Flere av forskerne i forskergruppen aldring, helse og velferd hadde foredrag på kurset ‘Balansetrening og fallforebygging’. Astrid Bergland foreleste om emnet «Forekomst, konsekvenser, risikofaktorer og intervensjoner. PhD kandidat Elisabeth Telenius snakket om stryketrening for sykehjemspasienter og PhD kandidat Karin Hesseberg foreleste om Sammenhenger mellom fysisk funksjon og kognitivt. Les mer
I Aftenposten mandag 27. april stod det at i Norge er det gjort lite direkte forskning på ganghastighetens betydning for overlevelse. Forskergruppen Aldring, helse og velferd publiserte i 2013 artikkelen «Physical performance and 13.5 -year mortality in elderly women» og forfatterne var Gro Idland, Knut Engedal og Astrid Bergland. tudien omfattet 300 eldre damer på 75 år eller eldre som ble fulgt i 13.5 år, les publikasjonen selv. I løpet av 13,5 år død 71 % av kvinnene. De som hadde størst sannsynlighet for å dø var gamle, bodde alene, var mer avhengig av hjelp i daglig livets aktivister og hadde større forekomst av sykdommer. Når alle disse variablene var tatt hensyn til var ganghastighet en viktig markør eller prediktor for død. Dette er den første studien som finner at ganghastighet predikerer død i løpet av en oppfølgingsperiode på mer enn 10 år . I denne studie minsket sjansen for å dø med ca 60% per 0.1 m/s rasker gangtempo. Så sørg for å ha et raskt gangtempo!!
Folkehelsemeldingen – Mestring og muligheter, ble lansert for 2 dager siden. Forskergruppen Aldring, helse og velferd vil gjerne bidra til at regjeringen lykkes i arbeidet med å fremme en helsevennlig livsstil basert på en positiv vinkling for å utvikle en ny og moderne eldrepolitikk.
Meldingen viser til at den norske befolkningen har god helse og at vi lever bedre og lenger enn noensinne. Mange av oss vil likevel i løpet av et langt liv oppleve en eller annen form for helsesvikt. Noen kommer til å leve hele livet eller store deler av livet med kroniske sykdommer eller funksjonsnedsettelser. Folkehelsearbeid handler derfor både om å redusere risiko for sykdom og om å fremme livskvalitet og trivsel, for eksempel gjennom deltakelse i sosialt fellesskap som gir tilhørighet og opplevelse av mestring. Det pekes på at skal vi nå dette målet må fordelene ved økt fysisk aktivitet og gode kostvaner formidles på en enklere og bedre måte. For personer som ikke beveger seg mye vil selv en liten økning i aktivitetsnivået gi en betydelig helsegevinst i form av redusert sykdomsrisiko, bedre livskvalitet og økt funksjonsevne. Regjeringen vil sette aktive eldre på dagsorden i folkehelsepolitikken og integrere perspektivet på tvers av politikkområder. Hurra! Les mer !
Oppmerksomt nærvær på engelsk ‘mindfullness’ er en tilnærming som har fått mye oppmerksomhet de senere år. Oppmerksom nærvær handler om å ”våkne opp ” og å legge merke til det som skjer i nået, i akkurat dette øyeblikk. Bevisstgjøring og tankevirksomhet handler om å bli bevisst sitt potensial for vekst og utvikling som kan gi flere valg. Du kan prøve å endre på måten du tenker på ved å finne alternative måter å tenke om en hendelse. Videre kan du lære deg å akseptere at du har negative tanker, men at du ikke trenger å rette deg etter tankene dine. En større bevissthet om ulike følelser og hva de forteller oss, gjør det lettere å håndtere situasjoner og hendelser der følelsen dukker opp. På samme måte som større bevissthet om hva vi tenker og hvilke konsekvenser tankene våre her, kan hjelpe oss å håndtere hverdagen på bedre måter. Tillat deg selv å «våkne opp» fra en tilstand hvor vi handler, tenker og føler på autopilot. Les mer i Vi over 60 april 2015
Livsbetingelsene og utfordringene er forskjellig for de som har passert 60 år i 2015 sammenlignet med for 10-20 år siden. Uansett alder gjelder det å utnytte eget handlingsrom. Gå ikke inn i alderdommen med bremsene på. I dag har eldre mennesker økte muligheter til å treffe nye valg langs flere punkter i livsløpet. Det å satse på samskaping som en kreativ og interaktiv prosess som utfordrer alle involverte aktørers oppfatninger inkludert deg betyr å kombinere faglig og lokal ekspertise og erfaring på nye måter. Den som takler en ny og krevende situasjon ved å oppsøke situasjoner som gir mening og positiv bekreftelse, vil være bedre silt enn den som opplever seg låst i situasjoner. Lav tiltro til egen mestring kan vi alle føle fra tid til annen, men dersom dette blir en vedvarende oppfatning vi har om oss selv, er vi en ganske fastlåst situasjon.
