Aldring, helse og velferd

Det har PhD-stipendiat Irene Vestøl Stødle fra forskningsgruppen i Aldring, helse og velferd og medforfattere undersøkt i en ny publikasjon.

Artikkelen handler om motivasjon til- og deltakelse i et gruppebasert treningsopplegg for eldre i en mellomstor norsk kommune. Deltakerne var alle over 80 år og hadde deltatt i treningsopplegget som strakk seg over ni måneder med to ukentlige treningsøkter. Det ble foretatt dybdeintervjuer av syv deltakere, tre menn og fire kvinner, om deres erfaringer med å delta i intervensjonen. Data ble analysert ved hjelp av systematisk tekstkondensering og diskutert i lys av Antonovskys teori om salutogenese.

Forfatterne fant at erfaringer med helseutfordringer, økt livsmestring, økt forståelse gjennom god instruksjon samt sosial og profesjonell støtte, var temaer som kom fram i intervjuene og som hadde stor betydning for at deltakerne startet og gjennomførte treningsintervensjonen med høy grad av deltakelse.

På bakgrunn av viktigheten av fysisk aktivitet i et folkehelseperspektiv, er det viktig å øke forståelsen om hvordan motivasjon til fysisk aktivitet erfares. Spesielt hos gruppen over 80 år, har ikke dette vært utforsket tilstrekkelig til nå. Økt kunnskap om dette, kan være til hjelp både for eldre selv og for helsepersonell som skal bidra til denne motivasjonen.

Les hele artikkelen publisert i Archives of Public Health her.

Resultatene fra artikkelen viser at mange eldre personer opplevde overgangen fra sykehus til hjemmet som utfordrende.

Utfordringene skyldtes blant annet en opplevelse av at de ble skrevet ut for tidlig,  manglende informasjon om medisiner, diagnose eller behandling samt problemer med å forstå informasjonen som ble gitt. I sum medførte dette misnøye med utskrivelsesprosessen og overgangen hjem. I tillegg ble flere eksempler på feil behandling som skyldtes dårlig kommunikasjon mellom de eldre selv og helsepersonell eller mellom ulike tjenestetilbud beskrevet.

Det kom også frem at de eldre opplevde daglige gjøremål som matlaging, påkledning og hygiene som vanskelig å klare på egen hånd etter sykehusoppholdet. Hjemmet var ikke klargjort for deres nye helsesituasjon og mange manglet nødvendige hjelpemidler som gåstoler, tilpasset toalett, dusjstol etc. De opplevde også å bli sosialt isolerte, noe som medførte ensomhet og depresjon. For å klare seg i hverdagen var de helt avhengig av pårørendes hjelp og støtte, noe som førte til at mange følte seg som en byrde for sine nærmeste.

De eldre opplevde generelt at helsehjelpen de mottok i denne perioden var manglende eller ikke tilpasset deres behov. De beskrev også et helsesystem som var gjennomsyret av paternalistiske holdninger som ble beskrevet ved at de eldre hadde liten innvirkning på sin egen situasjon.

Artikkelen er en systematisk oppsummering av 13 kvalitative studier som omhandler eldre personers opplevelse av å klare seg hjemme den første tiden etter et sykehusopphold. Oppsummeringen resulterte i fire hovedtemaer: 1) Opplevelse av en usikker og utrygg overgang hjem, 2) Å tilpasse seg en ny situasjon hjemme, 3) Hva skulle jeg gjort uten pårørende og 4) Opplevelse av et paternalistisk helsevesen.

Metoden som ble brukt i denne oppsummerte forskningsartikkelen kalles metasummary, basert på Sandelowski og Barroso. Det ble gjennomført et systematisk søk i fem databaser (Medline, Embase, Academic Search Premier, Cinahl and PsycINFO), noe som resulterte i 13 inkluderte studier. Funnene i studiene ble deretter kategorisert i henhold til hovedtemaer og sub-temaer. Deretter ble funnene rangert i henhold til hyppighet, tilsvarende det man gjør i kvantitative studier der hyppig forekommende funn vektlegges mest.

