Kategori: Mastertorg 2023

Om prosjektet

Overordnet mål: Å levere et forskningsbasert treningsprogram med en dynamisk barne- avatar til bruk i samtaletrening for studenter og ansatte i barnevern, politi og andre velferdstjenester som snakker med/avhører barn som kan være utsatt for omsorgssvikt, vold og/eller overgrep.

Forebygging av vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt mot barn er et stort samfunnsproblem og et politisk og faglig satsningsområde. Avdekking og forebygging av vold og seksuelle overgrep mot barn er derfor høyt prioritert av barnevern og politi.

Kvalitet i intervju er avgjørende for at barn som er utsatt for omsorgssvikt, eller potensielt vold- og overgrep må få anledning til å fortelle fritt og upåvirket om det de har opplevd/blitt utsatt for. Forskning har vist at forskningsbaserte retningslinjer og systematiske opplæringsmetoder bidrar i vesentlig grad til å øke kvaliteten i disse samtalene og er et viktig verktøy for å oppnå detaljert og nøyaktig informasjon fra barn (Otgaar et al., 2019; Lamb, 2016).

Dette prosjektet har følgelig som formål å videreutvikle et forskningsbasert digitalt interaktivt program for samtale- og ferdighetstrening for barnevern og politiansatte, samt andre relevante profesjonsgrupper som skal gjennomføre undersøkende/avdekkende samtaler/intervju av barn som kan ha vært utsatt for vold- og/eller overgrep. Programmet vil utvikles slik at også andre fagetater kan nyttiggjøre seg dette programmet og hvor samtaletrening er sentralt, blant annet kan dette være Fylkesnemndsledere og dommere, så vel som tannleger og leger som gjennomfører undersøkelser av barn som er inne til avhør på Barnehus.

Våren 2023 og høst 2023 gjennomfører vi en uttesting av chatbot (språkdel av avataren – her bruker vi GPT-3) i samarbeid med Barne- og Familieetaten i Oslo ansvarlig for opplæring i DCM metoden (beste praksis) av barnevernansatte i Oslo, samt Ullensaker barneverntjeneste. Deltagerne (barnevernansatte) vil også inviteres til å øve på virtuell avatar høst 2023.

Studenter inviteres til å delta i denne datainnsamlingen og uttestingen. Aktuelle data å se på vil da være data som samles inn i tilknytning til denne uttestingen blant annet vil kvalitet i samtaler med avataren evalueres. Formålet vil være å undersøke om samtaletreningen gir økte samtaleferdigheter   og om disse ferdigheten opprettholdes over tid.

Relevante hypoteser for masteroppgaven

H1: Et standardisert, dynamisk, avatarbasert opplæringsprogram vil gi forbedret læringsutbytte og økt informasjonsinnhentingsferdigheter på tvers av profesjonelle sammenhenger.

H2: Feedback/tilbakemeldinger (eksplisitte og implisitte) gitt under og etter treningsøkter er en drivende mekanisme som sikrer bærekraftig læring.

H3: Ferdighetene tilegnet av studenter og profesjonelle i det dynamiske avatar-baserte treningsprogrammet, kombinert med feedback/tilbakemeldinger vil vedvare når studentene/profesjonelle gjennomfører reelle informasjonsinnhentende samtaler i praksis og vil dermed vise en overføringseffekt.

Passer for hvilke studieretninger

Prosjektet er aktuelt for masterstudenter på barnevern og sosialt arbeid, men kan også være aktuelt for norsktalende MIS studenter / Familiebehandling, som er interessert i tematikken.  

Prosjektet er åpnet for inntil 2 studenter.

Om oss

Les mer om prosjektet og prosjektgruppen her.

Kontaktperson

Prosjektleder Gunn Astrid Baugerud

Epost: gunnba@oslomet.no

Bakgrunn for prosjektet

Overgangsarbeid er Fontenehusenes egne modell for arbeidsinkludering av mennesker med psykisk uhelse. Fontenehus har egen standarder som definerer hva et Overgangsarbeid innebærer. Dette gjelder alle Fontenehus, både i Norge og internasjonalt.

