What happens to social work when digital tools become central to everyday practice? In her recent master’s thesis, Cecilie Fjeldstad Gabro studied how digitalization affects the professional practice of social workers in Norway’s specialist health services. Her thesis shows that digitalization both changes work processes and imposes new demands on social workers, with significant consequences for how social work is practiced in today’s specialist health services.
Read an interview with Cecilie below (In Norwegian):
1. Hva handler MA-oppgaven din om?
Masteroppgaven min undersøker hvordan digitalisering påvirker profesjonsutøvelsen av sosialt arbeid for sosionomer i spesialisthelsetjenesten. Med bakgrunn i regjeringens digitaliseringsstrategi og økt satsning på effektivisering i offentlig sektor, ønsket jeg å finne ut av hvilke muligheter og utfordringer sosionomer opplever i møte med digitalisering. Det finnes lite forskning på hvordan digitalisering konkret påvirker sosionomers arbeid i en helsekontekst, og dette ønsket jeg å belyse. Oppgaven ser blant annet på hvordan digitalisering påvirker relasjonsarbeid, etiske vurderinger og samarbeid mellom aktørene i tjenestene. Målet har vært å bidra med ny kunnskap om digitaliseringens betydning for sosialt arbeid som profesjon, og hvordan dette former sosialfaglig praksis i spesialisthelsetjenesten.
2. Hvilken metode/hva slags data har du brukt?
Jeg har brukt kvalitativ metode, og oppgaven bygger på semistrukturerte individuelle intervjuer med seks sosionomer som jobber i spesialisthelsetjenesten. Informantene har ulik erfaring og bakgrunn, og jobber både innenfor somatikk, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Intervjuene ble analysert ved bruk av tematisk analyse, med utgangspunkt i et sosioteknisk perspektiv på digitalisering. Jeg har også anvendt aktør-nettverksteori (ANT), Abbotts profesjonsteori og begreper knyttet til sosialfaglig kompetanse som teoretiske rammeverk.
3. Hva er de viktigste funnene i oppgaven?
Funnene viser at digitalisering på den ene siden kan bidra til økt effektivitet, bedre dokumentasjon og enklere informasjonsflyt. På den andre siden peker sosionomene på flere utfordringer: digitale systemer er ofte utviklet med medisinske formål i tankene, noe som kan gjøre det vanskelig å ivareta sosialfaglige vurderinger og det relasjonelle arbeidet. Flere beskriver at økt krav til digital dokumentasjon og kommunikasjon kan gå på bekostning av tid til pasientarbeid og relasjonsbygging. Det pekes også på etiske dilemmaer og mindre rom for faglig skjønn i møte med standardiserte digitale prosesser, noe som utfordrer sosionomenes profesjonsutøvelse. Manglende opplæring i digitale verktøy trekkes fram som en særlig utfordring. Samtidig viser funnene at samhandling med eksterne aktører, som NAV og kommunale tjenester, ofte kompliseres av at digitale systemer ikke «snakker sammen». Totalt sett viser oppgaven at digitalisering både endrer arbeidsprosesser og stiller nye krav til sosionomer, og at dette har konsekvenser for hvordan sosialt arbeid utøves i spesialisthelsetjenesten i dag.