktiviteter 5 % 3 % 2 %
Totalt tid brukt på FOU 35 % 28 % 23 %
b) Tid på undervisning Gamle universitet Nye universitet Statlige høgskoler
Undervisning ved egen institusjon 28 % 37 % 43 %
Oppfølging av bachelorstudenter 3 % 5 % 9 %
Faglig veil. av studenter på høyere nivå 12 % 7 % 4 %
Total tidsbruk på studier 43 % 49 % 56 %

Tabell 1: Tid brukt på FOU og på studiene ved de gamle universitetene, de nye universitetene, og ved statlige høyskoler. (Kilde: Arbeidslivsundersøkelsen, tabell 5.6 [2]).

arbeidstidsfordeling 1
Figur 4: Arbeidstidsfordeling ved de gamle og gamle universitetene og ved høgskolene. Kilde, Arbeidstidsundersøkelsen [4].

Jeg skrev at vi har nesten disse tallene. Med det mener jeg (1) at det kan være stor usikkerhet forbundet med denne undersøkelsen, (2) at vi ikke har oppdaterte tall, de er fra 2011, (3) at tallene til disse institusjonene av ulike grunner kan ligge langt fra gjennomsnittet.

Jeg har sjekket tallet for HiOA, og det ligger nær dagens situasjon, men for de andre institusjonene har jeg dessverre ikke oppdaterte tall.  Men la oss allikevel genere en ny versjon av figur 3, hvor (1) kandidatproduktiviteten er beregnet som kandidatproduksjon per årsverk som brukes på studieprogrammene, (2) artikkelproduktivitet er beregnet som artikkelproduksjon per årsverk som brukes på FOU, og, (3) årsverkene beregnes ut fra kategorigjennomsnittstallene i tabellen over.  En underliggende antakelse er da at arbeidstidsandelen i 2014 fortsatt er slik den var i 2010-2011.

Figur 5 (lenger ned) viser resultatet.  Produktivitetsboblegrafen er tydelig endret, og forskjellene imellom institusjonene har blitt betraktelig mindre.

Det er opplagt store feilmarginer når vi måler produktivitet uten å gå dypere inn på hva som produseres og hva som kreves for å produsere det. Institusjoner har ulike profiler, ulike studieprogrammer og ulike pedagogiske modeller med ulike produksjonskapasiteter.   Allikevel kan det argumenteres for målemetoden vi her har brukt i prinsippet er mer korrekt enn å måle produksjon per UF-stilling.

Hovedpoenget for denne bloggartikkelen er imidlertid kun å vise at HiOA kan sammenliknes med andre universiteter, her for eksempel med UiT på artikkelproduktivitet, og med NTNU og UiS på studentproduktivitet.  Er det virkelig slik at vi ligger helt på linje med Bergen og Tromsø på artikkelproduksjon og imellom NTNU og Stavanger på kandidatproduksjon?  Kanskje ikke, dette materialet har mye usikkerhet.  Men jeg tror vi kan konkludere at forskjellene ikke er så store som i målemetoden til KD, og at HiOA hører pent hjemme i klassen av universiteter.

Dessuten: Det vi ikke kan gjøre er å hevde at produksjon av artikler eller studenter per UF-stilling reflekterer en institusjons kvalitet.

produksjon av publikasjonspoeng og studenter per faglige årsverk, utvalg, absolutt
Figur 5: Produktivitet målt som (a) publikasjonspoeng per forskningsårsverk, og (b) uteksaminerte studenter per undervisningsårsverk. Årsverkene er beregnet ut fra AFIs arbeidstidsundersøkelse av universitets- og høyskolesektoren. (Kilder: Tilstandsrapporten 2015, tabellene V2.31, V8.2, V4.3 [1] og Arbeidstidsundersøkelsen [4]).

Kommentar:

Jeg fikk AFI til å sende meg de reelle tallene for hver av institusjonene i grafen, og jeg genererte en graf med disse tallene. Den var svært lik tallene som brukte kategoriegjennomsnittene fra tabellen over.

Les mer!

Flere innlegg på denne bloggen diskuterer ulike (interessante!) kvalitative og kvantitative aspekter ved universitetet HiOA. Artikkelen «Ting du kanskje ikke visste om HiOA» beskriver HiOAs størrelse og produksjonsvolum, både innen forskning og undervisning.  Med sine snart 20 000 studenter er HiOA den tredje største statlige institusjonen i det norske universitets- og høgskolesystemet.   Artikkelen «Det mangfoldige universitetet» trekker spesielt fram HiOAs unikt gode kjønnsbalanse i akademiske toppstillinger.  Artikkelen «Tallenes tale» beskriver HiOA i tall – og argumenter for at tallenes tale er tydelig; HiOA er et universitet.  Artikkelen «Hvordan HiOA er et universitet» viser i én enkelt graf at HiOA er et universitet.   Denne artikkelen, «Hvor attraktiv er HiOA?» ser på høgskolens attraktivitet både som en utdannings- og forskningsinstitusjon.  Jeg samler disse artiklene under kategorien «Universitetet HiOA», som du finner i menyen til venstre.

Følg rektoratet

Du finner meg på min Facebookside, på Twitter, på LinkedIn og denne HiOA-bloggen.  

Rektor Curt Rice har også en HiOA-blogg.  Du finner ham også på Facebook, Twitter og LinkedIn.

Nina Waaler, prorektor for utdanning, har også en HiOA-blogg, og du finner henne også på Twitter og LinkedIn.

Referanser

[1] Denman, Brian D.»What is a University in the 21st Century?», Higher Education Management and Policy, Volume 17, No. 2, ISSN 1682-3451, OECD 2005

[2] “Vedlegg, Tilstandsrapport Høyere utdanning 2015”; Kunnskapsdepartementet.

[3] “Tid til forskning og utviklingsarbeid. Rapport fra medlemsundersøkelse våren 2009”, Skriftserien nr 4, 2009, Forskerforbundet.

[4] “Tidsbruk, arbeidstid og tidskonflikter i den norske universitets- og høgskolesektoren”, Cathrine Egeland og Ann Cecilie Bergene, AFI 2012.

 

Forkortelser

HiOA: Høgskolen i Oslo og Akershus

NMBU: Norges miljø-og biovitenskapelige universitet

NTNU: Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

UiA: Universitetet i Agder

UiB: Universitetet i Bergen

UiN: Universitetet i Nordland

UiO: Universitetet i Oslo

UiS: Universitetet i Stavanger

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Skroll til toppen