Kategorier
Digital kultur Innovasjon og entreprenørskap

En strategisk agenda for kunstig intelligens, data og robotikk i Europa

Ja, det var litt av et arbeid. Men nå er den siste versjonen av Strategic Research, Innovation and Deployment Agenda for Artificial Intelligence, Data and Robotics ferdig.   

Kunstig intelligens (AI), data og robotikk er eksempler på områder der Europa trenger en omfattende plan for å konkurrere globalt. Dette er definerende teknologier – de er ikke bare viktig for økonomien vår, de går dypere og er viktigere. De påvirker livene våre betydelig.   

Norges fremtid er sterkt knyttet til Europa.  Og Europas fremtid er avhengig av sterk, teknologisk evne og kapasitet. Det er ikke i Europas interesser å overlate helt til andre å forme fremtiden. Så Europa har en visjon; å lede verden innenfor pålitelig kunstig intelligens, data og robotikk, hvor mennesket står i sentrum, og kompatibel med europeiske verdier og rettigheter.

Europa har all den kompetansen som trengs for å utvikle seg raskt i implementeringen av disse teknologiene, men må nå rette sin energi mot å styrke sine innovasjonsøkosystemer, øke tilgjengeligheten av risikokapital, og stimulere entreprenørskap og fremragende forskning.

Denne strategiske agendaen er utviklet av the European Partnership on Artificial Intelligence, Data and Robotics, som er en av EU-kommisjonens foreslåtte «European Partnership». Den består av the Big Data Value Association (BDVA), Confederation of Laboratories of Artificial Intelligence in Europe (CLAIRE), European Laboratory for Learning and Intelligent Systems (ELLIS), European Association for Artificial Intelligence (EurAI), European Robotics Association (euRobotics), og EU-kommisjonen.

Dette var ikke var det enkleste dokumentet å utvikle. De fem organisasjonene som er engasjert i partnerskapet kommer fra forskjellige felt og har ulike posisjoner på en rekke områder.  Men de anerkjenner styrken av å samarbeide for å adressere alle aspekter av den europeiske visjonen for AI, data og robotikk. Heldigvis skal dokumentet gjenspeile både bredde og mangfold i stedet for forhandlet konsensus, og vi konsulterte med industri, foreninger, interessenter, medlemsland, enkeltpersoner, forskningsgrupper og forskere over hele Europa gjennom undersøkelser, workshops og forespørsler om skriftlige bidrag. Og siden det alltid er nye og bedre poeng å komme med, er det bra at den strategiske agendaen ikke er et dokument skrevet i stein. Gjennom årene med Horizon Europe vil den bli revidert flere ganger, og du vil få muligheten til å engasjere deg og utøve innflytelse.

Kategorier
Digital kultur Innovasjon og entreprenørskap OsloMet

Det Europeiske partnerskapet innen kunstig intelligens, data og robotikk

En av aktivitetene mine i år er å etablere the European Partnership on Artificial Intelligence, Data and Robotics i et samarbeid mellom fem Europeiske organisasjoner og EU-kommisjonen.

Partnerskapets mål er å mobilisere Europeisk industri innen kunstig intelligens (AI), data og robotikk innen årsskiftet, og sikre en substansiell finansiering av innovasjonsprosjekter som i sum bidrar til å plassere Europa i den globale fronten. Hvis alt går bra, vil partnerskapet mobilisere en milliard Euro i året fra kommisjonen og minst like mye i kommersielle midler.

Partnerskapet skal bidra til kommisjonens mål om å etablere europeisk suverenitet innen AI, data og robotikk. Partnerskapet vil levere grunnlaget for å etablere finansieringsprogrammer og mobilisere europeisk industri. Partnerskapet skal søke å berike innovasjonsøkosystemene innen disse fagområdene, koble den nyeste forskningen med europeiske innovatører, øke veksten av innovasjonsdrevne virksomheter, stimulere til innovasjon i små og store bedrifter og bidra til at disse  teknologiene blir tatt i bruk i europeiske offentlige institusjoner og private virksomheter. Partnerskapet vil bidra til en sterkere Europeisk posisjon i eksisterende markeder og etablering av nye. Det vil også trekke til seg investeringer for å skape økonomiske og samfunnsmessige verdier for Europas virksomheter, borgere og miljøet. Det vil fremme europeiske strategier innen AI, data og robotikk, inkludert kommisjonens fokus på å basere utviklingen på pålitelige, sikre og robuste teknologier, kompatible med EUs verdier og forskrifter.

Hvorfor er dette arbeidet viktig?

For det første er det områdene selv. Innen mange fagområder er det ikke så farlig, de kan utvikle seg som tilfeldighetene måtte ønske. Men AI, data og robotikk er sterkt samfunnstransformerende fagområder og teknologier. De vil forme vår framtid, hvordan vi arbeider, samhandler, og lever. Det vil være uklokt for Europa å overlate dette helt til andre regioner og land, regioner og land som kanskje ikke har de samme verdiene som vi finner forankret i Europa. Europeisk suverenitet innen AI, data og robotikk er et spørsmål om å ha en hånd på rattet som styrer vår fremtid.

For det andre dreier dette seg om at Europas evne til å styrke sin konkurranseevne og posisjon i den globale kunnskapsøkonomien, såvel som å takle miljømessige og samfunnsmessige utfordringer, er avhengig av dets evne til å etablere velfungerende økosystemer for forskning og innovasjon.  Verdiskapende økosystemer har et sterkt samarbeid mellom ganske ulike sektorer, inkludert næringsliv, gründere, investorer, akademia og offentlige myndigheter.  Men dette er Europa ganske dårlig på.

