Kategorier
Historie

Samlokalisering av virksomheten ved høgskolene.

I 1990 hadde lokalsituasjonen i Oslo og Akershus i lang tid vært preget av store problemer og mangel på prioritet hos myndighetene. Andre steder i landet ble det reist nye bygg for høgre utdanningsinstitusjoner. I Oslo-regionen hadde det fra 1970-årene vært mer aktuelt å vurdere hvilke institusjoner som kunne flyttes ut av byen. Den eneste […]

Den gamle bryggeripannen over inngangspartiet til Pilestredet 52.
Foto: Ronny Østnes / OsloMet

I 1990 hadde lokalsituasjonen i Oslo og Akershus i lang tid vært preget av store problemer og mangel på prioritet hos myndighetene. Andre steder i landet ble det reist nye bygg for høgre utdanningsinstitusjoner. I Oslo-regionen hadde det fra 1970-årene vært mer aktuelt å vurdere hvilke institusjoner som kunne flyttes ut av byen.

Den eneste ordinære statlige nybyggsaken for høgskolene i Oslo og Akershus har vært Andrea Arntzens hus i Pilestredet 32 som sto ferdig våren 2013. Ulike former for leiebygg representerer ca 90% av OsloMet – storbyuniversitetets bygningsmasse.

Virksomheten til de tidligere høgskolene i Oslo og Akershus var i 1990 lokalisert på 24 ulike steder. Fram til 2006 ble alle disse lokalene fraflyttet – også statens eiendommer.

I Oslo har virksomheten etter hvert blitt samlet i Pilestredet 32-52 og nærliggende Stensberggt. 26-29.  I Akershus ble virksomheten samlet på Kjeller i 2003.

Bislet høgskolesenter 1992. Utviklingen av lokaler 1992-94.

Etter mange års arbeid med å bedre lokalsituasjonen for høgskolene i regionen ble det av departementet tatt et nytt grep i 1990.  Det var behov for å redusere antallet høgskoler i regionen, samtidig som det ble nødvendig å øke antall studieplasser også i denne regionen der det var stor søkning til studiene, og stort behov for arbeidskraften som ble utdannet ved høgskolene.

Det regionale høgskolestyret for Oslo og Akershus foretok utredning med sikte på samling av flere høgskoler i høgskolesentra. Spesielt var samlokalisering av de to lærerhøgskolene i Oslo og helsefaghøgskoler prioritert. Etter hvert ble lokalisering på Frydenlund (Pilestredet 52) valgt. Det var det klart høgst prioriterte alternativet blant brukerne og departementet.  Valget hadde bl.a. sammenheng med beliggenheten sentralt i byen og at den store bryggerieiendommen ville gi mulighet for utvidelse. Det var i 1988 etablert leieavtale i Pilestredet 56 for Fysioterapihøgskolen og ortopediingeniørutdanningen. Seinere hadde også Ergoterapihøgskolen i Oslo flyttet dit. Statens eiendommer i Wergelandsveien 27 og 29 som var under rehabilitering, kunne også sees som en del av det samme høgskolesenteret.

Den første leieavtalen omfattet lokalene i Pilestredet 52. De første lokalene ble tatt i bruk i august 1992. Allerede i mai 1992 ble det skrevet under tilleggsavtale med bl.a. spesialrom for lærerutdanningen. De to avtalene omfattet da det som i dag er Anna Sethnes hus – Pilestredet 52 – med i alt 17 100 kvm.

Bislet høgskolesenter ble etablert fra 1. august 1992 og var til 31. juli 1994 én høgskole.  Lokalitetene omfattet Pilestredet 56 (fysio, orto og ergo) Pilestredet 52 (allmennlærerutdanning og mensendieck-utdanning). Allmennlærerutdanningen representerte største delen av studenter ved høgskolesenteret.

