Opplysningstiden førte til et skifte fra en dogmatisme, tro og tradisjon til en kritisk, begrunnet tilnærming til å forstå verden. Kunnskap og fornuft ble bærende prinsipper og idealer for moderne universiteter. Kunnskap var ikke lenger noe som skulle mottas passivt, men aktivt forfølges, stilles spørsmål ved og utvides. Dette skiftet skapte våre moderne universiteter, hvor …
Narrativer og historier gir mening og verdi. De er viktige verktøy i å formidle universitetenes oppdrag og hensikt. Og i å få politiske gjennomslag. I 2009 gjennomførte Rob Walker og Joshua Glenn et konkret eksperiment, kalt «Significant Objects», for å teste hypotesen om at «et narrativ forvandler det ubetydelige til det betydningsfulle.» Først samlet de …
I dagene fremover må vi tenke på hva vi som nasjon, som institusjon og som enkeltpersoner kan gjøre for å gjøre verden litt bedre. Inntil da uttaler vi vår avsky. Den europeiske universitetsforeningen (The European University Association, EUA) uttaler at «EUA er sjokkert over Den russiske føderasjonens nylige invasjon av Ukraina og fordømmer denne aggresjonen på det sterkeste.» …
For 100 dager siden stengte Norge ned. Noen fikk mye mindre å gjøre. Og noen fikk mye mer å gjøre. Vi som jobber i høyere utdanning er de privilegerte. Universitetssektoren i Norge er ikke avhengig av utenlandske studenter, og den er motsyklisk: Når en lavkonjunktur rammer, tar flere utdanning. Vi fikk mer å gjøre, risikofritt. …
Det er mer å hente på samarbeid mellom de norske universitetene enn det er på å konkurrere. For å akselerere kvalitetsutviklingen, forskningsrelevansen og og internasjonal attraktivitet, er det en god idé at institusjonene hjelper hverandre opp og frem. Når alt kommer til alt er det uansett lite fleksibilitet å benytte for å vokse i studentmarkedet. …
Verden er i full fart på vei inn i et nytt våpenkappløp. Det er drevet fram av fagområdet kunstig intelligens. Tirsdag 18. Juni klokken 18 lanseres et opprop fra norske akademikere og teknologer. Oppropet ber regjeringen om å arbeide for at beslutningen om å ta et menneskeliv aldri skal overlates til en maskin. Oppropet har, …
Prorektor ved Krisitania Christen Krogh og jeg har satt oss ned og sett i krystallkula. Hva vil det nye året bringe oss? Krystallkula leverte, den, og vi skrev det ned på engelsk pg trykket det i Times Higher Education. Morten Irgens og Christen Krogh spekulerer i hva som venter høyere utdanning og forskning i Europa …
Teknologi er en sterk driver for utviklingen av samfunnet; av offentlig sektor, helsesektoren, norsk næringsliv og vår evne til å konkurrere på eksportmarkedet. Da trenger Norge kunnskapsintensive bedrifter med kompetente ansatte som forstår teknologi fra innsiden og ut. Dessverre rapporterer en stor del av europeiske og norske arbeidsgivere at de har problemer med å finne kompetansen. Ingeniør- …
De siste årene har OsloMet bygget opp Norges største og mest komplette boligforskningsmiljø. For det første har OsloMet innlemmet i seg de største samfunnsvitenskapelige boligforskningsmiljøene i Norge, og for det andre har Regjeringen gitt OsloMet i oppdrag å etablere et nasjonalt senter for boligmarkedsforskning i samarbeid med Samfunnsøkonomisk analyse og Eiendomsverdi. Norge har ikke tidligere …
Det svært gode magasinet Shifter fokuserer på den nye entreprenørielle økonomien. De plukket naturligvis opp etableringen av CLAIRE – Confederation of Laboratories of Artificial Intelligence Research in Europe. Initiativet til CLAIRE ble tatt av Holger Hoos (professor ved Universitetet i Leiden), Phillipp Slusallek (professor i datagrafikk ved Universitetet i Saarland Vitenskapelig direktør ved DFKI Saarbrücken), …