Overgangsarbeid (OA) er et lavterskel tilbud, gjerne et første steg tilbake til arbeidslivet, med enkle definerte oppgaver som utføres hos en arbeidsgiver, i en tidsbegrenset tarifflønnede deltidsstilling, som medlemmer av husene kan ha i 6-9 mnd. Ordningen innebærer også en vikar-garanti, som sikrer både bedrift og medlem i tilfelle sykdom. Fontenehusene står for rekruttering og opplæring, samt tett oppfølging.

Om prosjektet

Vi ønsker studenter som er interessert i å:

Undersøke arbeidsgivers opplevelser og erfaringer med å ha Overgangsarbeid på sin arbeidsplass.
Undersøke om det er en sammenheng mellom internasjonale bærekraftsmål, og/eller bedriftens egne målsetninger for bærekraft og inkluderende arbeidsliv.
Undersøke bedriftens beslutning om å være en Overgangsarbeid samarbeidspartner.

Mulige problemstillinger

• Hvilke opplevelser og erfaringer har bedriften gjort seg, ved å være OA samarbeidspartner?
• Hvordan har OA påvirket bedriften ift arbeidsmiljø, produktivitet, effektivitet, kunnskap om mental helse?
• Hvordan kan OA samarbeidet sees i sammenheng med bedriftens bærekraftmål?
• Hva er de viktigste faktorene for at de har blitt en OA samarbeidspartner. Hvordan fungerer ordningen i praksis?

Data

Det foreligger pr i dag ikke relevante data i forhold til oppgaven. Dette må innhentes av studenten i samarbeid med Fontenehuset/Fontenehusene.

Fakta og info om OA er godt dokumentert hos det enkelte Fontenehus. Oppgaven foreslås gjennomført i samarbeid med de tre Fontenehusene i Oslo, Sentrum, Oslo Øst (Tøyen) og Mortensrud, og dere OA samarbeidspartnere.

Kvalitative intervjuer/dybdeintervjuer hos OA bedriften, muligens på tre nivåer; 1) avdeling – undersøke praktiske erfaringer med ordningen 2) HR-avd/kontaktperson ift arbeidsmiljø, psykososiale faktorer, 3) ledelsen ift bedriftens strategi og overordnede bærekraftmål og inkluderende arbeidsliv.

Relevant for hvilke studieretninger

Aktuelt for Sosialt arbeid og International Social Work and Health Policy

Prosjektet er åpent for inntil 2 studenter.

Om oss

Fontenehus er et medlemsbasert arbeidsfellesskap for mennesker som har eller har hatt psykiske helseutfordringer. Husene er organisert etter en modell utviklet i USA for over 70 år siden, som inneholder 37 standarder/paragrafer som definerer menneskesyn, relasjoner og organisering av husene. Alle er arbeidstakere, både medlemmer og medarbeidere.

Fontenehus styres i stor grad av konsensus. Fontenehusenes mål er å hjelpe mennesker med psykisk sykdom å forbedre helsen og redusere innleggelser, samt øke livskvalitet ved å tilegne seg sosiale, økonomiske, utdannings- og yrkesrettete mål.

Kontaktperson

Emilie Thun – emilie@fontenehuset-osloost.no

Bakgrunn for prosjektet

Ved Statens barnehus (barnehusene) foretas avhør av barn i politianmeldte saker der det er mistanke om at barna kan ha vært utsatt for eller vitne til vold eller seksuelle overgrep. Barnehusene har også et ansvar for å sørge for at barna som kommer til avhør får riktig og god oppfølging i etterkant – enten ved barnehuset eller gjennom henvisning til relevante instanser.

En hovedhensikt med barnehusemodellen er å samle representanter fra relevante tjenester (politi, påtalejurister, medisinsk personell, barnevernsansatte) under ett tak i barnevennlige omgivelser, for å minimere belastningene for vold- og overgrepsutsatte barn og særlig sårbare voksne. Foruten aktørene som samles på barnehuset i arbeidet med enkeltsaker, har barnehusene fast ansatte rådgivere med permanent base ved barnehusene. De fleste av rådgiverne har sosialfaglig bakgrunn og noen er psykologer.

Ettersom barnehusene kombinerer ulike institusjonelle logikker, og skal ivareta både et «strafferettsspor» og et «oppfølgingsspor» i volds- og overgrepssaker mot barn og særlig sårbare voksne, betegnes de gjerne som «hybride organisasjoner».

