Hvordan er det å være stipendiat i CHIP? refleksjoner fra Trine Brun Kittelsen

Trine Brun Kittelsen har vært stipendiat i prosjektet: Barnepalliasjon; barnet, søsken og foreldres erfaringer – og gjennomførte en meget vellyket disputas 12. september 2025. Vi har snakket med Trine for å høre litt om henes vei gjennom doktorgraden, og veien videre etterpå.

Innsikten i de ulike familiemedlemmenes erfaringer har gitt meg et bredere perspektiv på hva som er viktig i barnepalliasjon. Særlig har forståelsen for belastningen søsken står i, utvidet perspektivet mitt på hva det er viktig å være oppmerksom på i møte med familiene. – Trine Brun Kittelsen

Trine disputas
  1. Hva er arbeidstittel på avhandling og hva skriver du om?

Tittelen på avhandlingen min er Pediatric palliative care; the lived experiences of the child, siblings and parents. Avhandlingen omhandler familiers erfaringer med å leve med livstruende eller livsbegrensende tilstander i leve-med-fasen. Den utforsker de unike erfaringene og perspektivene til barnet, søsken og foreldre, samtidig som den belyser familiens opplevelser som en helhet.

  • Hvordan har det vært å være stipendiat?

Det har vært en flott opplevelse å være stipendiat. Jeg har hatt stor glede av både forskningsprosessen og skriveprosessen, fra start til slutt. Jeg har vært heldig som har fått være en del av et miljø med flere stipendiater innen barnepalliasjon, hvor vi har kunnet dele erfaringer og støtte hverandre. I tillegg har jeg hatt fem veiledere, som alle har lært meg mye på hver sin måte.

  • Hvor går veien videre for deg?

Etter disputasen har jeg gått fra en klinisk stilling i kommunehelsetjenesten til videre arbeid innen akademia og fagutvikling. Jeg er nå ansatt i et 60 % vikariat ved NorCP ved Oslo universitetssykehus, samt at jeg er ansatt i en 40 % stilling ved ergoterapiutdanningen på OsloMet, hvor jeg også er tilknyttet videreutdanningen i barnepalliasjon.

  • Hvordan vil du ta med deg arbeidet med avhandlingen i ditt videre arbeid?

I begge stillingene mine får jeg brukt både forskerkompetansen og den faglige kompetansen jeg har opparbeidet meg innen barnepalliasjon, noe som oppleves svært meningsfullt etter flere år med ph.d.-studier. Jeg vil ta med meg erfaringene og funnene fra avhandlingen videre i arbeidet mitt, blant annet gjennom undervisning, fagutvikling og formidling i ulike faglige fora.

Barnepalliativt ressursteam i Bydel Søndre Nordstrand – CHIP forsker på teamet som del av OsloMet sin satsing på barn og unge

I løpet av det siste året har Bydel Søndre Nordstrand bygget opp et barnepalliativt ressursteam som skal styrke kompetansen om barnepalliasjon blant bydelens tjenesteytere og samordne tjenester til familier med barn som har livstruende eller livsbegrensende tilstander. Vi fra CHIP og OsloMet forsker på teamets etableringsprosess. I Forrige uke markerte vi samarbeidet med et lunsjseminar der vi takket teamets medlemmer for bidragene gjennom året. Til tross for travle arbeidsdager har de i løpet av 2025 stilt opp i til sammen 14 enkeltintervjuer og to fokusgrupper der de har delt raust av tanker og erfaringer. Det har gitt oss som forskere et rikt materiale og et godt kunnskapsgrunnlag for veien videre. Prosjektet ledes av Anette Winger i samarbeid med Heidi Holmen (begge fra OsloMet), Hilde Worum fra Høgskulen på Vestlandet og Ole Petter Berg, faglig ansvarlig barnekoordinater i bydelen.

Seminardeltagere var medlemmer av det barnepalliative teamet, bydelsdirektør Ayub Tughra, avdelingsleder helse omsorg og mestring leder Lillian Rognstad, enhetsleder enhet forvaltning Turid Nubdal, enhetsleder for enhet helsetjenestene, helsestasjon, skolehelsetjenesten, hverdagsmestring Truls Myre Madsen, avdelingsdirektør oppvekst og nærmiljø Mona Kristin Brattli, bydelsoverlege Anne Stine Garnes og prosjektleder OsloMet Holmlia Mette Tollefsrud.

Anette ønsket velkommen og presenterte prosjektets arbeid så langt, hovedfunnene og hvordan vi planla å bearbeide og bruke materialet videre. Ole Petter holdt et innlegg om utviklingen av det barnepalliative teamet, med vekt på målet om mer kunnskap hos tjenesteytere og bedre tjenester til barn med livstruende og/eller livsbegrensende tilstander og deres familier. Resten av seminaret brukte vi til uformelt samvær med erfaringsdeling, diskusjon om videre planer for teamet og muligheter for videre samarbeid med OsloMet.

Du kan lese mer om prosjektet her.

Svensk-norsk samarbeid for barnepalliasjon: endrer utdanning praksis?

OsloMet – storbyuniversitetet i Norge og Palliativt Utvecklingscentrum og Lunds universitet i Sverige går sammen om å evaluere effekten av utdanning i barnepalliasjon. Behovet er stort: hvert år dør rundt 1800 barn og unge i Norden, og over 40 000 lever med livstruende/livsforkortende tilstander. Familier trenger trygge, samhandlende tjenester – men helsepersonell kan oppleve usikkerhet, og kurs oppleves ofte nyttige uten at praksis endres varig.

Initiativ for å fremme kompetanse

I prosjektet undersøker forskerne om og hvordan kunnskap tas i bruk etter to etablerte utdanninger: et klinikknært todagers kurs i Sverige og OsloMets 30‑studiepoengs videreutdanning. Forskerne måler deltakernes mestringstro (self‑efficacy), beredskap for endring og opplevde endringer i eget arbeid før, rett etter og fire måneder etter kurs – og blant tidligere deltakere 8 måneder til 8 år etter ferdig utdanning. Åpne svar analyseres for å identifisere hva som fremmer og hindrer endring, og hvilke deler av praksis som faktisk forbedres.

Initiativet ledes av professorene Heidi Holmen og Anette Winger (OsloMet) i samarbeid med dosent Charlotte Castor og forsker Dröfn Birgisdottir (Lund). Det forankres i nettverkene CHIP (Children in Palliative Care) og det nordiske Young Nordic Pal, og bygger på WHOs helhetlige forståelse av barnepalliasjon gjennom hele sykdomsforløpet og der barna er – også hjemme.

Hvorfor er dette viktig?

Når vi vet mer om hvordan utdanninger påvirker helsepersonell i klinisk praksis, kan vi forbedre eksisterende og nye utdanningsløp.

Charlotte Castor, docent, Lunds Universitet

Kunnskap fra prosjektet skal deles i vitenskapelige publikasjoner, gjesteforelesninger, workshops og i CHIP‑nettverket – samt her på bloggen. Målet er tydelig: tryggere, mer samordnet barnepalliasjon som merkes i hverdagen.

Forskere har møttes to ganger i Oslo og én gang i Lund for å diskutere og videreutvikle prosjektet, samt ved flere digitale møter. Finansieringen av prosjektet kommer fra såkornmidler ved OsloMet samt Ellen Bachrachs Minnesfond i Sverige.

Ny artikkel: Kliniske ernæringsfysiologers erfaringer i barnepalliasjon

Kliniske ernæringsfysiologers erfaringer med og synspunkter på ernæringsbehandling innen barnepalliasjon. I en fersk artikkel fra stipendiat Gro Trae i LeveNÅ, sammen med Anette Winger og Marianne Nordstrøm, belyses kliniske ernæringsfysiologers erfaringer med ernæringsbehandling i barnepalliativ omsorg, et område der forskningsgrunnlaget fortsatt er begrenset. Arbeidet er publisert i Journal of Human Nutrition and Dietetics.

Studien bygger på kvalitative intervjuer og gir innsikt i hvordan ernæringsfaglige vurderinger og beslutninger formes i møte med komplekse kliniske forløp.

Funnene viser at ernæringsarbeidet i liten grad kan standardiseres. Ernæringsfysiologene beskriver et kontinuerlig arbeid med å balansere livskvalitet, symptomlindring, medisinske vurderinger og familiens ønsker. Beslutningene utvikles over tid og påvirkes både av barnets tilstand, relasjonen til familien og hvordan ernæringskompetanse er integrert i det tverrfaglige teamet.

Studien synliggjør også betydelige variasjoner i organisering og rolleforståelse. I fravær av tydelige retningslinjer baserer mange vurderinger seg på klinisk erfaring og situasjonsbetinget skjønn, noe som kan bidra til ulik praksis på tvers av tjenester og geografiske områder.

På denne bakgrunnen peker studien på flere sentrale kunnskapshull. Vi har begrenset kunnskap om hvordan ulike ernæringsstrategier påvirker livskvalitet og symptombyrde hos barn i palliasjon, hvordan familier opplever og deltar i ernæringsrelaterte beslutninger over tid, og hvordan ernæringsfaglig kompetanse best kan organiseres som en del av barnepalliative oppfølging.

Samlet gir studien et viktig utgangspunkt for videre forskning og understreker behovet for mer systematisk kunnskapsutvikling innen ernæring i barnepalliasjon.

CHIP er representert i hope4kids

Hope4Kids er et europeisk samarbeid for å fremme kunnskap om barn i palliasjon. Fler enn 70 organisasjoner fra 23 europeisk land er med i dette fireårige prosjektet, der Norge er med spesielt for å jobbe med «Advanced care plans in pediatric palliative care» og «Education in palliative care for children across Europe.»

Fra Norge er Oslo Universitetssykehus og Norsk kompetansetjeneste for palliasjon til barn og unge (NKPBU) representert, samt Haukeland Universitetssykehus og OsloMet – storbyuniversitetet.

hope4kids kickoff Amsterdam palliative care for children EU

HOPE4Kids

In many European hospitals, care for children with cancer primarily focuses on treating the disease and alleviating symptoms. Specialized palliative care is often overlooked. The European project HOPE4Kids (Holistic Oncological Palliative Care 4 Europe’s Kids) aims to change this, ensuring more children and families receive the support they need. The goal is to exchange knowledge, develop European guidelines, pilot best practices and practical tools for healthcare providers and families, and develop education and training programs.
Collaboration in Europe
HOPE4Kids connects healthcare providers, researchers, policymakers, and parent organizations from 23 countries. Twenty research institutions, 21 hospitals, and three parent organizations are involved. The project received a €12 million grant from the European Union.

By working together across borders, we can learn from each other and grow. In this way, we jointly build a solid foundation for palliative care across Europe, in which the child and the family are central.’
‘We hope that HOPE4Kids will be an important step towards better pediatric palliative care in Europe. So that every child with cancer can count on care that truly helps them, at a time when it is needed most.

Towards a European Individual Care Plan


The four-year project is ultimately intended to lead to concrete improvements in the availability and quality of pediatric palliative care throughout Europe. Evidence-based guidelines will be developed and palliative pediatric care in Europe will be mapped. Education and training are also being developed for healthcare providers, educators, caregivers and parents. For example, digital support for home care, more accessible information for parents, and an individual care plan that can be used throughout Europe. As part of the project, partners will also explore how they can learn from each other and improve policy.


HOPE4Kids has been co-initiated by Máxima International, part of the Princess Máxima Center. Máxima International was founded to foster cooperation between pediatric oncologists around the globe. The kick-off meeting for the official launch of the project took place in Amsterdam in October and brought together around 140 participants.


HOPE4Kids is a Joint Action, funded by the European Union’s EU4Health Programme and is part of Europe’s Beating Cancer Plan. The funding was awarded by the European Health and Digital Executive Agency (HaDEA).
Funded by the European Union. Views and opinions expressed are however those of the author(s) only and do not necessarily reflect those of the European Union or European Health and Digital Executive Agency (HaDEA). Neither the European Union nor the granting authority can be held responsible for them.

Temadag «Palliativ indsats til børn og unge i Danmark: Tværsektorielt og tværfagligt samarbejde»

Anette Winger og Heidi Holmen var i Nyborg i Danmark, i regi av REHPA – Videncenter for rehabilitering og palliation. Arrangementskomiteen inviterte oss på bakgrunn av vår forskning i barnepalliasjonsfeltet i Norge. De to overordnede prosjektene vi presenterte var Barnepalliasjon i bydel Søndre Nordstrand og Digital helse i hjemmebasert barnepalliasjon basert på CHIP homeTec.

Anette presenterte bakgrunn og foreløpige refleksjoner fra prosjektet «Barnepalliasjon i bydel Søndre-Nordstrand. Dette samsvarte godt med tema for dagen som var tverrsektorielt og tverrfaglig samarbeid i palliasjon til barn og unge.

Heidi holdt et innlegg med tittel «Digital helse i hjemmebasert palliasjon til barn» hovedsaklig basert på resultater fra CHIP homeTec. Dette ga gjenklang hos lytterne som bekreftet opplevelsene i våre arbeider – både om hvilke behov foreldre og helsepersonell har og hvilken rolle digital helse kan ha. Videre delte vi noen tanker om videre prosjekter, blant annet CHIP-dare med fokus på digital hjemmeoppfølging og foreldrebehov.

Det var flere spennende innlegg fra både palliative team og barnehospice. Her var det spennende beskrivelser og refleksjoner rundt hvordan man kan samarbeide godt på mellom profesjoner og sektorer.

Gratulerer Trine Brun Kittelsen

Trine er den første i Norge med phd i barnepalliasjon og med grunnleggende viktige resultater om hvordan det kan være for barn, søsken og foreldre å leve med et alvorlig sykt barn. Vi gratulerer med fantastisk innsats og et solid forsvar av arbeidet under disputasen som fant sted ved OsloMet 12. september 2025. Takk til opponentene Gunn Helen Engelsrud, Camilla Udo og kommiteleder Dag Karterud for et grundig arbeid i vurderingen av avhandlingen og godt opponentskap under disputasen. Stolte veiledere er Anette Winger, Charlotte Castor, Lisbeth Gravdal Kvarme, Anja Lee og Vibeke Brun Lorentsen. Gjennom tre vitenskapelige artikler har Trine intervjuet syke barn Focusing on life rather than illness: the lived experience of children with life-threatening and life-limiting conditions—a qualitative study, søsken “What about me?”: lived experiences of siblings living with a brother or sister with a life-threatening or life-limiting condition og foreldre It’s about living a normal life: parents’ quality of life when their child has a life-threatening or life-limiting condition – a qualitative study s12904-024-01417-3.pdf

Professor Heidi Holmen holder holder sin tiltredelsesforelesning 10. april.

Vi er stolte over og glade for at palliasjon til barn og unge er ett av områdene Heidi har valgt å forske på. Heidi forsker på helseteknologi i barnepalliasjon og leder blandt annet det NFR-finansierte prosjektet CHIP homeTec: Helseteknologi i hjemmebasert palliasjon til barn – en evidensbasert tilnærming som har to ph.d. stipendiater. Vi gratulerer vår nye professor 🥳

Heidi Holmen presenterte på eHelse 2025


Har helseteknologi en plass i hjemmebasert palliasjon til barn?

Med foredraget “Har helseteknologi en plass i hjemmebasert palliasjon til barn?» presenterte Heidi Holmen resultater fra prosjektet CHIP homeTec på årets eHelse-konferanse arrangert av Den norske dataforening, Den norske legeforening og Sykepleierforbundet.  

Foredraget var en sammenstilling av de tre delprosjektene i CHIP homeTec – om barn og familier, om helsepersonell, og om teknologien samt de etiske, juridiske og sosiale konsekvenser helseteknologi i hjemmebasert palliasjon til barn kan ha.

Heidi delte foreløpige resultater fra Lindas fokusgrupper med foreldre til barn i palliasjon – som fremhever hverdagen foreldrene, barna og familiene lever, og hva de ønsker seg når de snakker om helseteknologi.

Involvering av barn i palliasjon selv, for å fremme deres stemme, skapte særlig engasjement.

Videre ble de tre delarbeidene til Judith presentert, med sentrale funn fra hennes kunnskapsoppsummering, fokusgruppeintervjuer med helsepersonell, samt spørreundersøkelsen rettet mot helsepersonell.

Professor Simen Steindal har ledet en kunnskapsoppsummering om teknologien som eksisterer og hvilke funksjoner som benyttes, og denne er nylig innsendt. Heidi kunne derfor også dele noen resultater derfra. Likeså kunnskapsoppsummeringen, ledet av Erik Bjørnerud om de etiske, juridiske og sosiale aspektene ved helseteknologi i palliasjon til barn hjemme.

Helseteknologien kan øke inkludering av barnas stemme, men teknologien kan også gi ulik tilgang til tjenester, gi et for stort fokus på symptomer, og ikke minst kan teknologien i seg selv være en byrde om den er umoden.

Svaret på foredragets spørsmål er «ja» – helseteknologi kan ha en betydelig rolle i palliasjon til barn hjemme. Det kan bidra til tilpasning av tjenester og oppfølging, støtte kommunikasjon og forenkle kontakt, og tilgjengeliggjøre tjenester. MEN – det neste steget er å fylle de eksisterende løsningene med et godt innhold for digital hjemmeoppfølging i palliasjon til barn hjemme.

Ta gjerne kontakt med oss om dere har innspill til veien videre!

«Barna var mer opptatte av å leve enn av sykdommen»

I sin siste artikkel har Trine Brun Kittelsen undersøkt hva som er viktig for barnet selv når det er i palliasjon. Dette er publisert i «Palliative care and social practice

Trine barnepalliasjon barnet

Den siste artikkelen i studien om familiens erfaringer med å leve med livstruende eller livsbegrensende tilstander handlet om barnet selv. I denne studien var målet å finne ut av hva som er viktig for barnet når det er alvorlig sykt. Innen barnepalliasjon ekskluderes ofte barn fra forskning på grunn av nedsatt kognisjon og kommunikative evner.

«I denne studien tok vi imidlertid utgangspunkt i at alle barn har noe å kommunisere, uavhengig av om de har verbalt språk eller ikke.»

Resultatene viste overordnet at barna var mer opptatte av å leve enn av sykdommen. Uavhengig av om de hadde talespråk eller ikke, uttrykte de et sterkt ønske om å gå i barnehage eller på skole, møte venner, leke, være med familien og delta i opplevelser til tross for sykdommen. Imidlertid var barna ofte svært avhengige av familien og andre nære relasjoner for å oppnå en meningsfull hverdag innenfor begrensede fysiske rammer som hjemmet eller sykehuset. Søsken spilte en sentral rolle som kilde til glede og lek og sosial samhandling.

Et annet viktig funn var betydningen av ting og leker. Leker og personlige gjenstander fylte flere funksjoner: de ga trygghet, muliggjorde lek og skapte kontakt når annen kommunikasjon var vanskelig.

Flere barn hadde en bamse eller en annen kjær gjenstand som hadde fulgt dem i ambulansetransport, på undersøkelser og sykehusopphold, og som fungerte som en trygghet i en uforutsigbar situasjon.

Mange av barna var svært opptatte av hvilke leker som var tilgjengelig på sykehuset, da disse ikke bare ga glede, men også åpnet for samhandling med andre. Noen ganger var det også ting som muliggjorde kontakt mellom barnet og voksne, spesialt når annen kommunikasjon var vanskelig.

Overordnet viser funnene at barn med livstruende og livsbegrensende tilstander har et grunnleggende behov for å delta i meningsfulle aktiviteter på lik linje med andre barn. Funnene understreker betydningen av å identifisere hva som er viktig for barnet selv og å skape gode rammer for bruk av ting og leker, både i sykehusmiljøet og i samspillet med barnet.