Artikkelen har PhD-student Christine Hillestad Hestevik som førsteforfatter og medforfatterne er alle forskere i forskningsgruppen for Aldring, helse og velferd. Les hele artikkelen i BMC Health Services Research her.

To PhD-stipendiater, Annette Vogt Hauger og Odd-Einar Svinøy, fra forskningsgruppen Aldring, helse og velferd, presenterte nylig fra sine doktorgradsprosjekter basert på data fra Tromsøundersøkelsen på et seminar.

Seminaret ble arrangert i Tromsø av Tromsøundersøkelsen i samarbeid med Universitetet i Tromsø 21.februar 2019. På seminaret presenterte over 20 forskere fra hele landet resultater fra ulike forskningsprosjekter som benytter data fra Tromsøundersøkelsen.

Annette Vogt Hauger holdt innlegget med tittelen «Er det livsfarlig å være beinskjør?» I dette prosjektet  har hun undersøkt assosiasjoner mellom bentetthetsmålinger i Tromsø-undersøkelsen og dødelighet, og tilhørerne fikk en smakebit av resultatene. Disse ble også publisert i fjor i artikkelen med tittel: “Osteoporosis and osteopenia in the distal forearm predict all-cause mortality independent of grip strength: 22-year follow-up in the population-based Tromsø Study”.

Odd-Einar Svinøy holdt en presentasjon med tittelen «Referanseverdier for Timed Up and Go: den generelle befolkningen og pasienter med NCD og artrose».  Han presenterte resultater på hvordan deltakerne i hans studie har prestert på denne testen. Studien er nyttig for å skape et sammenlikningsgrunnlag for klinikere og forskere, og styrker ved denne studien er det store deltakerantallet samt at testingen er utført på samme måte for alle deltakere. Resultatene er foreløpig upublisert, men tilhørerne fikk høre om studiens foreløpige funn.

Er det greit at pasientorganisasjoner markedsfører tvilsomme kosttilskudd til sårbare grupper gjennom sine medlemsmagasiner?

Førsteamanunensis og medlem av forskningsgruppen Aldring, helse og velferd Marianne Molin tar opp dette opp i en kronikk som ble publisert i Dagbladet 9. januar 2019.

James Lind Alliance er en systematisk metode for å identifisere forskningsspørsmål med utgangspunkt i brukernes behov. Karakteristika: 1)Åpenhet( transparens) 2)Inkludering 3)Likeverdighet 4) Evidens og kunnskapsbasert praksis 5) Klargjøring av interesser og eventuelle interessekonfliker. Det handler om

• etablering av «Priority Setting Partnership» for å identifisere ubesvarte, viktige spørsmål for ulike diagnoser/ grupper tjenestebrukere
• involvere både pasienter og klinikere til likeverdig prioritering av hva det skal forskes på og å øke bevisstheten om problemstillinger som er av direkte relevans og mulig nytte for pasienter og klinikere som behandler dem og representerer «treatment uncertainties

«Priority Setting Partnership» er prosessen som skal bidra til at forskning på ett eller flere av de identifiserte forskningsspørsmålene. Begrepet  «treatment uncertainties»  eller behandlings- usikkerheter er den røde tråden i «Priority Setting Partnership» prosessen og defineres som: 1) ingen oppdaterte, pålitelige systematiske vurderinger av  forskningsbevis som adresserer usikkerheten om effektene av   behandlingen eksisterer 2) oppdaterte systematiske vurderinger av forskningsbevis viser at usikkerhet eksisterer. 5 steg i PSP prosessen: 1)Etablere Priority Setting Partnership (PSP) ; 2)Samle inn «uncertainties» usikkerheter; 3)Dataprosessen og verifisere usikkerhetene 4) Interim priority setting; 6)Final priority setting

les mer i: JLA Guidebook, teamet av JLA Advisers og JLA-teamet på NETSCC styrer måten JLA opererer på og utvikles.Innspill til JLA kommer forøvrig fra lekfolk, helsepersonell og klinisk forskningspersonell og eksperter i pasient og offentlighet. Viktig nettside http://www.jla.nihr.ac.uk/jla-guidebook/ 

Pernille Lunde er PhD-stipendiat i forskningsgruppen for Aldring, helse og velferd. Hun er førsteforfatter av en meta-analyse som nylig ble publisert i Journal of Medical Internet Research, hvor de undersøkte hvorvidt bruk av smartphone-apper kan være et effektiv hjelpemiddel til bruk i livsstilsendring. Artikkelen er omtalt i siste nummer av Norsk Tidsskrift for Ernæring, i en spalte som heter «Nytt fra ernæringsforskningen».

Flere andre forskere i forskningsgruppen er medforfattere til publikasjonen. Les hele studien her!

Dette var problemstillingen som ble undersøkt i den nylig aksepterte artikkelen i tidsskriftet Patient Education and Counceling (PEC). Resultatene fra artikkelen løfter frem kompleksiteten rundt det å være deltakende som pasient og bidrar til en større forståelse av innflytelsen fra organisasjon, rammer og ledelse.

Begrepet brukermedvirkning har utviklet seg de siste tiårene fra et marginalt fenomen til å bli et veletablert begrep i velferdsstaten. Samtidig øker andelen av eldre med mange kroniske lidelser globalt. Etablering av kommunal korttidsrehabilitering har vært et av initiativene for å utvikle mer koordinerte helsetjenester for eldre skrøpelige pasienter og er i dag en viktig overgangstjeneste i pasientforløpet der målet fortsatt er å kunne bo hjemme. Til tross for at begrepet brukermedvirkning har blitt diskutert i en årrekke, foreligger det fortsatt ingen klar definisjon relatert til hva som utgjør dette komplekse begrepet og hva det faktisk innebærer innen kommunal korttidsrehabilitering. Hensikten med artikkelen var derfor å utforske begrepets karakteristika spesifikt relatert til denne konteksten.

For å undersøke problemstillingen, ble Walker & Avant’s metode (2014) for begrepsanalyse benyttet basert på en systematisk litteraturgjennomgang. Søk ble gjennomført i databasene Cinahl, Medline, Embase, The Cochrane Library og PEDro og den endelige analysen resulterte i 24 inkluderte artikler. Begrepsanalysen er en åtte-trinns modell hvor man analyserer seg frem til essensen ved et begrep. Begrepsanalysen resulterte til slutt i 5 karakteristika; 1) En holistisk prosess 2) Alliansebygging 3) Informasjons- og kunnskapsutveksling 4) Et gjensidig engasjement 5) Fleksible og interaktive/dynamiske organisasjonsstrukturer

Det første karakteristika, at brukermedvirkning er en holistisk prosess, kan forklares ved at brukermedvirkning uttrykker en biopsykososial tilnærming der funksjon, av både fysisk, psykisk og sosial karakter, oppstår i et dynamisk samspill mellom helsemessige forhold, miljøfaktorer og personlige faktorer. Geriatriske pasienter i behov av korttidsrehabilitering er en heterogen gruppe hva gjelder rehabiliteringsbehov og profiterer av den grunn på tverrfaglig tilnærming. Videre vil deres personlige mål og behov variere og endres i tråd med rehabiliteringsprosessen.

Det andre karakteristika som fremkom under begrepsanalysen, omhandler alliansebygging. En forutsetning for brukermedvirkning er helsepersonells anerkjennelse av pasientenes behov. Dette innebærer enighet om mål og tiltak, men også det relasjonelle båndet mellom pasient og helsepersonell forankret i respekt og tillit. Alliansebygging, ved å involvere pasient og pårørende, fremstår derfor som et kjennetegn.

Et tredje karakteristika som løftet seg ut fra analysen, var det som omhandler informasjons- og kunnskapsutveksling. Pasienter i korttidsrehabilitering krever økt informasjon og konsultasjon for å kunne delta i egen rehabilitering. Dette innebærer tilstrekkelig og tilpasset informasjon og involvering av pårørende der dette er ønskelig/aktuelt, og en forståelse for at ikke alle vil/kan innta en aktiv brukerrolle til enhver tid.

Det fremkom også ut fra analysen et fjerde karakteristika som omhandlet engasjement. Pasientdeltakelse krever et samarbeidsforhold basert på gjensidig engasjement i både intellektuelle og fysiske aktiviteter, der både pasienter og ansatte har et likeverdig ansvar. Dette kan handle om å finne pasientens motivasjonsknapper og invitere til deltakelse, å «gjøre med» i stedet for å «gjøre for».

Det siste og femte karakteristika som ble avdekket av analysen omhandlet organisasjonsstrukturer. Brukermedvirkning i korttidsrehabilitering må være forankret i organisasjon og ledelse. Uhensiktsmessige organisatoriske forhold skaper barrierer for brukermedvirkning, pasientens rehabiliteringsprosess og kan dermed virke ødeleggende for et potensielt godt pasientforløp.

Resultatene kan oppsummeres ved at brukermedvirkning innen kommunal korttidsrehabilitering kan defineres som en holistisk prosess med fokus på alliansebygging og individuell informasjons- og kunnskapsutveksling for å sikre et gjensidig engasjement innen fleksible organisasjonsstrukturer.

Studien kan fungere som et praktisk rammeverk for forskere, beslutningstakere og helsepersonell med tanke på å fremme brukermedvirkning innen kommunal korttidsrehabilitering. I tillegg løfter studien frem helsepersonells rolle, viktigheten av tekniske og relasjonelle ferdigheter og kunnskap innen geriatrisk rehabilitering for å fremme brukermedvirkning og reell deltakelse i praksis.

Les hele studien her!

Studien er del av doktorgradsstipendiat Linda Aimee Hartford Kvæl sin PhD-grad. Hun er medlem i forskningsgruppen Aldring, helse og velferd ved OsloMet – Storbyuniversitetet.

To medlemmer av forskningsgruppen Aldring, helse og velferd, deltok nylig på en spennende fysioterapikonferanse i Sør-Afrika. Det var tre intensive dager med mye faglig påfyll!

Karin Hesseberg og Sylvia Sunde deltok på den femte Verdenskongressen i fysioterapi som ble arrangert 2.-4.juli i Cape Town. Programmet var fullspekket med presentasjoner innen de aller fleste temaer innen fysioterapi, og de kom hjem, full av inspirasjon til å implementere noe av det de ble presentert i egen praksis.

Av spesiell interesse for de begge, var et kurs som ble arrangert i forkant av konferansen som de deltok på. Dette hadde tittelen: «Pushing your older adults hard enough- Scientific exercise prescription». Her var det mye matnyttig kunnskap som de kunne bringe med seg videre – Sylvia i sitt PhD-prosjekt som handler om trening av eldre etter utskrivelse fra sykehus og Karin i sitt arbeid som leder av fysioterapienheten i Klinisk Aktivitetsavdeling ved Diakonhjemmet Sykehus.

Begge hadde posterpresentasjon på konferansen. Tittelen på Karins poster var: «Physical fitness in older people diagnosed with cognitive impairment compared to older people recently discharged from hospital», og denne var basert på videre arbeid av data fra hennes doktorgradsarbeid og en presentasjon av en artikkel som Karin har publisert sammen med Therese Brovold, Astrid Bergland og Elisabeth Rydwik i Dementia and Geriatric Cognitiv Disorders EKSTRA i september 2016.

Sylvia presenterte resultatet av masteroppgaven sin fra 2014 med tittelen: «Mobility and muscle strength after hip fracture», og for denne ble hun tildelt pris for beste poster innen temaet geriatri.

Vi i forskningsgruppen gratulerer henne med prisen!