Kategori: OsloMet

Kategorier
Digital kultur Innovasjon og entreprenørskap OsloMet

Det Europeiske partnerskapet innen kunstig intelligens, data og robotikk

En av aktivitetene mine i år er å etablere the European Partnership on Artificial Intelligence, Data and Robotics i et samarbeid mellom fem Europeiske organisasjoner og EU-kommisjonen.

Partnerskapets mål er å mobilisere Europeisk industri innen kunstig intelligens (AI), data og robotikk innen årsskiftet, og sikre en substansiell finansiering av innovasjonsprosjekter som i sum bidrar til å plassere Europa i den globale fronten. Hvis alt går bra, vil partnerskapet mobilisere en milliard Euro i året fra kommisjonen og minst like mye i kommersielle midler.

Partnerskapet skal bidra til kommisjonens mål om å etablere europeisk suverenitet innen AI, data og robotikk. Partnerskapet vil levere grunnlaget for å etablere finansieringsprogrammer og mobilisere europeisk industri. Partnerskapet skal søke å berike innovasjonsøkosystemene innen disse fagområdene, koble den nyeste forskningen med europeiske innovatører, øke veksten av innovasjonsdrevne virksomheter, stimulere til innovasjon i små og store bedrifter og bidra til at disse  teknologiene blir tatt i bruk i europeiske offentlige institusjoner og private virksomheter. Partnerskapet vil bidra til en sterkere Europeisk posisjon i eksisterende markeder og etablering av nye. Det vil også trekke til seg investeringer for å skape økonomiske og samfunnsmessige verdier for Europas virksomheter, borgere og miljøet. Det vil fremme europeiske strategier innen AI, data og robotikk, inkludert kommisjonens fokus på å basere utviklingen på pålitelige, sikre og robuste teknologier, kompatible med EUs verdier og forskrifter.

Hvorfor er dette arbeidet viktig?

For det første er det områdene selv. Innen mange fagområder er det ikke så farlig, de kan utvikle seg som tilfeldighetene måtte ønske. Men AI, data og robotikk er sterkt samfunnstransformerende fagområder og teknologier. De vil forme vår framtid, hvordan vi arbeider, samhandler, og lever. Det vil være uklokt for Europa å overlate dette helt til andre regioner og land, regioner og land som kanskje ikke har de samme verdiene som vi finner forankret i Europa. Europeisk suverenitet innen AI, data og robotikk er et spørsmål om å ha en hånd på rattet som styrer vår fremtid.

For det andre dreier dette seg om at Europas evne til å styrke sin konkurranseevne og posisjon i den globale kunnskapsøkonomien, såvel som å takle miljømessige og samfunnsmessige utfordringer, er avhengig av dets evne til å etablere velfungerende økosystemer for forskning og innovasjon.  Verdiskapende økosystemer har et sterkt samarbeid mellom ganske ulike sektorer, inkludert næringsliv, gründere, investorer, akademia og offentlige myndigheter.  Men dette er Europa ganske dårlig på.

For det tredje er det pengene. Store penger kan drive frem endring. Så hvor mye penger blir det? Det er vanskelig å si, EU-parlamentet er ikke ferdig med budsjettdiskusjonene sine. Vi har tidligere ment at det var en god sannsynlighet at kommisjonen vil kanalisere en milliard Euro gjennom programmer og tiltak anbefalt av cPPen, men etter de siste nedskjæringene i rammene kan det hende beløpet blir lavere. Imidlertid, vi regner med at det vil bli substansielt.

Partnerskapet bruker et av EU-kommisjonens instrumenter for å mobilisere forsknings- og innovasjonsaktører, kjent som “co-programmed European Partnerships”. Instrumentet er orientert mot koordinering, samarbeid og tilpasning av nasjonale strategier og programmer.

cPPer er kontraktsmessige partnerskap mellom kommisjonen og aktører fra innovasjonsøkosystemene. En cPP er ofte etablert som en ikke-kommersiell type stiftelse som tjener som avtalepartneren til kommisjonen for implementering av instrumentet. En rekke organisasjoner og institusjoner mobiliseres som partnere i stiftelsen og er representert i dens styringsstruktur. 

Arbeidsgruppen oppgave er å etablere stiftelsen som skal drive partnerskapet og være avtalepartner for kommisjonen. Dette arbeidet inkluderer å etablere styringsstrukturene som er nødvendige for å drive arbeidet på en måte som sikrer maksimal deltakelse og representativitet for de kommersielle og akademiske AI-sektorene i Europa. Vi har publisert et utkast til prosjektplan og en strategisk agenda, “Strategic Research, Innovation and Deployment Agenda for AI, Data and Robotics” (gjerne forkortet “SRIDA”).

Partnerskapet består i dag av the Confederation of Laboratories of Artificial Intelligence Research in Europe (CLAIRE), the European Laboratory for Learning and Intelligent Systems (ELLIS), European Association for Artificial Intelligence (EurAI), the Big Data Value Association (BDVA), og euRobotics.  

