Hvorfor jobbe med Akerselva i skolen?

Akerselva tjener som et godt eksempel på industrialiseringen i Norge på 1800-tallet. Langs elva finnes det fortsatt mange av de gamle fabrikkbyggene og noen eksempler på arbeiderboliger. Akerselva som et flott utendørs museum, har i tillegg Teknisk museum på Kjelsås og Arbeidermuseet ved Beyerbrua. Ved å fordype seg i bedriftene langs elva kan elevene få kunnskap om teknologiske og samfunnsmessige endringene som preger tiden rundt det industrielle gjennombruddet. Kunnskap som peker utover Akerselva og som kan ha overføringsverdi til industrialisering og historie også andre steder. Mange plasser i Norge finnes det elver og fosser der man finner kulturminner etter tidlig industri.

Tallak Moland (2011) beskriver Akerselva som en byggeplass i slutten av 1840-årene. En byggeplass der fabrikkbygninger ble reist på tomter hvor det tidligere hadde vært sagbruk. Teglstein til fabrikkene kom fra lokale teglsteinsverk. Akerselva har hatt mange teglverk, tenk så mange teglstein som et voksende Christiania trenge. Produksjonen på disse teglverkene var sesongpreget, det var kun på sommeren teglstein ble laget. Leira som ble gravet ut for å lage teglstein ble brent ved høye temperaturer. Utgravingen av leire etterlot tydelige spor i landskapet. Myraløkka er formet som et amfi, og sporene etter det som har tidligere har vært, kan observeres den dag i dag.

Å leve seg inn i fortidas mennesker (kommer)

Streiker langs Akerselva (kommer)

Arbeiderboliger (kommer)

Tekstilfabrikkene

Det var i tekstilnæringen som først tok i bruk de nye maskinene. Også langs Akerselva var det tekstilfabrikkene som sysselsatte flest. Tekstilfabrikkene sysselsatte i stor grad kvinner. Spinning og veving, skjøte tråder og håndtere skytler i vevemaskinene krevde fingernemhet. Dette var en viktig årsak til at kvinner var foretrukket som arbeidskraft. En annen viktig grunn var lønnskostnadene. Kvinnene tjente rundt halvparten av det menn gjorde. Mannen var regnet som familiens hovedinntektskilde og det var derfor legitimt å betale kvinnene en lavere lønn. Arbeidet i tekstilfabrikken var hardt. 12 timers arbeidsdag i støyende og støvete omgivelser.
Nedenfor finner dere en oversikt over noen tekstilfabrikker med kilder hvor dere kan finne mer informasjon:

Christiania Seilduksfabrikk, etablert 1860 og nedlagt i 1978

Fabrikken startet med å produsere seilduker til sjøfartsnæringen, men da damskipene tok over produserte fabrikken spinne- og veveprodukter av hamp, lin og jute. Det er flere faglige spørsmål elevene kan arbeide med i forbindelse med Seilduken. Seilfartens nedgang, streik og arbeiderkamp for bedre arbeidsforhold er noen eksempler.

Store norske leksikon: https://snl.no/Christiania_Seildugsfabrik
Lokalhistoriewiki: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Christiania_Seildugsfabrik
Riksantikvaren (kart): https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=https://data.kulturminne.no/askeladden/lokalitet/167033
Norgeshistorie.no, kvinner forteller om arbeidsplassen sin: https://www.norgeshistorie.no/hvordan-blir-historie-til/forste-verdenskrig-og-mellomkrigstiden/K1629-arbeiderminner-christiania-seilduksfabrikk.html

Hjula Væveri, etablert 1855 og nedlagt i 1957

Hjula Væveri ble startet opp av industrigründeren Halvor Schou og var en av de største fabrikkene langs Akerselva. Halvor Schou var en tidstypisk paternalistisk leder. Fabrikkeier hadde innenfor fabrikkens vegger nesten ubegrenset makt, men makten strakte seg også utenfor fabrikkens vegger gjennom bygging av arbeiderboliger. Tallak Moland (2011) skriver at i industrialiseringens første fase ser det ut til å ha vært et sterkt og tett samarbeid mellom bedriftsledere og arbeidere, og forholdet artet seg nesten som far – barn. Hvis arbeiderne var lydige og lojale, kunne de forvente seg omsorg og forståelse fra sjefen. Fra starten produserte Hjula væveri tekstiler av bomull, men etter hvert ble det også produsert stoffer av ull.

Industrimuseum.no http://industrimuseum.no/bedrifter/hjulavaeveri_halvorschou
Norgeshistorie.no https://www.norgeshistorie.no/hvordan-blir-historie-til/bygging-av-stat-og-nasjon/K1412-hjula-veveri.html
Store norske leksikon https://snl.no/Hjula_Væveri
Halvor Schou, Norsk biografisk leksikon: https://nbl.snl.no/Halvor_Schou
Norgeshistorie.no «på besøk hos fabrikkeier Halvor Schou: https://www.norgeshistorie.no/hvordan-blir-historie-til/bygging-av-stat-og-nasjon/K1409-På-besøk-hos-fabrikkeier-Halvor-Schou.html

De mekaniske verkstedene

De mekaniske verkstedene blir ofte omtalt som fabrikkenes fabrikk, fordi de produserte maskiner og maskindeler til andre fabrikker. Akers mekaniske, Vulkan og Myrens Verksted er eksempler på mekaniske verksteder langs Akerselva.

Myrens verksted, etablert 1848 og nedlagt 1988

Myrens verksted ble etablert av brødrene Jens og Andreas Jensen. De møllersønner og hadde allerede mekanisk kompetanse. Fra starten av var det mølleteknologi som var spesialiteten, men etter hvert ble produksjonen utvidet. I tillegg til å produsere maskiner og maskindeler spilte verkstedet en viktig rolle for nasjonal kompetanseutvikling. Bedriften blir omtalt som en slas «teknisk fagskole» som utdannet egne fagfolk. Myrens Norges var ledende på maskinteknologi. Mer om Myrens verksted:

Store norske leksikon: https://snl.no/Myrens_Verksted
Industrimusuem.no: http://industrimuseum.no/bedrifter/myrensverksteda_s
– Om nedleggelsen av Myrens verksted: http://industrimuseum.no/sistedagp_myrens