Det var stor økning i studenttallene ved de fleste utdanningene ved Bislet høgskolesenter og ved førskolelærerutdanningen. Våren 1993 ble det klart at det ville bli én høgskole i Oslo. Frydenlund-området var planlagt utbygget og var et naturlig sted å samle så mye av høgskolevirksomheten som var praktisk og økonomisk mulig. Departementet sendte anmodning til Statsbygg om utvidelse av leieforholdet på Frydenlund for å få plass til journalistutdanningen og utvidelse av førskolelærerutdanningen i Oslo.  Manglerud skole der Barnevernsakademiet var lokalisert, skulle beholdes men hadde ikke plass til mer enn 400 studenter. Statens reseptarhøgskole ble også plassert inn i Pilestredet 50 sammen med andre helsefagutdanninger. Det ble regnet med at Bislet høgskolesenter med denne utvidelsen ville ha plass til minst 2 600 studenter.

Utvidelsen med ytterligere 12 480 kvm bruttoareal omfattet Katti Anker Møllers hus (P 50). Bygget ble tatt i bruk fra høsten 1994.

Utviklingen av Frydenlund-området 1994- 2001.

Med etableringen av Høgskolen i Oslo fra 1. august 1994 var all virksomheten delt inn i 7 avdelinger med betydelig spredning av lokaliteter.  Det ble naturlig å legge plan om å få samlet lokalene til de ulike avdelingene så snart det var mulig.

Rektor Steinar Stjernø sendte i august 1994 ut et notat med tittelen: HVORDAN UTVIKLE IDENTITET OG FELLESSKAPSFØLELSE I HØGSKOLEN I OSLO? Det første av 5 punkter gjaldt «Fysisk identifikasjon; samle høgskolen fysisk».  Det ble pekt på problemene med stor geografisk spredning og behovet både internt og utad for å kunne framstå som én høgskole. Det ble pekt på muligheten for utvidelser på Frydenlund og seinere Rikshospitalområdet som ville bli ledig.

Fellesadministrasjonen holdt til i Welhavensgt. 9 og på Frydenlund til den i desember 1994 kunne ta i bruk Wergelandsveien 27. Da ble mer av Fellesadministrasjonen (ca. 60 stilinger) samlet der. Welhavensgt. 9 ble for en del overtatt av studentsamskipnaden (OAS). Seinere fikk de hele bygget til de fra høsten 2005 kunne flytte til Wergelandsveien 27.

Det viste seg at Oslo kommune hadde behov for Manglerud skole igjen, slik at det var mulig å flytte fra dette leieforholdet allerede i 1995. Med en del planlagt fellesbruk av lokaler innen Avdeling for lærerutdanning – bl.a. felles bibliotek og studentkantine – ble det inngått avtale om 4 100 kvm spesialinnredede lokaler for førskolelærerutdanningen i det såkalte Næringsbygg I (Eva Balkes hus/Pilestredet 48) som var under oppføring. Avdeling for lærerutdanning kunne dermed samlokaliseres på Frydenlund høsten 1995.

I Næringsbygg I (P 48) var 2/3 av bygget uten leietakere. Det ble da mulig å få plass til utdanningen i bibliotek- og informasjonsfag som var lokalisert i Dælenengengt. I byggets 6. og 7. etg. ble det plass til ergoterapiutdanningen som flyttet fra Pilestredet 56. Leieavtale ble formelt inngått i april 1995 og bygget ble tatt i bruk av høgskolen høsten 1995. Avdeling for journalistikk-, bibliotek- og informasjonsfag var fra høsten 1995 samlokalisert på Frydenlund.

I april 1995 ble det også inngått leieavtale om det såkalte byggetrinn V – Elisabeth Lampes hus – med sikte på at det skulle tas i bruk i juli-august 1998. Med dette var fysioterapi- og ortopediingeniørutdanningene lokalisert til nye lokaler på Frydenlund. Avdeling for helsefag var samlokalisert på Frydenlund fra 1998.

Kommunal- og sosialarbeiderutdanningene var i 1994 lokalisert på Ammerud med langsiktig avtale i et skolebygg der det var bygd en del kontorpaviljonger. Stedet hadde flere positive kvaliteter, lokalisert like ved Lillomarka, men det lå heller avsides i forhold til høgskolens øvrige virksomhet. Da det viste seg at Oslo kommune ville få bruk for skolebygget igjen, ga det mulighet for å se på nye løsninger. En mulig løsning var Pilestredet Park med mange ledige bygg etter Rikshospitalet. En annen framtidig mulighet var Pilestredet 46 om NKS valgte å flytte et annet sted.

