Implementering av guideline i sykehjem: forbedring – fokus på kvalitet
En ny artikkel «Implementing guidelines in nursing homes:
En ny artikkel «Implementing guidelines in nursing homes: a systematic review» publisert i går. Sykehjem er den største institusjonspopulasjonen i Norge med døgnkontinuerlig omsorg, pleie og medisinsk behandling til de skrøpelige eldre (St.meld. 29, 2012-2013). I 2013 var det 41594 sykehjemsplasser i Norge. Av disse var 33968 langtidsplasser (Statistisk Sentralbyrå, 2015). Så relevansen av artikkelen skulle være stor.
Forfatteren av nevnte artikkel peker på antallet eldre øker raskt, og antall personer i behov for langsiktig forskningsbasert helse og omsorg vil øke. De mest komplekse helse- og omsorgsbehovene er knyttet til skrøpelige sykehjemsbeboer og omfatter høye nivåer av funksjonshemming og mange kroniske sykdommer. Forfatterne skriver at kvaliteten på omsorg i sykehjem er bekymringsfulldårlig, spesielt med hensyn til mangelfull implementering av forskningsbasert intervensjoner av høy kvalitet i den daglig driften.
Kliniske praktiske retningslinjer/guideline tilbyr helsetjenestearbeidere beslutningsstøtte i sine tiltak basert på det beste tilgjengelig bevis for å forbedre kvaliteten på helsetjenesten og for å redusere uberettiget variasjon i helsevesenets leveringer. Formidling av retningslinjer dvs det første trinn fra anbefalinger til implementering er utilstrekkelig. En effektiv gjennomføringsstrategi er avgjørende for å sikre bruk av retningslinjer i daglig praksis. Forfatterne peker på at forskning på retningslinjene implementeringsstrategier har stort sett foregått i settinger som avviker betydelig fra et sykehjem og overførbarhet til sykehjem kan det stilles spørsmål ved. Målet med denne studien var å systematisk gjennomgå effekten/ virkningene av tiltak for å forbedre implementering av retningslinjer / guideline i sykehjem. Problemstillingene var:Hva er effekten av tiltak for å bedre implementering av retningslinjer for yrkesutøvelse og pasientutfall i sykehjem? Systematisk litteratursøk ble gjennomført i Cochrane Library, CINAHL, Embase, MEDLINE, DARE, HTA, CENTRAL, SveMed + og ISI Web of Science, der inkludert litteratur er basert på kvalitetssjekk ved bruk av GRADE (Grading of Recommendations Assessment, Development and Evaluation). GRADE er metode for å vurdere kvaliteten på dokumentasjonen (for hvert utfall) og styrken på anbefalinger. Følgende fire kriterier blir vurdert: studietype, studiekvalitet, konsistens (samsvar mellom studier) og direkthet (hvor like studiedeltakerne, tiltakene og utfallsmålene i de inkluderte studiene er i forhold til de personer, tiltak og utfall man egentlig er opptatt av).
Resultatet av litteraturgjennomgangen var at fem klynge-randomiserte kontrollerte studier oppfylte inklusjonskriteriene. Totalt ble seks forskjellige multifaktorielle implementeringsstrategier omtalt. En av de inkluderte fem studiene rapporterte en liten statistisk signifikant positiv effekt mht til yrkespraksis, og to studier viste liten til moderat statistisk signifikant effekt på sykehjemsbeboerens prognose. De generelle kvaliteten på dokumentasjonen var lav eller svært lav. Konklusjon til forskerne er at det er for lite kunnskap om hvordan en kan forbedre bruke av retningslinjene/guideline i sykehjem. Det er stor mangel på dokumentert støtte for å fraråde eller tilråde spesielle tiltak som vil fremme bruke av guidelines. Mer forskning er nødvendig for å sikre høy kvalitet på omsorg i sykehjem. Les selv. Det er ikke urimelig å forvente mer forskning på den største institusjonspopulasjonen. Våre myndigheter peker på at de er opptatt av kvalitet i helsetjenesten. Kvalitet i helsetjenesten er basert på at den skal være 1) trygg dvs unngå skader 2) vitenskapsbasert 3) brukerrettet 4) unngå forsinkelser og 5) rettferdig dvs ikke varierer i kvalitet på grunn av karakteristika ved bruk som kjønn, etnisitet, geografisk plassering og sosioøkonomisk status. Forfatterne oppfordrer helsepersonell i sykehjem og forskere til å identifisere og adressere barrierer for endringer når du utformer sine implementeringsstrategier og at fremtidige studier må fokusere på resultater som direkte gjenspeiler gjennomføring av retningslinje. Teori om atferdsendring vil kunne bidra positivt til implementeringsstrategier og bør studeres nærmere. Les selv