Helt siden opplysningstiden har vi beveget oss mot forviklingstiden. I århundrer har mennesker skapt stadig mer kompliserte systemer og et stadig mer komplisert samfunn. Kompleksitet er en sideeffekt av menneskets vilje og evne til å organisere seg så effektivt så mulig selv med en sterkt økende befolkning; og vi gjør det ved bruk av maskiner, informasjonssystemer, infrastruktur som for eksempel produksjon og distribusjon av strøm, vann og drivstoff, lover, internasjonale avtaler, sosiale normer og en lang liste med mer. Alt er med på å holde vår sivilisasjon sydd sammen.
Motoren i denne samfunnsutviklingen er kunnskap.
Det moderne samfunn er helt avhengig av svært gode institusjoner som med dyp innsikt i deler av denne kompleksiteten arbeider dag inn og dag ut med å sørge for at det komplekse maskineriet fungerer så godt som overhodet mulig. NAV er en av disse. NAV er et av de viktigste instrumentene i Norge for at Norge som en moderne, komplisert velferdsstat skal fungere. NAV leverer Norges arbeids-, trygd- og sosialtjenester, inkludert gjennom ordninger som for eksempel dagpenger, arbeidsavklaringspenger, sykepenger, pensjon, barnetrygd og kontantstøtte. Alle Norges innbyggere er brukere.
I dette arbeidet, i NAVs arbeid som den del av den komplekse samfunnsutviklingen vi ser, er motoren kunnskap.
Det moderne samfunn er helt avhengig av svært gode institusjoner for kunnskapsutvikling og kunnskapsformidling. Og Norge er så heldig å ha en rekke av disse. Høgskolen i Oslo og Akershus, HiOA, er et godt eksempel. Høgskolen har nesten 20 000 studenter, 2 000 ansatte, 72 forskningsgrupper, 30 masterprogrammer, 6 ph.d.-programmer, og en rekke forskningsinstitutter. Med dette er HiOA er en massiv leverandør av kunnskap og studenter til det norske samfunnet – og spesielt til velferdssamfunnets fagområder og yrker.
Og nå har NAV og HiOA blitt enige om å etablere et kompetansesenter for arbeidsinkludering.
Senteret skal drive fram arbeidsinkludering til et strategisk forsknings- og utdanningsfelt, og bli en kraft i norsk og europeisk sammenheng for utvikling av kunnskap og formidling innen arbeidsinkluderingsproblematikken.
Dette er viktig. Høy yrkesdeltakelse er blant de fremste målene i arbeidsmarkedspolitikken. De siste årene har NAV hatt om lag 75 000 personer på ulike arbeidsrettede tiltak per måned – og etter seks måneder er omtrent 37% av de arbeidssøkende og 27% av de med nedsatt arbeidsevne ute i arbeid.
Ja, det er fabelaktig. Men glem tall. Tenk på Johan som kommer seg inn igjen i arbeidslivet etter et lengre sykeleie. Tenk på Lise, som er funksjonshemmet, men som NAV har hjulpet med å tilpasse en arbeidsplass til henne. Tenk hva dette betyr for dem og deres familie. Deltakelse i arbeidslivet gir dem økonomisk trygghet, selvstendighet og selvrealisering. Og nå kan du gange det med titusenvis, titusenvis.
Det er dette som definerer oss som en sivilisasjon.
NAV har en rekke spørsmål og utfordringer. Hvordan kan dette gjøres bedre? Hvordan skal vi utvikle oss selv og våre tjenester til fordeler for både den enkelte og samfunnet som helhet?
NAV forvalter en tredjedel av det norske statsbudsjettet, eller nesten 400 milliarder kroner årlig. Slike utgiftsstørrelser tilsier at til og med små endringer kan gi svært store menneskelige og økonomiske gevinster. Ikke bare fra et drifts- og kostnadsperspektiv, men fra et samfunnsproduktivitetsperspektiv. Høy sysselsetting er ikke bare viktig for den enkelte, men også for velferdsstatens økonomiske grunnlag.
Men små endringer kan også gi store negative konsekvenser. Både det moderne samfunn og en organisasjon som NAV er så komplekst, sammenvevd, interagerende, dynamisk og uoversiktlig at det er vanskelig å utvikle ny innsikt og forutse effekten av endringer, policyer og tiltak. Ideen om en enhetlig, kausal modell er ikke annet enn en idé.
Derfor går NAV til akademia for å bygge en sterkere kunnskapsbase, gjøre utviklingsarbeidet mer forskningsbasert, påvirke studietilbudene, og i det hele tatt finne ut av hvordan de stadig kan gjøre ting bedre, om det dreier seg om tiltak, organisering, ledelse, eller noe annet.
Deriblant til HiOA.
Høgskolens arbeidslivsnære forskning, brede representasjon av relevante fagperspektiver, og tverrfaglige profesjonsinnretting gir et svært godt grunnlag for å utvikle dette feltet. Det er allerede så mange miljøer som leverer ulike deler av kunnskapen og kompetansen som NAV er en forbuker av, at det har vært vanskelig å samle en oversikt.
Og det illustrerer noe av kjernen i utfordringen. Det finnes ikke ett fagområde, ett miljø eller én sann forståelse av det den komplekse virkeligheten vi lever i, men det finnes mange enkeltforståelser med krav på gyldighet.
Det var en gang seks blinde menn som bodde i en landsby. En dag sa en nabo til dem: «Hei, det er en elefant i landsbyen i dag.» De visste ikke hva en elefant var og var veldig nysgjerrige. «Selv om vi ikke ville være i stand til å se den, la oss gå og føle på den allikevel.» Og så gikk de alle dit elefanten var.
«Elefanten er en trestamme,» sa den første mannen som følte seg rundt et av bena til elefanten. «Å, nei! Elefanten er som et tau,» sa den andre mannen som rørte halen. «Å, nei! Det er en slange,» sa den tredje mannen som følte på snabelen. «Det er som et teppe» sa den fjerde mannen som tok på øret. «Det er som en stor vegg,» sa den femte mann som trykte seg mot siden av elefanten. «Elefanten, den er som et spyd,» sa den sjette mann som holdt på en av støttennene.
Og etterhvert begynte de å krangle og alle insisterte på at han hadde rett. En klok kvinne gikk forbi og så dette. Hun stoppet og spurte dem: «Hva er i veien?» De sa: «Vi kan ikke bli enige om hva elefanten er lik,» og hver og en av dem fortalte henne hva han mente elefanten var. “Dere har alle rett”, sa den kloke kvinnen. “Hver av dere har ulike inntrykk av hva elefanten er, fordi dere alle følte på helt ulike deler av den. Så, dere har alle rett.»
Moralen i historien er at virkeligheten er kompleks, og avhengig av hvilken del vi studerer får vi ulike bilder.
I kompetansesenteret for arbeidsinkludering er ulik kompetanse, innsikt, fagområder og ekspertise samlet innenfor områder som er høyst relevante for NAV og arbeidsinkluderingsproblematikken. I dag sitter slik ekspertise spredt, arbeider med ulike ting, og ser ulike deler av problemet, av elefanten.
Men dette skal vi endre. Vi skal gjøre denne mangfoldigheten til en styrke. Vi skal sammen bygge en tverrfaglighet og en samlet forståelse som vil hjelpe til å utvikle arbeidsinkludering som et fagområde. Vi skal bidra til å bygge ned stengsler mellom ulike fag, både i utdanning, forskning og arbeidslivet. Vi skal arbeide med å utvikle tverrfaglig toppforskning. Og vi skal arbeide for å bøte på en alvorlig mangel på profesjonskompetanse og studieprogrammer for arbeidsinkludering.
I første fase, og hvis alt går etter planen, vil vi det første året bygge senteret opp til 25 personer, bestående av femten eksperter på ulike sider på problematikken fra ulike deler av høgskolen og ti ph.d.-studenter. Senteret starter altså ikke med blanke ark, men bygger på mye godt arbeid som gjøres i ulike fagmiljøer blant partnerne. Fra høgskolen blir det en rekke studieprogrammer, faggrupper og anvendte forskningsmiljøer. NAV vil være en aktiv deltaker, men vi ønsker også å gå i dialog med miljøer utenfor HiOA og NAV for å utvide senteret med flere partnere.
Vi stanset opp, vi reflekterte og vi satte langsiktige mål. Og på inkluderingskonferansen tok vi hverandre i hånden, Yngvar Åsholt og jeg. Yngvar er kunnskapsdirektør i NAV, og i stedet for å klippe en snor, knøt vi sammen to tau. Nå har vi knyttet bånd. For å bygge ny kunnskap om et svært viktig område for Norge.
Følg rektoratet
Du finner meg på min Facebookside, på Twitter, på LinkedIn og denne HiOA-bloggen.
Rektor Curt Rice har også en HiOA-blogg. Du finner ham også på Facebook, Twitter og LinkedIn.
Nina Waaler, prorektor for utdanning, har også en HiOA-blogg, og du finner henne også på Twitter og LinkedIn.
