“Fantastiske metaforer”, sa Frøya, hun satt og bladde i en poesibok.  “Hør på dette diktet av Olav H. Hauge:  Eg er ein båt utan vind. Du var vinden. Var det den leidi eg skulde? Kven spør etter leidi når ein har slik vind!”

“Cos I’m T.N.T. , I’m dynamite…” Akilles så med en strålende forventning rundt bordet. “AC/DC, låta TNT, fra plata ‘High Voltage’. Beste metaforen jeg har hørt.” Akilles musikksmak var ikke mye delt i selskapet. I bakgrunnen symboliserte Helge Lien Trio kontrasten.

Frøya ignorerte inspillet til Akilles: “En båt uten vind, det er en flott metafor for potensiale.  Potensiale for kjærlighet.”  

“Ja, det er en fin metafor. Den viser en likhet mellom to svært forskjellige ting.” Skilpadden la pannen i hendene, og så ut til å tenke hardt.“Et abstrakt konsept og et fysisk fenomen.”

“Og der ligger poenget med metaforer.” Akilles tappet fingeren på bordet. “De gir oss innsikt ved å kople en ting til en annen. Metaforer gjør noe fremmed til noe kjent.”

“Eller noe kjent til noe fremmed,” kontrerte Frøya. “Rimbaud mente at han som poet måtte se likhet i ulikhet. Eller ulikhet i likhet.” Hun viftet med boken. “I poesi er ting aldri bare ting. I seg selv. Rimbaud skulle helst se alt som noe annet.”

“Det er så mange metaforer for kjærlighet og så få for fornuft”, sukket Akilles. (Vi har det med å ignorere ham.)

Skilpadden pekte på meg: “ Organisasjonsteoretikere bruker gjerne metaforer til å finne nye måter å tenke om organisasjoner.  Hva slags metafor har du for høgskolen?  Gjør du som Rimbaud?  Bruker du metaforer til å se organisasjonen med nye øyne, som noe annet?”

Jeg tenkte på kreativitetsøvelsene til konsulentbransjen. ”Helst som noe overraskende annet, ikke sant? Overraskende metaforer gir innsikt, for de kan hjelpe oss til å tenke utenfor boksen.”   

Skilpadden viftet med pekefingeren: “Ikke nok til å slutte å bruke forslitte metaforer som ‘boks’.  

“‘Forslitt’ er da også en metafor?”

“Alt er metaforer!”, sa Skilpadden og rettet seg i ryggen. “Vi bruker dem ubevisst. Metaforer er mye mer enn språk. De er implisitte.”

”Så metaforer er fargede brilleglass, de farger alt vi ser rundt oss?”  Akilles så ut som han var fornøyd med å ha funnet en metafor for Skilpaddens beskrivelse av metaforer.

Skilpadden ignorerte Akilles (som vi ofte gjør).  “Metaforer og analogier er basis for kognisjon. De bestemmer hvordan vi tolker virkeligheten.”

“Du svarte meg jo ikke”, sa han og pekte på meg igjen.  “Dere skal jo bli universitet. Er du bevisst metaforene du har for konseptet universitet? Har fakultetene ulike universitetsmetaforer?  Har universitetet i Oslo den samme universitetsmetaforen som HiOA? Har Kunnskapsdepartementet?”

Og nå pekte også Akilles på meg: “Har dere de samme fargede brilleglassene?”

Jeg sukket og ble sittende og, vel, stotre litt, men fant redning i Olav H. Hauge.  “Institusjonen HiOA er en båt.   Vinden er alle de som jobber og studerer der.  Var det den leidi eg skulde? Kven spør etter leidi når ein har slik vind!”

“Oooh, ikke værst!” Jeg var ikke sikker på om Akilles var oppriktig eller sarkastisk med den setningen. “Jeg får sukkersjokk”, forstatte han.  (Kanskje han var sarkastisk.)  

“OK, det er to ord som dekker vårt arbeid med å bli universitetsakkreditert.”  Jeg lot setningen henge. Akilles var den som ikke kunne vente: “Og?”.

