Forfatter: franro

Prosjektleder Rasmussen er sosiolog, forsker på digitalisering i helse- og sosialtjenester, og underviser i valgemnet SVT5100 Digital revolusjon? Samfunnsvitenskapelige perspektiv på teknologi i helse- og sosialsektoren.

Om prosjektet

En sentral og vedvarende utfordring for alle profesjoner og profesjonsutdanninger, er koblingen mellom teori og praksis. I dette prosjektet undersøker vi hvordan utøvende barnevernpedagoger, sosialarbeidere og andre profesjoner tenker om koblingen mellom teori i praksis i sitt daglige arbeid. Prosjektet tar utgangspunkt i Neil Thompson’s bok Theorizing Practice: A guide for the People Professions, og bruker innovative metoder (fokusteknikker, minnearbeid, praksisdagbok, vignetter, etc.) for å undersøke teoretisering i konkrete praksiser.

Prosjektleder Erik Børve Rasmussen ser etter 1-3 studenter som har lyst til å skrive sin MA-oppgave innen tema. Studenten velger selv problemstilling og empirisk fokus for undersøkelsen, men undersøkelsen må på en eller annen måte omhandle profesjonsutøvernes bruk av teori i sitt daglige arbeid. Man kan f.eks. se nærmere på hva slags teorier fra utdanningen man har med seg og hvordan disse brukes, på repertoaret av formell og uformell teori og hva Harald Grimen kaller «praktiske synteser», eller hvordan praktiske erfaringer har påvirket forståelsen av .

Aktuelt for

Sosialt arbeid, Barnevern, Barnevernsarbeid, Familiebehandling, Nordic Social Policy and Sustainable Development

Kontaktperson

Erik Børve Rasmussen – fossan@oslomet.no

Prosjektleder Rasmussen er sosiolog, forsker på digitalisering i helse- og sosialtjenester, og underviser i valgemnet SFV5100 Digital revolusjon? Samfunnsvitenskapelige perspektiv på teknologi i helse- og sosialsektoren.

Om prosjektet

Prosjektet undersøker ulike former for digitalisering i sosialt arbeid og barnevern. I regjeringens nye strategi for digitalisering heter det at Norge skal bli verdens mest digitaliserte land. Bruk av nye teknologier er derfor også en del av hverdagen i helse- og sosialtjenester. Hvordan påvirker digitaliseringen profesjonsutøverne, tjenestemottakerne, og samfunnet i stort? Gjennom empiriske undersøkelser av konkrete teknologier (apper, journalsystemer, fagsystemer ++) i konkrete tjenester, vil prosjektet belyse de tilsiktede og utilsiktede konsekvensene av den nye digitaliseringsstrategien.

Mulig problemstilling

Prosjektleder Erik Børve Rasmussen ser etter 2-4 studenter som har lyst til å skrive sin MA-oppgave innen tema. Studenten velger selv problemstilling og empirisk fokus for undersøkelsen, men det må være en konkret teknologi (f.eks. Fiks Digisos, NyBy eller Visma Flyt Barnevern) innenfor rammen av en konkret tjeneste. Man kan f.eks. se nærmere på hvordan ny teknologi påvirker mulighet for relasjonsarbeid, hvordan det fører til delegering av oppgaver mellom mennesker og ting, eller hvordan det påvirker den profesjonelle skjønnsutøvelsen.

Aktuelt for

Sosialt arbeid, Barnevern, Barnevernsarbeid, Familiebehandling, Nordic Social Policy and Global Sustainable Development.

Kontaktperson

Erik Børve Rasmussen – fossan@oslomet.no

Er du engasjert i temaer som handler om barnevernets undersøkelser? Ønsker du å bli en del av en forskningsgruppe hvor erfarne forskere med utvidet kunnskap innen dette området deler din interesse? Da bør du kontakte oss!

Prosjektdeltakere er Marianne Buen Sommerfeldt, Edda Stang, Tonje Steen, Kirsti Valset og Hilde A. Aamodt. Vi jobber alle med barnevernsforskning, men med ulike innfallsvinkler, perspektiver og metoder. Du kan selv velge problemstilling for din masteroppgave. Gruppen er tilgjengelig for å veilede deg i å identifisere potensielle kunnskapshull og kan komme med forslag til relevante problemstillinger.

Datainnsamling

Du står fritt i å velge metode for datainnsamling under veiledning fra prosjektgruppen.

Aktuelt for

Prosjektet er aktuelt for de som tar master i sosialt arbeid, barnevern eller familiebehandling, og vi kan ta imot inntil fem studenter.

Kontaktpersoner

Hilde Anette Aamodt haamo@oslomet.no

Er du engasjert i temaer som omhandler samvær mellom barn under barnevernets omsorg og deres biologiske foreldre? Ønsker du å bli en del av en forskningsgruppe hvor erfarne forskere med utvidet kunnskap innen dette området deler din interesse? Da bør du kontakte oss!

