«En matkultur uten røtter til fortiden vil være sjelløs, men uten fremsyn og tilpasning vil den død» (Jørgen Fakstorp og Else-Marie Boyhus 1998)
I 2010 ble mat for første gang registrert på UNESCOs ikke-materielle verdensarvliste med oppføringen av Middelhavsdietten, fransk gastronomisk matskikk, Michoacán-kjøkkenet, samt kroatisk ingefærbrød. Det er ingen norske produkter eller retter på listen. Interessen for det nordiske kjøkken og dets teknikker, råvarer og retter har hatt et kraftig oppsving de senere årene. Med dette utgangspunktet vil vi i prosjektet se nærmere på hvordan en revitalisering av vår kulinariske arv kan brukes i næringsutvikling og verdiskapning. Prosjektets mål er å vise fram vår mangfoldige mat- og drikkekultur på innovative og spennende måter, samt stimulere til bedre samspill mellom tradisjoner og nye impulser. Vår hypotese er at den kulinariske arven har et stort potensial i produkt- og tjenesteutvikling, kan være en ressurs med tanke på identitetskapning, samt merkevarebygging og markedsføring av matnasjonen Norge. Ja, kanskje den også inneholder elementer som kan fortjene en plass på UNESCOs prestisjetunge liste?
Gjennom vårt domene Foodnation.no vil vi utvikle en plattform for formidling av brukerrettet forskning, kunnskap og metodikk som skal bidra til økt produksjon og bruk av mat og drikke basert på lokale, landbaserte ressurser. Feltarbeidet vil gjøres i innlandsbygder med ulik topografi og naturmiljø: fjell-, skog- og flatbygder. Vi vil særlig sette søkelys på korn, melk/meieri, bær, frukt, grønnsaker, kjøtt og innlandsfisk. Konsortiet består av fire norske og tre utenlandske forskningsinstitusjoner, og 20 partnere som representerer hele verdikjeden.
Prosjektet består av seks arbeidspakker. I den første vil vi gjennom kartlegginger og analyser av skriftlige og muntlige materialer undersøke hvordan den kulinariske arven kan ha aktualitet og verdi i dagens og morgendagens matproduksjon og -forbruk (WP1). Vi vil designe innovative formidlingsstrategier for økt kunnskap om og bruk av tidligere tiders teknikker, råvarer og retter (WP2). Gjennom multisensoriske eksperimenter og kokkekonkurranser vil vi legge et kunnskapsgrunnlag for utvikling av entreprenørskap (WP3). Vi vil utforske nyskapende museumsaktiviteter og menyer som formidler rikholdigheten og relevansen av norsk landbruks- og mathistorie for nåtiden og fremtiden (WP4). Videre vil vi identifisere muligheter for å utvikle kulinarisk turisme og destinasjonsutvikling (WP5). Gjennom disse fem arbeidspakkene vil vi legge et kunnskapsgrunnlag for innspill til Regjeringens strategi for matnasjonen Norge 2030. Avslutningsvis vil vi levere policy-dokumentet «Oppskrifter på bygging av matnasjonen Norge 2030» som oppsummerer resultatene fra prosjektet (WP6). Hensikten er nettopp å bidra til økt kunnskap og bruk av teknikker, råvarer og retter som er blitt brukt i Norge, økt produksjon av norske spesialiteter, samt utforme strategier for lokal og regional vekst basert på vår mathistorie og kulinariske arv. Det kan for eksempel være knyttet til nye markeder, behov for kompetanseutvikling og nye møteplasser, og behov for å styrke samhandling og nytenkning i lokalsamfunn.
For å lykkes har vi satt sammen et transdisiplinært konsortium som vil arbeide i grensesnittet mellom forskning, næringsutvikling, gastronomi og kunnskapsformidling. Vår tilnærming vil kombinere «ovenfra og ned»-effekter representert ved ledende kokker, utviklere og andre nøkkelpersoner med «nedenfra og opp»-aktiviteter representert ved banebrytende produsenter og tilbydere. Vårt utgangspunkt er at Norges mathistorie er et underforsket, underutnyttet og underkommunisert felt som vil kunne bidra med en vesentlig økning i verdiskapningen og sysselsettingen i landbaserte mat- og drikkenæringer.
Finansiering
Prosjektet er et Kompetanse- og samarbeidsprosjekt for å møte utfordringer i samfunn og næringsliv (KSP) finansiert av Norges Forskningsråd, forskningsmidlene for jordbruk og matindustri. Formålet med slike prosjekter er å utvikle ny kunnskap og bygge forskningskompetanse som samfunnet eller næringslivet trenger for å møte viktige samfunnsutfordringer. Prosjektene forutsetter samarbeid mellom forskningsmiljøer og aktører utenfor forskningssektoren som representerer samfunnets og/eller næringslivets behov for kunnskap og forskningskompetanse.
Prosjektledelse og deltakelse
Forbruksforskningsinstituttet SIFO, OsloMet – storbyuniversitetet (prosjektleder)
BI
Høgskulen på Vestlandet, Sogndal
Lunds Universitetet
Nasjonalbiblioteketnb.no
Maihaugen/Lillehammer Museum
Anno
Det grønne museum
Tidvis Formidling AS
Kunnskapsformidlerne/15sekunder
Bocuse d’Or Norge/Norsk Gastronomihttp://bocusenorge.no
Hanen – Næringsorganisasjon for bygdeturisme og gårdsmat
NorgesGruppen
Norges Bygdekvinnelag
Næringshagene Norge
Opplysningskontoret for Brød og korn