For det tredje er det pengene. Store penger kan drive frem endring. Så hvor mye penger blir det? Det er vanskelig å si, EU-parlamentet er ikke ferdig med budsjettdiskusjonene sine. Vi har tidligere ment at det var en god sannsynlighet at kommisjonen vil kanalisere en milliard Euro gjennom programmer og tiltak anbefalt av cPPen, men etter de siste nedskjæringene i rammene kan det hende beløpet blir lavere. Imidlertid, vi regner med at det vil bli substansielt.

Partnerskapet bruker et av EU-kommisjonens instrumenter for å mobilisere forsknings- og innovasjonsaktører, kjent som “co-programmed European Partnerships”. Instrumentet er orientert mot koordinering, samarbeid og tilpasning av nasjonale strategier og programmer.

cPPer er kontraktsmessige partnerskap mellom kommisjonen og aktører fra innovasjonsøkosystemene. En cPP er ofte etablert som en ikke-kommersiell type stiftelse som tjener som avtalepartneren til kommisjonen for implementering av instrumentet. En rekke organisasjoner og institusjoner mobiliseres som partnere i stiftelsen og er representert i dens styringsstruktur. 

Arbeidsgruppen oppgave er å etablere stiftelsen som skal drive partnerskapet og være avtalepartner for kommisjonen. Dette arbeidet inkluderer å etablere styringsstrukturene som er nødvendige for å drive arbeidet på en måte som sikrer maksimal deltakelse og representativitet for de kommersielle og akademiske AI-sektorene i Europa. Vi har publisert et utkast til prosjektplan og en strategisk agenda, “Strategic Research, Innovation and Deployment Agenda for AI, Data and Robotics” (gjerne forkortet “SRIDA”).

Partnerskapet består i dag av the Confederation of Laboratories of Artificial Intelligence Research in Europe (CLAIRE), the European Laboratory for Learning and Intelligent Systems (ELLIS), European Association for Artificial Intelligence (EurAI), the Big Data Value Association (BDVA), og euRobotics.  

Og for de av dere som har fulgt med, så ble altså CLAIRE etablert av OsloMet, Universiteit Leiden og DFKI (Deutsches Forschungszentrum für Künstliche Intelligenz) som et europeisk nettverk av forskere i kunstig intelligens (AI). OsloMet tok dette initativet for å bidra til å løfte Europas evne og kapasitet til å skape forskning og verdier basert på teknologier fra såkalte dypteknologier, altså teknologier som ikke er fokusert på sluttbrukertjenester. CLAIRE har på kort tid vokst seg til bli verdens største interessegruppe for AI-forskere, såvel som den største medlemsorganisasjonen for labber, forskningsgrupper og institutter innen AI.

Referansemateriale:

Et nettsted som beskriver initiativet.

Strategic Research, Innovation and Deployment Agenda for Artificial Intelligence, Data and Robotics 

Ti anbefalinger for et co-programmert europeisk partnerskap i AI.

En preliminær søknad

Kategorier
Digital kultur OsloMet Politikk og samfunn Ukategorisert Universitet og samfunn

Drapsroboter på en tirsdags kveld

Verden er i full fart på vei inn i et nytt våpenkappløp.  Det er drevet fram av fagområdet kunstig intelligens.

Tirsdag 18. Juni klokken 18 lanseres et opprop fra norske akademikere og teknologer.  Oppropet ber regjeringen om å arbeide for at beslutningen om å ta et menneskeliv aldri skal overlates til en maskin. Oppropet har, allerede før den offentlige lanseringen, fått støtte fra mer enn 600 personer, deriblant mer enn 140 eksperter i kunstig intelligens og en rekke toppledere og rektorer.  

Lanseringsseminaret vi finne sted på OsloMet, Pilestredet 46, og på listen over innledere står

Toby Walsh  er professor i kunstig intelligens ved University of New South Wales i Australia.  Han er medlem i det australske vitenskapsakademi, mottaker av den prestisjetunge Humboldt Research Award og forfatter av to bøker om kunstig intelligens for det generelle publikum.  Han er en ledende internasjonal stemme i diskusjonen om autonome våpen, og har i den forbindelse talt i FN i New York og Geneve om problemstillingen,

Cecilie Hellestveit forsker på internasjonal lov og væpnet konflikt. Hun har deltatt som individuell ekspert i det første ekspertpanelet om autonome våpen under Våpenkonvensjonen i Geneve, bidratt til en antologi om internasjonal lov og dødelige autonome våpensystemer, og skrevet om syntetisk biologi og folkerettens forbud mot biovåpen i Routledge Handbook on War, Law and Technology. Hellestveit er tilknyttet det nyopprettede folkerettsinstituttet (NAIL) og er medlem av Etikkrådet for Statens pensjonsfond utland.

Morten Irgens er prorektor for FOU ved OsloMet.  Han har en doktorgrad innen kunstig intelligens, og begynte sitt arbeid innen området på slutten av åttitallet ved Avdeling for kunnskapsbaserte systemer ved Senter for industriforskning. Han er grunnlegger av Actenum Corporation, et Canadisk AI-basert programvarefirma, grunnlegger av Confederation of Laboratories for Artificial Intelligence Europe (CLAIRE), som organiserer 3 000 forskere og 280 laboratorier og institutter innen kunstig intelligens i Europa, og initiativtaker til Norwegian Artificial Intelligence Research Consortium (NORA), en koalisjon av AI-forskningen ved syv universiteter og to forskningsinstitutter i Norge.  

