Prorektor ved Krisitania Christen Krogh og jeg har satt oss ned og sett i krystallkula. Hva vil det nye året bringe oss? Krystallkula leverte, den, og vi skrev det ned på engelsk pg trykket det i Times Higher Education.
Morten Irgens og Christen Krogh spekulerer i hva som venter høyere utdanning og forskning i Europa i 2019
Morten Irgens & Christen Krogh. Twitter:@mortenirgens@ckrogh
Vi håper du er godt uthvilt, for 2019 kommer til å bli alt annet enn kjedelig. Her er 10 ting som den europeiske høyere utdanningssektoren kan forvente i løpet av de neste 12 månedene.
1. Vitenskap vil bli satt fri
Vel, egentlig ikke. Men om mindre enn ett år må alle resultater finansiert av EU-programmer være åpent tilgjengelig og gratis. Plan S, annonsert for noen måneder siden av Science Europe, har utvidet dette til store nasjonale forskningsbyråer over hele Europa. Kritikere hevder at planen foreslår endringer som er for radikale, for tidlig. Ingen av disse problemene er ennå løst, men Science Europe har et år på seg til å løse dem før Plan S lanseres i januar 2020.
2. Anmelder anmelderne
Plan S er verdiløs uten et velfungerende kvalitetssikringssystem. Men kritikere har lenge sagt at nasjonale og institusjonelle insentivsystemer favoriserer kvantitet fremfor kvalitet. Med med nesten 70 millioner timer brukt hvert år på å gjennomgå vitenskapelige artikler og med mer enn to millioner av dem publisert, så kan det hende at kritikerne har rett. Vi forventer en nærmere inspeksjon av fagfellevurderingssystemer i år.
3. Vitenskapskonkurransen er i gang – og du vil bli draftet
En annen årsak til publiseringsskredet er det økte antallet forskere i verden. Vitenskap er makt – finansiell, politisk og militaristisk. I 2018 ble det rapportert at Kina hadde forbigått USA i antall publiserte artikler, noe som fikk EU-kommisjonen til å forplikte seg til å kanalisere flere euro gjennom finansieringsprogrammene sine. Hvis du fortsatt ikke har mestret kunsten med å skrive prosjektsøknader, så er 2019 året for å gjøre det. Med mindre du liker ideen om å jobbe med en annen forskers ideer.
4. Det er penger i Horisonten
Etter år med planlegging har EU-kommisjonen foreslått et budsjett på €100 milliarder for verdens største forsknings- og innovasjonsprogram, Horizon Europe. Det lover å bli orientert mot store samfunnsoppdrag (såkalte “missions”), samtidig som det skal opprettholde fokus på eminens innen både forskning og innovasjon. Med mindre enn to år før det starter, vil 2019 være et år for politisk posisjonering av Europas forskningsuniversiteter.
5. Europa kjemper om å være en AI-frontløper
EU-kommisjonen har publisert en plan for å øke investeringene i kunstig intelligens (AI), både innen forskning og innovasjon. De starter med €1,5 milliarder i 2019 – i håp om at totale offentlige og private investeringer vil nå €20 milliarder per år. Men er penger nok? Vil Europa gjøre det som trengs? To hundre AI-laboratorier og -institusjoner ble med Confederation of Laboratories for AI Research in Europe (CLAIRE) i en massiv innsats for å sikre at det gjør det.
6. Universiteter etablerer effektive retningslinjer mot trakassering
I 2018 hadde akademia sitt #MeToo-øyeblikk, som resulterte i en rekke avsløringer av seksuell trakassering (inkludert en som førte til at Nobelprisen i litteratur ble utsatt et år). I 2019 forventer vi at universiteter etablerer betydelige anti-trakasseringsprogrammer.
7. Mistillit til vitenskapelige miljøet
En analyse i USA i fjor viste det største fallet noensinne i tillit til høyere utdanning. I mellomtiden viste en annen studie at tilliten til det vitenskapelige samfunnet har vært stabil de siste 40 år. Sett i sammenheng gir dette oss paradokset: hvem skal vi stole på for å fortelle oss hvem vi ikke stoler på? Det som er klart er at tillit til vitenskap er lunken – og det er ikke bra.
8. Økt akademisk aktivisme
I fjor så vi en økende pg sterkt bekymringsfull undertrykkelse av akademisk frihet i Europa, hvor blant annet den ungarske regjeringen trakk tilbake akkreditering fra kjønnsstudier, introduserte en skatt på akademiske programmer for migranter og flyktninger, og innførte en lov om utenlandske avdelingscampus som ble ansett som et angrep på Det Sentraleuropeiske Universitet. Vi håper at det i 2019 vil være en økning i akademisk aktivisme for å demme opp for denne typen offensiver.
9. Brexit
Alt om Brexit-forhandlingene er fortsatt usikkert, men Storbritannias universiteter forventer redusert deltakelse i europeiske utvekslingsprogrammer, redusert tilgang til EU-forskning og finansiering, redusert konkurranse om akademiske stillinger og et fall på opp til 60 prosent i antall studenter fra det kontinentale Europa. Tapet vil påvirke alle land i Europa – ikke bare Storbritannia – og er et alvorlig slag for europeisk samarbeid om forskning og utdanning. Alle håper at Storbritannia vil slutte seg til Horizon Europe.
10. Verden går til helvete og plutselig er det opp til deg å redde den
Overskriftene i 2018 snakket om pandemier, vannmangel, miljøkatastrofer, klimaendringer, demografiske ubalanser og migrasjonspress. I mellomtiden kalte Slate Altmetrics liste over fjorårets beste vitenskapelige artikler for en «apokalyptisk mareritt«. Vi forventer ikke at verden på magisk vis vil endre seg til det bedre i 2019. Når politikere blir stilt frekke spørsmål, som «Hvordan vil regjeringen adressere dette?», vil de peke på deg og mumle «forskning». Der gikk den stille sabbatsperioden på landet fløyten.
Artikkelen ble skrevet på engelsk sammen med prorektor ved Kristiania, Christen Krogh, og publisert i Times Higher Education 7. januar 2019.