Det er klare svakheter i hvordan bostøtteordningens tak for boutgifter er utformet. Dette rammer særlig barnefamilier i pressområder som Oslo, ifølge BOVEL-forskere Kim Christian Astrup (NIBR, OsloMet) og Axel West Pedersen (NOVA, OsloMet).
På oppdrag fra Husbanken har forskerne analysert utformingen av boutgiftstakene i den statlige bostøtten, og resultatet er presentert i et nytt BOVEL-notat.
Skal bidra til å sikre lavinntektshusstander i boligmarkedet
Bostøtte-ordningen skal bidra til å sikre personer med lave inntekter og høye boligutgifter en tilfredsstillende bolig. Bostøtten beregnes på grunnlag av differansen mellom hva det kan forventes at husstanden betaler selv og hva den faktisk må betale, men det er satt tak for hvor mye av boutgiftene som kan dekkes. Når boutgiftene overstiger dette taket, får man ikke støtte for beløpet over taket.
Ifølge West Pedersen er takenes hovedfunksjon er å sørge for at bostøtte kun går til dekning av det det koster å oppnå en rimelig og nøktern boligstandard gitt de behovene husstanden har. Problemet er at takene i dag ikke er tilpasset de faktiske boligkostnadene i dagens marked.
– Hvis ikke boutgiftstakene reflekterer hva det koster å bo en nøktern bolig i dagens boligmarked, vil dette redusere mulighetene for at lavinntektshusstander hjelpes til å oppnå tilfredsstillende boforhold, forklarer han videre.
I det ferske BOVEL-notatet peker forfatterne på flere svakheter i dimensjoneringen av takene i bostøtteordningen.
Rammes hardest i byene
Forskerne peker på at systemet ikke tar tilstrekkelig hensyn til forskjellen i boligpriser mellom byer og mer landlige strøk. I Oslo er boutgiftstakene kun 13–22 prosent høyere enn i andre deler av landet, men forskerne mener det burde vært 56 prosent høyere på grunn av de høye leieprisene i storbyen.
– Barnefamilier i de større byene taper dobbelt ved at dagens system overdriver fordelene ved å bo flere sammen, og ikke tar tilstrekkelig hensyn til de høye leieprisene i pressområdene, hevder Astrup.
Tar ikke tilstrekkelig hensyn til barns boligbehov
Videre påpeker forskerne at dagens system ikke skiller mellom boligbehovene til barn og voksne, og overdriver stordriftsfordelene i boligkonsum, noe som fører til at boutgiftstakene er underdimensjonert for enslige forsørgerfamilier og større barnefamilier.
For eksempel bør boutgiftstaket for en familie med to voksne og fire barn ligge 88 prosent over taket for en enslig person, mens det i dagens system ligger henholdsvis 66 prosent (Øvrige kommuner) og 50 prosent (Oslo) over de respektive takene for en enslig person.
Barnefamilier i de større byene taper dobbelt ved at dagens system overdriver fordelene ved å bo flere sammen, og ikke tar tilstrekkelig hensyn til de høye leieprisene i pressområdene.
Dagens boutgiftstak holder ikke tritt med markedsutviklingen
Sammenlignet med beregninger av prisene for å realisere en rimelig boligstandard, er dagens boutgiftstak underdimensjonert i alle kommunetyper og for alle husholdstyper, argumenterer forskerne. Imidlertid varierer graden underdimensjonering med kommune- og husholdstype. Oslo kommer dårligst ut.
Analysene i notatet tilsier at dagens boutgiftstak for enslige bør oppjusteres anslagvis 25 prosent og for større barnefamilier 55 prosent. Resultatene i notatet i er samsvar med det faktum mer enn 70 prosent av mottaker-husholdninger har boutgifter som overstiger boutgiftstaket.
Behov for videre forskning
Det nåværende systemet gjør det vanskelig for mange lavinntektsfamilier å skaffe seg en tilfredsstillende bolig, spesielt i pressområder som Oslo. Dette er uheldig ifølge forskerne, siden barnefamilier er en prioritert gruppe i norsk boligpolitikk.
Selv med høyere bostøttetak kan det likevel være utfordringer for større barnefamilier, grunnet begrensninger i tilbudet av store leieboliger. Forskerne mener derfor det er behov for mer forskning på hvordan en oppgradering av bostøtteordningen kan bidra til å bedre samspillet med startlånsordningen, og dermed tilrettelegge for at flere familier kan gå fra å leie til å eie egen bolig.
Les hele notatet
Astrup, K.C & Pedersen, A.W (2024). Utforming av boutgiftstakene i bostøtteordningen – en prinsipiell tilnærming. BOVEL-notat 3/24 (oda.oslomet.no).