Programmet varer i omtrent en time, etterfulgt av fingermat og mingling.

Påmelding: https://forms.gle/sTX4J4pVUYhkjBpm9

 

Kategorier
Digital kultur

Plutselig kom framtiden

En gang for mange, mange år siden, som barn, fikk jeg Jules Vernes samlede verker i julegave. Siden sluttet jeg ikke å fantasere om framtiden og vente på at den skulle komme.

Da jeg på slutten av åttitallet startet min karriere innen feltet “kunstig intelligens”, så vi konturene av denne framtiden. Veien dit var gjennom å forsøke å fange opp hvordan mennesker resonnerer og trekker konklusjoner. Etter hvert lærte vi at mennesker ikke er spesielt analytiske, og arbeidet gikk i retning av å modellere hjernens nevrale nett. Dette kunne vi bruke til å gjenkjenne mønstre i bilder, språk, atferd og store datamengder, og systemene var lærende; de ble bedre med bruk.

Vi så konturene av hvordan maskiner kunne bli flinke til det som vi anså som svært menneskelig, det å kunne forholde seg til ufullstendig informasjon og se mønstre. Tenk hva vi kunne gjøre med dette, sa vi, når datamaskiner blir bærbare, regnekraften øker, og data blir tilgjengelig i sanntid. Tenk dere, sa vi, hva vi kunne gjøre.

Og nå er vi der. Plutselig. Vi bor nå i det fjerne stedet vi en gang kalte framtiden.

Jeg føler jeg er i framtiden når jeg tenker på sjakkprogrammet AlphaZero, som like før jul vant over sjakkprogrammet Stockfish. Sånt skjer jo, men dette var spesielt. Stockfish er et av verdens beste sjakkprogrammer. Det var programmert med masse kunnskap om sjakk, inkludert strategier, åpningsspill, sluttspill, og tusenvis av tips og råd fra sjakkeksperter. AlphaZero, derimot, kjente kun til reglene for sjakk. Men den kunne også noe annet. Den kunne lære. Den spilte sjakk mot seg selv i fire timer for å lære. Deretter spilte den hundre spill mot Stockfish, tapte ingen og vant 28.

Jeg føler jeg er i framtiden når det går opp for meg at jeg ikke har vært i en bank på fem år. Jeg føler jeg er i framtiden når telefonen min kjenner igjen ansiktet mitt, har mer regnekraft enn NASAs datamaskiner når de satte en mann på månen, og gjennom støyen i en pub, forteller meg hvilken sang som spilles i bakgrunnen, viser meg teksten og forteller meg at artisten skal spille i byen om en måned. Jeg føler jeg er i framtiden når Ruter kjøper inn selvkjørende busser, det viktigste for mennesker på flukt er mobiltelefonen, jeg snakker til leiligheten min og den snakker tilbake, og når vi har selvbetjente kassa-automater, selvkjørende støvsugere, reklameplakater med levende bilder, og tilgang til 30 millioner sanger for 99 kroner i måneden.

Det var så mye vi ikke så. Vi så ikke at selvkjørende biler kan spare omtrent like mange liv som moderne vaksiner, og tenkte ikke på hva som ville skje med Norges 60 000 yrkessjåfører. Vi så ikke at Norge ville trenge et cyberforsvar, at halvparten av dagens arbeidsoppgaver ii Norge ville kunne automatiseres, at befolkningen ville bli fragmentert i separate bobler og ekkokamre, og Datatilsynet ville bli en av våre viktigste institusjoner.

Framtiden har kommet. Den ble ikke helt slik vi trodde den ville bli. Og vi vet ikke riktig enda hva den har blitt.

Kategorier
Digital kultur Metaforisk mysing

Brukervennlighet og metaforer

I artikkelen “Universitetet er en maskin“ skrev jeg om hvordan vi bruker teknologimetaforer til å beskrive virkeligheten.  Her snur jeg dette rundt og skriver om hvordan vi bruker metaforer til å beskrive teknologi.  

“Snu det rundt”, sa jeg. En mild bris ga oss en kort pause fra heten. Jeg følte meg behagelig lat. Hun lente seg bakover, plasserte føttene på hagestolen og smile. “Snu rundt hva?”

“Vel, du sa at menneskene alltid har brukt teknologimetaforer for å forklare verden”.

Hun gestikulerte mot laptopen sin som stod på det lave bordet imellom oss. “Javisst. Rørystemer, dampmaskiner, telefonenettverk,… og nå datamaskiner”.

“Ja, men snu det rundt”, svarte jeg. “Istedet for teknologier som metaforer for å forklare virkeligheten, se på metaforer fra virkeligheten for å forklare teknologier.”

Jeg prøvde å finne en grei måte å utdype dette på. Sannheten er at vårt moderne samfunn drives av teknologi, like mye som av vann og energi. Teknologi gjør oss konkurransedyktige og betaler i bunn og grunn for velferdsstaten. Teknologi er det som bringer mat, kommunikasjon og sikkerhet til et økende antall mennesker. Teknologi har blitt Muliggjøreren. Med stor M. Samfunnet våre kan ikke fungere uten.  Hvordan har det gått så smertefritt?