Og for de av dere som har fulgt med, så ble altså CLAIRE etablert av OsloMet, Universiteit Leiden og DFKI (Deutsches Forschungszentrum für Künstliche Intelligenz) som et europeisk nettverk av forskere i kunstig intelligens (AI). OsloMet tok dette initativet for å bidra til å løfte Europas evne og kapasitet til å skape forskning og verdier basert på teknologier fra såkalte dypteknologier, altså teknologier som ikke er fokusert på sluttbrukertjenester. CLAIRE har på kort tid vokst seg til bli verdens største interessegruppe for AI-forskere, såvel som den største medlemsorganisasjonen for labber, forskningsgrupper og institutter innen AI.

Referansemateriale:

Et nettsted som beskriver initiativet.

Strategic Research, Innovation and Deployment Agenda for Artificial Intelligence, Data and Robotics 

Ti anbefalinger for et co-programmert europeisk partnerskap i AI.

En preliminær søknad

Kategorier
Digital kultur OsloMet Politikk og samfunn Ukategorisert Universitet og samfunn

Drapsroboter på en tirsdags kveld

Verden er i full fart på vei inn i et nytt våpenkappløp.  Det er drevet fram av fagområdet kunstig intelligens.

Tirsdag 18. Juni klokken 18 lanseres et opprop fra norske akademikere og teknologer.  Oppropet ber regjeringen om å arbeide for at beslutningen om å ta et menneskeliv aldri skal overlates til en maskin. Oppropet har, allerede før den offentlige lanseringen, fått støtte fra mer enn 600 personer, deriblant mer enn 140 eksperter i kunstig intelligens og en rekke toppledere og rektorer.  

Lanseringsseminaret vi finne sted på OsloMet, Pilestredet 46, og på listen over innledere står

Toby Walsh  er professor i kunstig intelligens ved University of New South Wales i Australia.  Han er medlem i det australske vitenskapsakademi, mottaker av den prestisjetunge Humboldt Research Award og forfatter av to bøker om kunstig intelligens for det generelle publikum.  Han er en ledende internasjonal stemme i diskusjonen om autonome våpen, og har i den forbindelse talt i FN i New York og Geneve om problemstillingen,

Cecilie Hellestveit forsker på internasjonal lov og væpnet konflikt. Hun har deltatt som individuell ekspert i det første ekspertpanelet om autonome våpen under Våpenkonvensjonen i Geneve, bidratt til en antologi om internasjonal lov og dødelige autonome våpensystemer, og skrevet om syntetisk biologi og folkerettens forbud mot biovåpen i Routledge Handbook on War, Law and Technology. Hellestveit er tilknyttet det nyopprettede folkerettsinstituttet (NAIL) og er medlem av Etikkrådet for Statens pensjonsfond utland.

Morten Irgens er prorektor for FOU ved OsloMet.  Han har en doktorgrad innen kunstig intelligens, og begynte sitt arbeid innen området på slutten av åttitallet ved Avdeling for kunnskapsbaserte systemer ved Senter for industriforskning. Han er grunnlegger av Actenum Corporation, et Canadisk AI-basert programvarefirma, grunnlegger av Confederation of Laboratories for Artificial Intelligence Europe (CLAIRE), som organiserer 3 000 forskere og 280 laboratorier og institutter innen kunstig intelligens i Europa, og initiativtaker til Norwegian Artificial Intelligence Research Consortium (NORA), en koalisjon av AI-forskningen ved syv universiteter og to forskningsinstitutter i Norge.  

Programmet varer i omtrent en time, etterfulgt av fingermat og mingling.

Påmelding: https://forms.gle/sTX4J4pVUYhkjBpm9

 

Kategorier
OsloMet

Samvær er det fineste du kan gi

Det er seks tusen kilometer fra Oslo til Nordpolen.  Men i min lille familie flyr vi nesten åtte tusen kilometer i nesten motsatt retning, til Santo Domingo i Den dominikanske republikk.  Julen tilbringer vi sammen med Florissas familie, og selv om mye er annerledes, så er mye likt.

Her som hjemme er det alltid mye styr, med gaver, mat og dekorasjoner, men heldigvis så skjer det noe som av en eller annen grunn alltid kommer litt overraskende: Plutselig så stilner støyen, og vi sitter og snakker sammen på en litt annen måte, vi lar samtalene dvele, vi  sover litt mer, vi leser en bok uten å ha det travelt.

Og vi sitter rundt bordet og gleder oss over å være sammen. Det er dette som gjenkjenner høytidene, det er det å være sammen og tenke på de vi ikke er sammen med.  Disse timene og dagene er dyrebare. Men la oss løfte blikket opp og huske at denne følelsen av takknemlighet og glede er den samme følelsen mennesker på alle kroker av jorden, tilhørende alle religioner, føler når de møtes for sine høytider.  Å være sammen styrker oss og det styrker båndene som knytter oss sammen. Men la ikke det svekke båndene som knytter oss alle sammen, uansett språk, klima, rettene som står på bordet eller sangene vi synger. La ikke en styrket samhørighet skape en sterkere følelse av oss-mot-dem, hvem nå “dem” eller for den saks skyld “oss” er.

