Barne-avatar prosjektet (OsloMet)

Om prosjektet

Overordnet mål: Å levere et forskningsbasert treningsprogram med en dynamisk barne- avatar til bruk i samtaletrening for studenter og ansatte i barnevern, politi og andre velferdstjenester som snakker med/avhører barn som kan være utsatt for omsorgssvikt, vold og/eller overgrep.

Forebygging av vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt mot barn er et stort samfunnsproblem og et politisk og faglig satsningsområde. Avdekking og forebygging av vold og seksuelle overgrep mot barn er derfor høyt prioritert av barnevern og politi.

Kvalitet i intervju er avgjørende for at barn som er utsatt for omsorgssvikt, eller potensielt vold- og overgrep må få anledning til å fortelle fritt og upåvirket om det de har opplevd/blitt utsatt for. Forskning har vist at forskningsbaserte retningslinjer og systematiske opplæringsmetoder bidrar i vesentlig grad til å øke kvaliteten i disse samtalene og er et viktig verktøy for å oppnå detaljert og nøyaktig informasjon fra barn (Otgaar et al., 2019; Lamb, 2016).

Dette prosjektet har følgelig som formål å videreutvikle et forskningsbasert digitalt interaktivt program for samtale- og ferdighetstrening for barnevern og politiansatte, samt andre relevante profesjonsgrupper som skal gjennomføre undersøkende/avdekkende samtaler/intervju av barn som kan ha vært utsatt for vold- og/eller overgrep. Programmet vil utvikles slik at også andre fagetater kan nyttiggjøre seg dette programmet og hvor samtaletrening er sentralt, blant annet kan dette være Fylkesnemndsledere og dommere, så vel som tannleger og leger som gjennomfører undersøkelser av barn som er inne til avhør på Barnehus.

Våren 2023 og høst 2023 gjennomfører vi en uttesting av chatbot (språkdel av avataren – her bruker vi GPT-3) i samarbeid med Barne- og Familieetaten i Oslo ansvarlig for opplæring i DCM metoden (beste praksis) av barnevernansatte i Oslo, samt Ullensaker barneverntjeneste. Deltagerne (barnevernansatte) vil også inviteres til å øve på virtuell avatar høst 2023.

Studenter inviteres til å delta i denne datainnsamlingen og uttestingen. Aktuelle data å se på vil da være data som samles inn i tilknytning til denne uttestingen blant annet vil kvalitet i samtaler med avataren evalueres. Formålet vil være å undersøke om samtaletreningen gir økte samtaleferdigheter   og om disse ferdigheten opprettholdes over tid.

Relevante hypoteser for masteroppgaven

H1: Et standardisert, dynamisk, avatarbasert opplæringsprogram vil gi forbedret læringsutbytte og økt informasjonsinnhentingsferdigheter på tvers av profesjonelle sammenhenger.

H2: Feedback/tilbakemeldinger (eksplisitte og implisitte) gitt under og etter treningsøkter er en drivende mekanisme som sikrer bærekraftig læring.

H3: Ferdighetene tilegnet av studenter og profesjonelle i det dynamiske avatar-baserte treningsprogrammet, kombinert med feedback/tilbakemeldinger vil vedvare når studentene/profesjonelle gjennomfører reelle informasjonsinnhentende samtaler i praksis og vil dermed vise en overføringseffekt.

Passer for hvilke studieretninger

Prosjektet er aktuelt for masterstudenter på barnevern og sosialt arbeid, men kan også være aktuelt for norsktalende MIS studenter / Familiebehandling, som er interessert i tematikken.  

Prosjektet er åpnet for inntil 2 studenter.

Om oss

Les mer om prosjektet og prosjektgruppen her.

Kontaktperson

Prosjektleder Gunn Astrid Baugerud

Epost: gunnba@oslomet.no

Overgangsarbeid i Fontenehus – Arbeidsgiverperspektivet rundt samarbeid med Fontenehus (Fontenehuset Oslo Øst)

Bakgrunn for prosjektet

Overgangsarbeid er Fontenehusenes egne modell for arbeidsinkludering av mennesker med psykisk uhelse. Fontenehus har egen standarder som definerer hva et Overgangsarbeid innebærer. Dette gjelder alle Fontenehus, både i Norge og internasjonalt.