Økonomiutdanningen (Økonomisk College) med 300 studenter var overført fra Oslo kommune fra 1. august 1994 og ble i januar 1995 flyttet fra Oslo handelsgymnas til Wergelandsveien 29 som var pusset opp i løpet av 1994.

I Pilestredet 56 skulle leieforholdet for helsefagene etter planen avvikles sommeren 1998. Det ga grunnlag for forhandlinger med Thon-gruppen om en ny leieavtale for lokalene slik de sto, samt for en del tilleggsarealer i høybygget.  I løpet av høsten 1998 ble det mulig å samlokalisere hele Avdeling for økonomi-, kommunal- og sosialfag (ØKS) i Pilestredet 56 ved at økonomiutdanningen ved starten av høstsemesteret flyttet fra Wergelandsveien 29. Fra Ammerud kom flyttingen ved slutten av høstsemesteret. Samlokaliseringen i Pilestredet 56 ble vurdert som en midlertidig løsning med kortsiktig leieavtale.

I mai 1998 overtok høgskolen lokaler i Pilestredet 38 (1 273 kvm) der utviklingsstudiene, flerkulturell forståelse og norsk fagspråk flyttet inn. Virksomheten var en tid organisert som Senter for flerkulturell og internasjonal utdanning (SEFIA). Leieavtalen ble etter noen år avviklet.

Fyrhuset var over lengre tid vurdert å få innredet.  Det syntes bl.a. godt egnet som studenthus, men kostnadene var store.  Da høgskolen fikk bevilgning til å starte utdanning i tannteknikk og måtte ha nye laboratorier til dette, ble det fra departementets side gitt bidrag i form av innskudd og husleiemidler slik at bygget lot seg realisere og kunne tas i bruk i januar 2 000. Det ble innredet kafé på bakkeplan.  Studentparlamentet og studentorganisasjonene fikk en etasje og de øverste to etasjene ble laboratorier for tannteknikerutdanningen. Studentparlamentet flyttet høsten 2005 til Pilestredet 46.

I 1996 overtok høgskolen det nederste bygget på området, Pilestredet 40 med 1 480 kvm. Her ble Pedagogisk utviklingssenter og deler av den sentrale Studieseksjonen lokalisert.

Med NKS-gruppa i Pilestredet 46 og Riksrevisjonen i Pilestredet 42 var bryggeriområdet på Frydenlund nå fullt utbygd.

Pilestredet Park.

Planlegging av etterbruken av Rikshospitalområdet, kalt Pilestredet Park, ble innledet med en arkitektkonkurranse i 1991. Departementet, det regionale høgskolestyret og seinere HiO meldte tidlig interesse for etablering av høgskolevirksomhet i området. Våren 1995 ble et foreløpig rammeprogram basert på 2900 studenter oversendt til Statsbygg.  Dette skjedde i forståelse med departementet. Planene omfattet Avdeling for estetiske fag, Avdeling for økonomi-, kommunal- og sosialfag, Avdeling for sykepleierutdanning og Fellesadministrasjonen.  Brutto arealbehov ble anslått til 36 000 kvm.

I første fase ble deler av Kirurgibygget, Kvinneklinikken og Øyeavdelingen vurdert. Seinere ble Bakteriologi-øre-nese-halsbygget vurdert sammen med andre bygg.

Prosjektet i Pilestredet Park var så omfattende og kostbart at det for høgskolen ville medføre 20 mill. kroner i økt årlig husleie.  Dette viste det seg vanskelig å få prioritet for. Størrelsen på byggeprosjektet gjorde også at det måtte handteres som en vanlig statlig byggesak.  Utsiktene for å få dette til lå så langt fram at det viste seg ikke mulig å få reservert de aktuelle eiendommene til høgskoleformål. De ble etter hvert solgt til nærings- og boligformål.

