Vårt moderne samfunn er gjennomsyret av teknologi, og all denne teknologien er basert på IKT. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi. IKT er i dag teknologiens hjerne, hjerte og lunger, den går på tvers av alle sektorer i samfunnet, og har muliggjort en enorm effektivitetsøkning og økonomisk vekst.

Og nesten alt som er drevet av IKT, nesten alt som i sin kjerne har programvarekode, fra kjøleskap og hjemmekameraer til styringssystemer for vannrenseanlegg og fabrikker, nesten alt er knyttet til et nettverk som igjen er en del av vår fysiske verden. IKT er det som gjør at relasjonene imellom de teknologiske komponentene i den verden vi lever er knyttet sammen i et verdensomspennende cyberunivers. Dette cyberuniverset er en vital virkelighet som inkluderer milliarder av mennesker og maskiner, og som øker raskt i størrelse. Det knyttes omtrent 100 nye ting til internettet hvert sekund,

Moderne teknologi kan dermed ikke lenger forstås som en samling av isolerte ting og prosesser. Overgangen imellom den digitale verden og den virkelige verden viskes bort. Teknologi har fått en altgjennomtrengende systemisk karakter. Teknologi er selve miljøet vi lever i.

Resultatet er at miljøet vi lever i har et massivt og ubegripelig antall direkte og indirekte avhengigheter, både fysiske og abstrakte. Og de er umiddelbare; konsekvensene av hendelser forplanter seg med elektrisitetens hastighet. I dette systemet er alt avhengig av alt – trafikklys, flytransport, telefonnettet, matproduksjonen, T-banen, oljeproduksjonen, sykehusene, kystvakten, bankene, energidistribusjonen, mobiltelefoner, heiser, minibanker, jetfly, og kontrollsystemene til våre energinettverk og vannverk. For å nevne noe.

Dette systemet, hvor cyberuniverset og vår fysiske hverdag griper så sterkt inn i hverandre at vi ikke kan skille dem, dette systemet har dermed blitt komplekst langt utover vår forståelse og viser atferd som ingen kan forutsi, og noen ganger heller ikke kan forklare.

Og det er ingen vei tilbake. Norge vil ikke kunnet opprettholde sin moderne samfunnsstruktur uten IKT. Landets utvikling, dets demografi og kostnadsstruktur gjør det er mer avhengig av IKT enn de fleste andre land i verden. Vår eksistens, individuelt og samfunnsmessig, har blitt helt avhengig av komplekse teknologiske infrastrukturer.

Vi vet ikke en gang hva som er avhengig av hva lenger. I dette systemet får hendelser uante konsekvenser. Et lynnedslag i en transformator, et cyberangrep på et vannrenseanlegg, en programvarefeil i en basestasjon.  Og vi er blitt sårbare på en annen måte enn før. Sårbare, fordi IKT-systemer er komplekse til en grad som gjør det overveldende sannsynlig at de inneholder feil. Sårbare fordi IKT-systemer kan utsettes for snoking, vandalisme og angrep.   Sårbare, fordi andre land eller fremmede grupper kan påføre oss harme fra lang avstand. Sårbare, fordi systemene blir tettere og tettere knyttet sammen i indirekte avhengigheter vi ikke lenger forstår.

Men er vi mer sårbare enn før?  Kanskje ikke. Hva tror du?  På hvilke måter gjør teknologi oss mindre sårbare?

Referanser og leseliste

«Digital sårbarhet, sikkert samfunn. Beskytte enkeltmennesker og samfunn i en digitalisert verden» NOU, Norge soffentlige utredninger, 2015:3.

”Feasibility Study for a European Cybercrime Centre”, Neil Robinson et al., RAND Europe. Prepared for the European Commission, Directorate-General Home Affairs,Directorate Internal Security Unit A.2: Organised Crime, European Commission, 2012.

“Cybersecurity strategy of the european union: An open, safe and secure cyberspace.” European Commission, the High Representative of the Union for Foreign Affairs, and S. Policy,

”The INTERPOL Global Complex for Innovation”,

“Department of Defense Strategy for Operating in Cyberspace”, US Department of Defense, July 2011.

“Et forsvar for vår tid: Ny langtidsplan for forsvarssektoren”, Prop. 73 S, Norwegian Ministry of Defence, 2012.

«Strengthening Forensic Science in the United States: A Path Forward», Committee on Identifying the Needs of the Forensic Sciences Community, National Research Council, 2009.

”Research in Information and Communication Technology at Norwegian Universities, University Colleges and Selected Research Institutes, An evaluation”, the Research Council of Norway, 2012.

”Samfunnssikkerhet”, St. 29 (2011–2012), Melding til Stortinget, det Kongelige justis- og beredskapsdepartementet, 2012.

”Innstilling fra Den særskilte komité om redegjørelse fra justisministeren og forsvarsministeren i Stortingets møte 10. november 2011 om angrepene 22. Juli”, 207 S (2011–2012), Den særskilte komité om redegjørelse fra justisministeren, 2013.

“Innstilling fra justiskomiteen om terrorberedskap. Oppfølging av NOU 2012:14 Rapport fra 22. juli-kommisjonen”, 425 S (2012–2013) Meld. St. 21 (2012–2013), Justiskomiteen, 2013.

”Mørketallsundersøkelsen”, Næringslivets Sikkerhetsråd (NSR), 2014.

”Kripos’ strategi 2011–2015”, Politiet 2011.

”Den organiserte kriminaliteten i Norge– trender og utfordringer 2013–2014”, Politiet 2013.

”Sikkerhetstilstanden 2014”, Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) 2014, https://www.nsm.stat.no/globalassets/rapporter/rapport-om-sikkerhetstilstanden/rst_2014.pdf

”Utredning om departementenes arbeid med forskning. Rapport utarbeidet for Forskningsrådet”. Damvad 2013.

”Statsbudsjettanalysen”, NIFU (2012).

”Statistikk Forskningsrådet 2011”, Forskningsrådet

Følg rektoratet

Du finner meg på min Facebookside, på Twitter, på LinkedIn og denne HiOA-bloggen.

Rektor Curt Rice har også en HiOA-blogg.  Du finner ham også på Facebook,Twitter og LinkedIn.

Nina Waaler, prorektor for utdanning, har også en HiOA-blogg, og du finner henne også på Twitter og LinkedIn.