Nå sitter jeg i døren og ser ut på hagen og gaten bortenfor, og ruger litt og tenker. Det er et voldsomt regnskyll som lager et svare bråk.  Jeg har aldri noe annet sted opplevd så voldsomme regnskyll, ei heller så klare dager, som her i Santo Domingo.

Ved siden av meg sitter far i huset, Don Juan.  Når regnskyllet letter vil den sterke solen brenne bort alle spor av skyfallet, kattene vil komme ut i gatene igjen, ståket og bråket fra nabobygningene vil tilta, og Marino, sjåføren, vil kjøre ham til jobben.

Don Juan har tatt seg litt mer fri enn vanlig. Han jobber fortsatt full tid,  går på jobb hver arbeidsdag klokken ti, og kommer hjem en eller annen gang mellom seks og syv på kvelden. Men han er 91 år, og denne julen har jeg tenkt en del på at alt har en begynnelse og alt har en slutt. For å sirkle tilbake til en begynnelse, tenker jeg på julehilsenen fra rektoratet i 2016, hvor min hilsen var ganske enkel;

hvis du vet at du kommer til å ha det fint i jula, gjør noe for noen som kanskje ikke har det. Og husk at ofte er samvær det fineste du kan gi.

Ta dette litt videre. Tenk litt på hvordan du kan gjøre litt i året som kommer for de som ikke har det like bra som deg.   Det er 21 000 studenter på OsloMet og 2 300 ansatte. Det er mye kraft i så mange mennesker.

Det var oppfordringen.  Men oppfordringen kommer ikke uten en dyp takknemlighet for både innsatsen og storsinnet til dette samfunnet som OsloMet er.    

I år ble vi universitet.  De to første årene i åremålsstillingen min brukte jeg jula på å arbeide med universitetsakkrediteringssøknaden. Det var en stor og tung jobb for alle i rektoratet og i universitetsprosjektet. Imidlertid dreide det meste seg ikke om å skrive en søknad, men å utvikle et universitet.  Det har vært et voldsomt løft. Vi hentet inn to nye institutter til SVA og doblet dets størrelse, etablerte kompetansesenteret for arbeidsinkludering, forskningssenteret HousingLab, forskningsinstituttet SimulaMet, preinkubatoren Grundergarasjen, et doktorgradsprogram i ingeniørvitenskap og en rekke utviklingsprogrammer for forskningsaktiviteten, og vi doblet antall ph.d.-studenter, publikasjoner og prosjekter.

Det står det respekt av. Jeg tar av meg hatten for fakultetene, sentrene og avdelingene i fellesadministrasjonen som har jobbet som helter.  Jeg ønsker dere alle en velfortjent jul og at dere i 2019 begynner å høste fruktene av alt det gode arbeidet dere har gjort.  Gratulerer, og godt nytt år.

Nå har det lettet, og Don Juan går til bilen. Jeg trykker på “publiser”, og gir noen jeg er glad i en klem.  

 

Kategorier
OsloMet Universitet og samfunn

Teknologiuniversitet OsloMet

Teknologi er en sterk driver for utviklingen av samfunnet; av offentlig sektor, helsesektoren, norsk næringsliv og vår evne til å konkurrere på eksportmarkedet. Da trenger Norge kunnskapsintensive bedrifter med kompetente ansatte som forstår teknologi fra innsiden og ut. Dessverre rapporterer en stor del av europeiske og norske arbeidsgivere at de har problemer med å finne kompetansen.   Ingeniør- og IKT-fag er blant yrkesgruppene det er størst mangel på arbeidskraft på, og denne diskrepansen vil øke [1].  En framskriving estimerer et behov i løpet av de neste 20 årene for 25 000 flere programvare- og applikasjonsutviklere, 20 000 sivilingeniører og 10 000 ingeniører [2].

Problemene med å sikre tilstrekkelig fremtidig teknologikompetanse har spesielt store konsekvenser for Osloregionen, som med nesten 100.000 teknologiarbeidsplasser er Norges desidert største teknologiregion. Her har OsloMet, som har den eneste ingeniørutdannelsen i hovedstaden, en særlig viktig rolle å spille.

Dette ansvaret er OsloMet sterkt opptatt av, og har arbeidet målrettet med å styrke seg som et teknologiuniversitet.  OsloMet har eller er i ferd med å etablere nye og omfattende masterprogrammer og et nytt doktorgradsprogram i ingeniørvitenskap, som, interessant nok, også er designet for å levere kandidater til ikke-akademiske karrierer.

Utviklingen av studieprogrammer krever utvikling av fagmiljøer og forskningsområder. OsloMet har i flere år utviklet en rekke interessante forskningsgrupper i eller tilknyttet teknologi, inkludert forskningsgruppene Applied Artificial Intelligence, Automation, Robotics and Intelligent Systems, Mathematical Modelling, Living Technology Lab, Motion Analysis Lab, Digital Innovation and Strategic Competence in Organizations, Universal Design of ICT, Autonome Systemer og Nettverk (ASN), Innovasjon og bærekraft i bygg og konstruksjoner, Diagnostisk teknologi og bedre medisinering – DIAMED.