“Fornuft, selvfølgelig. Vi er et universitet i verk og virke, vi er et godt universitet, og skal derfor kunne kalle oss det og ha de privilegiene som kommer med det.  Fornuft, for akkreditering er bra for kunnskapsutviklingen, kvalitetsurtviklingen, forskningen, undervisningen, den er til og med bra for vår evne til å hente penger fra EUs rammeprogrammer. Det finnes ingen fornuftige argumenter mot akkrediteringen. Fornuft er absolutt det første ordet jeg ville velge.”

“Og hva er det andre?”

“Kjærlighet.”

 

Mer!

Skilpadden løftet en hånd.  Han ønsket vel en eller annen dramatisk effekt og leste opp Store norske leksikons definisjon, ”Metafor er et ord eller et uttrykk som brukes i overført eller billedlig betydning”.    ”Men definisjonen til Store norske er for svak”, fortsatte han.  ”Den er for smal.”

At metaforer er noe dypere en litterær garnityr har vært diskutert lenge.  «All erkjennelse er oppfatningen av en ting gjennom en annen» skrev Hans Vaihingeri i 1870.  Gregory Bateson skrev i 1973 at «metaforer, det er hvordan hele stoffet av mentale sammenhengene henger sammen. Metafor er en grunnstamme av å være i live”.   Robert Nisbet skrev i 1976 at i historien om menneskets bevissthet er metaforer, “en av de eldste, dypest forankrede, og til og med uunnværlige måter å vite.»

I dag er det den kognitive metaforteorien til George Lakoff og Mark Johnsens som er mest kjent (Lakoff 1980).  De sier at vårt “ordinære begrepsapparat, i forhold til hvordan vi både tenker og handler, er fundamentalt metaforisk i naturen”, og atessensen av en metafor er “å forstå og oppleve et fenomen i forhold til et annet.

Arbeidet til Douglas Hofstadter om kognisjon basert på analogi går i samme retning (se for eksempel Hofstadter 1996 eller Hofstadter 2013).  Men disse ideene har også noen kritikere (for eksempel McGlone 2007 og Wilson 2011).

Det kan derfor være viktig å prøve å identifisere metaforene som vi bevisst og ubevisst bruker.  Er metaforen at kollegiet er en vind noe mer enn en «smart» kommentar i et middagsselskap?  Tenker vi ubevisst på universitetet som et slags kloster? Er noen av disse metaforene mer nyttige enn andre?

Metaforer kan være gode utgangspunkt for refleksjon. Jeg har skrevet om  følgende metaforer for universitet (og med «universitet» inkluderer jeg selvfølgelig både universiteter og høyskoler):

• Universitetet er et skip.
• Universitetet er et kloster.
• Universitetet er en narr.
• Universitetet er et pass.
• Universitetet er et mangfold.
• Universitetet er en vind.
• Universitetet er en maskin.
• Universitetet er en rebell.

George Lakoff og Mark Johnson 1980. Metaphors We Live By. Chicago og London: The University of Chicago Press. På norsk:  George Lakoff og Mark Johnson 2003. Hverdagslivets metaforer. Fornuft, følelser og menneskehjerne. Pax Forlag, 2003

Douglas Hofstadter Fluid Concepts and Creative Analogies: Computer Models of the Fundamental Mechanisms of Thought. Basic Books; 1996

Douglas Hofstadter, Emmanuel Sander; Surfaces and Essences: Analogy as the Fuel and Fire of Thinking Hardcover, Basic Books, 2013

MS McGlone, What is the explanatory value of a conceptual metaphor?; Language & Communication, 2007

Deirdre Wilson, “Parallels and differences in the treatment of metaphor in relevance theory and cognitive linguistics”,  Intercultural Pragmatics. Volume 8, Issue 2, Pages 177–196, ISSN (Online) 1613-365X, ISSN (Print) 1612-295X, DOI: 10.1515/iprg.2011.009, May 2011