Kategorier
Universitet og samfunn

Samsvar: Ungdom, psykisk helse og helsesøstrenes rolle

– Landets hovedstad hadde ingen fast arena hvor aktører fra velferds- og arbeidslivsforskningen og velferds- og arbeidslivspolitikken kunne møtes jevnlig for gjensidig, uformell utveksling av kunnskap og meninger

 – Kåre Hagen, leder for Senter for velferds- og arbeidslivsforskning

Forskningsmiljøene ved  Fakultet for samfunnsfag (SAM) og Senter for velferds- og arbeidslivsforskning (SVA) etablerte derfor i fjor en arena for meningsutveksling mellom politikk og forskningsfeltet.  SAM pluss SVA ble SAMSVAR, men nå styrkes initiativet betraktelig med miljøer på Fakultet for helsfag (HF) og forskningsinstituttene NIBR og SIFO (som ble en del av høgskolens forskningssenter SVA første januar).

SAMSVAR har blitt en potent arena og seminarrekke som knytter teori sammen med praksis, kunnskap sammen med utfordringer, og forskere sammen med brukere. SAMSVAR har blitt en svært interessant arena som vil bidra til å skape profesjons- og praksisrelevant kunnskap og sette dagsorden for samfunnsdebatten.

Neste seminar: Ungdom, psykisk helse og helsesøstrenes rolle

IMG_6203

Titler som «Kan politikk avskaffe fattigdom?» og «Ingen jobb uten utdanning» skapte oppmerksomhet og forståelse for at HiOA utvikler forskning og kunnskap i kjernen av dagens politikkområder.

-Steinar Kristiansen, SAMSVAR-sekretær.

– Vi arrangerte seks seminarer i fjor høst, med temaer som rangerte fra diskriminering i eldreomsorgen til unge arbeidsledige, sier Kristiansen. – I årets første SAMSVAR-seminar  tar vi opp nok et viktig tema, ungdom og psykisk helse.

En sentral aktør i dette bildet er helsesøstrene. Vet ansatte i skole, helse- og sosialtjenestene hvordan de skal takle ungdoms psykiske helseplager?

Mira Aaboen Sletten, forsker ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved HiOA, vil med utgangspunkt i funn fra de nasjonale Ungdataundersøkelsene snakke om omfanget av psykiske plager blant norske ungdommer.

Det er tverrpolitisk enighet om at tidlig innsats overfor de unge som sliter er viktig. I den forbindelse vil førsteamanuensis Lisbeth Gravdal Kvarme fra Fakultet for helsefag ved HiOA gi oss et innblikk i helsesøstrenes viktige rolle i det profesjonelt arbeid med forebygging og oppdagelse.

Skolehelse- og ungdomshelsetjenesten er svært ulikt utbygd i norske kommuner – og ofte ikke i tråd med de unges behov. Førsteamanuensis Julia Köhler-Olsen, fra Fakultet for samfunnsfag ved HiOA vil i sitt innlegg snakke om hvordan man skal forholde seg til et kronglete lovverk når problemene blir større. Hvem opplyser om hva til hvilke andre instanser – og når?

Og flere andre!  Velkommen til et superspennende seminar.

Streaming

Seminaret vil bli streamet på følgende adresse: http://bit.ly/samsvar-film

Tid & sted

Dato:   18. februar

Sted:   Stensberggata 26, første etasje rom X131

Tid:      14.00 – 15.30

Påmelding

Seminaret er gratis, men vi vil gjerne at du sender oss en e-post merket «SAMSVAR – Ungdom og psykisk helse» for å bekrefte din deltakelse til konferanser@nova.hioa.no – innen mandag 15. februar

Kontaktperson: halvard.dyb@nova.hioa.no

Lær mer

Se mer her på SAMSVAR sine hjemmesider.  Forøvrig, følg rektoratet!  Du finner meg på min Facebookside, på Twitter, på LinkedIn og denne HiOA-bloggen.  Rektor Curt Rice har også en HiOA-blogg.  Du finner ham også på Facebook, Twitter og LinkedIn. Nina Waaler, prorektor for utdanning, har også en HiOA-blogg, og du finner henne også på Twitter og LinkedIn.

Kategorier
Universitet og samfunn

Julenigjen

Jeg har sittet i en times tid og arbeidet med universitetssøknaden. Hele rektoratet og universitetsprosjektdeltakerne vil være nok opptatte med det i jula, skal vi nå tidsfristen.  Men det føles ikke helt som jobb. Ikke når jeg kan sitte i hagen til Don Juan og Doña Nery, Florissas foreldre, her i Santo Domingo, i skyggen av et tre.