Les mer i Vi over 60 i mars 2015 av professor Astrid Bergland
Forskergruppen Aldring, helse og velferd har nylig publisert en artikkel der helsekapital er et av kjernebegrepene som fremkommer fra intervjumateriale av hjemmeboende kvinner som er 90 år eller eldre. Disse kvinnene forteller om hvordan de forsøker å mestre og skape sammenheng i hverdagen sin. De er opptatt av å gjøre hverdagen begripelig, håndterbar og meningsfull.
Helsekapital omfatter ulike typer kunnskap og ferdigheter. For kvinnene som ble intervjuet var helsekapital knyttet til mentale ressurser, fysisk funksjon og miljøet rundt dem. De peker på viktigheten av å være i stand til å gjøre ting, ha relevant kunnskap og være i stand til å forstå og gjøre vurderinger basert på egne verdier og normer. De verdsetter det å kunne gå langt nok, lese bøker eller aviser, gjøre husarbeid og delta i kulturelle aktiviteter.
Kroppens funksjonsevne er grunnlaget for helsekapital, fordi kroppen danner grunnlag for forståelse og kunnskap om seg selv, andre og eget miljø. Kroppen forteller livshistorien din. Helsekapital har en positiv innflytelse på ytelsen og problemløsningsevne. Det å reflektere inngår i helsekapital. Å reflektere kan bety å ta tak i hva det vil si å være seg som en eldre person, foreta vareopptellinger mht sin personlige historie, egne ideer og antakelser om samfunn. Informantene mente dette hjalp dem med å få orden på livet og deres oppfattelse av samfunnet de levde i. Helsekapital har betydning for hvordan mennesker samhandler med hverandre og støtter hverandre. Det er viktig å ha folk som kan forventes å gi støtte og som deler de ressursene de har til rådighet.
Vi fant ut at helsekapital er relatert til deltakernes helse, forventninger, refleksjoner, ytelse, relasjoner og omgivelsene i hjemmet. En kvinne uttalte følgende: «jeg trenger å ha nok energi til ting som gjør livet mitt spesielt» og noen andre påpekte viktigheten av å være litt optimistisk og akseptere deres uunngåelige tap. Våre deltakere snakket om viktigheten av samspill med andre mennesker og å leve i sitt eget hjem. Våre funn tyder på at å bygge helsekapital krever refleksjon for å forstå hva vi allerede vet og for å utfordre etablerte praksiser, vaner og rutiner, tilpasse vår egen kapasitet i henhold til våre egne ressurser så vel som til de tilgjengelige ressursene i samfunnet. Disse kvinnenes historier illustrerer hvordan aldring kan være assosiert med utviklingen i samfunnet, og viktigheten av å vite hvordan du bruker teknologi, som for eksempel mobiltelefonen. Deltakelse i aktivitet gir en følelse av innflytelse og betydning.
Measurement of patient outcomes is a critical step in clinical practice and researches. Health care providers and policy makers alike rely on patient outcome measures to identify appropriate treatment interventions and treatment effectiveness making it essential to identify quality outcome measures. The value of the information provided by outcome measures, depends, largely on the psychometric properties of those measures, including reliability, validity, responsiveness, interpretability, and the practical feasibility.
Clinometrics
The purpose of Clinometrics is to alert clinicians to the psychometric properties of instruments that have clinical utility in current health practice. The website of ‘COnsensus-based Standards for the selection of health Measurement Instruments (COSMIN) http://www.cosmin.nl/cosmin_1_0.html could be of interest. The purpose for the COSMIN is to improve the selection of health measurement instruments and developed a critical appraisal tool for evaluating the methodological quality of studies on the measurement properties of health measurement instruments. Furthermore, the publication of Maarten Boers et al. (2013), see http://omeract.org/pdf/JCE%20FILTER%202.0%20FINAL.pdf focus on the discussion about developing a core outcome measurement. Of importance is the term ‘Core Domain Set’ which is defined as the minimum set of Domains and Subdomains necessary to adequately cover all Core Areas, that is, fully measure all relevant concepts of a specific health condition within a specified setting.
Challenges of standardized testing?