Overgangsarbeid (OA) er et lavterskel tilbud, gjerne et første steg tilbake til arbeidslivet, med enkle definerte oppgaver som utføres hos en arbeidsgiver, i en tidsbegrenset tarifflønnede deltidsstilling, som medlemmer av husene kan ha i 6-9 mnd. Ordningen innebærer også en vikar-garanti, som sikrer både bedrift og medlem i tilfelle sykdom. Fontenehusene står for rekruttering og opplæring, samt tett oppfølging.

Om prosjektet

Vi ønsker studenter som er interessert i å:

Undersøke arbeidsgivers opplevelser og erfaringer med å ha Overgangsarbeid på sin arbeidsplass.
Undersøke om det er en sammenheng mellom internasjonale bærekraftsmål, og/eller bedriftens egne målsetninger for bærekraft og inkluderende arbeidsliv.
Undersøke bedriftens beslutning om å være en Overgangsarbeid samarbeidspartner.

Mulige problemstillinger

  • Hvilke opplevelser og erfaringer har bedriften gjort seg, ved å være OA samarbeidspartner?
  • Hvordan har OA påvirket bedriften ift arbeidsmiljø, produktivitet, effektivitet, kunnskap om mental helse?
  • Hvordan kan OA samarbeidet sees i sammenheng med bedriftens bærekraftmål?
  • Hva er de viktigste faktorene for at de har blitt en OA samarbeidspartner. Hvordan fungerer ordningen i praksis?

Data

Det foreligger pr i dag ikke relevante data i forhold til oppgaven. Dette må innhentes av studenten i samarbeid med Fontenehuset/Fontenehusene.

Fakta og info om OA er godt dokumentert hos det enkelte Fontenehus. Oppgaven foreslås gjennomført i samarbeid med de tre Fontenehusene i Oslo, Sentrum, Oslo Øst (Tøyen) og Mortensrud, og dere OA samarbeidspartnere.

Kvalitative intervjuer/dybdeintervjuer hos OA bedriften, muligens på tre nivåer; 1) avdeling – undersøke praktiske erfaringer med ordningen 2) HR-avd/kontaktperson ift arbeidsmiljø, psykososiale faktorer, 3) ledelsen ift bedriftens strategi og overordnede bærekraftmål og inkluderende arbeidsliv.

Relevant for hvilke studieretninger

Aktuelt for Sosialt arbeid og International Social Work and Health Policy

Prosjektet er åpent for inntil 2 studenter.

Om oss

Fontenehus er et medlemsbasert arbeidsfellesskap for mennesker som har eller har hatt psykiske helseutfordringer. Husene er organisert etter en modell utviklet i USA for over 70 år siden, som inneholder 37 standarder/paragrafer som definerer menneskesyn, relasjoner og organisering av husene. Alle er arbeidstakere, både medlemmer og medarbeidere.

Fontenehus styres i stor grad av konsensus. Fontenehusenes mål er å hjelpe mennesker med psykisk sykdom å forbedre helsen og redusere innleggelser, samt øke livskvalitet ved å tilegne seg sosiale, økonomiske, utdannings- og yrkesrettete mål.

Kontaktperson

Emilie Thun – emilie@fontenehuset-osloost.no

Religion as Social Determinant of Health Behavior (OsloMet)

Project background

Since the mid-20th century, the understanding of behavior underpinning illness and mortality has been growing and now it is regarded as one of the major components of health. However, the reductionist focus on health behavior as an outcome of an individual responsibility and agency has been increasingly challenged by a sociological approach to health behavior, which emphasizes the need to acknowledge the specifics of context and complex structural issues that determine what people do and why.

From this perspective, any health behavior socially regarded as wrong or harmful should be deconstructed and seen not merely as an individually held beliefs but rather placed into a broader context of social discourses unveiling the ways in which people interact with social others and reconfigure their choices in relation to others.

Neither the final report of the Commission on Social Determinants of Health, which was set up by the World Health Organization (WHO) in 2005, nor later versions include religion in the list of the determinants.

Reading through media and often public health reports, religion’s impact on health issues is seen as mostly detrimental and usually associated with discrimination or violence against minority groups or a basis for various prejudices, referring to religion’s antiquated nature.

There is evidence that religion can significantly influence major attitudes and be a protective factor in preventing risky health behavior, provide profound meanings when confronted with life-threatening events. For migrant communities, religion has been found an important ‘cultural capital’ they are bringing with them in the search for new ways of belonging and a source of psychological, social, and spiritual coping and support in all stages of immigration.

However, religious beliefs may also emphasize negative perceptions about reality exacerbating already existing stress and anxiety and be an important causal factor in vaccine hesitancy and observance of all the health authorities’ recommendations.