Om prosjektet

NOVA gjennomfører for tiden en satsning på barnehusforskning, og utlyser to stipender på 20 000 kroner til studenter som vil skrive kvalitativ masteroppgave om barnehus.

Søkere bes utarbeide en prosjektskisse på inntil 3 sider, som sendes til lotand@oslomet.no innen 6.mars. Skissen må inneholde tema for oppgaven, problemstillinger, valg av teori og metode, evt. etiske utfordringer, og framdriftsplan. Vi ønsker også at det legges ved CV med kontaktinformasjon og dokumentasjon på avlagte eksamener (karakterutskrift).

Aktuelle tema for oppgaven

Studentene står fritt til å utforme eget prosjekt, men det er en forutsetning at det benyttes kvalitativ metode. Noen aktuelle temaer for oppgaven kan være:

• Samarbeid mellom barnehus og barnevern
• Ulike tilnærminger til «barnehusarbeid»
• Barnehusenes arbeid med ulike målgrupper (f.eks barn og familier med flerkulturell bakgrunn, særlig sårbare voksne, barn/unge med skadelig seksuell atferd, barnas familie/pårørende)

Passer for hvilke studieretninger

Passer spesielt godt for barnevern og sosialt arbeid, men også familiebehandling og norsktalende MIS studenter er aktuelle.

Masterstipend og veiledning

To studenter tildeles masterstipend på 20 000 kroner. Halvparten av stipendet utbetales ved tildeling, siste del utbetales ved ferdigstilt oppgave.

NOVA stiller med veileder. Studentene vil også få mulighet til å legge frem tekst på prosjektmøter.

Kontaktperson

Ta kontakt med Lotte C. Andersen, lotand@oslomet.no om du har spørsmål.

Om prosjektet

Det sosialfaglige perspektivet er en viktig del av rehabilitering av personer som har vært utsatt for ulykker eller har gjennomgått somatisk sykdom. Det er nylig gjort et arbeid nasjonalt for å lage en kunnskapsbasert retningslinje for hva som bør kartlegges og vurderes av sosionomer i somatisk spesialisthelsetjeneste. Retningslinjen er nylig publisert i Helsebiblioteket og kan sees her.

RKR planlegger et prosjekt med implementering av retningslinjen innen rehabiliteringsfeltet i Helse Sør-Øst.
I denne sammenheng er det ønskelig å undersøke hva som er status per d.d. i praksisfeltet før vi gjør vår implementering, altså å undersøke hvilke psykososiale forhold som kartlegges og vurderes av sosionomer i rehabiliteringsfeltet i HSØ.

Forslag til tema

Hva slags sosialfaglige kartlegging og vurdering gjøres av sosionomer som arbeider innen rehabiliteringsfeltet i Norge.

Data

Aktuell datatype for dette prosjektet er surveydata, som vil bli gjort.

Spørreskjemaet vil bestå av ranking eller likert-skalaer, og multiple-choice, i tillegg til fritekst-svar (open ended).
Målgruppa for spørreundersøkelsen er kjent, dette blir en selvvalgt/ikke-probabilistisk undersøkelse. Vi antar at n vil blir rundt 30.

Det forventes at studenten deltar i bearbeiding og analyse av svarene fra spørreundersøkelsen.

Avhengig av studentens fremdriftsplan vil det være anledning for studenten til å påvirke hvilke spørsmål som blir stilt i undersøkelsen.

Aktuelt for hvilke studieretninger

Prosjektet er mest aktuelt for Sosialt arbeid, men studenter fra andre studieretninger kan også være aktuelle.

Prosjektet er åpent for inntil 2 studenter.

Hvem er vi?

Regional kompetansetjeneste for rehabilitering (RKR) skal bidra til å gjøre gapet mellom forskning og praksis mindre, gjennom blant annet å oppsummere og tilgjengeliggjøre forskning, dele god klinisk praksis, og mest av alt skape møteplasser.

RKR har ansvar for å foreslå, initiere og koordinere metoder og modeller for fagutvikling med fokus på pasientens behov og utvikling gjennom hele rehabiliternigsforløpet. For å få til innovasjon som skal gi pasienten bedre rehabilitering, er det viktig med en systematisk faglig utvikling av rehabiliteringsfaget og læring mellom ulike fagområder.