OsloMet har også etablert et flittig brukt makerspace med over 700 registrerte brukere så langt. I år har vi vunnet flere større prosjekter, og utviklet et stadig sterkere samarbeid mellom helsefagene og teknologifagene.

Ser vi fremover ser det ut til at digitaliseringen av samfunnet spesielt vil øke behovet for dataingeniører. En fersk rapport viser at IKT-næringen er Norges tredje største eksportnæring, og selger nå for langt mer i utlandet enn det leverandørindustrien til olje og gass gjør, dobbelt så mye som sjømatnæringen, og dobbelt så mye som laks [3].  Og den er i rask vekst.

Men næringen er tydelig på at mangel på IKT-kompetanse er den største hindringen for vekst [4].  Og vi ser også at det ikke bare er antallet kandidater som er utfordringen, men også deres kompetanse. Innholdet i utdanningene matcher ikke behovene i markedet godt.

Disse utfordringene er spesielt store for Osloregionen. Her ligger mer enn 70 prosent av den norske IT- og programvarenæringen konsentrert.  Dette er derfor en spesielt viktig oppgave for OsloMet.  OsloMets omfattende utvikling av sine studieprogrammer inkluderer derfor å levere nye studieprogrammer i IKT, og å gjøre det i nært samarbeid med regionens bedrifter.

Parallelt med å utvikle studieprogrammer, har Institutt for informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) ved OsloMet arbeidet målrettet med å øke forskningsaktiviteten, både igjennom eksterne forskningsprosjekter og artikkelpublisering.  Instituttet genererte i fjor 1,73 publikasjonspoeng per akademisk ansatt (som er like bak Institutt for informatikk ved UiB, men foran Institutt for informatikk ved Universitetet i Oslo, som figuren under viser).

I samarbeid med Simula Research Laboratory etablerte vi i år SimulaMet Center for Digital Engineering. Senteret er lokalisert på campus, har allerede 30 ansatte, og er på vei til å bli 40 i løpet av våren.  Senteret skal også levere kompetanse og undrervisning til studieprogrammene, inkludert det nye doktorgradsprogrammet.

I arbeidet med å drive denne utviklingen har OsloMet også tatt en tydelig rolle innen kunstig intelligens (AI) og autonome systemer.  Universitetet har en rekke forskningsgrupper innen AI og robotikk, som nå er samlet i OsloMet AI Laboratory.

Med OsloMet har altså Osloregionen en sterk teknologiaktør å spille på.

 

Mer

[1] «Fremtidige kompetansebehov I — Kunnskapsgrunnlaget. Utredning fra utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 22. mai 2017.», NOU 2018: 2, Kunnskapsdepartementet 2018.

[2] «Norway’s new jobs in the wake of the digital revolution», Stefan Fölster, NHO, 2018.

[3] «Verdiskaping og internasjonalisering i IKT-sektoren», Menon Economics, på oppdrag av IKT Norge og Eksportkreditt. Lenke.

[4] Kritisk mangel på IKT-kompetanse, IKT Norge 2015, Lenke.

 

Flere av mine bloggartikler: https://blogg.hioa.no/mortenirgens/

Følg meg på sosiale medier:

Kategorier
OsloMet

Fire år i rakettfart

Nå er det fire år siden jeg begynte på OsloMet, først som forskningsdirektør, og ganske raskt deretter som prorektor for forskning. Og det må jeg si, dette har gått i rakettfart.  

I år ble vi universitet, og Norges hovedstad har endelig to universiteter.  Det er ikke bare viktig for Oslo og Oslos plass blant kunnskapsbyene i Europa, men også for resten av landet.   I denne prosessen har instituttene, fakultetene, sentrene og fagmiljøene gjort en fabelaktig innsats. Fra 2014 til 2018 har vi hatt

  • en dobling i antall ph.d.-studenter,
  • en dobling i antall prosjekter finansiert av Forskningsrådet,  
  • en dobling i antall EU-søknader,
  • en firedobling av RBO-inntekter,
  • en økning i antall eksterne kontrakter til flere hundre millioner kroner i året.

I denne perioden har vi satt i gang en lang rekke utviklingsprosjekter og en ambisiøs digitaliseringsstrategi. Noen av prosessene jeg har vært sterkt involvert i, inkluderer å doble størrelsen på SVA ved å bringe inn forskningsinstituttene NIBR og SIFO, og etablere Kompetansesenteret for arbeidsinkludering, Boligøkonomisk forskningssenter (“Housing Lab”), SimulaMet Center for Digital Engineering og Gründergarasjen. 

Andre prosjekter inkluderer å etablere kompetanse og initiativ i Excellence-delen av rammeprogrammet (Marie Curie og ERC), endre FOU-avdelingens arbeidsmåte i retning mot proaktiv utvikling av forskningsmiljøenes kompetanse og posisjon (for eksempel gjennom de nye Booster– og Individprogrammene), etablere et doktorgradsprogram i ingeniørvitenskap, lede en regional deltakelse i MITs REAP-program (Regional Entrepreneurship Acceleration Program), og ta inititiv til og bygge opp en norsk koalisjon av forskningsmiljøer i kunstig intelligens (NORA) og et Europeisk nettverk av kunstig intelligens-forskere (CLAIRE).