About the project

The purpose of the project is to broaden a vision of religion as an important social determinant, both positive and negative, of population health, especially in connection with migrant populations, and include religion into the discussion on complex interacting influences that affect people’s health behaviour.

Possible thesis questions

  • Role of religious beliefs in vaccine hesitancy among migrants in Norway during COVID-19 pandemic
  • Religious communities and their attitudes to Norwegian health care system
  • Who knows best: your grandma or a Norwegian doctor? Trust to Norwegian healthcare among migrant populations

Data

All the questions require work with empirical data either already gathered (e.g., there is data on access to vaccination during COVID-19 pandemic among migrants) or which needs to be collected. It can be both quantitative and qualitative research.

Relevant for which study options

International Social Welfare and Health Policy

The project can accept up to 3 students.

Possible supervisors / co-supervisors

Prof. Torkel Brekke, Head of Diversity Studies Centre Oslo (DISCO) at OsloMet. He has a PhD in Oriental Studies from the University of Oxford. Primary research interest on religion, politics and conflict with South Asia and the Nordic countries as the main focus. Research projects on prejudice against Jews and Muslims. Affiliated with Centre for Research on Extremism (C-REX) at the University of Oslo.

Prof. Svenn-Erik Mamelund, head of the Centre for Research on Pandemics & Society (PANSOC) at OsloMet and the President of Norwegian Demographic Society. He has a PhD in demography 23 years experience in studying the demography of epidemic diseases with a particular focus on the 1918-20 influenza pandemic. Mamelund is a leading expert in pandemic research. He held presentations at UN Population Division Expert Group Meeting on the Impact of the COVID-19 Pandemic on Fertility, 2021; ECDC (2018) and WHO (2019) Expert Meetings on Non-Pharmaceutical Countermeasures for Pandemic Flu in Stockholm and Hong-Kong.

Dr. Alexandra (Sasha) Blinkova is a postdoctoral researcher at the Centre for In 2018, she successfully defended her PhD thesis on Religious Education in Russia and the European Union: Comparative Analysis at the department of philosophy of religion and religious studies, Saint Petersburg State University, Russia. Her primary research interests include religion in education with a focus on ideology, values, and identity formation, religion as a social determinant of health behaviour, and Orthodox Christianity as migrant religion.

Contact person

Alexandra Blinkova alexbli@oslomet.no

Barnehusforskning (Nova)

Bakgrunn for prosjektet

Ved Statens barnehus (barnehusene) foretas avhør av barn i politianmeldte saker der det er mistanke om at barna kan ha vært utsatt for eller vitne til vold eller seksuelle overgrep. Barnehusene har også et ansvar for å sørge for at barna som kommer til avhør får riktig og god oppfølging i etterkant – enten ved barnehuset eller gjennom henvisning til relevante instanser.

En hovedhensikt med barnehusemodellen er å samle representanter fra relevante tjenester (politi, påtalejurister, medisinsk personell, barnevernsansatte) under ett tak i barnevennlige omgivelser, for å minimere belastningene for vold- og overgrepsutsatte barn og særlig sårbare voksne. Foruten aktørene som samles på barnehuset i arbeidet med enkeltsaker, har barnehusene fast ansatte rådgivere med permanent base ved barnehusene. De fleste av rådgiverne har sosialfaglig bakgrunn og noen er psykologer.

Ettersom barnehusene kombinerer ulike institusjonelle logikker, og skal ivareta både et «strafferettsspor» og et «oppfølgingsspor» i volds- og overgrepssaker mot barn og særlig sårbare voksne, betegnes de gjerne som «hybride organisasjoner».

Om prosjektet

NOVA gjennomfører for tiden en satsning på barnehusforskning, og utlyser to stipender på 20 000 kroner til studenter som vil skrive kvalitativ masteroppgave om barnehus.

Søkere bes utarbeide en prosjektskisse på inntil 3 sider, som sendes til lotand@oslomet.no innen 6.mars. Skissen må inneholde tema for oppgaven, problemstillinger, valg av teori og metode, evt. etiske utfordringer, og framdriftsplan. Vi ønsker også at det legges ved CV med kontaktinformasjon og dokumentasjon på avlagte eksamener (karakterutskrift).