Patologibygget var planlagt som nye kontorlokaler for Rikstrygdeverket.  Da det viste seg at bygget med planlagt tilbygg ikke ble stort nok for formålet, kom dette bygget på markedet. Arealet var på ca. 19 000 kvm bruttoareal med tilbygg. Kirurgibygget (Pilestredet Park 33) var solgt til Thon-gruppen i 1996, med klausul om å leie tilbake til staten inntil 9 400 kvm for høgskolevirksomhet. Lokalene i Kirurgibygget og Patologibygget ville kunne knyttes sammen og gi plass til avdelingene for estetiske fag og sykepleierutdanning samt Fellesadministrasjonen.

Dette prosjektet ble prioritert som et nødvendig bygg for å opprettholde kapasiteten i sykepleierutdanningen i Oslo. Man tok sikte på byggestart i 2004-05 og ferdigstillelse i løpet av 2-3 år.

På denne bakgrunnen tok høgskolen i 2002 sjansen på å foreta en midlertidig samlokalisering av sykepleierutdanningen og flytting av Avdeling for estetiske fag.  De tidligere bygningene for sykepleierutdanning på Ullevål og Aker ble sammen med statens bygg i Cort Adelersgt. 33 fraflyttet for å skaffe økonomisk grunnlag for nye lokaler.

Som midlertidig løsning, bl.a. for å få disponere de lokalene som kunne leies tilbake fra Thon i Kirurgibygget (9 400 kvm), ble disse lokalene satt i stand for Avdeling for estetiske fag og for sykepleierutdanningen. Her tok høgskolen for første gang i bruk ny ordning med selv å betale for investeringer i faste innredninger, kabling osb., med interne avdrag over 20 år.

Sykepleierutdanningen fikk i tillegg disponere bygget i Falbesgt. 5, som høgskolen i samråd med Statsbygg brukte etter at Statskonsult flyttet til Holberg terrasse. Seinere inngikk høgskolen avtale med huseier fram til sommeren 2018. Videreutdanningene i sykepleie ble lokalisert til Pilestredet 56. Sykepleierutdanningen flyttet fra sine lokaler på Ullevål, Aker og Bjerregaardsgate og ble bedre samlokalisert, men med klart uhensiktsmessige lokalforhold. Men en regnet med at det var kortvarig.

I august 2002 (Skriftet 10 år på Frydenlund) uttrykker høgskoledirektøren at Patologibygget ventelig kan tas i bruk i 2005 eller 2006.  Det var i meste laget optimistisk. Dette byggeprosjektet ble rammet av en byggestopp i staten som varte i 4-5 år. Etter at det ble gitt startbevilgning og byggebevilgning på Statsbudsjettet, sto hele bygget ferdig i mars 2013. Bygget er meget tiltalende med høgskolens største auditorium med 450 plasser.  Det har fått kunstnerisk utsmykning fra KORO og tildelte utstyrsmidler.

Nå hadde virksomheten ved spesielt sykepleierutdanningen økt så mye at det ikke var aktuelt med plass til Fellesadministrasjonen i bygget. Det ble fakultetsadministrasjonen for Fakultet for helsefag ved HiOA i stedet.

Flyttingen av Avdeling for estetiske fag fra Cort Adelersgt 33 til Pilestredet Park skjedde ved årsskiftet 2002-03. Avdelingen fikk da nye kontor og spesialrom. For en tid fikk de bruke tilleggslokaler i Wergelandsveien 29, St. Olavsgt. 32 og Pilestredet 46.

Med sluttføringen av Andrea Arntzens hus fikk Institutt for estetiske fag og Institutt for sykepleierutdanning lokaler som planlagt. En lang flyttehistorie var endelig avsluttet.

Pilestredet 46 m.m.

Mot slutten av året 2004 ble det klart at NKS-gruppen ville flytte fra Pilestredet 46.  Bygget er på ca. 9 000 kvm. Store deler av bygget var innredet som kontor og det viste seg vanskelig å nytte bygget for Avdeling ØKS. Det var imidlertid behov for å finne en samlet lokalisering av høgskolens fellesadministrasjon som var plassert i Wergelandsveien 27 og flere andre steder på Frydenlund. Finansiering av husleien skjedde med utleie til Universitets- og høgskolerådet (i 6. etg), flytting av virksomheten til Avd. EST i Wergelandsveien 29 (der Litteraturhuset kunne overta) til byggets 1. og 2. etg., samt avvikling av Welhavensgt. 9 og flytting av studentsamskipnadens administrasjon til Wergelandsveien 27.