Men nå sitter jeg i døren og ser ut på hagen og gaten bortenfor, og rugger litt og tenker. Det er et voldsomt regnskyll som lager et svare bråk.  Jeg har aldri noe annet sted opplevd så voldsomme regnskyll, ei heller så klare dager, som her i Santo Domingo.

Juleforberedelsene er godt i gang, og det er som vanlig en diskusjon om vi kommer til å ha nok plass til alle som kommer umeldt til middagen på julaften.  Jeg håper Don Juan tar seg litt mer fri enn vanlig. Han er 87 år, og jobber fortsatt full tid, går på jobb litt etter klokken ni og kommer hjem en gang imellom seks og syv på kvelden.

Og det gjør han fordi han føler at han må.  Det er for mange mennesker som er avhengig av ham til at han kan trekke seg tilbake: to hushjelper, sjåføren, arbeidsledige slektninger — og med alle dem også deres familier.  Konvolutter med en kort melding skrevet med skrivemaskin på forsiden. “Takk for ditt gode arbeid”, “send mine beste ønsker til…”

Den dominikanske republikk er en øy i solen, på mange måter også i metaforisk forstand, men ikke hvis vi tenker på offentlige velferdsgoder. Heldigvis trenger ingen å sulte eller fryse, øya er utrolig fertil.

Regnskyllet letter litt, snart vil den sterke solen brenne bort alle spor av dette skyfallet, kattene vil komme ut i gatene igjen, ståket og bråket fra nabobygningene vil tilta, og Marino, sjåføren, vil hente Don Juan slik at han kan spise lunsj hjemme sammen med oss i dag.

Jeg innbiller meg at det Don Juan ønsker mest er tid til å lese. Kanskje jeg projiserer min egen boklengsel på ham, men helt klart, han er en lesehest, hele huset her er et bibliotek. Jeg minnes med ikke så liten beskjemmelse første gang jeg kom hit for å hilse på Juan og Nery; jeg var i shorts, sandaler og en T-skjorte; i god norsk kunnskapsløshet tenkte jeg at her er det varmt, da kler man seg slik.  Men Den dominikanske republikk er en konservativ, katolsk kultur; jeg har i alle disse årene aldri sett Don Juan i noe annet enn sorte penbukser, hvit skjorte og dressko.

Og da satt vi der og snakket sammen, og han spurte meg ut om alt mulig om Norge som jeg ikke hadde så god kjennskap til. Han hadde lest mange flere norske klassikere enn meg, og ville lære mer om forfatterne, om vår kultur, om vår litterære historie, om våre komponister.  

Noen år senere sa Florissas søster en setning til meg som jeg nok ikke vil glemme så lett: “Den dagen forstod jeg hvor høyt min far elsker Florissa”.

Akk.

Nå har det lettet, og Marino går til bilen. Snart sitter vi alle rundt bordet og gleder oss over å være sammen. Det er dette som gjenkjenner høytidene, det er det å være sammen og tenke på de vi ikke er sammen med.  Og da savner jeg mine egne foreldre som i år vil feire jula i Fauchaldsgata i Gjøvik.

Rett før jeg reiste kom Avdeling for samfunnskontakt og kommunikasjon opp til kontorlandskapet vårt med kameraer, mikrofoner og store lamper for å intervjue oss om høsten vi har lagt bak oss og for at vi skulle formidle en julehilsen.  Opptaket finner du her (YouTube), og min julehilsen er ganske enkel

[shortquote_hioa quote=»Min julehilsen er ganske enkel; hvis du vet at du kommer til å ha det fint i jula, gjør noe for noen som kanskje ikke har det. Og husk at ofte er samvær det fineste du kan gi.  «]

Disse timene og dagene hvor vi fokuserer på å være sammen er dyrebare. Men la oss løfte blikket opp og huske at denne følelsen av takknemlighet og glede er den samme følelsen mennesker på alle kroker av jorden, tilhørende alle religioner, føler når de møtes for sine høytider.  Å være sammen styrker oss og det styrker båndene som knytter oss sammen.  Men la ikke det svekke båndene som knytter oss alle sammen, uansett språk, klima, rettene som står på bordet eller sangene vi synger. La ikke en styrket samhørighet skape en sterkere følelse av oss-mot-dem, hvem nå “dem” eller for den saks skyld “oss” er.

Ønsker du å lese mer?  

Ønsker du å lære litt mer om den Dominikanske Republikk, så ta en titt på en artikkel jeg skrev i Khrono (og også her på denne bloggen) om Minou som er en god venn av familien her.  Vel, artikkelen var mer om moren til Minou. For tyve år siden ble Minerva og hennes to søstre drept av diktatoren Trujillo, fordi hun var en stolt og tydelig stemme i kampen mot diktaturet her på den tiden.  Drapene førte til diktaturets fall, og mange år senere ble datoen for mordene FNs internasjonale dag mot vold mot kvinner.