Les mer om kompetansetjenesten her: https://www.sunnaas.no/RKR

Kontaktperson

Sosionom Siri Tveitan – siri.tveitan@sunnaas.no

Om prosjektet

Formålet med studien er å blant annet utvikle kunnskap om hvordan ansatte i barneverntjenester og fylkesnemnder vurderer og begrunner rammene for, og omfanget av samvær og kontakt mellom barn, søsken og foreldre etter omsorgsovertakelser.  Videre utforskes i hvilken grad barns rett til deltagelse gjenspeiles i disse vurderingene, hvordan barnets syn på spørsmålet om samvær vektlegges, samt hva som kjennetegner samværsordninger som er til beste for det enkelte barn, slik barn selv opplever det.

Problemstillinger

Nye problemstillinger vil bli diskutert i fellesskap med studentene og prosjektgruppa, men det er studentene selv som utvikler og velger nye problemstillinger de vil utforske.

Data

I utgangspunktet tenker vi at studentene bør innhente egne data, det kan imidlertid bli aktuelt å anvende eksisterende data.

Aktuelt for hvilke studieretninger?

Prosjektet er aktuelt for de som tar master i sosialt arbeid, barnevern, familiebehandling og International Social Welfare and Health Policy studenter som behersker norsk skriftlig og muntlig.

Prosjektet kan ta imot opp til seks studenter. Studentene vil bli veiledet av prosjektdeltakerne.

Om oss

Se prosjektsiden her

Kontaktperson

Hilde A. Aamodt – haamo@oslomet.no

Om prosjektet

Dette prosjektet handler om utvikling av mer helhetlige og «treffsikre» metoder for å bistå innbyggere med utfordringer knyttet til deltakelse i skole og arbeid i bydel Sagene. Bydelen har Oslos høyeste konsentrasjon av kommunale boliger (2098 leiligheter i 2019), og frafall fra videregående skole har gjennom en årrekke ligget på et stabilt høyt nivå (32%) – betydelig høyere enn både landsgjennomsnittet (23%) og gjennomsnittet i Oslo (19%). 

Det er cirka 300 familier i bydelen som regnes som levekårsutsatte, og tjenesteapparatet rapporterer om utfordringer med å komme i posisjon for å kunne hjelpe. Ledelsen ved Nav Sagene har tatt initiativ til å utvikle en ny tilnærming for oppfølgingsarbeid rettet mot disse noe overlappende brukergruppene. Oppfølgingsarbeidet utvikles i tråd med 1) direktiv fra politisk hold i bydel Sagene om at Nav skal arbeide mer målrettet med sine brukere, der innsatsen skal være innrettet mot arbeid og skolegang, og 2) et behov for bedre samordning av tjenestene slik at alle som jobber med brukere trekker i samme retning.

Lavere andel frafall fra videregående skole fremheves som et viktig, konkret måltall i dette arbeidet.  Dette har medført behov for nytenkning med henblikk på hvordan Nav skal lykkes med treffsikre tjenester og målrettet arbeid mot aktuelle brukergrupper. Nav Sagene arbeider med å utvikle sitt tjenestetilbud for å tilrettelegge for bedre samordning av tjenesteapparatet med fokus på en helhetlig forståelse av brukernes behov. Dette innebærer at ansatte skal følge brukerne tettere i deres hverdagsliv på arenaer de ferdes, som hjemme, på skole, i fritid og nærmiljø, osv. Nav Sagene har som ambisjon at en slik samordnet og helhetlig tilnærming blir den nye arbeidsformen for bedre å kunne hjelpe levekårsutsatte i bydelen.

I forskningsprosjektet følger og dokumenterer forskningsgruppen hva og hvordan dette arbeidet gjennomføres. Prosjektet er støttet av Stiftelsen DAM, og det er utviklet av Kjetil Wathne (prosjektleder), Sidsel Natland og Ragnhild Hansen fra Institutt for sosialfag ved OsloMet. Dette er et følgeforskingsprosjekt med flere delprosjekter, som gjennomføres i tett samarbeid med praksisfeltet. Vi er i kontinuerlig dialog med Nav-kontorets ledergruppe for sosiale tjenester om deres ønsker og behov for økt kunnskap om sine arbeidsmåter og tjenester for å yte treffsikre tjenester. Prosjektets delprosjekter er igangsatt i dialog med praksisfeltets kunnskapsbehov. Samarbeid, dialog og prosess er nøkkelord for den tilnærmingen vi anlegger for forskning og kunnskapsproduksjon. Her har du som masterstudent mulighet til å følge et utviklingsprosjekt i sanntid!

