Kvalitet krever kompetanse

lekeplass-_crop

Både den forrige og den nåværende regjeringen sier at de er opptatt av kvalitet i barnehagen. Det er bra. Men det som undrer meg, er at begge regjeringer fremstiller det å være opptatt av kvalitet som om det skulle være noe nytt. «Nå er det på tide å satse på kvaliteten i barnehagen» er utsagn man kan høre fra tid til annen fra politisk hold. Dette vitner om historieløshet og mangel på kunnskap om barnehagefeltet. Er det noe barnehagelærere har vært opptatt av så lenge vi har hatt barnehager i Norge, er det kvalitet. Barnehagelærere tilhører en yrkesgruppe som alltid har vært på jakt etter ny kunnskap, holde seg oppdatert, delta på kurs og konferanser, reise på studiebesøk, ta etter- og videreutdanning, selv om de som regel ikke har fått noen form for kompensasjon for denne innsatsen. Barnehagelærere har stått på barrikadene og kjempet for kvaliteten opp gjennom hele historien. Derfor har den norske barnehagen ord på seg for å være en god barnehage. Vi har en barnehagetradisjon som det er all grunn til å være stolt av.  Det er fint at politikerne også har blitt opptatt av kvalitet, men det er altså fristende å si «Velkommen etter».

Regjeringen har i disse dager lansert utkast til ny rammeplan for barnehagens innhold. Så vidt meg bekjent, er det ikke barnehagelærerne som har sett behov for en ny rammeplan. Dette behovet er det regjeringen som har hatt. Det at mange fra barnehagefeltet tilsynelatende er gledelig overrasket over utkastet – at det ikke har blitt så ille som først antatt – sier litt om manglende tillitt til barnehagemyndigheten i landet vårt.

Selv har jeg ikke tatt stilling til om utkastet til ny rammeplan er bedre eller verre enn den gjeldende rammeplanen. Men jeg er usikker på hvorfor det er nødvendig med en ny rammeplan nå. Det som slår meg med utkastet til ny rammeplan, er at den stiller mange og store krav. Det er også regjeringens hensikt. Der det nå står «bør», foreslår regjeringen at det skal stå «skal». Og det er mye barnehagenes personale «skal». Det er fint å bli stilt krav til, men det kan synes som om regjeringen ikke har tatt helt inn over seg at et flertall av de som arbeider i barnehagen, ikke har formell barnehagefaglig kompetanse. Hvordan kan man kreve av ufaglærte at de skal kunne «bidra til at barna kan utvikle tillit til seg selv og andre» eller «anerkjenne og respondere på barnas ulike verbale og non-verbale uttrykk og støtte deres språkutvikling», når selv erfarne barnehagelærere kan synes at slike ting kan være en utfordring?

De fleste vet at jo mer kunnskap man har, jo større forståelse får man for at ting kan være mye mer komplekse enn man innså før man hadde denne kunnskapen. Derfor vil det være slik at ufaglærte som leser utkast til ny rammeplan, kan tenke at det som står der, er greit å forholde seg til. Men det kan få store uheldige konsekvenser hvis en ufaglært for eksempel skal «Veilede barna hvis leken medfører uheldige sampillsmønstre» (s. 8 i utkast til ny rammeplan). Det skal mye kompetanse til for å kunne vurdere hva «uheldig samspillsmønstre» er for noe, for ikke å si kunne vurdere på hvilken måte man da skal veilede barna.

Mitt råd til regjeringen er derfor: ta inn over dere at kvalitet krever kompetanse. Utsett innføring av ny rammeplan til barnehagene har fått en forsvarlig bemanning med et flertall av barnehagelærere (jeg har forresten aldri skjønt hvorfor man bare snakker om 50% barnehagelærere, hvorfor skal ikke alle som arbeider i barnehage har barnehagelærerutdanning?). Barnehagene klarer seg bra med nåværende rammeplan, det har ingen hast med å innføre en ny. Det som haster, er å få flere barnehagelærere!

 

 

 

 

Barnehagens mandat – på vei mot en ny rammeplan

Fra tid til annen kan vi lese at næringslivsledere, politikere eller andre får gode ideer om alt vi kan lære barn i barnehagealder. Små barn lærer så fort, og det synes å herske en oppfatning av at jo tidligere man starter å lære barn noe, jo mer vil de lære. Hvorfor ikke lære barn engelsk i barnehagen? Eller lære dem å lese og skrive? Eller å svømme? Hva med filosofi? Jo tidligere barn starter med fotball eller ski, jo flinkere kommer de sikkert til å bli som store. Allerede ettåringer kan lære å betjene nettbrett. Listen er uendelig, det er bare fantasien som setter en stopper. Men når politikere og samfunnsdebattanter kommer med stadig nye ideer om hva barnehagen skal ta på seg av oppgaver, er det viktig at vi holder fast ved det som står i barnehagelovens formålsparagraf. Barnehagen er til for at barn skal ha en god barndom. Og barn skal selv få være med å legge premissene for hva det betyr.

Hva er egentlig barnehagens mandat? Det er mange som har tanker om hva barnehagen skal være: et trygt sted å være for barna mens foreldrene er på arbeid, et viktig likestillingsvirkemiddel for at kvinner skal kunne gå ut i jobb, et forebyggende barnevernstiltak, et første ledd i utdanningen, et sosialpolitisk virkemiddel. Listen kan gjøres lang.

De første barnehagene i Norge dukket opp på slutten av 1800-/begynnelsen av 1900-tallet. Den gangen var det en håndfull barnehagelærerinner, utdannet på Fröbelakademier i ulike utland, som garanterte for innholdet. Stort sett var det ikke så mange andre som var interessert i barnehager. I dag ser bildet annerledes ut. Nå har barnehagen blitt en samfunnsinstitusjon som vekker stor interesse og engasjement i store deler av samfunnet. I disse dager har regjeringen lagt ut utkast til ny rammeplan på høring. Rammeplanen er en forskrift til loven, og er således et viktig styringsdokument for barnehagens innhold.

Men fremdeles hersker usikkerhet om hva barnehagen egentlig ER, hvilken funksjon skal den ha? Dette er en viktig premiss for å kunne diskutere hva barnehagens innhold skal være. I 1975 fikk Norge sin første lov om barnehager. Loven har blitt endret flere ganger siden, men hovedformålet har stått fast: barnehagen skal være en pedagogisk institusjon for barn under skolepliktig alder. Barnehagen er altså først og fremst til for barna. Det er viktig å ta med seg når man diskuterer hva barnehagen skal være og hvordan ny rammeplan skal se ut.

Dagens formålsparagraf er slik:

  • 1.Formål

Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.

Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger.

Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering.

Selv om denne lovparagrafen kan tolkes på ulike måter, slås det fast at barna skal bli anerkjent og respektert, og at barndommens egenverdi skal vektlegges. I tråd med FNs barnekonvensjon skal barn sikres rett til medvirkning.

En undersøkelse om barns trivsel viser det mange barnehageansatte allerede vet, nemlig at barn har lyst til å leke og være sammen med venner i barnehagen (Bratterud, Sandseter, Seland, 2012, s. 58). Det barna fremhever som kjedelig i barnehagen, er blant annet samlingsstunder og aktiviteter der de må sitte stille og rekke opp hånden (Bratterud, Sandseter, Seland, 2012, s. 58). Jeg mener det er viktig at barnehagen legger opp til varierte aktiviteter, og jeg mener ikke at barnehagen skal slutte med samlingstunder eller barnehagelærerstyrte aktiviteter. Men skal vi ta barnas meninger på alvor, bør disse aktivitetene reduseres til et minimum. Utkast til ny rammeplan skriver ikke noe om hvilke metoder som skal brukes. Men presiseringen i nåværende rammeplan om at den enkelte barnehage står fritt til å velge metoder og omfang ut fra lokale forutsetninger og behov (kap. 4), er fjernet. Det vekker bekymring.

Den danske forskeren Dion Sommer (2015, s. 66) sier at det har skjedd en endring i vår grunnholdning til barn, fra kompetansebarnet til prestasjonsbarnet. Jeg tror det er her kjernen i uenigheten om hva barnehagen skal være, ligger. Alle ønsker at barnehagen skal være til beste for barn, men ulike holdninger til barn og læring fører til at vi kommer frem til nærmest motsatte oppfatninger av hva som er «det beste». Et godt råd kan derfor være: Lytt til barna. Men enda viktigere er det å lytte til den yrkesgruppen som har både kompetanse og erfaring med å arbeide med barnehagebarn: barnehagelærere. Det blir viktig i tiden frem til høringsfristen for ny rammeplan for barnehagen 20. januar 2017.

Referanser

Barnehageloven (2016). Lov om barnehager. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-06-17-64

Bratterud, Å.; Sandseter, E.B.H. & Seland, M. (2012). Barns trivsel og medvirkning i barnehagen Barn, foreldre og ansattes perspektiver. Trondheim: NTNU/Dronning Mauds Minne.

Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver.

Sommer, D. (2015). Tidlig skole eller lekende læring? Evidensen for langtidsholdbar læring og utvikling i barnehagen. I: J. Klitmøller & D. Sommer (red.). Læring, dannelse og utvikling. Kvalifisering for fremtiden i barnehage og skole (s. 65-85). Oslo: Pedagogisk Forum.

Velkommen!

Hei!

Velkommen til min blogg som skal handle om hva et godt barnehageliv kan være – først og fremst for barna i barnehagen, men også for alle andre som har med barnehagen å gjøre. Jeg er opptatt av både barns rettigheter som medborgere i samfunnet og deres rett til å få være barn uten ansvar. Ansvaret er det de barnehageansatte og andre voksne rundt barnet som har. Derfor er jeg også opptatt av hvilke holdninger ansatte i barnehagen har, og hvordan holdningene kommer til uttrykk i arbeidet med barna.

Jeg heter Anne Greve, og er utdannet barnehagelærer og har 17 års erfaring fra arbeid i barnehagen. Jeg har også ett års erfaring som lærer i 1.klasse i barneskolen. Siden 2002 har jeg vært ansatt på barnehagelærerutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Mine forskningsinteresser er særlig lek og vennskap, men også barnehagelærernes profesjonshistorie. I 2007 disputerte jeg med avhandlingen Vennskap mellom små barn i barnehagen. Gjennom min forskning får jeg bekreftet hvor viktig leken er for barns liv i barnehagen. Spør vi barn hva de selv synes er det viktigste i barnehagen, svarer de fleste at det er å få leke og være sammen med venner. Gir vi barn muligheter til å leke hver dag, både med og uten barnehageansattes deltakelse, skaper vi et solid fundament for et godt barnehageliv.

Jeg er leder av FoU-gruppen Kvalitet i barnehagen. I tillegg er jeg tilknyttet FoU-gruppene Kropp, læring og mangfold og Barneliv og profesjonsutøvelse.

Mer om meg: https://www.hioa.no/tilsatt/annegre