Den uvurderlige leken – også i skolen, av Emmy Haugen, barnehagelærer og lærer i grunnskolen
Dette innlegget er skrevet av Emmy Haugen, som jeg gikk sammen med på Barnevernsakademiet da vi utdannet som til førskolelærere i 1983. Emmy har jobbet som lærer i grunnskolen siden 2002, og før det har hun jobbet 13 år som avdelingsleder (ped.leder) for en 3-7 årsgruppe. Hun har tatt videreutdanning i småskolepedagogikk, noe som kvalifiserer henne for å undervise opp til 4. klasse. Emmy sier selv:
Jeg har alltid vært svært opptatt av lek og av å gi barn muligheter til å utvikle sin lek. Jeg er opptatt av teater og drama og ser lek som en naturlig del av dette. Lek og drama er nær beslektet. Jeg er opptatt av de voksnes rolle i leken og deres ansvar for å få barn med i lek og til å få utvikle leken slik at den ikke stagnerer. Jeg er også svært opptatt av at miljøet innbyr til lek.
Dette blogginnlegget er basert på foredrag om lek som Emmy har holdt på AKS (SFO) og for kollegaer på skolen. Emmy har hentet stoffet fra ulik faglitteratur, men har ikke referanser (siden det bare var tenkt som et muntlig fremlegg).
Jeg har redigert det noe for å få det til å passe som et blogginnlegg, i to deler.
Det er en stor glede å få presentere Emmys tekst. God lesning.
Den uvurderlige leken
Ulike teorier om lek gjenspeiler ulikt syn på hva lek er, hvilke former den opptrer i og ikke minst, hvilken betydning leken har for mennesket. Hva vi voksne mener lek er, har noe å gjøre med vårt livssyn og hele vår holdning til andre mennesker, og spesielt til barn.
Leken rommer et utall av ulike uttrykksformer og varianter. Barn leker med ord, bokstaver, tall, med fantasien sin, med andre barn og med voksne. Det finnes en uendelighet av ulike måter å leke på. Det kan være ball-leker, løpe- og jageleker, klappeleker, rolleleker og intellektuelle ferdighetsleker. Hva er så lek? Barn har sjelden vansker med å svare på dette. De vet selv når de leker og når de ikke leker.
Jeg skal ikke gå inn på alle de ulike teoriene om lek, men heller nevne noen felles kriterier som man kan enes om:
- Lek er en typisk aktivitet blant barn
- Lek er en aktivitet som gir tilfredsstillelse i seg selv
- Lek er lystbetont, frivillig og spontan
- Lek innebærer at det skapes en viss orden
- Lek gir mulighet for å prøve og feile
- Lek innebærer spenning
- Lek er på liksom, den ligger utenfor den virkelige verden
Gjennom leken blir det stilt store krav til å kunne forstå lekens regler, til å kunne innordne seg og til å få til et samspill.
Lek i skolen
Det å ha venner og å få være med på lek er det de fleste barn synes er aller viktigst for å trives. Barnehagen og skolen har historisk sett stått for ulike syn på barn og lek. Mange røster har sagt at det er for mye lek i skolen. Jeg mener det er altfor lite lek i skolen og for lite lek satt inn i et system. Det er for mye frilek i skolen, det vil si lek hvor barna blir overlatt til seg selv uten struktur rundt leken. Da blir det lett at den sterkeste råder i leken og kan dominere de andre. Det blir satt av for liten tid til lek. Det blir for mange avbrudd, og da har særlig rolleleken dårlige livsvilkår.
Det fysiske miljøet er også svært forskjellig i barnehagen og skolen. Undersøkelser viser at der miljøet er innredet slik som i barnehagene, med ulike kroker og god gulvplass til lek, blir det også mer lek. Hvordan det fysiske miljøet blir oppfattet og benyttet av barna, er antakelig mer avgjørende enn antall kvadratmeter og utstyr.
Intervju med 6-åringer forteller om lite voksendeltakelse i leken. Nettopp det å verdsette leken og gi den rom i situasjoner når vi voksne har helt andre planer, krever romslighet og dessuten en sterk tro på leken som egenverdi. Dette er heller ingen vanlig tankegang i skolen. Det synes som 6-åringene knytter trivsel til graden av muligheter til lek og til det å kunne velge og til gode relasjoner til voksne som bryr seg om dem.
Utfordringen for skolen handler om å skape vilkår for glade barn som utvikler både leke- og lærelyst i en skole som har rom for humor og livsglede.
Fem aktuelle lekeformer i skolen
For å rydde opp i lekens jungel deler vi gjerne inn leken i ulike former. De aktuelle lekeformene i småskolen er:
REGELLEK hvor reglene har en overordnet rolle. Det som gir spenning i leken, er at det ikke alltid er de samme som taper og vinner. Det kan være gruppelek eller spill. Leken handler om å forholde seg til regler, begynne på nytt, ta sjanser, våge å tape, være solidarisk med dem man er på lag med. Det er viktig at vi sørger for at elevene har felles regler og at alle barna kan leker som «Boksen går», «Four square», «Stiv heks» osv. De elevene som ikke forstår eller vil forstå reglene, bør øve ute i en liten gruppe utenom friminuttene.
BYGGELEK, som noen ganger er en del av arbeidet med å forberede en rollelek. Noen ganger er selve prosessen med det å bygge tilfredsstillende i seg selv, ikke bare resultatet. Under byggelek i grupper foregår det en del forhandlinger mellom barna. Det er viktig å legge til rette for at elever får mulighet til å bygge i en liten gruppe uten at andre ødelegger. Ta gjerne bilder av resultatet og lag en idébok eller idévegg. Dette er en måte å anerkjenne det barna har laget. Mye samhandling foregår underveis i byggelek, og elevene får trening i å planlegge sammen. De er ofte svært stolte av det de har laget. Kapla kan brukes både i skoletiden og på SFO/AKS.
EKSPERIMENTERINGSLEK OG LEK MED TING, som ligner på byggelek, men som også kan omfatte utprøving av andre gjenstander enn byggeklosser. Her er det viktig med fleksible voksne som gir barna anledning til selv å komme frem til løsninger og svar.
TUMLELEK, LEKESLÅSSING, LEKEERTING krever god plass og mye tålmodighet fra de voksnes side. Det er viktig at barn får anledning til å bråkeleke innenfor gitte rammer. Barna får slik erfaring med egen kropp og hvor grensen går mellom alvor og lek. Gjennom slik lek får barna anledning til å prøve ut krefter og ferdigheter.
ROLLELEK som kjennetegnes ved at barna later som de er en annen enn den de er. Denne leken står mitt hjerte nær, og jeg er veldig bekymret for at denne lekeformen blir borte i skolen. Gjennom denne typen lek får elevene viktige erfaringer. Barnet gir signaler om at de leker, det er bare på liksom. Dette er noe barnet kan vise med hele seg: gjennom språk, stemme og fakter. I rolleleken kan vi høre at barn endrer dialekt og at de snakker i fortid når de planlegger lekens gang. De går ut og inn av roller.
Barna henter ideer til leken fra hverdagen sin, fra media, teater, fra litteraturen eller spesielle opplevelser. Derfor blir det viktig å gi barn felles opplevelser som de kan leke ut fra. Noen ganger er arenaen eller scenen svært viktig for leken – andre ganger er den ikke det. De sentrale rollene i leken er avhengige av hverandre. Ofte foregår det en del forhandlinger barna imellom før leken kan starte.
Rolleleken særpreges av kreativitet og fantasi, avansert språklig kommunikasjon, utholdenhet og konsentrasjon. God rollelek krever gode ledere. Rolleleken krever ferdigheter som imitasjon av språk, handlinger og personkarakteristikk – og ikke minst: evnen til å «late som om». I rollelek må barn kunne sette seg inn i hvordan andre tenker og mener og å kunne oppfatte hva og hvorfor de andre gjør det og det i leken. God rollelek krever at barna har noen felles opplevelser og de samme referanserammene å leke ut fra. Rolleleken har en form for fortellerskjema: innledning, handling, avslutning. Et slikt fortellerskjema er av stor betydning for barnas leseopplæring. Forskning viser også at leken og særlig rolleleken er viktig for utvikling av hele mennesket.
Gjennom rolleleken blir det stilt store krav til:
- Å forstå lekens uskrevne regler
- Å samarbeide i en gruppe og bli enige om lekens gang og ulike roller
- Evnen til å sette seg inn i hvordan andre tenker og mener
- Evnen til å late som at noe representerer noe annet, for eksempel en kost kan bli til en hest, en stein er en potet
- Å mestre å gå ut og inn av ulike roller
- Å trene på å ta mer høystatusroller som er mer krevende
- Å trene opp ferdigheter til å imitere ulike dialekter og stemmebruk
- Evnen til å snakke i fortid («Og så gjorde vi liksom det, og så kom han på besøk»)
- Evnen til å leve i nuet og glemme det som skjer utenfor leken
- Evnen til å se nye løsninger og mestre å drive leken videre
- Å mestre å skape et spenningspunkt midt i leken.
Rolleleken mislykkes når:
- Den stadig blir avbrutt av at andre vil være med eller at noen ødelegger
- Det settes av for liten tid til leken
- Det skjer andre attraktive ting rundt som forstyrrer konsentrasjonen og som gjør at noen plutselig ikke vil være med lenger
- Barna tar for vanskelige roller som de har for liten erfaring med
- Gruppen blir for stor og mangler gode lekere
- Gruppen er uheldig sammensatt
- Det er for liten voksen deltakelse som passer på at det er gode rammer rundt leken..
Neste blogginnlegg vil handle om den voksnes deltakelse i leken.