I dette prosjektet vil du altså kunne være med å forske i tett samarbeid med praksisfeltet – de som arbeider med målgruppene: Hvordan de i fellesskap utvikler, prøver ut og lever med nye arbeidsmetoder og tjenester til brukernes beste. For å kunne dokumentere, beskrive og analysere det sosialfaglige arbeidet som foregår i bydelens prosjekt, søker vi derfor engasjerte masterstudenter fra ulike fagtradisjoner.

Mulige temaer

Vi har et særlig behov for masterstudenter som kan følge følgende tiltakene/teamene i bydelen:

• Aktiv mestring / «Matteprosjektet»

Skolene i bydelen samarbeider om et prosjekt som skal fremme matteforståelsen til ungdomsskoleelever som står i fare for å falle ut av videregående skole. Det gjennomføres sommerleir med mentorer og ulike aktiviteter gjennom året for å følge opp elevene. Samarbeidet mellom NAV, skolene, foreldre, mentorer osv vurderes som avgjørende for at effektene av prosjektet opp mot skolefrafall optimaliseres.  

For dette delprosjektet har vi behov for intervjudata som kan dokumentere de ansattes og matte-mentorenes opplevelser og erfaringer med prosjektet. Det er meget gode metodologiske rammer for en slik undersøkelse og en masterstudent vil kunne samarbeide med forskere fra forskningsgruppen.

• Familiefokusert oppfølgingsarbeid rettet mot overgang til videregående skole

I dette delprosjektet er familiene i fokus; hvordan tas de med for å bli mer informert og bedre i stand til å følge og støtte sin ungdom? Hvordan arbeider NAVs ansatte rundt denne problemstilling etter sin nye arbeidsmodell? Hvordan opplever brukerne, foreldrene, og familiene denne nye arbeidsmetodikken ovenfor sine ungdommer?

Her er det behov for data basert på intervjuer med foreldre primært og ansatte i bydelen, som kan underbygge hvordan det arbeides familiefokusert motmyndiggjøring av foreldre med tanke på at de skal bidra til egne og ungdommers utfordringer rundt deltakelse.

• «UngJobb»

Som en del av satsningen på mestring og helhetlig oppfølging er det igangsatt et prosjekt hvor videregående elever deltar i et jobbrettet tiltak i regi av UngMetro, ungdomsklubben på Bjølsen. Prosjektet er i tråd med Ungt Samvirke-modellen som er nøkkelen til bydel Sagenes arbeid, og det er et viktig element at ungdommer selv er en drivkraft i alle tiltak som settes i gang. Eldre ungdommer er viktige bidragsytere som inspiratorer for yngre elever.

Vi har her behov for intervju (individuelle og fokusgruppe) og observasjonsdata som kan underbygge hvordan ungdom engasjeres gjennom prosjektet. Også her vil en student kunne dra nytte av det pågående samarbeidet og finne gode rammer for gjennomføring av et masterprosjekt.  

• Egne problemstillinger innenfor prosjektet

Det vil også være mulig å diskutere med forskningsgruppen rundt muligheter for å utvikle egne problemstillinger tilstøtende de temaene som her skisseres.

Aktuelt for hvilke studieretninger

Prosjektet er aktuelt for studenter innen Sosialt arbeid, Barnevern, eller Familiebehandling.

Det gis plass til inntil 3 studenter. Veiledning vil foregå individuelt og i grupper.

Hvordan søke

Søknader på cirka 1 side ønskes velkommen. Disse søknadene sendes Kjetil Wathne så fort som mulig etter Mastertorget er avviklet, og senest innen 15. mars.

De søknadene som innvilges vil få tilbakemeldinger slik at en videreutviklet prosjektskisse/arbeidskrav til Avsparkseminaret kan utarbeides.