Det er gledelig at denne utviklingen ikke er skjevt fordelt, den har skjedd i samtlige fakulteter.  Økningen har heller ikke gått ut over kvaliteten, for eksempel har vi en av UH-sektorens høyeste suksessrater for EU-søknader. 

En så kraftig utvikling og vekst kommer opplagt med risiko.  Vi har imidlertid ikke gått i grøfta med noen av prosessene, og har klart å holde god kvalitetskontroll. Ut fra omfanget på prosessene, størrelsen på resultatene og ressursene vi har hatt tilgjengelige, kan det se ut som et mirakel, men OsloMet har noen egenskaper som reduserer slik risiko. Disse egenskapene inkluderer at Oslomet har robuste  fagmiljøer, høy administrativ kompetanse og kvalitet (både i fakultetene og fellesdelen), og en delt ambisjon for OsloMets utvikling.  Det at vi ikke har gått i grøfta betyr selvfølgelig ikke at det ikke har vært utfordringer.  De lærer vi av. 

I det daglige kan det noen ganger virke som om ting går sakte. Men når vi tar en pause og ser oss tilbake, ser vi at svært mye har skjedd.  OsloMet er en komplisert, inspirerende organisasjon, som har vist seg å være, tør jeg si det? … lettbent.

Kategorier
OsloMet Universitet og samfunn

De lange linjene

Universitetene spiller en stadig viktigere rolle i samfunnet. I de siste par tiårene har høyere utdanning flyttet fra periferien til sentrum av statlige agendaer. Universitetene er nå sett på som viktige nasjonale ressurser, og som kilder til ny kunnskap og nytenkning, tilbydere av faglært personell og troverdig informasjon, bidragsytere til innovasjon, sosial og kulturell vitalitet, og helsedeterminanter og velvære, tiltrekkere av internasjonalt talent og kompetanse; og verktøy for sosial utvikling og mobilitet.

Det er er derfor både historisk og viktig at Norge har fått et nytt universitet.  Men OsloMet springer ikke plutselig til livet; universitetsakkrediteringen skjer passende nok samme året som institusjonen feirer sitt 200-årsjubileum. I 1818 fikk Norge egen jordmorutdanning ved fødselsstiftelsen i Kristiania.  OsloMet bærer videre tradisjonene og samfunnsoppdragene fra denne og mer enn tretti andre ulike institusjoner som i disse tohundre årene har blitt en del av det som nå er Norges tredje største universitet.

Jan Messel skriver en bok om OsloMets historie, om røttene til det som i dag er et av Norges største universiteter, og i OsloMets eminente podcastserie blir han intervjuet av Hallvard Lavoll og Elise Koppang Frøjd om «OsloMet gjennom 200 år».   Den første store etableringsfasen av utdanninger vi i dag har på OsloMet kom mellom 1870 til 1920, og det var spesielt kvinner som sto bak disse.  Messel tar i intervjuet først utgangspunkt i et bilde fra det første styremøtet i Norske kvinners nasjonalråd, i 1904,  hvor vi ser fem helt sentrale personer rundt den tids kvinnesaksarbeid, Karen Grude Koht, Fredrikke Marie Qvam, Gina Krog, Betzy Kjelsberg og Katti Anker Møller. De var også svært engasjert i etablering av utdanning for kvinner, og hadde en finger med i spillet for etableringen av en rekke forløpere til utdannelser som nå er en del av OsloMet, inkludert sykepleier-, sosionom-, fysioterapi- og yrkesfaglærerutdanningene, og deler av estetiske fag.

Siden 1818 og 1904 har verden og Norge opplevd dyptgripende endringer. Norge har blitt en svært kompleks maskin hvor alt på en eller annen måte er avhengig av alt. Forskning, utviklingsarbeid og innovasjon har blitt  et premiss for ikke bare å forstå og drifte denne kompleksiteten, men for å passe den til de stadig endrede utfordringene den blir utsatt for. Norge, og verden, står overfor substansielle utfordringer, fra klimaendringer, global avhengighet og ressursknapphet, til massiv miljøutfordringer, pandemier, globalt migrasjonspress, aldringsdemografi, resistente bakterier og teknologiskidrevne disrupsjoner.

Som utdanningene for tohundre år siden ble etablert som et instrument for sosial utvikling, er OsloMet er et instrument for det moderne samfunnets ønske om å komme en kompleks framtid så trygt som mulig i møte. OsloMets lange røtter i utvikling og formidling av samfunnsrelevant og praktisk rettet kunnskap har gitt Norge et nytt universitet med en litt annen profil enn de gamle universitetene, med en litt annen tilnærming, men med en like sterk overbevisning om forskningens viktighet og rolle i utviklingen av fagene og av samfunnet.

Messel har en interessant blogg om OsloMets historie, og en av bloggartiklene er «Fem statselige kvinner rundt et bord».