Følg rektoratet

Du finner meg på min Facebooksidepå Twitter, på LinkedIn og denne HiOA-bloggen.

Rektor Curt Rice har også en HiOA-blogg.  Du finner ham også på Facebook, Twitter og LinkedIn.

Nina Waaler, prorektor for utdanning, har også en HiOA-blogg, og du finner henne også på Twitter og LinkedIn.

Kategorier
Universitet og samfunn

Vi er fortsatt i sommerfuglenes tid

Min kjære ventet på meg i ankomsthallen.  Ei lita jente knuget hånden hennes og så på meg med store øyne.  Hun løftet opp sin lille guddatter så jeg kunne gi henne en klem.  “Camila skal være sammen med oss til Minou kommer”, sa hun med et stort smil.

I dag tenker jeg på Minou og hennes datter Camila.  For på denne dagen for 55 år siden, 25. november 1960, ble Camilas bestemor og hennes søstre, Minerva, Maria Teresa og Patria Mirabal, klubbet til døde av  general Rafael Leónidas Trujillos hemmelige politi.  Og til minne om søstrene Mirabal valgte FNs generalforsamling nettopp denne datoen til FNs internasjonale dag for eliminering av vold mot kvinner.  

Fra 1930 til 1961 holdt general Rafael Leónidas Trujillo absolutt kontroll  over Den dominikanske republikk.  Hans formel for å holde makten var enkel. Mer enn 30.000 mennesker ble henrettet under hans regime.

Trujillo var kjent for å bruke sin posisjon til å få sin vilje med unge jenter. Borgerskapets familier fryktet invitasjonene til ballene og middagene ved residensene. Under nyttårsfeiringen i San Cristobal mislyktes Trujillo i sitt forsøk på å forføre den unge Minerva.  Under dansen spurte Trujillo om Minerva var enig i hans politiske ideologi, Minerva svarte at politikk ikke interesserte henne. “Og hva om jeg sender mine underordnede for å erobre deg?”  Sa Trujillo.  Minerva svarte da “Og hva om jeg erobrer dine underordnede?”[1].

Minerva hadde studert jus og ble advokat, men fikk ikke lisens til å praktisere. Hun hadde, som flere i hennes familie, blitt involvert i den politiske bevegelsen mot Trujillo. Maria Teresa ble med i motstandsarbeidet gjennom Minerva, senere kom også Patria med etter at hun hadde blitt vitne til en massakre, og til slutt kom den fjerde søsteren, Dedé Mirabal, også med. Sammen dannet de en gruppe de kalte “Bevegelsen av fjortende juni”, oppkalt etter datoen for massakren Patria var vitne til.  Søstrenes nom de guerre  ble “Sommerfuglene”  [2].  

Men Minerva og María Teresa ble oppdaget, fengslet og mishandlet. Heldigvis opplevde Trujillos regime økt internasjonal motstand på samme tid, og Organisasjonen av amerikanske stater sendte observatører til landet. Dette var antakelig årsaken til at en rekke kvinnelige politiske fanger, inkludert Minerva og María Teresa etterhvert ble frigjort.  

Men Trujillo hadde et problem. Sommerfuglene hadde begynt å bli et sterkt symbol på motstandskampen, og det så ikke ut at de lot seg skremme. 25. november 1960, på vei hjem fra et besøk hos Maria Teresa og Minervas fengslede ektemenn, ble Patria, Minerva, María Teresa, og deres sjåfør, Rufino de la Cruz, stoppet av Trujillo hemmelige politi. En av dem forklarte seg senere slik:

«Etter at vi stoppet dem, førte vi dem til et sted i nærheten av kløften hvor jeg beordret Rojas til å plukke opp noen stokker og ta med seg en av jentene.  Han adlød ordren og tok hun med de lange flettene. Alfonso Cruz valgte den høyeste og Malleta sjåføren. Jeg beordret dem til å gå til en sukkerrørlund bortenfor veien, de ble adskilt slik at de ikke skulle oppfatte henrettelsen av de andre.» [3]

Drapet på Sommerfuglene hadde stor effekt på dominikanerne, og Trujillo døde i et attentat seks måneder senere.  Han hadde da styrt landet i 30 år.  

Mye har endret seg siden Sommerfuglenes død. Minervas datter Minou er nestleder i parlamentet og driver i disse dager valgkamp for å bli landets neste president, mens datterdatter Camila nettopp har gjort ferdig studiene sine ved Institut d’études politiques de Paris og London School of Economics.  