Kontaktperson

Kjetil Wathne – kjetwa@oslomet.no

Om prosjektet

The Literature Review Project søker 2-4 masterstudenter til å skrive en masteroppgave som oppsummerer forskning som anvender politikkperspektiver på konkrete (empiriske) tilfeller. Det ønskes spesielt studenter som vil oppsummere forskning på «The Advocacy Coalition framework» (Sabatier, 2007), «The Multiple Streams Approach» (Kingdon, 1984), «The policy cycle» (Jann & Kai, 2007), eller «Incrementalism/The science of muddling through”(Lindblom, 1979). Men også “Punctuated Equilibrium” (Baumgartner et al., 2018), “What’s the problem represented to be?”(Bacchi & Goodwin, 2016) , eller “Wicked problems” (Rittel & Webber, 1973) er relevante teoretiske perspektiver. Det er også åpning for studenter som har gode argumenter for å oppsummere forskning på andre perspektiver.

Studenten forventes å følge et 10-vekttalls valgemne «Research Training» (SIW4500) via prosjektet «The Literature Review Project» (TLRP) høsten 2023, men dette er ikke et absolutt krav. Fordelen med deltakelse i valgemnet TLRP, er at du vil inngå i en gruppe der dere sammen lærer å reflektere over hverandres litteratursøk, kritiske vurdering av litteraturen, tolkning og oppsummering av forskningen. Dette hjelper deg med å svare på spørsmålene «Hva vet vi om dette emnet?» og «Hva tilfører studiet mitt eksisterende kunnskap?». Prosjektet gir deg også ytterligere kunnskap om og ferdigheter til å velge hva slags type litteraturgjennomgang du vil skrive, oftest en variant av «aggregative review» eller «interpretive review», eventuelt en kombinasjon.

Data og metode

Data er tilgjengelig via Universitetsbiblioteket og digitale databaser på OsloMet, samt litteratur tilgjengelig på internettet. Litteratur om ulike typer oppsummeringer blir gjennomgått i valgemnet (SIW4500).

Hvorfor skrive en litteraturoversikt

Tolkninger av oppsummeringer av forskning er en kunnskap som arbeidslivet i økende grad trenger etter hvert som kunnskapsbasert politikk brer seg. Spesielt vil dette gjelde studenter som ønsker å søke jobber i kunnskapsorganisasjoner, som universiteter, direktorater, WHO eller frivillige organisasjoner. De lærer også fordelene ved å jobbe systematisk, får oversikt over feltet, og svare på hva en studie kan tilføre eksisterende kunnskap på feltet. De vil forstå mye mer om hva som skal til for å kunne publisere i internasjonale tidsskrifter.

Aktuelt for hvile studieretninger?

Relevant for alle studieretninger på institutt for sosialfag.

Referanser

Bacchi, C., & Goodwin, S. (2016). Poststructural Policy Analysis : A Guide to Practice (1st ed. 2016. ed.). Palgrave Macmillan US : Imprint: Palgrave Pivot.

Baumgartner, F. R., Jones, B. D., & Mortensen, P. B. (2018). Punctuated Equilibrium Theory: Explaining Stability and Change in Public Policymaking. In P. A. Sabatier & C. M. Weible (Eds.), Theories of the policy process (Fourth edition. ed.). Routledge.

Jann, W., & Kai, W. (2007). Theories of the policy cycle. In F. Fisher, G. J. Miller, & M. S. Sidney (Eds.), Handbook of Public Policy Analysis (Vol. 125, pp. 20). CRC Press, Taylor and Francis.

Kingdon, J. W. (1984). Agendas, Alternatives, and Public Policies. Little Brown and Company.

Kontaktperson

Simon Innvær – simoinn@oslomet.no

Bakgrunn for prosjektet

Den norske velferdsstaten har fremstått som suksessfull når det gjelder å sikre omfordeling, sysselsetting, likestilling og generell velferd hos norske borgerne. Også i kriseperioder som finanskrisen 2008 og koronakrisen 2020-21 har Norge kommet relativt godt ut i slike henseende. Likevel ser vi utviklingstendenser som gjør at vi kan stille spørsmål om velferdsstatens bærekraft på lengre sikt, samt som et nasjon-statsprosjekt.