Kategorier
OsloMet

Om innovasjon på OsloMet (spørsmål og svar på en scene)

I en ledersamling nylig intevjuet Curt meg om innovasjon på OsloMet. Her er en transkripsjon etter hukommelsen.

Curt: Hvorfor skal OsloMet arbeide med innovasjon?

Morten: Det er et godt spørsmål, og jeg har to svar på det. Et dårlig svar og et godt svar. Det dårlige svaret er at det kreves av oss, blant annet i kvalifikasjonsrammeverket. Det blir stadig stilt flere forventninger til universitetene, forventningene materialiserer seg i styringsdialoger, styringsbrev og lovverk. Innovasjon blir nå gjerne blir kalt universitetenes fjerde oppdrag –i tillegg til undervisning, forskning og formidling.

Curt: OK, så det er det dårlige svaret. Hva er det gode svaret?

Morten: Det gode svaret finner vi ved å spørre oss selv hvorfor naboene betaler lønna vår. Når jeg stiller det spørsmålet får jeg som regel som svar at det er for å undervise, eller forske, eller begge deler. Men polemisk kan jeg si at det er feil. Det skaper ingen entusiasme blant mine naboer når jeg sier «gi meg litt av lønna di så skal jeg forske for penga».  Naboene betaler lønna vår, samfunnet finansierer oss, for at vi skal gjøre framtiden litt bedre. 

Curt: Hvor vil du hen med dette, Morten?

Morten: Vi skal arbeide med innovasjon fordi vi ønsker å gjøre framtiden bedre, og det å bidra til å skape verdier i samfunnet hjelper oss til det. Mens oppdraget vårt er å gjøre framtiden litt bedre, er verktøyene våre undervisning, forskning, formidling,… og innovasjon.

Curt: OK, men hva er innovasjon?

Morten: En av oppgavene til OsloMet er å utvikle ny kunnskap. Innovasjon en spesiell type ny kunnskap. Det er er ny kunnskap som mer direkte kan skape verdi. For eksempel en ny ide, en ny ting, en ny metode, eller liknende.

Curt: Men da kan vi bare sitte her og komme med nye ideer? Hvordan skaper det verdi for samfunnet?

Morten: Nettopp, det er ikke nok. Det er tretten gode ideer på dusinet. Spørsmålet er hvordan ny kunnskap skal gi verdi for Norge. Vi kan formidle kunnskapen ved å publisere en artikkel som kanskje ikke blir lest av så mange. Eller inkludere det i en forelesning som ikke blir hørt av så mange. Men samfunnet ber oss altså om å ta et skritt til, nemlig å bidra til at mer av kunnskapen, mer av den nye innsikten vi skaper, mer av de ideene vi produserer, faktisk blir en verdi for Norge. Da må vi forstå mer om hvordan vi kan omdanne ny kunnskap til verdi for samfunnet.

Her er et eksempel, når studenter på sykepleie lærer mer om innovasjonsprosesser, så lærer de mer om hvordan de skal finne bedre måter å gjøre ting på. Innovasjon er altså ikke bare å lage nye duppedingser som kan selges i markedet, men det er også å lage bedre rutiner, bedre prosesser, bedre tjenester, og så videre.

Curt: OK, men hvordan skal vi på OsloMet arbeide med dette?

Morten: Det første er å satse på våre studenter. Det er enormt mye kraft i 22 000 studenter. Vi vil arbeide for at alle studieprogrammene våre skal inkludere innovasjon i læringsutbyttene.

En god del studier inkluderer innovation camps, hvor studentene arbeider i team for å finne innovative løsninger på caser som de får tildelt, og hvor løsningene skal pitches. Vi skal bringe fram flere av disse workshopene og flere av dem skal bli tverrfaglige.

Fakultet TKD har laget et makeri, eller et «makerspace» hvor studentene kan leke seg med all slags spennende teknologier slik som roboter og 3D-printere. Dette gir løft til innovasjonskulturen blant studentene. Vi bør bringe slike tilbud til studenter fra alle fagmiljø og i alle fakulteter

Videre så er vi medlem av Oslo studentinnovasjon som arbeider for å fremme innovasjon og entreprenørskap blant studentene i Oslo. I fjor vant to grupper med studenter fra OsloMet 1 million kroner hver fra Forskningsrådets STUD-ENT-program. Det ene utvikler ny helseteknologi som skal gi økt livskvalitet og trygghet til eldre og kronisk syke.Det andre utvikler et kleskonsept med utgangspunkt i sirkulærøkonomi og dulte-teori for å øke bærekraften i klesindustrien.

Og straks åpner vi i samarbeid med Simula en inkubator, «Gründergarasjen», hvor ansatte og studenter får sitte i et kontorfellesskap med andre gründere, og få veiledning til å omsette ideene og energien til verdier.

Ellers ønsker vi å etablere en mentorordning for gründere, en startpakke for studententreprenøre, en trappetrinnsstøtte til tilsatte og studenter, og et mobiliseringsstipend for bachelor- og masterkandidater.