Aktuelle tema for oppgaven

Studentene står fritt til å utforme eget prosjekt, men det er en forutsetning at det benyttes kvalitativ metode. Noen aktuelle temaer for oppgaven kan være:

  • Samarbeid mellom barnehus og barnevern
  • Ulike tilnærminger til «barnehusarbeid»
  • Barnehusenes arbeid med ulike målgrupper (f.eks barn og familier med flerkulturell bakgrunn, særlig sårbare voksne, barn/unge med skadelig seksuell atferd, barnas familie/pårørende)

Passer for hvilke studieretninger

Passer spesielt godt for barnevern og sosialt arbeid, men også familiebehandling og norsktalende MIS studenter er aktuelle.

Masterstipend og veiledning

To studenter tildeles masterstipend på 20 000 kroner. Halvparten av stipendet utbetales ved tildeling, siste del utbetales ved ferdigstilt oppgave.

NOVA stiller med veileder. Studentene vil også få mulighet til å legge frem tekst på prosjektmøter.

Kontaktperson

Ta kontakt med Lotte C. Andersen, lotand@oslomet.no om du har spørsmål.

AMASE: A multidimensional approach to social exclusion in later life (Nova)

About the project

Social exclusion, or the exclusion from mainstream society, is a multidimensional concept and has many faces. It can refer to those that cannot participate in civic society, but also to people who have a very small social network, or who are poor or who are excluded from health care services or public transport.

Being socially connected is a universal need and a fundamental human right, but a considerable number of older people in Europe and to some extent also Norway are socially excluded. Older people have an increased risk for social exclusion due to the accumulation of factors associated with age, such as poor health, loss of relatives and friends, and lower physical and social activities. Social exclusion is not only unwanted in its own right, but also because of the disruptive consequences for mental and physical health, leading to substantial social, economic and health expenditures for societies. With the AMASE project we hope to get more insight into the multidimensional nature of old age social exclusion and its consequences for mental and physical health of older adults.

Possible thesis questions

In this quantitative project, students can develop their own questions that are related to social exclusion in later life. Possible research questions that can be investigated are:

  1. Who is at risk for social exclusion (in Norway or Europe)?
  2. How are exclusion from different domains interrelated?
  3. What are the health and wellbeing outcomes of social exclusion? Do welfare states moderate associations between social exclusion and health/wellbeing?
  4. How does social exclusion change over time?

Data

Students can work with existing quantitative datasets such as the European Quality of Life Survey; the Norwegian Life-course and generation Study (NORLAG) or the European Social Survey.

Relevant for which study options

This project is relevant for International Social Welfare and Health Policy.

Up to 2 students can participate in the project.

About us

See our web page: https://www.oslomet.no/en/research/research-projects/amase

Contact person

Marja Aartsen – maraar@oslomet.no

Sosionomers psykososiale kartlegging og vurdering innen somatisk behandling (Sunnaas Sykehus)

Om prosjektet

Det sosialfaglige perspektivet er en viktig del av rehabilitering av personer som har vært utsatt for ulykker eller har gjennomgått somatisk sykdom. Det er nylig gjort et arbeid nasjonalt for å lage en kunnskapsbasert retningslinje for hva som bør kartlegges og vurderes av sosionomer i somatisk spesialisthelsetjeneste. Retningslinjen er nylig publisert i Helsebiblioteket og kan sees her.

RKR planlegger et prosjekt med implementering av retningslinjen innen rehabiliteringsfeltet i Helse Sør-Øst.
I denne sammenheng er det ønskelig å undersøke hva som er status per d.d. i praksisfeltet før vi gjør vår implementering, altså å undersøke hvilke psykososiale forhold som kartlegges og vurderes av sosionomer i rehabiliteringsfeltet i HSØ.

Forslag til tema

Hva slags sosialfaglige kartlegging og vurdering gjøres av sosionomer som arbeider innen rehabiliteringsfeltet i Norge.

Data

Aktuell datatype for dette prosjektet er surveydata, som vil bli gjort.

Spørreskjemaet vil bestå av ranking eller likert-skalaer, og multiple-choice, i tillegg til fritekst-svar (open ended).
Målgruppa for spørreundersøkelsen er kjent, dette blir en selvvalgt/ikke-probabilistisk undersøkelse. Vi antar at n vil blir rundt 30.

Det forventes at studenten deltar i bearbeiding og analyse av svarene fra spørreundersøkelsen.

Avhengig av studentens fremdriftsplan vil det være anledning for studenten til å påvirke hvilke spørsmål som blir stilt i undersøkelsen.

Aktuelt for hvilke studieretninger

Prosjektet er mest aktuelt for Sosialt arbeid, men studenter fra andre studieretninger kan også være aktuelle.

Prosjektet er åpent for inntil 2 studenter.