“Hvordan har så mye av teknologien rundt oss blitt usynlig for oss? »

Hun rullet med øynene. “Vi blir ihvertfall klar over den når den ikke funker.»

«Riktig! Mye teknologi har blitt som luft, vi legger ikke merke til den før den blir borte.»  Det er denne «usynligheten» som gjør det mulig for oss å flytte hele organisasjoner over på nye teknologiske produkter uten at alt går i grøften, som gjør at kan flytte store markeder, hele samfunn, millioner av mennesker, til å bruke komplekse teknologier. Og dette skjer jo stadig vekk. Og vi henger med.

Men når den fungerer, hva er det som gjør suksessfull teknologi så, så ‘smooth’, så behagelig, så usynlig? Jeg antar at det er innertierspørsmålet. Hvordan, hvorfor og hvor raskt kaprer nye produkter og teknologier markedet? Hvordan sprer nye konsepter og teknologier seg igjennom kulturen vår?

Everett Rogers diskuterte dette i 1962 i boken “Diffusion of Innovations”.  Han utviklet diffusjonsteorien, en teori om hvordan innovasjoner – teknologier, produkter, tjenester – blir adoptert, altså tatt opp eller tatt inn i samfunnet.

Rogers definerte kategorier av mennesker eller organisasjoner – du kan kanskje kalle dem forbrukere – i henhold til hvor raskt de adopterer nye produkter og teknologier:

  • Innovatører: Dette er entusiaster som elsker ny teknologi, selv når den egentlig ikke har et formål.
  • Tidlige adoptører: Visionære og teknologientusiaster som raskt ser hvordan teknologier kan brukes til å løse nye utfordringer.
  • Tidlig majoritet: Pragmatikere som ønsker å se at en teknologi har verdi før de tar det i bruk.
  • Sen majoritet: Konservative som foretrekker gammel teknologi inntil en ny teknologi dominerer.
  • Etternølerne: Skeptikere som med alle midler unngår å ta i bruk ny teknologi.

Spredningen av innovasjoner, Rogers (1962). Suksessive grupper av forbrukere adopterer den nye teknologien (blå),markedsandelen (gul) vil til slutt nå metningsnivået. Illustrasjon: Wikimedia Commons

Nye teknologier må nå et kritisk bruksnivå i markedet for å blir selvbærende. Men siden teknologien sprer seg suksessvis igjennom disse forbrukergruppene, altså fra venstre til høyre i figuren over, så er det nødvendig at de er suksesfulle i de gruppene som tar den i bruk tidlig, altså gruppene til venstre i figuren.

I boken “Crossing the Chasm”, fra 1992, argumenterte Geoffrey Moore for at det er spesielt vanskelig for nyvinninger å krysse fra gruppen av tidlige adoptører til den tidlige majoritetsgruppen. Dette er overgangen fra spesielt interesserte til massemarkedet, fra de som skaffer seg noe fordi det er nytt og til de som skaffer seg noe fordi det er verdifullt. Moore sier det er en avgrunn imellom disse to gruppene, en stor kløft.

I boken diskuterer Moore også ulike teknikker for å krysse denne kløften, blant annet å velge en målgruppe, forstå hele produktkonseptet, posisjonere produktet, bygge en markedsføringsstrategi, velge den mest hensiktsmessige distribusjonskanalen, og prise produktet rett.

Men for nye innovasjoner og nye teknologier så er kanskje den viktigste måte å finne en god metafor.

Gode metaforer sammenligner noe vi ikke forstår med noe vi tror vi forstår. De setter både dette “noe” og underlaget det hviler på i et nytt lys – om det er en gjenstand, et objekt, en nyvinning, et produkt eller et konsept. De gir deg innsikt og forståelse, hjelpe oss å forstå konseptuelle ideer, formidle komplekse begreper og gir en felles forståelse, slik at vi kan kommunisere effektivt.

Dette er spesielt viktig når det kommer til nye teknologier. Når du står overfor en ny teknologi trenger du forkunnskaper – en nyttig mental skuff å plassere den i, en plassholder, en metafor. Metaforer er nødvendige komponenter i vår konseptualisering av teknologier – og derfor i hvordan vi forklarer dem, i hvordan vi frykter dem, i hvordan vi regulere dem, og i hvordan vi bruker dem.

Og ikke minst i hvor enkelt og raskt vi adoptere dem. Hvor lett metaforene er å forstå og hvor godt metaforene passer teknologiene avgjør hvor lett teknologiene er å bruke. Metaforer er derfor avgjørende for at vi skal ta i bruk nyvinninger.

Jeg så opp og gjentok meg selv. Jeg har en vane å gjøre det. “Hvordan har det seg at så mange mennesker kan ta i bruk kompleks teknologi?”

«Bare hvis de er lett å forstå».

«Akkurat! Og det gjør vi med metaforer! Hvorfor ble de første bilene kalt ‘hesteløse vogner’? Hvorfor snakker vi om hestekrefter når vi snakker om biler?”

“God teknologi synes nesten ikke. Teknologien kommer ikke i veien for det du skal gjøre. Den forstyrrer deg ikke; fokuset ditt forbli på oppgaven, ikke på teknologien. Og hvordan oppnår vi det med ny teknologi? Det klarer vi bare på én måte, med gode metaforer. ”

“Som e-post?” Hun pekte på laptopen sin. “Jeg mener, det er noe familiært med å skrive en melding og sende den til noen andre. Epost føles som vanlig post, bortsett fra at det ikke er det. Det er ikke papir, ikke blekk, ingen konvolutt, ingen frimerker, ingen postboks.”