Curt: Jeg begynte med å spørre deg om hvorfor OsloMet skal arbeide med innovasjon

Morten: OsloMets profil gjør innovasjon til en naturlig og forventet oppgave. OsloMet er nærmere arbeidslivet, nærmere profesjonene, nærmere samfunnet rundt oss. Vi er opptatt av relevans, «impact» og anvendelse.

Bare for å ta en del av vår aktivitet, så kan jeg si at OsloMet i stor grad er det moderne, komplekse velferdssamfunnets universitet. Det er et enormt innovasjonspotensiale i sykehusene, skolene, velferdstjenestene, helsetjenestene, offentlig administrasjon, byenes organisering, og så videre.

Klart vi må arbeide med innovasjon!

 

 

 

 

 

 

Kategorier
OsloMet

10 grunner til at HiOA og byer hører tett sammen

Om ett år har Norge et nytt universitet. Jeg vet ikke om det vil hete Oslo Metropolitan University (navnet bestemmer ikke vi). Men jeg vet at det er minst ti gode grunner til at HiOA trykker sin byidentitet tett til brystet.
  1. HiOA er på flere måter svært tett knyttet til byregionen, til samfunnslivet rundt seg, til regionens arbeidsliv og næringsliv. Det er universitetet med Norges største profesjonsutdanninger og den største leverandøren til velferdssamfunnets yrker.  HiOA har omtrent 7.000 studenter i arbeidsplassering og praksis hvert år, nært samarbeid med regionalt arbeidsliv, og sterke miljøer innen samfunnsvitenskapelig byrelatert forskning.
  2. Byregionen er en del av HiOAs identitet.  HiOA er et resultat av sammenslåinger over hundre år av omtrent 30 institusjoner med identiteter sterkt knyttet til Oslo og Akershus.
  3. Byregionens behov og utfordringer er en del av HiOAs oppdrag. Universitets- og høyskoleloven gir universitetene og høyskolene et tydelig og tungt ansvar for å levere kompetanse, kunnskap og løsninger til regionene sine. For HiOA betyr det Osloregionen.
  4. Urban kompetanse er viktig for å bidra til kunnskapsutviklingen om og i hele Oslo og Akershus.  Kunnskap om dynamikken i den gradvise, sterkt sammenkoplete, overgangen fra det rural til det urbane er viktig for at HiOA kan bidra til utviklingen til hele Oslo og Akershus.
  5. Byregionsidentiteten styrker HiOAs nasjonale relevans.  Et tydelig storbyfokus understøtter både et nasjonalt og internasjonalt nedslagsfelt. For å forstå små og store regioners utfordringer og mulighetsrom – nasjonalt og internasjonalt – er kunnskap om urbaniseringsprosesser og fokus på byforskning – urban studies  – av stor betydning.
  6. HiOA har kompetansen: Det nye universitetet har et sterkt faglig utgangspunkt for å bli et ledende forsknings- og utdanningsinstitusjon på byrelaterte temaer, nasjonalt og internasjonalt. Institujonen har en rekke fagmiljler som er sterke på ulike sider av byregionsproblematikk, inkludert Storbyprogrammet og By- og regionforskningsinstituttet NIBR, og har mulighet til å utvikle et unikt byperspektiv som går på tvers av temaer og fag.
  7. Norge trenger et universitet som kan byer.  Kunnskap om by er relevant, ettertraktet og viktig.  Norges har i dag en fragmentert kunnskapsutvikling om urbane områders utvikling og utfordringer.
  8. Byregioner er viktige for Norge. Framtiden tilhører byene. Hver halvtime flytter en person til Osloregionen, hver dag flytter tre millioner mennesker til en by, og innen tretti år vil mer enn 70 prosent av verdens befolkning bo i by. Urbanisering er en av verdens megatrender.
  9. HiOAs lokalisering og kompetanse gir institusjonen en mulighet til å etablere en tydelig profil.  HiOAs størrelse, lokalisering, og sterke kunnskap om samfunn, arbeidsliv, helse, velferd og yrker gir en sterk identitet.
  10. Lokasjonen er HiOAs «urettferdige fordel». HiOA er lokalisert midt i Oslo sentrum, og om noen år i Lillestrøm, som er blant de viktigste vekst- og kommunikasjonsknutepunktene i byregionen.  Den geografiske plasseringen har en del fordeler som få andre institusjoner har. Strategier bør utnytte strategiske fordeler.

HiOA kan styrke sin unike byregionsprofil gjennom et sterkere innslag av urban kunnskap og utfordringer i studieprogrammene kombinert med en styrket forskningsaktivitet på temaer av viktighet for byregioner. HiOA har da mulighet til å etablere en identitet som er urban, arbeidslivsnær, profesjonsrettet, innovativt, anvendt og forskningssterk, og skape en bru mellom Europas gamle og disiplin- og teorirettede universiteter og kontinentets anvendte, profesjonsrettede og urbane høyskoler, et universitet som representerer det beste av begge tradisjoner.