Standardized tests are designed to enable us to compare the performance…. However, the publications of the PhD candidate Kariann Krone and coworkers (2013;2014) revealed that health professionals navigate between adherence to the test standard and meeting what they consider to be the individual patient’s needs in the test situation. Furthermore, her study illustrate the overlap between objective and subjective data in everyday practice. She stated that in clinical practice, by way of the clinicians’ gaze on how the patient functions, the subjective and objective components of test information are merged, allowing individual characteristics to be noticed and made relevant as test performance justifications and as rationales in the overall communication of patient needs. Just read the references yourself!
Boers M; Kirwan JR; Wells G; Beaton D; Gossec L; d’Agostino MA; Conaghan PG; Bingham CO 3rd; Brooks P; Landewé R; March L; Simon LS; Singh JA; Strand V; Tugwell P. Developing Core Outcome Measurement Sets for Clinical Trials: OMERACT Filter 2.0. J Clin Epidemiol 2014; 67: 745-53
Krohne,K Torres S; Slettebø Å, Bergland A. Individualizing Standardized Tests Physiotherapists’ and Occupational Therapists’ Test Practices in a Geriatric Setting. Qual Health Res September 2013; 23: 1168-1178.
Krohne,K; Torres S; Slettebø Å; Bergland A. Everyday uses of standardized test information in a geriatric setting: a qualitative study exploring occupational therapist and physiotherapist test administrators’ justifications. BMC Health Serv Res. 2014; 14: 72 doi: 10.1186/1472-6963-14-72
M.Sc. Elisabeth Bø, Aldring, helse og velferd, HIOA , forsvarte 12/6 -2014 avhandling «Supervised exercise therapy after percutaneous transluminal angioplasty for intermittent claudication – associations and effects on physical function and health-related quality of life» for graden ph.d. (philosophiae doctor).
Hovedkonklusjonen i avhandlingen er at gruppebasert intervalltrening ledet av fysioterapeut gir større bedring i målt gangdistanse og helserelatert livskvalitet enn kun utblokking.
Bø peker på at veiledet trening etter utblokking bør tilbys som en del av behandlingen for å opprettholde og forbedre effekten av utblokking.
For mer informasjon, anbefales blant annet publikasjonen Twelve-months follow-up of supervised exercise after percutaneous transluminal angioplasty for intermittent claudication: a randomised clinical trial.
Phd stipendiat Kariann Krohne har publisert sin 3. artikkel. Alle tre artiklene har fokus på bruk av standardiserte tester i helsetjenesten til eldre. Siste artikkel har
tittelen “Everyday uses of standardized test information in a geriatric setting: a qualitative study exploring occupational therapist and physiotherapist test administrators’ justifications”, les mer om artikkelen her
Følgende artikkel «Predictors of subjective age in people aged
40-79 years: a five-year follow-up study. The impact of mastery, mental and
physical health«, har kommet fra forskerne Astrid Bergland, Kirsten Thorsen og Magnhild Nicolaisen. Artikkelen er omtalt på forskning.no og vil bli omtalt i Norgesglasset fredag 21/2-2014.
Med en økning i levealder, vil det bli et større behov for langtidsplasser i sykehjem eller lignende institusjoner i fremtiden. Selv om antallet eldre i Norge har økt, har det likevel ikke vært en tilsvarende økning i antall sykehjemsplasser. I følge Statistisk sentralbyrå gikk fra 1992 til 2011 antallet institusjonsboere over 67 år ned fra 43767 til 38697 og andelen eldre som bor på institusjon har gått ned i alle aldersgrupper. Eldre som flytter inn i institusjon får en svært sedat livsstil, noe som fører til ytterligere funksjonstap. På tross av at flere av sykehjemsbeboerne er i stand til å forflytte seg uten assistanse og drive selvstendig aktivitet for eksempel bodde 46 % av de over 90 år på institusjon i 1994 mot 36 % i 2008. På tross av at flere av sykehjemsbeboerne er i stand til å forflytte seg uten assistanse og drive selvstendig aktivitet, sitter eller ligger de opp mot 94% av tiden. Hovedfokus i sykehjemmene synes være rettet mot å møte de medisinske behovene hos sykehjemsbeboerne med vekt på administrering av medisiner, sårstell og ernæring, mens det er mindre oppmerksomhet rettet mot å opprettholde og maksimere funksjon, fremme mestring og oppmuntre til deltakelse.
PhD stipendiat Elisabeth Wiken Telenius har nettopp publisert artikkelen «Physical performance and quality of life of nursing-home residents with mild and moderate dementia» som fokuserer på sammenhengen mellom livskvaltiet og fysisk funksjon blant beboere på sykehjem. Les mer om artikkelen her. Les intervju med hennei forbindlese med nevnte publikasjon på HiOA -veven og forskning.no.