Vi ser økende sosial ulikhet, økende barnefattigdom, en fallende andel av befolkningen som er yrkesaktive, og ny migrasjon til Norge. Samtidig står vi overfor en teknologisk utvikling som gjør at mange yrker i fremtiden kan bli erstattet av maskiner og som stiller nye krav til kompetanse i befolkningen, en aldring av befolkningen som innebærer færre skatteytere i yrkesaktiv alder, og flere personer som trenger omsorgs- og helsetjenester, og ikke minst står vi overfor globale klimatiske utfordringer som medfører endringer i våre levesett og framtidshorisonter.   

Begrepet om sosial bærekraft handler om et samfunns evne til å møte behovene til dets nåværende og fremtidige innbyggere på en måte som sikrer velferden og livskvaliteten til alle, inkludert de som er marginaliserte eller vanskeligstilte, og potensielt med et historisk og nåtidig fokus på global likestilling. For velferdsstaten handler begrepet om å bevare og videreutvikle de mekanismer og institusjoner som sikrer finansieringen, produksjonen, kvalitetssikringen, og oppslutningen om sentrale velferdsordninger.

Om prosjektet

Målet med prosjektet er å studere velferdssamfunnets sosiale bærekraft på ulike områder og nivåer.

Når det gjelder temaområder, kan det være konkrete politikkområder som arbeidsmarkeds- eller familiepolitikk, eller innvandringspolitikk.

Når det gjelder nivåer, kan det dreie seg om å forstå reformer i sosialpolitikken( spørsmål om organisering av tjenester innen sosialt arbeid, forholdet mellom hjem og arbeid, eller i hverdagsliv, levestandard og levemåter i ulike segmenter av samfunnet.

Det kan også gjelde og analysere dagens utfordringer (inkludert klimaendringer og global migrasjon) fra et dekolonialt perspektiv, som i analysen vurderer historiske ulikhetsmønstre, begge med hensyn til urfolk og globalt, og hvordan dette former dagens situasjon og fremtidige muligheter.

Forslag til tema

Hvordan framstilles fattigdom i norsk presse?

Transkjønnenedes og ikke-binæres møter med velferdsstaten

Hvordan er norsk politikk overfor transkjønnede sammenlignet med Storbritannia?

Bidrar sosionomer til å gjøre velferdstjenester (f.eks. innen skole eller helse) sosialt bærekraftige?

Flere mulige innganger til forbruksstudier:

Fra arvet og brukt, til gjenbruk og upcycling. Nye symbolske klasseskiller i forbruket?

Vegetarianisme, veganisme og økologisk mat: Klimaidealisme, dyrevelferd eller helsebekymringer?

Nye familiekonfigurasjoner, nye omsorgslandskap og velferdsstatens tilpasninger – for eksempel omsorgstjenester for eldre innvandrere eller lhbt+?

Synshemmedes bruk av digitale medier i utdanning, arbeid eller fritid – nye muligheter eller nye utfordringer?

Aktuelt for hvilke studieretninger?

Samtlige studieretninger ved institutt for sosialfag.

Masterstudenter som ønsker å skrive innenfor tematikken velferd og sosial bærekraft vil få individuelle veiledere fra faggruppen Globalisering og sosial bærekraft, men vil også dra veksel på å delta i en gruppe som får innspill og oppfølging av hverandre og hverandres veiledere.

Hvem er vi?

Fagruppen Globalisering og sosial bærekraft tematiserer hvordan globale utfordringer, migrasjon, krig og konflikt, klimaendringer og fattigdom, påvirker sosialt arbeid og sosialpolitikken. Videre har gruppen fokus på FNs bærekraftsmål (Agenda 2030) og hvordan internasjonalt sosialt arbeid kan bidra til å oppnå dem.

Gruppen skal bidra til å videreutvikle instituttets internasjonale samarbeid om forskning og undervisningen på feltet. Gruppen vil bidra til å styrke studentenes analytiske refleksjon og kritiske forståelse av hvordan den internasjonale utviklingen påvirker sosialt arbeid og sosialpolitikken på lokalt, nasjonalt og overnasjonalt nivå.

Faggruppen er en del av institutt for sosialfag. 

Kontaktpersoner

Ivan Harsløf – ivaha@oslomet.no
Randi Wærdahl – randwa@oslomet.no
Erika Gubrium – erikgu@oslomet.no
Rune Halvorsen – runeh@oslomet.no