Hvem er vi?

Regional kompetansetjeneste for rehabilitering (RKR) skal bidra til å gjøre gapet mellom forskning og praksis mindre, gjennom blant annet å oppsummere og tilgjengeliggjøre forskning, dele god klinisk praksis, og mest av alt skape møteplasser.

RKR har ansvar for å foreslå, initiere og koordinere metoder og modeller for fagutvikling med fokus på pasientens behov og utvikling gjennom hele rehabiliternigsforløpet. For å få til innovasjon som skal gi pasienten bedre rehabilitering, er det viktig med en systematisk faglig utvikling av rehabiliteringsfaget og læring mellom ulike fagområder.

Les mer om kompetansetjenesten her: https://www.sunnaas.no/RKR

Kontaktperson

Sosionom Siri Tveitan – siri.tveitan@sunnaas.no

Samvær mellom foreldre og barn under offentlig omsorg (OsloMet)

Om prosjektet

Formålet med studien er å blant annet utvikle kunnskap om hvordan ansatte i barneverntjenester og fylkesnemnder vurderer og begrunner rammene for, og omfanget av samvær og kontakt mellom barn, søsken og foreldre etter omsorgsovertakelser.  Videre utforskes i hvilken grad barns rett til deltagelse gjenspeiles i disse vurderingene, hvordan barnets syn på spørsmålet om samvær vektlegges, samt hva som kjennetegner samværsordninger som er til beste for det enkelte barn, slik barn selv opplever det.

Problemstillinger

Nye problemstillinger vil bli diskutert i fellesskap med studentene og prosjektgruppa, men det er studentene selv som utvikler og velger nye problemstillinger de vil utforske.

Data

I utgangspunktet tenker vi at studentene bør innhente egne data, det kan imidlertid bli aktuelt å anvende eksisterende data.

Aktuelt for hvilke studieretninger?

Prosjektet er aktuelt for de som tar master i sosialt arbeid, barnevern, familiebehandling og International Social Welfare and Health Policy studenter som behersker norsk skriftlig og muntlig.

Prosjektet kan ta imot opp til seks studenter. Studentene vil bli veiledet av prosjektdeltakerne.

Om oss

Se prosjektsiden her

Kontaktperson

Hilde A. Aamodt – haamo@oslomet.no

Tjenesteutvikling og brukerrettet oppfølging i bydel Sagene, Oslo (OsloMet)

Om prosjektet

Dette prosjektet handler om utvikling av mer helhetlige og «treffsikre» metoder for å bistå innbyggere med utfordringer knyttet til deltakelse i skole og arbeid i bydel Sagene. Bydelen har Oslos høyeste konsentrasjon av kommunale boliger (2098 leiligheter i 2019), og frafall fra videregående skole har gjennom en årrekke ligget på et stabilt høyt nivå (32%) – betydelig høyere enn både landsgjennomsnittet (23%) og gjennomsnittet i Oslo (19%). 

Det er cirka 300 familier i bydelen som regnes som levekårsutsatte, og tjenesteapparatet rapporterer om utfordringer med å komme i posisjon for å kunne hjelpe. Ledelsen ved Nav Sagene har tatt initiativ til å utvikle en ny tilnærming for oppfølgingsarbeid rettet mot disse noe overlappende brukergruppene. Oppfølgingsarbeidet utvikles i tråd med 1) direktiv fra politisk hold i bydel Sagene om at Nav skal arbeide mer målrettet med sine brukere, der innsatsen skal være innrettet mot arbeid og skolegang, og 2) et behov for bedre samordning av tjenestene slik at alle som jobber med brukere trekker i samme retning.

Lavere andel frafall fra videregående skole fremheves som et viktig, konkret måltall i dette arbeidet.  Dette har medført behov for nytenkning med henblikk på hvordan Nav skal lykkes med treffsikre tjenester og målrettet arbeid mot aktuelle brukergrupper. Nav Sagene arbeider med å utvikle sitt tjenestetilbud for å tilrettelegge for bedre samordning av tjenesteapparatet med fokus på en helhetlig forståelse av brukernes behov. Dette innebærer at ansatte skal følge brukerne tettere i deres hverdagsliv på arenaer de ferdes, som hjemme, på skole, i fritid og nærmiljø, osv. Nav Sagene har som ambisjon at en slik samordnet og helhetlig tilnærming blir den nye arbeidsformen for bedre å kunne hjelpe levekårsutsatte i bydelen.