Jeg lente meg forover og snudde maskinen hennes slik at vi begge kunne se skjermen. “Bare se her,” sa jeg og pekte, “Vinduer. Mapper. Selv en søppelbøtte. Du peker, klikker, kopierer, limer, “drag and drop”. Jeg antar du har en brannmur? Du er redd for virus og du er irritert over bugs. Du surfer på nettet, laster ned interessante sider, og beundrer det nye bakgrunnsbildet på skrivebordet ditt.

“Og denne?” Jeg holdt opp telefonen min. “Pek, dra, knip, tapp, alt er naturlig å gjøre med fingrene. Du har velutviklede mentale modeller av disse begrepene. Det sitter i ryggmargen. Det er det som gjør disse teknologiene enkel å bruke. Det er derfor du og jeg kjøper den og bruker den.”

Og det er slik teknologi krysser kløften. Metaforisk.

 

Kategorier
Digital kultur

Hjernedop på Karl Johan

Jeg har før snakket om at jeg er en teknologioptimist.

Ny teknologi kan gjøre oss smartere og mer kreative. Vil det også forandre hvem vi er? Dette er et av mange spennende temaer du kan få vite mer om på Forskningstorget denne uken.

Virtuell virkelighet (VR) er en teknologi som gjenskaper tredimensjonale miljøer, og som kan forbedre hvordan vi lærer, husker og tenker. I tillegg utvikles teknologier som hjernestimulering stadig raskere og medikamenter som ”smarte piller” blir mer og mer tilgjengelige. Det kan revolusjonere hvordan vi bruker hjernen – på godt og vondt.

capture

Det er lett å se for seg mange områder der folk vil kunne utnytte slike hjelpemidler for å prestere eller leve bedre. Studenter og forskere kan jobbe døgnet rundt og få en prestasjonsfremmende effekt på eksamen ved bruk av “smart drugs”, bedrifter kan få mer effektive arbeidere og syke eller funksjonshemmede kan få økt sin livskvalitet. Teknologiutviklingen kan ha mange positive effekter, men også muligheter som utfordrer de menneskelige grensene og forståelsen av hva som er etisk innenfor.

Det finnes mange ubesvarte spørsmål rundt de etiske konsekvensene av denne typen teknologi.

Felles for de hjernefremmende teknologiene er at vi vet lite om langtidsvirkninger eller om hvordan de vil endre samfunnet og oss selv. Nettopp det vil våre fremragende forskere gjøre noe med.

På fredag og lørdag kan du møte filosof og forsker Anders Braarud Hanssen fra Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) ved HiOA på Forskningstorget. Han er med i en tverrfaglig forskergruppe ved AFI, som tar for seg usikkerheter og etiske aspekter ved forskning og teknologiutvikling (HiOA Research Group on Responsible Innovation).

I det konkrete prosjektet han tar utgangspunkt i på Forskningstorget, Naturalness in Human Cognitive Enhancement (HCENAT), sitter forskere i Oslo, Gjøvik og Delft og ser på de etiske og samfunnsmessige sidene av ”hjerneforbedrende” teknologi, mens et knippe forskere i Tsjekkia konsentrerer seg mer om teknologien i seg selv. Ved at land som har relativt ulike tradisjoner jobber sammen om prosjektet melder mange spennende spørsmål seg automatisk, forteller Braarud Hanssen meg. Anders ser blant annet på VR og Google Glass, og etiske problemstillinger knyttet til bruken av disse, for eksempel i arbeidssammenheng.

På standen til Anders og hans kollegaer på Karl Johan vil du kunne teste et astronautprogram i VR, som et eksempel på hvordan VR kan benyttes til opplæring innen visse yrker. Du kan også få delta i en miniundersøkelse, der man selv skal vurdere noen etiske dilemmaer og besvare noen nesten umulige spørsmål. Er det for eksempel greit å ta en smartpille før eksamen? Bør vi være forsiktige med å la barn prøve VR?

Det denne standen prøver å sette søkelyset på er et tema som ikke diskuteres ofte nok; Forståelsen av etiske og samfunnsmessige konsekvenser henger ofte etter teknologiutviklingen. Det finnes mange usikkerhetsmomenter og risikoer knyttet til bruken av nye teknologier som påvirker hjerne og bevissthet, og det er forskningens ansvar å bringe disse spørsmålene opp i lyset.

Ta turen innom Forskningstorget for mange spennende opplevelser og diskusjoner de kommende dagene!

Kategorier
Digital kultur

Et annerledes senter

Center for Cyber and Information Security (CCIS) startet som et partnerfinansiert senter som inkorporerte både forskning, utvikling og undervisning innen informasjonssikkerhet. Det ble bygget som en “siamesisk tvilling” til NISlab, som var Høgskolen i Gjøviks (HiG) seksjon for informasjonssikkerhet, en symbiotisk sammenkobling som både har stor styrke og en del utfordringer, men som aller viktigst gjorde det mulig å bootstrappe fra null grunnfinansiering et fantastisk potent senter som er helt unikt i Europa.

Da vi begynte var Jørn rektor ved Høgskolen i Gjøvik (HiG), Nils leder for informasjonssikkerhetsseksjonen ved HiG (som heter NISlab, “Norwegian Information Security Laboratory”), og jeg var dekan. Vi skaffet som partnere til CCIS en rekke institusjoner i Norge som på en eller annen måte har et ansvar innenfor informasjonssikkerhetsområdet. NISlab og CCIS var nok tilsammen en viktig grunn til at NTNU ved årsskiftet tok over HiG.

Mens partnere som Statnett, Statkraft, mnemonic, Telenor, FFI, Nasjonal sikkerhetsmyndighet, Cyberforsvaret, Politiets sikkerhetstjeneste og Politidirektoratet finansierte professorater eller andre forskningsstillinger, utviklet de akademiske partnerne felles forsknings- og studieprogrammer. NTNU Gjøvik er nok den eneste institusjonen i Nordeuropa med dedikerte informasjonssikkerhetsprogrammer på alle tre sykluser (altså både bachelor, master og phd). Igjennom CCIS-samarbeidet klarte vi å utvikle en erfaringsbasert master i digital etterforskning i samarbeid med Politihøgskolen og en erfaringsbasert master i cyberforsvar i samarbeid med Forsvarets ingeniørhøgskole – studieprogrammer som ingen av de akademiske partnerne kunne ha etablert alene. Og i samarbeid med Datatilsynet og jussmiljøet ved Høgskolen i Lillehammer utvikler CCIS aktiviteter i grenselandet imellom teknologi og personvern.

CCIS står altså for en langsiktig kunnskapsutvikling ved å etablere og videreutvikle relevante studier og
å bygge miljøer som dekker spennet fra grunforskning til anvendt forskning til anvendelse. Senteret har etablert fagggrupper i digital etterforskning, biometri, Cyberforsvar, infrastrukturbeskyttelse, onfornasjonssikkerhetsledelse og personvern, og helseinformasjonssikkerhet. Igjennom dette arbeidet har vi etablert nært kontakt med en rekke internasjonale institusjoner. CCIS har for eksempel en avtale med Europol og er rådgiver til «the European Cyber Crime Centre». Høsten 2015 ble CCIS invitert til og deltok ved INTERPOLs Global Complex for Innovation (IGCI) i Singapore, som samler INTERPOLs fagkompetanse i digital etterforskning og datakriminalitet.
CCIS har også fått substansiell støtte i regionen. Oppland Fylkeskommune har vært en viktig tidlig finansiell fødselshjelper. Innlandsutvalget leverte høsten 2015 sin rapport til næringsministeren hvor CCIS ble trukket frem som en av hovedsatsingene som utvalget foreslår for Innlandet.

I vinter klarte CCIS å sikre seg finansiering i statsbudsjettet via Justis- og beredskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. Dette har aksellerert utviklingen. CCIS arbeider nå med å utvikle Norges første permanente “cyber range” i samarbeid med Cyberforsvaret, et digitalt øvingsfelt hvor studenter kan lære å beskytte digital infrastruktur mot angrep i sann tid.

Etter å ha ledet arbeidet i noen år med etableringen av senteret tok jeg rollen som NTNUs representant i styret og styreleder da jeg flyttet fra HiG til HiOA. Jeg ønsket å sikre kontinuitet i arbeidet og trygghet til de 25 partnerne som har investert svært mye tid og penger i CCIS.

I året som gikk fikk CCIS et ordinært styre, viktig nøkkelpersonell, basisfinansiering gjennom Statsbudsjettet, sterk omtale i rapporten fra det Digitale sårbarhetsutvalget, og en dyktig direktør i Sofie Nystrøm, samtidig som NISlab fikk en dyktig seksjonsleder i Laura Georg. CCIS har vunnet kontrakter for 47 million kroner gjennom Norges Forskningsråd IKT- Pluss-program til forskningsprosjektene, og har også fått tilsagn på en brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) søknad som koordineres av CCIS-partner mnemonic. I året som gikk flyttet også Norsk senter for informasjonssikring (NorSIS) inn sammen med CCIS, og Høgskolen i Gjøvik ble overtatt av NTNU hvor et av målene nettopp er å koordinere og forsterke informasjonssikker- hetsforskningen. Gjennom NTNUs akkvisisjon av HiG har CCIS fått tilgang til et meget sterkt internasjonalt nettverk, et kontor i Brussel som vil støtte CCIS’ europeiske ambisjoner, og en rekke flere forskere innen cyber- og informasjonssikkerhet. CCIS er nå blitt en betydelig leverandør av kompetanse innen cyber- og informasjonssikkerhet i Europa.

CCIS har gått fra en oppstartsfase til en operasjonell fase. Og nå har Sofie levert CCIS’ første årsrapport, et godt planverk for videre utvikling, og et første ordentlig budsjettrammeverk.

Da tenker jeg at mitt bidrag har kommet til veis ende. For å være en effektiv representant for NTNU i styret må man nok være en insider i NTNU, og NTNU er i en for rask utvikling nå til at jeg kan lene meg på gammel innsikt.

I forrige uke ba jeg derfor NTNUs viserektor på Gjøvik om å ikke gå på et år til som NTNUs styrerepresentant etter årsmøte 25. mai, og han aksepterte. I styremøtet i forrige uke orienterte jeg om dette ønsket, og om at styret vil måtte velge en ny styreleder etter årsmøtet.

Et fantastisk eventyr har bare såvidt startet. Takk for innsatsen så langt. Og takk for meg!

styret i ccis
Styret i CCIS. Bak fra venstre: Rune Fløisbonn, Tor Tanke Holm, Mona Strøm Arnøy, Tønnes Ingebrigtsen, Ingeborg Dårflot og Erik Hjelmås Foran fra venstre: Rune Fromreide Sommer, Morten Irgens og Hanne Tangen Nilsen

CCIS’ partnere:

CCIS hadde 25 partnere fra privat og o entlig sektor samt akademia, ved utgangen av 2015. Mot slutten av året resulterte samarbeidet med Datatilsynet at også de signerte konsortiums- avtalen og ble partner i CCIS.  De 25 partnerne er:

Cyberforsvaret

  • Forsvarets Ingeniørhøgskole
  • Datatilsynet
  • Eidsiva
  • Forsvarets Forskningsinstitutt
  • NTNU
  • Høgskolen i Lillehammer
  • IBM
  • Kripos
  • mnemonic
  • Nasjonal Sikkerhetsmyndighet
  • Nasjonalt ID-senter
  • NC-Spectrum
  • NorSIS
  • Oppland Fylkeskommune
  • Oslo Politidistrikt
  • Politidirektoratet
  • Politihøgskolen
  • PricewaterhouseCoopers
  • PST
  • Statkra
  • Statnett
  • Telenor
  • Vestoppland Politidistrikt
  • Watchcom Security Group AS
  • Økokrim

So long thanks for all the fish

-Douglas Adams

Kategorier
Digital kultur

Vår digitale virkelighet

Vårt moderne samfunn er gjennomsyret av teknologi, og all denne teknologien er basert på IKT. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi. IKT er i dag teknologiens hjerne, hjerte og lunger, den går på tvers av alle sektorer i samfunnet, og har muliggjort en enorm effektivitetsøkning og økonomisk vekst.

Og nesten alt som er drevet av IKT, nesten alt som i sin kjerne har programvarekode, fra kjøleskap og hjemmekameraer til styringssystemer for vannrenseanlegg og fabrikker, nesten alt er knyttet til et nettverk som igjen er en del av vår fysiske verden. IKT er det som gjør at relasjonene imellom de teknologiske komponentene i den verden vi lever er knyttet sammen i et verdensomspennende cyberunivers. Dette cyberuniverset er en vital virkelighet som inkluderer milliarder av mennesker og maskiner, og som øker raskt i størrelse. Det knyttes omtrent 100 nye ting til internettet hvert sekund,

Moderne teknologi kan dermed ikke lenger forstås som en samling av isolerte ting og prosesser. Overgangen imellom den digitale verden og den virkelige verden viskes bort. Teknologi har fått en altgjennomtrengende systemisk karakter. Teknologi er selve miljøet vi lever i.

Resultatet er at miljøet vi lever i har et massivt og ubegripelig antall direkte og indirekte avhengigheter, både fysiske og abstrakte. Og de er umiddelbare; konsekvensene av hendelser forplanter seg med elektrisitetens hastighet. I dette systemet er alt avhengig av alt – trafikklys, flytransport, telefonnettet, matproduksjonen, T-banen, oljeproduksjonen, sykehusene, kystvakten, bankene, energidistribusjonen, mobiltelefoner, heiser, minibanker, jetfly, og kontrollsystemene til våre energinettverk og vannverk. For å nevne noe.

Dette systemet, hvor cyberuniverset og vår fysiske hverdag griper så sterkt inn i hverandre at vi ikke kan skille dem, dette systemet har dermed blitt komplekst langt utover vår forståelse og viser atferd som ingen kan forutsi, og noen ganger heller ikke kan forklare.

Og det er ingen vei tilbake. Norge vil ikke kunnet opprettholde sin moderne samfunnsstruktur uten IKT. Landets utvikling, dets demografi og kostnadsstruktur gjør det er mer avhengig av IKT enn de fleste andre land i verden. Vår eksistens, individuelt og samfunnsmessig, har blitt helt avhengig av komplekse teknologiske infrastrukturer.

Vi vet ikke en gang hva som er avhengig av hva lenger. I dette systemet får hendelser uante konsekvenser. Et lynnedslag i en transformator, et cyberangrep på et vannrenseanlegg, en programvarefeil i en basestasjon.  Og vi er blitt sårbare på en annen måte enn før. Sårbare, fordi IKT-systemer er komplekse til en grad som gjør det overveldende sannsynlig at de inneholder feil. Sårbare fordi IKT-systemer kan utsettes for snoking, vandalisme og angrep.   Sårbare, fordi andre land eller fremmede grupper kan påføre oss harme fra lang avstand. Sårbare, fordi systemene blir tettere og tettere knyttet sammen i indirekte avhengigheter vi ikke lenger forstår.

Men er vi mer sårbare enn før?  Kanskje ikke. Hva tror du?  På hvilke måter gjør teknologi oss mindre sårbare?

Referanser og leseliste

«Digital sårbarhet, sikkert samfunn. Beskytte enkeltmennesker og samfunn i en digitalisert verden» NOU, Norge soffentlige utredninger, 2015:3.

”Feasibility Study for a European Cybercrime Centre”, Neil Robinson et al., RAND Europe. Prepared for the European Commission, Directorate-General Home Affairs,Directorate Internal Security Unit A.2: Organised Crime, European Commission, 2012.

Cybersecurity strategy of the european union: An open, safe and secure cyberspace. European Commission, the High Representative of the Union for Foreign Affairs, and S. Policy,

The INTERPOL Global Complex for Innovation”,

“Department of Defense Strategy for Operating in Cyberspace”, US Department of Defense, July 2011.

“Et forsvar for vår tid: Ny langtidsplan for forsvarssektoren”, Prop. 73 S, Norwegian Ministry of Defence, 2012.

«Strengthening Forensic Science in the United States: A Path Forward», Committee on Identifying the Needs of the Forensic Sciences Community, National Research Council, 2009.

”Research in Information and Communication Technology at Norwegian Universities, University Colleges and Selected Research Institutes, An evaluation”, the Research Council of Norway, 2012.

”Samfunnssikkerhet”, St. 29 (2011–2012), Melding til Stortinget, det Kongelige justis- og beredskapsdepartementet, 2012.

”Innstilling fra Den særskilte komité om redegjørelse fra justisministeren og forsvarsministeren i Stortingets møte 10. november 2011 om angrepene 22. Juli”, 207 S (2011–2012), Den særskilte komité om redegjørelse fra justisministeren, 2013.

“Innstilling fra justiskomiteen om terrorberedskap. Oppfølging av NOU 2012:14 Rapport fra 22. juli-kommisjonen”, 425 S (2012–2013) Meld. St. 21 (2012–2013), Justiskomiteen, 2013.

”Mørketallsundersøkelsen”, Næringslivets Sikkerhetsråd (NSR), 2014.

”Kripos’ strategi 2011–2015”, Politiet 2011.

”Den organiserte kriminaliteten i Norge– trender og utfordringer 2013–2014”, Politiet 2013.

”Sikkerhetstilstanden 2014”, Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) 2014, https://www.nsm.stat.no/globalassets/rapporter/rapport-om-sikkerhetstilstanden/rst_2014.pdf

”Utredning om departementenes arbeid med forskning. Rapport utarbeidet for Forskningsrådet”. Damvad 2013.

”Statsbudsjettanalysen”, NIFU (2012).

”Statistikk Forskningsrådet 2011”, Forskningsrådet

Følg rektoratet

Du finner meg på min Facebooksidepå Twitter, på LinkedIn og denne HiOA-bloggen.

Rektor Curt Rice har også en HiOA-blogg.  Du finner ham også på Facebook,Twitter og LinkedIn.

Nina Waaler, prorektor for utdanning, har også en HiOA-blogg, og du finner henne også på Twitter og LinkedIn.

Kategorier
Digital kultur Ukategorisert

Men han sa jo at han elsker meg?

Legger du ut bilder av barna dine på Facebook?  Folkene på Slettmeg.no forteller at stadig flere tenåringer kontakter dem for å få slettet bilder som foreldrene har postet på nettet.  Har du en bevisst holdning til å legge ut bilder av andre mennesker på sosiale medier?  

Hva tenkte du da intime bilder av en venninne av deg ble postet på nettet av hennes sinte og sårede eks?  Har du snakket med dine tenåringsbarn om å sende bilder av seg, f.eks. med Snapchat? Vet du hva hevnporno er?  Hva tenker du når du studerte figuren under?Slettmeg graf 1b

Figur 1: Hvor mange i hver årsklasse og for hvert kjønn som blir utsatt for problemer med bilder og videoer. Kilde: Årsmelding 2014, Slettmeg.no, 2015. [1]

Er du selv et nettroll? Bruker du kommentarfeltene til å “ta” andre? Eller har du en kollega som gjør det?  Har du snakket med vedkommende om det? Er nettmobbing OK blant voksne, men ikke blant barn? Mobber barna dine på nettet?  Blir de selv mobbet? Eller aner du ikke?

Hva bør du gjøre hvis din gamle tante overfører store summer til en venn hun har fått på internett?   Hva ville skjedd med avisene hvis kildevernet ble illusorisk?

Vet USA alt om deg? Synes du Snowden og Assange bør få Nobels fredspris?  Eller synes du de er forrædere og bør arresteres og stilles for retten? Tror du ikke vi kan ha sikkerhet uten overvåkning? 

Torsdag den 22. oktober kl. 13:00  arrangerer HiOA en debatt om informasjonssikkerhet og personvern.  I panelet sitter Bjørn Erik Thon, Sofie Nystrøm Ror Thon og jeg.  Bjørn Erik er direktør i Datatilsynet, Sofie er direktør i det nyopprettede Center for Cyber and Information Security (CCIS) og medlem i regjeringens digitale sårbarhetsutvalg (Lysneutvalget), Roar Thon er fagdirektør i Nasjonal Sikkerhetsmyndighet, som har ansvar for nasjonal informasjonssikkerhet, og jeg er styreformann i CCIS og NorSIS.

Gi oss innspill i forkant!  Hvilke  spørsmål lurer du på?  Hva mener du vi bør snakke om?   Har du noe på hjertet?  Kom med det!

Dette innlegget er nummer én av to deler.  Denne første delen trekker fram informasjonssikkerhet og personvern i privatlivet, mens den andre delen flytter diskusjonen til arbeidslivet.  

Følg rektoratet

Du finner meg på min Facebookside, på Twitter, på LinkedIn og denne HiOA-bloggen.  

Rektor Curt Rice har også en HiOA-blogg.  Du finner ham også på Facebook, Twitter og LinkedIn.

Nina Waaler, prorektor for utdanning, har også en HiOA-blogg, og du finner henne også på Twitter og LinkedIn.