Hvordan skaper vi en aldersvennlig by?

by Elena Giglia (Flickr)

Befolkningsaldring og urbanisering er de to viktigste demografiske trendene som påvirker verden i dag. Ikke bare har menneskeheten oppnådd privilegiet å leve lengre liv, men andelen eldre som del av befolkningen også. Norge leder an i denne utviklingen og Oslo har en spesielt viktig rolle å spille. For fullt ut å nyte godt av fordelene den imponerende utviklingen som økt levealder er en konsekvens av, må vi møte befolkningsaldringen med åpne armer og gjøre Oslo til en enda mer aldersvennlig by.

En aldrende befolkning er ikke noe nytt fenomen i Oslo. På slutten av 1980-tallet utgjorde de eldre hele 18 prosent av byens befolkning, hvilket er langt mer enn dagens 11 prosent. Etter to tiår hvor hovedstadens aldersgjennomsnitt har gått ned, ser vi imidlertid at trenden nå er snudd, og at Oslo på ny er i ferd med å bli eldre.

Kombinasjonen av avindustrialisering og en jevn befolkningsøkning har ført til endringer i både bylandskap og befolkningssammensetning. Oslo er blitt en stadig større, grønnere og mer mangfoldig by. På samme måte som forståelsen av hva det er å være gammel og å eldes påvirkes av forhold og erfaringer i løpet av livsløpet vil de eldres behov og forventninger endre seg over tid.

Som medlem av Verdens helseorganisasjons (WHO) nettverk av aldersvennlige byer, har Oslo vist en klar vilje til å gjennomføre en politikk for å skape en stadig mer aldersvennlig by og til å dele erfaringer med andre. Verdens helseorganisasjon definerer en aldersvennlig by som et inkluderende og tilgjengelig bymiljø som fremmer aktiv aldring.

WHO-rammeverket og –nettverket gir inspirasjon til tiltak og ideer, men det er viktig å huske at rammeverkets viktigste verktøy er «deltakelse». Det er bare Oslos innbyggere som kan definere hva som vil gjøre Oslo mer aldersvennlig.

Oslo har mye erfaring og det er mange ulike aktører som arbeider for å utvikle en aldersvennlig Oslo. Byens offisielle Aldersvennlig-initiativ er i full vigør med pågående aktiviteter inkludert offentlige konsultasjoner og ulike pilotprosjekter. I en internasjonal målestokk kan vi være stolte av at Norges hovedstad er blant verdens beste steder å bli gammel. Samtidig må vi anerkjenne at den offentlige debatten om temaet ikke fullt ut tar innover seg de omfattende endringene og utfordringene som vi før eller senere må hanskes med.

Derfor samarbeider Oslo kommune og Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) om en debattserie om aldersvennlige Oslo. Debattene vil samle akademikere, eksperter og sivilsamfunnsaktører for å diskutere de seks komponentene i Oslos program for en aldersvennlig by: (i) Transport, (ii) Bolig, (iii) Utendørsområder og fysisk aktivitet, (iv) Samfunnsdeltakelse «arbeidsliv, frivillighet og kultur», (v) kommunikasjon og medvirkning, og (vi) helse- og omsorgs tjenester.

Utviklingen av en aldersvennlig by er ikke sømløs. Som for mange andre aspekter ved byplanlegging må vi anerkjenne at behovene og ønskene til de eldre kan komme i konflikt med andre viktige målsetninger for byen. Debattrekken vil søke å belyse disse motsetningene og forhåpentligvis fremme debatt og arenaer for dialog på tvers av aldersgrupper, for å komme fram til gode kompromisser. Selv om fokuset vil være på de eldste medlemmene av samfunnet vårt, er det viktig å sørge for at debattene involverer og inkluderer alle aldersgrupper og mangfoldet i samfunnet som helhet.

Så hvordan skaper vi en aldersvennlig by? Vi skaper den sammen og i dialog, med respekt og åpenhet for mangfold. Oslo må fortsette å jobbe for å bli mer inkluderende og tolerant, og dette gjelder også for eldre mennesker. Vi begynner med byliv, nærmiljø, fysisk aktivitet og uteområder. 20. november møtes vi på HiOA for å diskutere utfordringer og muligheter knyttet til utendørsområder og fysisk aktivitet. Arrangementet er gratis og vil også bli streamet på nett. Vi håper debatten vil fortsette på sosiale medier og i andre kanaler.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *