Aldring, helse og velferd

Anne Lund

Førsteamanuensis Anne Lund, forskergruppa Aldring helge og velferd, og hennes medarbeidere har nylig publisert artikkelen «Enjoyable company in sharing stroke experiences; – lifestyle groups after stroke».

Forskere peker på at mennesker med mild til moderat slag vil oppleve endringer i evnen til å utføre hverdagslige aktiviteter. Gruppeintervensjoner kan være  hensiktsmessig i rehabilitering.

Målet med denne studien var å undersøke hvordan deltakerne var involvert i personstøttede livsstilsgrupper etter slag. Konseptet med livsstilsgrupper har blitt utviklet av ideer om brukerorientering, betydningen av peerutvekslinger,  deling av nyttige ideer og mulige løsninger. Det overordnede målet med livsstilgruppene var å fremme trivsel, yrker og sosial deltagelse for personer etter å ha erfart slag. Basert på intervjuer av eldre voksne som hadde erfart slag og hadde deltatt i livsstilsgrupper fant forskerne blant annet at deltakelse hadde positiv betydning knyttet til å dele opplevelser knyttet til å erfare slag, kunnskapsdeling og felles refleksjon over egen verdi. Gjennom å gjøre gruppearbeid skapte de ulike måter å være, tilhøre og bli, adressere utvikling av strategier for å gjenvinne selvtillit og en følelse av selvstendighet, og for å tilpasse seg hverdagens etter slaget. Forekser konkluderte med at deltakerne var aktive bidragsytere i gruppene og presset hverandre og seg selv om involvering i meningsfylte aktiviteter. Denne aktive deltakelsen brakte deltakernes ressurser i fokus og i motsetning til negative oppfatninger av mennesker etter slag. Les mer

Flere leveår betyr ikke nødvendigvis friske leveår

Levealderen forutsettes å øke framover: I hovedalternativet øker den fra dagens 80 år til rundt 87 år i 2060 for menn, og for kvinner fra 84 til 89 år. Eldre mennskers gjenstående levetid stiger også, og eldre vil utgjøre en stadig økende andel av befolkningen.

Les mer

I artikkelen «Mobility as a predictor of all-cause mortality in older men and women: 11.8 year follow-up in the Tromsø study» viser Bergland og medforskere at  eldre mennesker som hadde dårlig skår på mobilitetstesten «Timed Up and Go»(TUG) , forstått som tiden det tar å reise seg fra en stol, gå tre meter, snu, gå tilbake og sette seg ned på stolen igjen, hadde større risiko for å dø sammenlignet med eldre mennesker med bedre testskår på testen. Sammenhengen mellom mobilitetsskår og dødelighet forble signifikant selv etter justering for selvrapportert helse, kroppsmasseindeks, røyking og utdanning. I løpet av de 11. 8 årene døde 506 av de 1005 deltakerne (50.4%).

Hensikten: Studiens hensikt var å undersøke sammenhengen mellom TUG og død i løpet av 11.8 år i en vanlig befolkning av eldre menn og kvinner som er 65 år eller eldre

Hvem var deltakerne: Deltakerne i studien var hjemmeboende eldre. Deres gjennomsnittsalder var 76,7 år. Den yngste deltakeren av 65 og den eldste var 88år. 56,4% var kvinner. De eldste skåret signifikant dårligere enn de yngre deltakerne.

Mulige følger av studien: Denne studien gir ny kunnskap om betydningen av kjønn med hensyn til å analysere sammenhengen mellom TUG-skår og dødelighet i befolkningen generelt. Deltakernes testskårer på mobilitetstesten er like viktig for overlevelse for kvinner som menn i en 11, 8 års oppfølgingsperiode. Poengsum på mobilitetstesten, kan hjelpe til å identifisere de med risiko for å dø og igangsette målrettede tiltak.   Les mer

Månedens forsker november 2016 er Birgitta Langhammer som er professor ved Høgskolen i Oslo Akershus og medlem av forskergruppen Aldring, helse og velferd.

I følge nettsidene til Helse -Sør -Øst står det at professor Langhammer siden slutten av 70-tallet har reist verden rundt. Hun har jobbet, forsket og erfart. Hun er lovprist og hun har skapt furore. Fra Sunnaas sykehus har hun ledet et internasjonalt forskningsprosjekt om hjerneslag med deltakere fra ni klinikker i sju land. Birgitta Langhammer er månedens forsker for november i Helse Sør-Øst.

Hvert år rammes ca. 15 000 personer i Norge av hjerneslag og ca 60 000 nordmenn lever med ulike funksjonshemninger etter hjerneslag. Funksjonshemning som følge av hjerneslag er et stort og komplekst problem for dem som opplever dette. Funksjonshemning kan her forstås som et gap mellom individets forutsetninger og omgivelsenes utforming eller krav til funksjon (www.regjeringen.no). Tap av eller skade på en kroppsdel eller i en av kroppens funksjoner er for eksempel beskrevet som nedsatt funksjonsevne (ibid.)

Hjerneslag rammer flest eldre, og er den viktigste årsaken til funksjonsnedsettelse hos eldre i Norge. Hjerneslag er en av de hyppigste årsaker til død og funksjonshemning, og er en stor utfordring både for den enkelte som rammes, de pårørende, for helsetjenesten og for samfunnet. Sykdommen kjennetegnes av sammensatte funksjonsforstyrrelser, i hovedsak motoriske, sensoriske, kognitive og språklige (Helsedirektoratet 2010). Hjerneslag er den vanligste årsaken til langvarig nevrologisk følgetilstand hos voksne (www.riks-stroke.org). De vanligste nevrologiske følgetilstandene etter hjerneslag er lammelse med forflytningsvansker, språkforstyrrelser og mental svikt. Gratulere til professor Langhammer

Ny artikkel der Liv Faksvåg Hektoen, forskergruppa Aldring, helse og velferd, er førsteforfatter.

Liv Faksvåg Hektoen

Målet med studien, var å estimere ett års helse- og omsorgskostnader knyttet til hoftebrudd for hjemmeboende pasienter i alderen 70 år og eldre i Norge (se publikasjonen). Beregning av  kostnader var basert på ulike pasientforløp etter brudd. Resultatene viste blant annet at gjennomsnittlig kostnader totalt  i løpet av ett år per pasient var  68 376 EUR. Kostnadene for pasientene som levde ett år etter hoftebrudd var 71 719 EUR . Den totale kostnaden var større for pasienter som var eldre og hadde redusert funksjon føre hoftebruddet sammenlignet med yngre og sprekere pasienter. I gjennomsnitt utgjorde kostnader til omsorg mer enn 50% av den totale kostnaden; selv for pasienter med god funksjonell status før hoftebruddet. For å redusere de økonomiske kostnadene ved hoftebrudd i omsorgssektoren er forebyggende tiltak for å redusere risikoen for hoftefraktur viktig for eksempel iverksetting av forebyggende programmer for fall og reduserer risikoen osteoporose for å redusere antall hoftefraktur.

Les hele artikkelen her:  http://sjp.sagepub.com/content/early/2016/10/20/1403494816674162.full.pdf?ijkey=JQoGOSQRvgguWKG&keytype=finite

Forfatter: Phd kandidat Ellisiv Lærum Jacobsen

Underernæring og risiko for underernæring er dessverre utbredt blant syke mennesker over 65 år. I følge Helsedirektoratet (2010) er mellom 10 – 60 % av syke eldre underernærte. Vi fant at ca 25 % av pasienter over 65 år (n=120) var underernærte (Jacobsen et al., 2016). Underernæring kan defineres som en situasjon der mangel på energi, protein og/eller andre næringsstoffer fører til målbare ugunstige effekter på kroppssammensetning,-funksjon, samt klinisk resultat. Tidlig forebygging og behandling av underernæring er vesentlig for at pasienten skal unngå negative konsekvenser. Underernæring øker blant annet risikoen for dødelighet, sykdom og komplikasjoner relatert til sykdom.

I videoen under snakker jeg om resultatene fra artikkelen: Prevalence of factors associated with malnutrition among acute geriatric patients in Norway: a cross-sectional study, som nylig ble publisert i BMJ Open ( Link til BMJ Open) og PechaKucha innlegget til Phd kandidat  Ellisiv Lærum Jacobsen.

Dette er et godt forskningsbudsjett som viser at regjeringen satser på forskning for å løse store samfunnsutfordringer, sier Arvid Hallén, administrerende direktør i Forskningsrådet avbildet sammen med rektor ved HIOA Curt Rice, se oppslag på forskningsrådets sine nettsider

Forskergruppa Aldring, helse og velferd (AHV), Høgskolen i Oslo og Akershus  slutter seg til Hallen’s uttalelse om  viktigheten av at satsing på utvikling og fornyelse av kommunale tjenester krever økt forskningsinnsats.  AHV ønsker økt fokus på forskningsrådets hovedsatsing «Flere aktive og sunne år» som er konsentrert om tre hovedutfordringer for helse- og velferdssektoren: i) endringer i sykdombildet og omsorgsbehov, ii) behov for økt produktivitet og kompetanse i helse- og velferdssektoren og iii) behov for økning i samfunnets arbeidsstyrke.  Programmet Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjeneste er en viktig satsing for AHV.

Tre eksempler på sentrale samfunnsutfordringer 1) Økt antall eldre mennesker med kroniske og sammensatte lidelser2) Økte utgiftene til helse-, omsorgs- og velferdsordningene 3) Sikre tilstrekkelig arbeidskraft i årene fremover.

Brukerperspektivet er helt sentralt for utvikling av helse-, omsorgs- og velferdstjenestene. Behovsidentifisert forskning er et sentralt fokus for virksomheten i AHV hvilket innbefatter en strategi for å bidra til økt implementering av forskningsresultatene og at forskningsresultatene blir tatt i bruk.  AHV erfarer at forskning og innovasjon bidrar til god kvalitet, kompetanse og effektivitet i helse-, omsorgs- og velferdstjenestene for eldre mennesker ved å 1) heve kvaliteten og den internasjonale orienteringen i praksisnære forskningen, 2) øke grunnlaget for kunnskapsbasert utdanning og yrkesutøvelse, gjennom satsing på praksisnær og praksisrettet tjenesteforskning med fokus på eldre mennesker, 3) utvikle ny kunnskap av nytte sammen med  brukere/pasienter og andre stakeholder mht til tjenestene 4) skape nye samarbeidsarenaer ved å bringe sammen forskere, tjenesteutøvere og brukere fra ulike tjenesteområder 5) Forske på hvordan ta praksisnær forskningsbasert kunnskap i bruk i helse- og velferdstjenesten for eldre.

Forskning viser at det er sammenheng mellom kognitiv funksjon og fysisk form, på engelsk ofte omtalt som «physical fitness».

I en nylig publisert studie sammenlignet forskere fra forskergruppen Aldring helse og velferd fysisk form hos pasienter 70 år eller eldre med kognitiv svikt (dvs. mild kognitiv svikt eller  en demenssykdom) med en gruppe eldre mennesker på samme alder nylig utskrevet fra sykehuset etter en akutt medisinsk hendelse. 98 pasienter nylig diagnostisert med kognitiv svikt og 115 pasienter nylig utskrevet fra sykehuset etter akutt medisinsk hendelse ble inkludert i studien.

Resultatene viste at gruppen som nylig diagnostisert med kognitiv svikt hadde signifikant dårligere resultater på tre av seks fysiske forms komponenter. Forskerne konkluderte med at eldre voksne med kognitiv svikt har behov for individuelt tilpasset fysisk treningsprogram for å bedre deres fysisk form og selvstendighet i hverdagslivet.

Basert på at forskerne blant annet peker på at fysisk form er nært knyttet til helserelatert livskvalitet hos friske eldre mennesker, blant eldre mennesker med kronisk sykdom og blant eldre mennesker med demens sykdom synes individuelt tilpasset trening være viktig. Økt fysisk form er også ifølge forskerne viktig å gjennomføre oppgaver og til å delta og nyte sosialt og kulturelt liv.

Les mer: Physical Fitness in Older People Recently Diagnosed with Cognitive Impairment Compared to Older People Recently Discharged from Hospital http://www.karger.com/DOI/10.1159/000447534