Men selv om mye har endret seg lever vi fortsatt i sommerfuglenes tid. Undertrykkelse av kvinner og vold mot kvinner eksisterer fortsatt.

Over hele verden blir kvinner utsatt for vold.  Politisk vold, vold i nære relasjoner, systemisk vold, institusjonalisert vold, tilfeldig vold.  De blir utsatt for vold fordi de ønsker, vil og skal noe mer, noe bedre, noe for dem selv. De blir utsatt for vold fordi de er sterke og står i mot eller fordi de gir etter.  De blir utsatt for vold fordi de er kvinner.

35 prosent av alle kvinner vil i løpet av livet oppleve vold. Over 600 millioner kvinner bor i land hvor vold i hjemmet ikke er forbudt.  I mange land hindres jenter fra å gå på skolen.  250 millioner kvinner i dag ble gift før de fylte 15.  Anslagsvis 133 millioner jenter og kvinner har opplevd en form for kjønnslemlestelse.  Og i Norge må hvert år mange hundre kvinner og barn bære byrden av å flykte fra sine hjem til et krisesenter for å redde liv og helse.

Vold mot kvinner er et menneskerettsproblem, et demokratisk problem, et likestillingsproblem, et kriminalitetsproblem og et folkehelseproblem.  Bidra for å endre dette.  Engasjér deg.  

Og fortell oss hva vi på HiOA kan gjøre for å bidra.

 

Kommentarer, aktiviteter, informasjon og referanser

Den internasjonale dagen mot vold mot kvinner på markeres i flere av landets byer 25. november.  Ett eksempel er Rød knapp-aksjonen, som har et arrangement  på Litteraturhuset.  Dagen er begynnelsen på en aksjonsperiode som varer i 16 dager.   

På HiOA er det et HiOAs nettverk for seksualitet og folkehelse som også engasjerer seg i kampen mot vold mot kvinner.  Bachelorprogrammet i sosialt arbeid har et emne om vold i nære relasjoner.  HiOA har også en rekke relevante forskningsaktiviteter relatert til vold, kvinner og vold mot kvinner.  Ett eksempel er  Voldsprogrammet som er et forskningsprogram om vold i nære relasjoner.

Sommerfuglene har blitt internasjonale symboler for motstand og menneskerettigheter.  Boken “I sommerfuglenes tid” av Julia Alvarez er en roman om Mirabalsøstrene og kom ut på norsk i 1994.  Boken ble filmatisert i 2001 med Salma Hayek i hovedrollen som Mirabal.   Filmen «Tropico de Sangre» fra 2010 har Michelle Rodriguez i hovedrollen som Minerva.  “Kodenavn: Sommerfuglene” er en chilensk dokumentarfilm om Mirabalsøstrene med intervjuer med Dedé Mirabal og andre medlemmer av Mirabal familien.  Historien er fiksjonalisert i barneboken How the Butterflies Grew Their Wings  av Jacob Kushner. “Bukkefesten” av Mario Vargas Llosa skildrer drapet på Trujillo og dens effekt på livene til dominikanerne.  Boken gjør mange referanser til Mirabalsøstrene.  Mu-Kien Adriana Sangs bok “Jeg er Minerva” (“Yo soy Minerva”) er skrevet i forrm av brev fra Minerva til den gjenlevende søsteren Dedé og senere adaptert til et teaterstykke.  Doña Dedé utga i 2009 boken “Vivas en su Jardín” (Liv i hagen») om søstrenes liv.  Og er du på ferie i den Dominikanske republikk kan du besøke Mirabasøstrenes museum i deres fødeby Ojo de Agua.  På Nasjonalmuseet i Santo Domingo står en 1957 Chevrolet Bel Air med kullehull, bilen som Trujillo ble drept i.

Søstrene ble ikke drept i sukkerrolunden, som morderne opplyste i retten, men i et hus like ved.

[1] Miguel A. Garcías, “Tres Heroinas y un Tirano”, som gjengitt her.

[2]  Frank Moya Pons, “The Dominican Republic: A National History”, Markus Wiener Publishers (May 1, 1998)

[2] Ciriaco de la Rosa, fra den Dominikanske ensykolpedia 1997, CD-ROM, som gjengitt her.

Følg rektoratet

Du finner meg på min Facebookside, på Twitter, på LinkedIn og denne HiOA-bloggen.  

Rektor Curt Rice har også en HiOA-blogg.  Du finner ham også på Facebook, Twitter og LinkedIn.

Nina Waaler, prorektor for utdanning, har også en HiOA-blogg, og du finner henne også på Twitter og LinkedIn.