I Stensberggt 29 har høgskolen etter hvert overtatt hele bygget til Senter for profesjonsstudier og IT-seksjonen.  I 1.etg. i Falbesgt 18 (boligene) ble det leid et areal på 382 kvm til studentarbeidsplasser og undervisning for Avdeling for helsefag.

I 2011 ble det inngått avtale med Statsbygg om store deler av lokalene etter Kunstakademiet i St. Olavsgt 32 til bruk for Studentsamskipnaden i Oslo til kontorer og som studenthus for studentene i Oslo sentrum.  Det var en kortsiktig avtale for 5 år som nå er avviklet.

Pilestredet 35.

Det var siden flyttingen til Pilestredet 56 i 1998 klart at det måtte finnes en permanent lokalisering av Avdeling for samfunnsfag (tidligere ØKS).  Leiemarkedet var i 2004 gunstig og det viste seg mulig å få flere utbyggere på banen. Thon-gruppen planla utbygging av Pilestredet 56. Leieavtalen med Entra eiendom om lokalene til Avdeling for ingeniørutdanning i Cort Adelersgt. 30 ville utløpe i 2006. Det ble utarbeidet et romprogram for de to avdelingene samlet, der en del fordeler med felles lokalisering ble utnyttet.

Det ble lagt ut anbud for et slikt romprogram og både Thon-gruppen og Gjensidige forsikring meldte seg med tilbud. Etter omfattende vurderinger og forhandlinger ble det inngått avtale med Gjensidige forsikring i januar 2005 om et areal på 26 800 kvm brutto i det bygningskomplekset som nå har adresse Pilestredet 35. Høgskolen har selv betalt faste innredninger, kabling, AV-utstyr m.v. som avdras internt over 20 år.

Byggearbeidene ble forsinket i forhold til avtalt plan.  Bygget ble gradvis tatt i bruk fra årsskiftet 2006-07 av Avdeling for samfunnsfag. Avdeling for ingeniørutdanning fullførte vårsemesteret 2007 i Vika og flyttet i juni 2007. De store problemene som oppsto ved innflyttingen i dette bygget på grunn av forsinkelsen, medførte store problemer for Avdeling for samfunnsfag som måtte flytte inn før bygget var helt ferdig.

Omrokeringen på Frydenlund.

Det ble i årene 2004-07 foretatt vurderinger av rombruken på Frydenlund. Det ble dokumentert at auditorier og undervisningsrom var forholdsvis dårlig utnyttet.  Videre var store arealer avsatt til spesialrom og mange av disse var brukt noen få timer i uken. Det var stor mangel på arbeidsplasser til studentenes eget arbeid, spesielt grupperom.

Flere orienteringer og behandling i styret samlet seg om at noe burde gjøres for å bedre forholdene.  Det var mange avveininger å ta om hvor omfattende en burde gjøre arbeidene, hvor kostbare de kunne bli og spesielt hvilke praktiske konsekvenser det hadde å bygge om og flytte mens virksomheten var i gang. Kostnadene ved å leie et evt. avlastingslokale som kunne brukes ett år mens en bygde om, ville i tilfelle bli betydelige.

Det ble til sist besluttet at arbeidene måtte gjennomføres i hovedsak i løpet av sommerferiene 2007 og 2008 og at arbeidene skulle gjennomføres som delprosjekter. Den første sommeren ble det foretatt store byggearbeider i Eva Balkes hus, der det i 1. og 2. etg. ble etablert nye lokaler for Læringssenteret som ble flyttet fra Anna Sethnes hus. Dette var den kompliserte og store delen av prosjektet, og den ble gjennomført etter planen. Det ble etablert nye undervisningsrom og kontor for lærerutdanningen i Anna Sethnes hus etter at det var etablert spesialrom for mensendieck-utdanningen i Katti Anker Møllers hus (P 50).  Sommeren 2008 ble det spesielt lagt vekt på videre tilrettelegging for helsefagutdanningene.