Prosjektdeltakere er blant annet Hilde A. Aamodt, Marianne Buen Sommerfeldt, Iselin Huseby Lie, og Tanja Røed Larsen. Vi jobber alle innen samværstematikk, men med ulike innfallsvinkler, perspektiver og metoder. Du velger selv problemstilling for din masteroppgave. Gruppen er tilgjengelig for å veilede deg i å identifisere potensielle kunnskapshull og kan komme med forslag til relevante problemstillinger.

Datainnsamling

Du står fritt i å velge metode for datainnsamling under veiledning fra prosjektgruppen.

Aktuelt for

Prosjektet er aktuelt for de som tar master i sosialt arbeid, barnevern eller familiebehandling, og vi kan ta imot inntil fem studenter.

Kontaktpersoner

Hilde Anette Aamodt haamo@oslomet.no

Marianne Buen Sommerfeldt marias@franro

Iselin Huseby Lie iselinhu@oslomet.no

Tanja Kristin Røed Larsen tanjaroe@oslomet.no

Er du engasjert i temaer som handler om barnevernets omsorgsovertakelser? Ønsker du å bli en del av en forskningsgruppe hvor erfarne forskere med utvidet kunnskap innen dette området deler din interesse? Da bør du kontakte oss!

Prosjektdeltakere er Alicja Olkowska og Hilde A. Aamodt. Vi har et forskningsprosjekt om omsorgsovertakelser i regi av barnevernet. Du kan selv velge problemstilling for din masteroppgave. Vi er tilgjengelig for å veilede deg i å identifisere potensielle kunnskapshull og kan komme med forslag til relevante problemstillinger.

Datainnsamling

Du står fritt i å velge metode for datainnsamling under veiledning fra prosjektgruppen.

Aktuelt for

Prosjektet er aktuelt for de som tar master i sosialt arbeid, barnevern eller familiebehandling, og vi kan ta imot inntil tre studenter.

Kontaktpersoner

Hilde Aamodt haamo@oslomet.no
Alicja Olkowska alicja@oslomet.no

Vi er en prosjektgruppe bestående av forskere ved Institutt for sosialt arbeid, barnevern og sosialpolitikk som gjennom en årrekke har samarbeidet tett med Bydel Sagene rundt bydelens satsning mot skolefrafall. Sagene har blant landets høyeste frafallsrate. Gruppen består av Kjetil Wathne og Sidsel Natland fra OsloMet, samt Cecilie Trosberg Stærnes fra Headspace Sagene

Om prosjektet

Headspace Sagene https://frivillig.no/headspace-sagene er et nystartet opplegg som skal sikre ungdoms deltakelse i en bydel med store sosioøkonomiske ulikheter og en kulturell heterogen befolkning. Headspace er et lavterskeltilbud og mestringsarena for unge i alderen 12-25 hvor gutter benytter tiltakene, men er underrepresentert i samtaletilbudet.

Headspace skal i gang med et guttepanel som skal undersøke hvilke behov gutter i bydelen har og hvordan man kan tilrettelegge for deres deltakelse i samtaletilbudet Headspace utvikler.

Hvem bør søke

En masterstudent vil kunne følge dette guttepanelet og arbeidet med å forbedre tilbudet til gutter i bydelen. Det vil være behov for en student med kompetanse innen kultursensitivitet, familiedynamikker og ungdomsarbeid, men det legges til grunn at studenter fra både sosialt arbeid, barnevern og familiebehandling vil kunne være gode kandidater.

Datainnsamling

Studenten vil kunne utføre deltakende observasjoner og intervjuer med deltakere og ansatte i Bydel Sagene. Det vil bli tilrettelagt for deltakelse i ulike aktiviteter rundt panelets virksomhet. Studenten vil få veiledning og oppfølging og kunne inngå i prosjektgruppen.

Det er ønskelig med oppstart av feltstudier fra oktober -25.

Kontaktpersoner

Kjetil Wathne kjetwa@oslomet.no

Sidsel Natland sidsna@oslomet.no

Vi er interessert i prosjekter som ønsker å bruke digitale arkiver og registre, nettsider, apper, stamtavler, sosiale medier, tekstmeldinger eller andre digitale redskaper i konstruksjon og opprettholdelse av familier og familietilhørighet. Disse kildene kan utgjøre hele materialet, eller kombineres med intervjuer, observasjoner eller andre datakilder. 

Prosjektene kan studere forholdet mellom familie, slektskap og medborgerskap på måter som studenten selv er interessert i, eller bruke tema som vi foreslår.

Mulige tema

Familiepraksiser hvor menneskers egne studier av slektskap inngår: Slektsgranskning, stamtavler og lengsel etter tilhørighet (røtter)​ og identitetsforankring​, herunder søk etter eget biologiske opphav.

Den økte interesse bruk av DNA ​i identifisering av biologiske foreldre​, for å oppfylle arverettigheter og sosiale rettigheter (eks. statsborgerskap)​ eller for å svare på helsespørsmål om genetisk nedarvede sykdommer​

Biologi, surrogati, kunstig befruktning, fostring eller adopsjon: Retten til å få barn?​ Her kan også rett til å være anonym vs. rett til å vite​ diskuteres. Eller man kan problematisere evige spørsmål som hvem som er barnets rettmessige far eller mor?​

Opprinnelsens og slektskapets betydning for selvforståelse og mulighet for å delta på viktige livsarenaer​, samfunnsmessige og sosiale.

Praksiser for å skape, støtte og opprettholde familier​, familierelasjoner og familieidentiteter, eller skape nye

Former for digital kompetanse, som kan bidra til nye former for sosial ulikhet, forsterke eksiterende ulikheter, eller det kan føre mennesker tettere sammen, styrke eksisterende eller lage nye relasjoner og forbindelser

Hvordan ideer om hva familie er, bør være eller hva som er gode og legitime familiepraksiser, blir skapt, formidlet eller opprettholdt i det digitale.

Digitale praksiser for å skape, støtte og opprettholde familier, både innenfor og på tvers av generasjoner og sosiale grupper, eller på tvers av landegrenser.

Nye familiekonfigurasjoner i vår tid: Hvem blir familie? Hvem er familie? Hvordan blir familien til?​

Vi ønsker altså prosjektideer som bruker ovennevnte kilder, og kaster lys over digitale praksiser som kan gi ny kunnskap om ulike forbindelser mellom familie, slektskap og medborgerskap. Spørsmålene vi foreslår åpner for en rekke teoretiske perspektiver. Vi ønsker at studenten skal ha en forestilling om hen ønsker å studere digitale praksiser som handlinger, eller om det er de strukturelle forutsetninger, teknologi eller lovverk som har betydning for disse praksisene man ønsker mer kunnskap om. Kanskje er det historiske endringer over tid som fanger interessen, eller ulikheter mellom sosiale grupper? De endelige valg rundt de teoretiske rammene rundt studien kan og bør diskuteres med veileder.

Dette er noen ideer for hvor en kan starte og forslag en kan gå videre med, eller bruke til inspirasjon for andre prosjektideer. Vi er åpne for å diskutere ideer og bidrar gjerne med å gjøre ideene dine forskbare.

Passer for

Hvis vi får en gruppe på 2 -4 studenter som er interessert, vil vi lage en felles prosjektgruppe som kan ha stort utbytte av hverandre og felles veiledninger

Prosjektene passer godt til master i Familiebehandling, men er også aktuelle for masterene i Sosialt Arbeid, Barnevern, Barnevernsarbeid og Nordic Social Policy and Global Sustainable Development

Kontaktperson

For mer informasjon kan du ta kontakt med Randi Wærdahl  randi.wardahl@oslomet.no

Introduksjon

Prosjektet undersøker fattigdom og sosial eksklusjon i Norge, med særlig fokus på kritiske overganger i livsløpet, f.eks. skole-arbeid og arbeid-pensjon. Det belyser hvordan tilgangen til sosiale ytelser og tjenester påvirker slike overganger, og når velferdsstaten eventuelt svikter. Studien inngår i et større europeisk forskningsprosjekt, EUROSHIP. Gjennom kvalitative livsløpsintervjuer med unge, midaldrende og gamle (32 personer i alt) belyser studien hvordan utdanning, arbeid, familie, frivillige organisasjoner og sosialpolitiske tiltak former enkeltpersoners liv, men også hvordan enkeltpersoner og grupper klarer å bryte ut av sosiale begrensninger og utfordrende situasjoner.

Mulige tema og problemstillinger

Det går an å se på forholdene for enkeltgrupper, unge, midaldrende, gamle, etniske minoriteter og personer med funksjonshemming, og det går an å sammenlikne på tvers. Det anbefales å se på et underutvalg, da materialet er omfattende. Man kan anlegge teoretiske perspektiver som f.eks. resiliens, sosiale nettverk eller livsløpsteori. Videre kan man forsøke å identifisere hvordan velferdstjenester fremstår i fortellingene til de intervjuede.

Tilgjengelige data

Materialet inneholder 28 transkriberte og anonymiserte intervjuer (på norsk). Det er videre laget omfattende sammendrag (på engelsk) av samtlige 32 intervjuer. Intervjuene ble gjennomført 2021-2022. De unge som ble intervjuet er født 1990-1995, de midaldrende, 1975-1980, og de gamle, 1945-1950.

Aktuelt for

Særlig aktuelt for studieretning Sosialt arbeid, Nordic Social Policy and Global Sustainable Development

Antall studenter: 5

Vi er

Rune Halvorsen (OsloMet), Mi Ah Schøyen (NOVA), Ariana Fernandes Guilherme (OsloMet), Ivan Harsløf (OsloMet)

Kontaktperson

Ta kontakt med Ivan Harsløf hvis du er interessert eller om du har noen spørsmål til prosjektet: ivaha@oslomet.no