Barnets rettigheter: Rett til forebygging mot sviktende omsorg, vern mot sviktende omsorg og rehabilitering om sviktende omsorg er gitt (OsloMet)
Om prosjektet
OCRight (Oslo Centre for the Child’s Right to Protection) inviterer masterstudenter til å ta del i forskningen som pågår ved OCRight. Senterets primærfokus er på hvordan barns rett til vern og rett til rehabilitering realiseres, eller ikke realiseres, i praksis, og hvilke langsiktige konsekvenser sviktende omsorg kan få for barnets utvikling og overgang til voksenlivet.
Senteret tar utgangspunkt i at sviktende omsorg og skade bør forstås som menneskerettslige krenkelser i barndommen, og at dette reiser institusjonelle spørsmål: Hvordan blir barnevernets ansvar når barnets rettigheter brytes, hvilken karakter skal et kunnskapsgrunnlag ha når man skal sikre barns rettigheter, hvordan utøves det profesjonelle skjønn og hva er god organisatoriske utforming innrettet for å sikre barns rettigheter, hvordan forebygger man omsorgssvikt på samfunnsnivå, hvordan griper man inn til rett tid, og hvordan sikres barns rehabilitering fram mot voksenlivet? OCRight er flerfaglig og jobber med alle typer data (Dokumentdata, sureydata, registerdata, intervjudata, observasjonsdata).
Foreslåtte tema / problemstillinger
Nedenfor er forslag som kan gjennomføres som dokumentstudier, kvalitative studier, survey/vignett, registerstudier eller kombinasjoner avhengig av studenters preferanser:
Rettighetsforståelse og begrunnelse i praksis
o Problemstilling: Hvordan begrunner barnevernet tiltak som skal ivareta barns rett til vern, og hvordan synliggjøres barnets beste og barnets stemme i begrunnelsen?
o Problemstilling (dersom survey/vignett): Økt rettighetskompetanse henger sammen med mer eksplisitt og konsistent begrunnelse (spesielt om skade, risiko og barnets perspektiv).
Rehabilitering og oppfølging etter skade
o Problemstilling: Hvordan forstås og operasjonaliseres “rehabilitering” (f.eks stabilisering, sosial reintegrering) etter at sviktende omsorg er avdekket, og hvilke organisatoriske barrierer gjør dette vanskelig?
o Problemstilling: Der oppfølging organiseres som tverrsektorielle forløp (barnevern–helse–skole), er det større sannsynlighet for sammenhengende tiltak enn der oppfølging fragmenteres.
Skjønnsutøvelse under usikkerhet
o Problemstilling: Hvilke typer usikkerhet (bevis, tidsnød, foreldrekonflikt, ressurser) former terskler for intervensjon eller ikke-intervensjon, og hvordan håndteres normative spenninger mellom barnets vern og hensynet til familieliv?
o Hypotese (vignett): Systematisk bruk av strukturerte refleksjonsverktøy reduserer variasjon i beslutninger mellom profesjonsutøvere.
Barnets deltakelse som kunnskapskilde (ikke kun prosedyre)
o Problemstilling: Når blir barns deltakelse reell informasjonsinnhenting som endrer vurderinger og tiltak, og når blir den mer symbolsk?
o Problemstilling: Deltakelse som er kontinuerlig og relasjonelt forankret (små, gjentatte kontaktpunkter) gir høyere opplevd legitimitet enn enkeltstående samtaler.
Digitalisering og “etisk innebygd” teknologi i barnevern
o Problemstilling: Hvilke etiske og profesjonelle kriterier bør stilles til digitale verktøy (kommunikasjonsløsninger, beslutningsstøtte, opplæringssimuleringer) i barnevern, og hva kan være utilsiktede effekter?
o Problemstilling: Verktøy som støtter begrunnelse og transparens styrker kvaliteten i skjønnsutøvelse, mens verktøy som “skårer” risiko uten forklaring øker konfliktnivå og rettssikkerhetsbekymringer.
Forventninger til data – hva finnes, og hva kan være tilgjengelig
Masterprosjekter under OCRight kan typisk baseres på én eller flere av disse datatilgangene (valg avhenger av etikk, tid, og prosjektets art). De fleste er hentet inn av studentene selv, men de kvalitetssikres og utvikles sammen med fagfolk ved senteret. OCRight har tilgang til registerdata og en del surveydata vedrørende NAVs oppfølging av barnefamilier som opplever fattigdom:
o Studentinnsamlet kvalitativt materiale: intervjuer/fokusgrupper med profesjonsutøvere (barnevern, familievern, samarbeidende tjenester), eventuelt unge voksne med erfaring (der det er etisk og praktisk forsvarlig).
o Dokument- og policyanalyse: lov- og forskriftsmateriale, forarbeider, veiledere, kommunale rutiner, tilsynsrapporter, offentlige utredninger, samt relevante dommer/avgjørelser i anonymisert/tilgjengelig form.
o Survey og vignettstudier: korte spørreundersøkelser til studenter/profesjonsutøvere, eller beslutningsvignetter for å undersøke skjønnsvariasjon og begrunnelsespraksis.
o Offentlig statistikk: aggregerte tall fra offentlige kilder kan brukes til deskriptive analyser og kontekstualisering. Vi har også adgang til registerdata, og hvor studenter k
Aktuelt for
Sosialt arbeid: profesjonsetikk, begrunnelse, skjønn, tillit/legitimitet, samarbeid og institusjonell ansvarlighet.
Barnevern/Barnevernsarbeid: rettighetsrealisering i kjerneoppgaver (bekymringsmelding, undersøkelse, forebygging, tiltak), deltakelse, ettervern/rehabilitering, og kvalitetsutvikling.
Familiebehandling: samspill mellom hjelpetiltak, endringsarbeid i familien, og rettslige/etiske rammer når skade- og risikovurderinger står sentralt.
NORPOL: institusjonell utforming, styringssignaler, kompetanse- og kapasitetskrav, og hvordan rettighetsforpliktelser oversettes til politikk og organisering.
Hvem er vi
· Cecilie Neumann, professor, institutt for sosialfag https://www.oslomet.no/om/ansatt/nece/
· Erik Børve Rasmussen, professor, institutt for sosialfag https://www.oslomet.no/om/ansatt/fossan/
· Gunn Astrid Baugerud, professor, institutt for sosialfag https://www.oslomet.no/om/ansatt/gunnba/
· Kjetil van der Wel, professor, institutt for sosialfag https://www.oslomet.no/om/ansatt/kjetva/
· Asgeir Falch-Eriksen, faggruppeleder, institutt for sosialfag https://www.oslomet.no/om/ansatt/asgeirer/
· Therese Saltkjel, førsteamanuensis, institutt for sosialfag https://www.oslomet.no/om/ansatt/thersa/
Kontaktperson
Søknad sendes til Asgeir Falch-Eriksen – asgeirer@oslomet.no