Blant de resultatene som ble oppnådd, var et nytt og tiltalende læringssenter i Eva Balkes hus. Mer enn 1000 kvm areal ble innvunnet til studentarbeidsplasser ved reduksjon av arealene til spesialrom, særlig for estetiske fag i lærerutdanningen.  Avdelingene fikk i større grad samlet sin virksomhet i færre bygninger. Arbeidene med etablering av bevegelseslaboratorium i kjelleren i Katti Anker Møllers hus tok lang tid. Det ble sluttført i 2012.

Det såkalte ventilasjonsprosjektet i Anna Sethnes hus ble ferdig prosjektert, men skrinlagt inntil videre på grunn av kostnadene. Det ble først mulig å ta dette opp igjen seinere, da det ble mulig å bruke avlastningslokaler i 2016-17.

Planlegging og gjennomføring av byggearbeidene på Frydenlund ble gjennomført av høgskolen selv. Arbeidene ble stykket opp i mindre prosjekter og flere byggmestre ble engasjert for avtalte begrensede oppdrag. Det ble ved evalueringen etterpå pekt på en del kritiske forhold som oppsto underveis, mest knyttet til endelig ferdigstilling og møblering av rom til planlagt tid. Med vanlig samlet planlegging, prosjektering og gjennomføring ville det trolig kommet fram så store kostnader og betydelige risikovurderinger at prosjektet da sannsynligvis ville blitt gjennomført i en mindre omfattende form.

Midlertidige lokaler. Utvidelser.

I Stensberggt. 25 og 27 (Holberg terrasse) ble det leid flere seksjoner til undervisning og ulike kontorformål, i alt ca. 3 000 kvm. Disse avtalene ble avviklet i to omganger i 2007 og 2014.

I Falbesgate 5 er bygningen over flere år blitt rehabilitert av privat gårdeier.  Bygget er i utgangspunktet et kontorbygg, men lokalene i kjeller og 1. etg. ble etter avtale med høgskolen bygd om til undervisningsrom. Lokalene har bl.a. blitt brukt til Kompetansesenteret for seniorer, og etter at sykepleierutdanningen fikk sitt nybygg til undervisning og kontorer for lærerutdanningen. Leieavtalen omfatter 6 400 kvm og skal etter planen avvikles når leieavtalen utløper sommeren 2018.

Lokalutviklingen i Akershus.

Fra 1980-årene var det planlagt å bygge ut statens eiendom på Stabekk for høgskolevirksomhet. Statens skoler for kost- og husøkonomer ble oppgradert til høgskoler og flyttet dit. Stabekk høgskole ble det nye navnet i 1985. Det ble foretatt videre ombygging og utvidelser i 1990-årene slik at Statens yrkespedagogiske høgskole kunne flytte dit.

Statsbygg utarbeidet en reguleringsplan for området med sikte på videre utbygging av høgskolevirksomhet på Stabekk. Planen var omfattende og førte til naboprotester og Bærum kommune ville ikke godkjenne utbyggingsplanen.

Etter etableringen av Høgskolen i Akershus i 1994, ble det arbeidet med planer om å samle høgskolen. Da kom det fram alternativ om å lokalisere hele virksomheten til Romerike. Der ble det satt av tomt like ved jernbanestasjonen i Lillestrøm. Med den nære kommunikasjon denne lokaliseringen ville gi til vestdelen av fylket og til Oslo, fikk denne planen rimelig god tilslutning internt i høgskolen.

Det viste seg imidlertid at en statlig byggesak på Lillestrøm ikke kunne realiseres raskt.  Alternativet med å bruke lokalene etter Telenor på Kjeller, ca. 3 km fra Lillestrøm stasjon, ble ikke positivt mottatt ved høgskolen, men ble trumfet gjennom ved politiske beslutninger. Etter nødvendige ombyggingsarbeider ble hele Høgskolen i Akershus samlet på Kjeller i 2003.