I forskningsprosjektet følger og dokumenterer forskningsgruppen hva og hvordan dette arbeidet gjennomføres. Prosjektet er støttet av Stiftelsen DAM, og det er utviklet av Kjetil Wathne (prosjektleder), Sidsel Natland og Ragnhild Hansen fra Institutt for sosialfag ved OsloMet. Dette er et følgeforskingsprosjekt med flere delprosjekter, som gjennomføres i tett samarbeid med praksisfeltet. Vi er i kontinuerlig dialog med Nav-kontorets ledergruppe for sosiale tjenester om deres ønsker og behov for økt kunnskap om sine arbeidsmåter og tjenester for å yte treffsikre tjenester. Prosjektets delprosjekter er igangsatt i dialog med praksisfeltets kunnskapsbehov. Samarbeid, dialog og prosess er nøkkelord for den tilnærmingen vi anlegger for forskning og kunnskapsproduksjon. Her har du som masterstudent mulighet til å følge et utviklingsprosjekt i sanntid!

I dette prosjektet vil du altså kunne være med å forske i tett samarbeid med praksisfeltet – de som arbeider med målgruppene: Hvordan de i fellesskap utvikler, prøver ut og lever med nye arbeidsmetoder og tjenester til brukernes beste. For å kunne dokumentere, beskrive og analysere det sosialfaglige arbeidet som foregår i bydelens prosjekt, søker vi derfor engasjerte masterstudenter fra ulike fagtradisjoner.

Mulige temaer

Vi har et særlig behov for masterstudenter som kan følge følgende tiltakene/teamene i bydelen:

  • Aktiv mestring / «Matteprosjektet»

Skolene i bydelen samarbeider om et prosjekt som skal fremme matteforståelsen til ungdomsskoleelever som står i fare for å falle ut av videregående skole. Det gjennomføres sommerleir med mentorer og ulike aktiviteter gjennom året for å følge opp elevene. Samarbeidet mellom NAV, skolene, foreldre, mentorer osv vurderes som avgjørende for at effektene av prosjektet opp mot skolefrafall optimaliseres.  

For dette delprosjektet har vi behov for intervjudata som kan dokumentere de ansattes og matte-mentorenes opplevelser og erfaringer med prosjektet. Det er meget gode metodologiske rammer for en slik undersøkelse og en masterstudent vil kunne samarbeide med forskere fra forskningsgruppen.

  • Familiefokusert oppfølgingsarbeid rettet mot overgang til videregående skole

I dette delprosjektet er familiene i fokus; hvordan tas de med for å bli mer informert og bedre i stand til å følge og støtte sin ungdom? Hvordan arbeider NAVs ansatte rundt denne problemstilling etter sin nye arbeidsmodell? Hvordan opplever brukerne, foreldrene, og familiene denne nye arbeidsmetodikken ovenfor sine ungdommer?

Her er det behov for data basert på intervjuer med foreldre primært og ansatte i bydelen, som kan underbygge hvordan det arbeides familiefokusert motmyndiggjøring av foreldre med tanke på at de skal bidra til egne og ungdommers utfordringer rundt deltakelse.

  • «UngJobb»

Som en del av satsningen på mestring og helhetlig oppfølging er det igangsatt et prosjekt hvor videregående elever deltar i et jobbrettet tiltak i regi av UngMetro, ungdomsklubben på Bjølsen. Prosjektet er i tråd med Ungt Samvirke-modellen som er nøkkelen til bydel Sagenes arbeid, og det er et viktig element at ungdommer selv er en drivkraft i alle tiltak som settes i gang. Eldre ungdommer er viktige bidragsytere som inspiratorer for yngre elever.

Vi har her behov for intervju (individuelle og fokusgruppe) og observasjonsdata som kan underbygge hvordan ungdom engasjeres gjennom prosjektet. Også her vil en student kunne dra nytte av det pågående samarbeidet og finne gode rammer for gjennomføring av et masterprosjekt.  

  • Egne problemstillinger innenfor prosjektet

Det vil også være mulig å diskutere med forskningsgruppen rundt muligheter for å utvikle egne problemstillinger tilstøtende de temaene som her skisseres.

Aktuelt for hvilke studieretninger

Prosjektet er aktuelt for studenter innen Sosialt arbeid, Barnevern, eller Familiebehandling.

Det gis plass til inntil 3 studenter. Veiledning vil foregå individuelt og i grupper.

Hvordan søke

Søknader på cirka 1 side ønskes velkommen. Disse søknadene sendes Kjetil Wathne så fort som mulig etter Mastertorget er avviklet, og senest innen 15. mars.

De søknadene som innvilges vil få tilbakemeldinger slik at en videreutviklet prosjektskisse/arbeidskrav til Avsparkseminaret kan utarbeides.

Kontaktperson

Kjetil Wathne – kjetwa@oslomet.no

Masteroppgave som litteraturoversikt (OsloMet)

Om prosjektet

The Literature Review Project søker 2-4 masterstudenter til å skrive en masteroppgave som oppsummerer forskning som anvender politikkperspektiver på konkrete (empiriske) tilfeller. Det ønskes spesielt studenter som vil oppsummere forskning på «The Advocacy Coalition framework» (Sabatier, 2007), «The Multiple Streams Approach» (Kingdon, 1984), «The policy cycle» (Jann & Kai, 2007), eller «Incrementalism/The science of muddling through”(Lindblom, 1979). Men også “Punctuated Equilibrium” (Baumgartner et al., 2018), “What’s the problem represented to be?”(Bacchi & Goodwin, 2016) , eller “Wicked problems” (Rittel & Webber, 1973) er relevante teoretiske perspektiver. Det er også åpning for studenter som har gode argumenter for å oppsummere forskning på andre perspektiver.


Studenten forventes å følge et 10-vekttalls valgemne «Research Training» (SIW4500) via prosjektet «The Literature Review Project» (TLRP) høsten 2023, men dette er ikke et absolutt krav. Fordelen med deltakelse i valgemnet TLRP, er at du vil inngå i en gruppe der dere sammen lærer å reflektere over hverandres litteratursøk, kritiske vurdering av litteraturen, tolkning og oppsummering av forskningen. Dette hjelper deg med å svare på spørsmålene «Hva vet vi om dette emnet?» og «Hva tilfører studiet mitt eksisterende kunnskap?». Prosjektet gir deg også ytterligere kunnskap om og ferdigheter til å velge hva slags type litteraturgjennomgang du vil skrive, oftest en variant av «aggregative review» eller «interpretive review», eventuelt en kombinasjon.

Data og metode

Data er tilgjengelig via Universitetsbiblioteket og digitale databaser på OsloMet, samt litteratur tilgjengelig på internettet. Litteratur om ulike typer oppsummeringer blir gjennomgått i valgemnet (SIW4500).

Hvorfor skrive en litteraturoversikt

Tolkninger av oppsummeringer av forskning er en kunnskap som arbeidslivet i økende grad trenger etter hvert som kunnskapsbasert politikk brer seg. Spesielt vil dette gjelde studenter som ønsker å søke jobber i kunnskapsorganisasjoner, som universiteter, direktorater, WHO eller frivillige organisasjoner. De lærer også fordelene ved å jobbe systematisk, får oversikt over feltet, og svare på hva en studie kan tilføre eksisterende kunnskap på feltet. De vil forstå mye mer om hva som skal til for å kunne publisere i internasjonale tidsskrifter.

Aktuelt for hvile studieretninger?

Relevant for alle studieretninger på institutt for sosialfag.

Referanser

Bacchi, C., & Goodwin, S. (2016). Poststructural Policy Analysis : A Guide to Practice (1st ed. 2016. ed.). Palgrave Macmillan US : Imprint: Palgrave Pivot.

Baumgartner, F. R., Jones, B. D., & Mortensen, P. B. (2018). Punctuated Equilibrium Theory: Explaining Stability and Change in Public Policymaking. In P. A. Sabatier & C. M. Weible (Eds.), Theories of the policy process (Fourth edition. ed.). Routledge.

Jann, W., & Kai, W. (2007). Theories of the policy cycle. In F. Fisher, G. J. Miller, & M. S. Sidney (Eds.), Handbook of Public Policy Analysis (Vol. 125, pp. 20). CRC Press, Taylor and Francis.

Kingdon, J. W. (1984). Agendas, Alternatives, and Public Policies. Little Brown and Company.

Kontaktperson

Simon Innvær – simoinn@oslomet.no

Velferd og sosial bærekraft (OsloMet)

Bakgrunn for prosjektet

Den norske velferdsstaten har fremstått som suksessfull når det gjelder å sikre omfordeling, sysselsetting, likestilling og generell velferd hos norske borgerne. Også i kriseperioder som finanskrisen 2008 og koronakrisen 2020-21 har Norge kommet relativt godt ut i slike henseende. Likevel ser vi utviklingstendenser som gjør at vi kan stille spørsmål om velferdsstatens bærekraft på lengre sikt, samt som et nasjon-statsprosjekt.

