Masteroppgave som litteraturoversikt (OsloMet)
Om prosjektet
The Literature Review Project søker 2-4 masterstudenter til å skrive en masteroppgave som oppsummerer forskning som anvender politikkperspektiver på konkrete (empiriske) tilfeller. Det ønskes spesielt studenter som vil oppsummere forskning på «The Advocacy Coalition framework» (Sabatier, 2007), «The Multiple Streams Approach» (Kingdon, 1984), «The policy cycle» (Jann & Kai, 2007), eller «Incrementalism/The science of muddling through”(Lindblom, 1979). Men også “Punctuated Equilibrium” (Baumgartner et al., 2018), “What’s the problem represented to be?”(Bacchi & Goodwin, 2016) , eller “Wicked problems” (Rittel & Webber, 1973) er relevante teoretiske perspektiver. Det er også åpning for studenter som har gode argumenter for å oppsummere forskning på andre perspektiver.
Studenten forventes å følge et 10-vekttalls valgemne «Research Training» (SIW4500) via prosjektet «The Literature Review Project» (TLRP) høsten 2023, men dette er ikke et absolutt krav. Fordelen med deltakelse i valgemnet TLRP, er at du vil inngå i en gruppe der dere sammen lærer å reflektere over hverandres litteratursøk, kritiske vurdering av litteraturen, tolkning og oppsummering av forskningen. Dette hjelper deg med å svare på spørsmålene «Hva vet vi om dette emnet?» og «Hva tilfører studiet mitt eksisterende kunnskap?». Prosjektet gir deg også ytterligere kunnskap om og ferdigheter til å velge hva slags type litteraturgjennomgang du vil skrive, oftest en variant av «aggregative review» eller «interpretive review», eventuelt en kombinasjon.
Data og metode
Data er tilgjengelig via Universitetsbiblioteket og digitale databaser på OsloMet, samt litteratur tilgjengelig på internettet. Litteratur om ulike typer oppsummeringer blir gjennomgått i valgemnet (SIW4500).
Hvorfor skrive en litteraturoversikt
Tolkninger av oppsummeringer av forskning er en kunnskap som arbeidslivet i økende grad trenger etter hvert som kunnskapsbasert politikk brer seg. Spesielt vil dette gjelde studenter som ønsker å søke jobber i kunnskapsorganisasjoner, som universiteter, direktorater, WHO eller frivillige organisasjoner. De lærer også fordelene ved å jobbe systematisk, får oversikt over feltet, og svare på hva en studie kan tilføre eksisterende kunnskap på feltet. De vil forstå mye mer om hva som skal til for å kunne publisere i internasjonale tidsskrifter.
Aktuelt for hvile studieretninger?
Relevant for alle studieretninger på institutt for sosialfag.
Referanser
Bacchi, C., & Goodwin, S. (2016). Poststructural Policy Analysis : A Guide to Practice (1st ed. 2016. ed.). Palgrave Macmillan US : Imprint: Palgrave Pivot.
Baumgartner, F. R., Jones, B. D., & Mortensen, P. B. (2018). Punctuated Equilibrium Theory: Explaining Stability and Change in Public Policymaking. In P. A. Sabatier & C. M. Weible (Eds.), Theories of the policy process (Fourth edition. ed.). Routledge.
Jann, W., & Kai, W. (2007). Theories of the policy cycle. In F. Fisher, G. J. Miller, & M. S. Sidney (Eds.), Handbook of Public Policy Analysis (Vol. 125, pp. 20). CRC Press, Taylor and Francis.
Kingdon, J. W. (1984). Agendas, Alternatives, and Public Policies. Little Brown and Company.
Kontaktperson
Simon Innvær – simoinn@oslomet.no