Svensk-norsk samarbeid for barnepalliasjon: endrer utdanning praksis?
OsloMet – storbyuniversitetet i Norge og Palliativt Utvecklingscentrum og Lunds universitet i Sverige går sammen om å evaluere effekten av utdanning i barnepalliasjon. Behovet er stort: hvert år dør rundt 1800 barn og unge i Norden, og over 40 000 lever med livstruende/livsforkortende tilstander. Familier trenger trygge, samhandlende tjenester – men helsepersonell kan oppleve usikkerhet, og kurs oppleves ofte nyttige uten at praksis endres varig.
Initiativ for å fremme kompetanse
I prosjektet undersøker forskerne om og hvordan kunnskap tas i bruk etter to etablerte utdanninger: et klinikknært todagers kurs i Sverige og OsloMets 30‑studiepoengs videreutdanning. Forskerne måler deltakernes mestringstro (self‑efficacy), beredskap for endring og opplevde endringer i eget arbeid før, rett etter og fire måneder etter kurs – og blant tidligere deltakere 8 måneder til 8 år etter ferdig utdanning. Åpne svar analyseres for å identifisere hva som fremmer og hindrer endring, og hvilke deler av praksis som faktisk forbedres.
Initiativet ledes av professorene Heidi Holmen og Anette Winger (OsloMet) i samarbeid med dosent Charlotte Castor og forsker Dröfn Birgisdottir (Lund). Det forankres i nettverkene CHIP (Children in Palliative Care) og det nordiske Young Nordic Pal, og bygger på WHOs helhetlige forståelse av barnepalliasjon gjennom hele sykdomsforløpet og der barna er – også hjemme.
Hvorfor er dette viktig?
Når vi vet mer om hvordan utdanninger påvirker helsepersonell i klinisk praksis, kan vi forbedre eksisterende og nye utdanningsløp.
Charlotte Castor, docent, Lunds Universitet
Kunnskap fra prosjektet skal deles i vitenskapelige publikasjoner, gjesteforelesninger, workshops og i CHIP‑nettverket – samt her på bloggen. Målet er tydelig: tryggere, mer samordnet barnepalliasjon som merkes i hverdagen.
Forskere har møttes to ganger i Oslo og én gang i Lund for å diskutere og videreutvikle prosjektet, samt ved flere digitale møter. Finansieringen av prosjektet kommer fra såkornmidler ved OsloMet samt Ellen Bachrachs Minnesfond i Sverige.