Erfaringene har vist at høgskolelokalene ikke ligger ideelt til kommunikasjonsmessig. Dette har ført til at det nå foreligger klare planer og ønske fra OsloMet – storbyuniversitetet om å flytte virksomheten til Lillestrøm ved utløpet av leieavtalen i 2023.

HiOA/OsloMet 2011-2018.

Høgskolen disponerte våren 2014 ca. 134 000 kvm ved studiested Pilestredet for nær 13 000 studenter. Det hadde da skjedd en betydelig og hardt tiltrengt utvidelse av arealene per student ved studiestedet. Det fikk situasjonen opp på et nivå med over 10 kvm bruttoareal per student, noe som fortsatt var meget lavt i forhold til andre høgskoler med den type virksomhet en har ved dette studiestedet.

I 2014 overtok høgskolen lokalene i Stensberggt. 26-28 etter Norges forskningsråd. Lokalene har et areal på 11 951 kvm og gir rom for høgskolens nye Senter for velferds- og arbeidslivsforskning (SVA) samt Institutt for sosialfag ved Fakultet for samfunnsfag.

Fra 2016 ble bygget til Riksrevisjonen (Pilestredet 42) overtatt av høgskolen. Bygget har et areal på 13 372 kvm. Det førte til en betydelig bedring av lokalsituasjonen for virksomheten i Oslo. Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier fikk overta dette bygget. Det frigjorde betydelige arealer i Pilestredet 52 (Anna Sethnes hus) og muliggjorde ombygging og rehabilitering av bygningene der. I tråd med plan for strategisk campusutvikling er det satset på utvikling av 1. etasje med ønske om å åpne opp og etablere flere studentarbeidsplasser. To mindre og ett stort auditorium er revet og erstattet med en stor hall med scene. Hallen brukes i det daglige som pauseareal og studentarbeidsplasser og til arrangementer av ulike slag. Gårdeier har bl.a. skiftet ut gamle ventilasjonsanlegg og lagt om og skiftet ut taket på deler av bygget. For å understreke byggets profil som studenthus, er en rekke studentnære tjenester og aktiviteter flyttet inn i den eldste delen.

Fra høsten 2018 vil studiested Pilestredet ha et samlet areal på 146 512 kvm og et samlet studenttall på ca. 17 000. Virksomheten på Kjeller disponerer et areal på 27 135 kvm og har et samlet studenttall på ca. 3 000. Høgskolen har ellers en del virksomhet som deltidsstudier i Bærum, med ca. 500 studenter lokalisert ved Bærum kommunes kunnskapssenter i Sandvika.

Institusjonens lokaler er et felleseie. Det medfører særlige utfordringer ved tildeling av arealer til ulike deler av virksomheten. Ønskemål og krav er det sjelden mulig å oppfylle fullt ut. Det er viktig å skape en innsikt og forståelse blant brukerne slik at beslutninger om fordelingen av lokaler oppleves som rimelig.

Økonomisk representerer husleie og drift av lokalene ca. 20% av institusjonens utgifter. Det vil fortløpende være behov for endringer og vedlikehold slik at bygningsmassen framstår som tiltalende for studenter og tilsatte. Ved utløpet av større leieavtaler må en foreta vurderinger av alternativer. Blir det videre leie, evt. kombinert med rehabilitering, eller skal en satse på et nytt alternativ.

I Oslo har mange av de løsningene som er skissert

, latt seg gjennomføre ved samlokalisering av flere virksomheter og felles utnyttelse av arealer, og da samlet sett med reduserte arealer i et nytt felles bygg. Institusjonens muligheter til å finne nye løsninger innenfor egne økonomiske rammer er blitt store, men som statsinstitusjoner er også det nye universitetet direkte underlagt departementet og statsrådens instruksjonsmyndighet, og må i større saker innhente samtykke fra overordnet myndighet.

(Denne artikkelen er en bearbeidet og forkortet utgave av en artikkel i boka Høgre utdanning 1994-2011 med vekt på virksomheten ved Høgskolen i Oslo (HiO), ABM-media a.s. 2014. Se også nettsiden til Forum for profesjonshistorie. Artikkelen gjelder primært virksomheten i Oslo. En del mer detaljerte beskrivelser finnes i den opprinnelige artikkelen.)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.