Helsetjenestekvalitet for de eldste eldre – hva er viktig for dem og deres pårørende?

Av Ingvild Lilleheie

De siste årene har Norge, i likhet med mange andre vestlige land, overført mer og mer av ansvar for innbyggernes helsetjenester fra sykehusene til kommunene. Resultatet av denne politikken er kortere liggetid på sykehus. Når den gjennomsnittlige liggetiden går ned, så betyr det at eldre pasienter skrives ut fra sykehuset raskere enn før, men som oftest også sykere enn før. Kortere liggetid medfører også at helsepersonell får mindre tid til å koordinere tjenester på tvers av nivåene i helsetjenesten, noe som utfordrer samhandling og samhandling. Kortere liggetid på sykehus innebærer også at pasienter og pårørende får mindre tid til å forberede på den situasjonen som møter dem etter at pasienten blir skrevet ut fra sykehuset.

Fotograf: Anne Lene Skotterud

Helsetjenester av god kvalitet, er tjenester som klarer å møte pasientenes behov og forventninger. I tillegg definerer WHO og Helsedirektoratet helsetjenester av god kvalitet som tjenester som:

  • Er virkningsfulle
  • Er trygge og sikre
  • Involverer brukerne
  • Er samordnet og preget av kontinuitet
  • Utnytter ressursene på en god måte
  • Er tilgjengelige og rettferdig fordelt

En stor del av oppfølgingen av eldre pasienter ivaretas av deres pårørende. Denne oppfølgingen strekker seg fra å hjelpe med daglige aktiviteter og direkte pleieoppgaver til å bistå den eldre med å navigere i en kompleks helsetjeneste.

Vi ønsket derfor å kartlegge hvordan eldre pasienter og deres pårørende erfarte helsetjenestene de eldre pasientene mottok på sykehuset og den første måneden etter en sykehusinnleggelse.

De eldre pasientene og deres pårørende beskriver en helsetjeneste som fortsatt har en vei å gå før de leverer tjenester som tilfredsstiller alle dimensjonene i definisjonen ovenfor.

Pasientene vi intervjuet opplevde at tjenesten var lite opptatt deres behov og av hva som var viktig for dem. I stedet var de opptatt av en biomedisinsk kartlegging og oppfølging av diagnoser. På grunn av mangel på informasjon om egen helsetilstand opplevde de usikkerhet og bekymring. Pasientene beskrev hvordan de var avhengige av hjelp fra pårørende. Selv om de var takknemlige for hjelpen, ble denne også ofte koblet til opplevd tap av autonomi, hjelpeløshet og frykt for å være til byrde for andre.

Pårørende etterlyste informasjon om og involvering i prosessene rundt pasienten. De beskrev hvordan mangelen på informasjon gjorde at de satt igjen med en følelse av å ha ansvar for både praktiske oppgaver og koordinering pasientens helsetjenester.

Artiklene i fulltekst kan leses ved å trykke på lenken til journalene BMC Geriatrics og BMC Health Services Research.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.