Kategorier
OsloMet Ukategorisert Universitet og samfunn

HiOA vokser

I de siste tiår har høyere utdanning gått fra å være eliteutdanninger til masseutdanninger. Fra 1975 til 2015 har antallet studenter ved universiteter og høgskoler økt fra drøyt 70 000 til snaut 270 000. Bare siden 2010 har det vært en økning på 23,3 prosent, eller mer enn femti tusen studenter, som kan ses i Figur 1 under.  Antall studenter har altså økt raskere enn befolkningsveksten, og vi har nå aldri hatt en større andel av befolkningen i høyere utdanning. 32,2 prosent av befolkningen har høyere utdanning av kort eller lang art som høyeste utdanning, sammenlignet med 25,1 prosent i 2005 og 19,1 prosent i 1995.

Veksten i universitets- og høyskolesektorens er ikke bare en funksjon av økte ungdomskull og økt kunnskapsbehov i arbeidslivet.  Veksten er også en funksjon av sektorens betydning for samfunnet. Høyere utdanning har flyttet fra periferien til sentrum av statlige agendaer. Universiteter er nå en viktig nasjonale ressurs for mange politiske prioriteringsprosesser og kilder til ny kunnskap og nytenkning. De er tilbydere av faglært personell og troverdig informasjon, de er bidragsytere til innovasjon, de er tiltrekkere av talent og kompetanse internasjonalt, de er ankerinstitusjoner for profileringen av hovedstaden som en kunnskapsregion i Europa, de er verktøy for sosial utvikling og mobilitet, og de er bidragsytere til sosial og kulturell vitalitet.

Denne økningen har vært ønsket nasjonal politikk. Regjering og Storting har over tid tilpasset antallet studieplasser og lagt til rette for en stegvis utvikling gjennom reformer og fusjoner.

HiOA har tatt en del av økningen, og har fra 2010 til 2016 økt antallet studenter fra 16 404 til 20 460, en vekst på mer enn fire tusen studenter, eller nesten 25 prosent på seks år, som vist i Figur 2. Inkludert i disse tallene er våre masterstudenter, som har økt fra 1 475 til 2 331.  Også på doktorgradsnivå har HiOA vokst betraktelig, og har nå 210 studenter på sine seks egne programmer.

Imidlertid har HiOAs vekst vært lavere enn veksten i etterspørselen i Osloregionen.   Selv om Osloregionen vokser betraktelig raskere enn resten av landet, har HiOA kun vokst i takt med landsgjennomsnittet for sektoren (og redusert sin posisjon i sektoren i forhold til en del andre institusjoner).

Et viktig utgangspunkt i diskusjoner om høyere utdanning er at styrkingen av betydningen for samfunnet vil fortsette, og at institusjonene vil spille en stadig viktigere rolle i det moderne samfunn.  Da kommer spørsmålet om vekst på bordet. Vi kan ikke ignorere den økende kunnskapsetterspørselen i samfunnet og det økende behovet for høyt utdannet arbeidskraft, men hvordan vi møter denne framtiden kan være svært forskjellig.

Når HiOA i 2018, som Norges yngste universitet, ser framover, hva vil vi tenke om vår rolle? Hva vil vi tenke om å være et arbeidslivsnært og samfunnsnært universitet i Europas raskest voksende hovedstad? Hva vil vi tenke om hvordan vi skal møte det økende behovet og den økende etterspørselen i vår region?  Hvordan vil vi sikre en god og godt planlagt utvikling?

Mer

Følg meg på sosiale medier:

Kategorier
OsloMet

Styret har godkjent universitetsøknaden

Med gode og konstruktive diskusjoner vedtok styret i Høgskolen i Oslo og Akershus i dag å godkjenne rektoratets forslag til søknad til NOKUT om universitetsakkreditering. Det er en god dag. Mange mennesker har gjort en fantastisk innsats med å hente inn informasjon, behandle den og presentere den på en fornuftig og lettlest måte.

Det er flere som fortjener stor takk.  Prosjektleder Ina Tandberg, delprosjektleder FOU Elin Holter Anthonisen, delprosjektleder for utdanning Sigfrid Arneberget Øien, kommunikasjonsansvarlig Trine Beate Elvebakken, de interne og eksterne som har lest og gitt kommentarer, alle som arbeidet på tidligere versjoner, inkludert Tormod A. Furuseth, og….

…STOR takk til tidligere rektorater som har hatt framsyn og mot til å styre mot dette målet selv om det da lå langt framme.

Jeg tror vi alle må takke våre familier som har latt oss få arbeide tidlig og sent. For meg har dette kostet to juleferier (både denne julen og for ett år siden), og stjålet mange timer resten av året..

HiOA har 20 000 studenter, fire fakulteter, mer enn 70 forskningsgrupper, Norges største samfunnvitenskaplige oppdragsforskningssenter, og et sterkt voksende forskningsvolum. Som universitet blir HiOA Norges tredje største målt i antall studenter. HiOA er et universitet etter enhver internasjonal norm, og det tredje tørste i Norge målt i antall studenter. HiOA er et universitet i gavnet. Nå ber vi om også å få være det i navnet.

Mer

Følg meg på sosiale medier: