Hva er egentlig bærekraftig mat? Og smaker den så godt at folk vil spise den? OsloMet er en av deltakerne i innovasjonsprosjektet Kjøp bærekraftig. Målet er å inngå mer bærekraftige innkjøpsavtaler for cateringmat ved universitetet.
Er det egentlig mer bærekraftig med bønner fra en annen verdensdel enn kylling fra en lokal produsent? Hvilke krav kan vi stille til leverandørene?
Dette er noen av spørsmålene innkjøpssjef Gunn-Sølvi Arveschoug og rådgiver Anne Marit Ringvold ved OsloMet har gitt seg i kast med. Universitetet kjøper inn cateringmat for om lag 6 millioner kroner årlig, noe som tilsvarer om lag 2300 bestillinger.
Vil øke kompetansen
For å øke kompetansen før en ny cateringavtale skal inngås, ble de med i innovasjonsprosjektet Kjøp bærekraftig ved Arbeidsforskningsinstituttet AFI ved OsloMet, som ledes av Kristin Reichborn-Kjennerud.
Dette er spennende for oss. Vi skal ha søkelys på miljøkriterier i alle anskaffelser, samtidig er dette noe vi ikke har så mye kompetanse på. Hva slags krav skal vi stille? Både vi og fagmiljøene må bygge opp kompetansen på hvilke krav skal vi stille til leverandørene våre.
Gunn-Sølvi Arveschoug
I dag har universitetet rammeavtale med én leverandør. 2022 skal brukes til å forberede ny anbudsprosess på cateringstjenesten, mens selve prosessen skal gjennomføres i 2023. I 2024 skal ny kontrakt tas i bruk. Så langt har de vært med på seminarer og workshops, hatt kick-off og gjort egne undersøkelser. De jobber med forankring i flere deler av organisasjonen og i ledelsen. De har også laget seg en egen visjon for arbeidet:
- «Nudge» ansatte og studenter i retning av mer plantebasert kosthold og redusere matsvinn.
- Jobbe på tvers i organisasjonen for en sirkulær økonomi på campus der dyrkning, kompostering og matsvinn tenkes inn.
- Se innkjøpsavdelingens egne kriterier for å få en praksis mer orientert mot bærekraft.
Skal «utsettes» for bærekraftig mat
− Leverandørene er forberedt på at vi vil gjøre alle anskaffelsene ved OsloMet grønnere. Derfor tillater vi oss å bruke tid på denne anskaffelsen, ellers blir det slik vi alltid har gjort det. Vi skal bruke tid på markedsdialog og finne ut hva som er mulighetene. Det er leverandørene som må gi oss løsningene, sier Ringvold.
Et konkret tiltak de ønsker å få til underveis til en ny avtale, er å «utsette» de ansatte for bærekraftig mat. Hva ønsker de ansatte å spise, og hva går de med på å spise? Hvilke holdninger har de?
Når vi spurte et lite utvalg ansatte om de hadde god kunnskap om hva som er bærekraftig mat, svarte bare tre av ti ja på dette. Mens hele ni av ti ønsket å velge et bærekraftig alternativ.
Gunn-Sølvi Arveschoug
− Derfor ønsker vi å få til en miniserie med matopplevelser, for eksempel under OsloMets bærekraftuke, ved stands og arenaer på OsloMet, ledersamlinger og så videre, slik at alle får mulighet til å smake, sier Arveschoug.
Største utfordringen er kunnskap
De to opplever at viljen til endring er stor, men at det er kompetansen det skorter på. Her håper de at prosjektet skal kunne hjelpe dem:
− Dette er et innovasjons- og forskningsprosjekt, hvor et av målene er å forbedre matsystemet og dele kunnskapen. Jeg ønsker at det skal være mulig også for et universitet å kunne bestille mat i sesong og mat fra lokale leverandører, for eksempel. Mitt håp er at deltakerne i prosjektet tør å prøve nye ting, vi må begynne å gjøre og tørre å prøve og feile. Hvis ikke blir det ikke innovasjon, sier forsker Kristin Reichborn-Kjennerud.
Arveschoug er optimistisk og ser at leverandørene er villige til å gjøre endringer.
− Vi ønsker en avtale der vi kan tilby spennende og god mat som folk ønsker å spise. Vi vil gjøre det lettere å kjøpe bærekraftig. Vi er stort sett fornøyde med cateringavtalen vi har i dag, og opplever at det også går an å få inn endringer i eksisterende avtale. Blant annet har vi bedt om mer sesongvariert mat, og vi har nylig hatt møte med dem og bedt om å få fram de grønne alternativene bedre, sier hun.