Vi ser økende sosial ulikhet, økende barnefattigdom, en fallende andel av befolkningen som er yrkesaktive, og ny migrasjon til Norge. Samtidig står vi overfor en teknologisk utvikling som gjør at mange yrker i fremtiden kan bli erstattet av maskiner og som stiller nye krav til kompetanse i befolkningen, en aldring av befolkningen som innebærer færre skatteytere i yrkesaktiv alder, og flere personer som trenger omsorgs- og helsetjenester, og ikke minst står vi overfor globale klimatiske utfordringer som medfører endringer i våre levesett og framtidshorisonter.   

Begrepet om sosial bærekraft handler om et samfunns evne til å møte behovene til dets nåværende og fremtidige innbyggere på en måte som sikrer velferden og livskvaliteten til alle, inkludert de som er marginaliserte eller vanskeligstilte, og potensielt med et historisk og nåtidig fokus på global likestilling. For velferdsstaten handler begrepet om å bevare og videreutvikle de mekanismer og institusjoner som sikrer finansieringen, produksjonen, kvalitetssikringen, og oppslutningen om sentrale velferdsordninger.

Om prosjektet

Målet med prosjektet er å studere velferdssamfunnets sosiale bærekraft på ulike områder og nivåer.

Når det gjelder temaområder, kan det være konkrete politikkområder som arbeidsmarkeds- eller familiepolitikk, eller innvandringspolitikk.

Når det gjelder nivåer, kan det dreie seg om å forstå reformer i sosialpolitikken( spørsmål om organisering av tjenester innen sosialt arbeid, forholdet mellom hjem og arbeid, eller i hverdagsliv, levestandard og levemåter i ulike segmenter av samfunnet.

Det kan også gjelde og analysere dagens utfordringer (inkludert klimaendringer og global migrasjon) fra et dekolonialt perspektiv, som i analysen vurderer historiske ulikhetsmønstre, begge med hensyn til urfolk og globalt, og hvordan dette former dagens situasjon og fremtidige muligheter.

Forslag til tema

Hvordan framstilles fattigdom i norsk presse?

Transkjønnenedes og ikke-binæres møter med velferdsstaten

Hvordan er norsk politikk overfor transkjønnede sammenlignet med Storbritannia?

Bidrar sosionomer til å gjøre velferdstjenester (f.eks. innen skole eller helse) sosialt bærekraftige?

Flere mulige innganger til forbruksstudier:

Fra arvet og brukt, til gjenbruk og upcycling. Nye symbolske klasseskiller i forbruket?

Vegetarianisme, veganisme og økologisk mat: Klimaidealisme, dyrevelferd eller helsebekymringer?

Nye familiekonfigurasjoner, nye omsorgslandskap og velferdsstatens tilpasninger – for eksempel omsorgstjenester for eldre innvandrere eller lhbt+?

Synshemmedes bruk av digitale medier i utdanning, arbeid eller fritid – nye muligheter eller nye utfordringer?

Aktuelt for hvilke studieretninger?

Samtlige studieretninger ved institutt for sosialfag.

Masterstudenter som ønsker å skrive innenfor tematikken velferd og sosial bærekraft vil få individuelle veiledere fra faggruppen Globalisering og sosial bærekraft, men vil også dra veksel på å delta i en gruppe som får innspill og oppfølging av hverandre og hverandres veiledere.

Hvem er vi?

Fagruppen Globalisering og sosial bærekraft tematiserer hvordan globale utfordringer, migrasjon, krig og konflikt, klimaendringer og fattigdom, påvirker sosialt arbeid og sosialpolitikken. Videre har gruppen fokus på FNs bærekraftsmål (Agenda 2030) og hvordan internasjonalt sosialt arbeid kan bidra til å oppnå dem.

Gruppen skal bidra til å videreutvikle instituttets internasjonale samarbeid om forskning og undervisningen på feltet. Gruppen vil bidra til å styrke studentenes analytiske refleksjon og kritiske forståelse av hvordan den internasjonale utviklingen påvirker sosialt arbeid og sosialpolitikken på lokalt, nasjonalt og overnasjonalt nivå.

Faggruppen er en del av institutt for sosialfag. 

Kontaktpersoner

Ivan Harsløf – ivaha@oslomet.no
Randi Wærdahl – randwa@oslomet.no
Erika Gubrium – erikgu@oslomet.no
Rune Halvorsen – runeh@oslomet.no