(Om innovasjonsdrevet entreprenørskap i Oslo og Akershus)
Et uttrykk sier at det skal en landsby til for å oppdra et barn. Vel, det skal en landsby til for å løfte en entreprenør til suksess. Dette gjelder i spesielt stor grad for innovasjonsdrevet entreprenørskap, som ikke bare krever mer spesialisert kompetanse og mer finansiering i tidligfase, men også et velutviklet innovasjonsøkosystem. En landsby, med andre ord.
Hvis vi tenker på på innovasjon i et samfunn som en maskin som produserer verdier (i form av bedrifter, arbeidsplasser, forbedrede prosesser, inntekter, investeringsavkastning, og så videre), så er inputen til denne maskinen alt som påvirker outputen. De viktigste delene av dette er selvfølgelig kapital, ressurser og infrastruktur, men hva betyr egentlig det? Virkeligheten er kompleks, og det er en rekke forhold, aktiviteter og aktører i økosystemet som påvirker hverandre.
Dette ser vi i Oslo og Akershus, som de siste årene hatt en svært interessant utvikling for innovasjonsdrevne entreprenører og bedrifter. Nå er det lettere å finne informasjon og det er lettere å nå ut til markedet. Det er etablert en rekke inkubatorer, næringsklynger, akseleratorprogrammer, felles arbeidslokaler og møteplasser for å koble gründere og venturekapital, også av universitetene og høyskolene for å øke samspillet mellom kunnskapsmiljøer og næringsliv. Vi ser også at etablerte selskaper knytter seg til entreprenørskapsmiljøene for å trekke veksler på kompetanse og nettverk.
Oslo og Akershus har også en større tilgang på kunnskapsrik kapital enn før. Fra 2014 til 2018 økte antallet investeringer på mer enn $10 millioner fra 17 til 130. I denne perioden har investeringer i nye teknologiselskaper gått fra å ligge lavest blant de nordiske hovedstedene til å ha tatt igjen både København og Helsinki. Andre attributter vi vet er tiltrekkende for kunnskapsarbeidere, investorer og bedrifter, inkluderer en høyt utdannet arbeidsstyrke, kultur, en høy livskvalitet og gode muligheter for å kombinere karriere og et godt liv. Og her skårer Osloregionen svært høyt sammenliknet med tilsvarende byregioner.
Men selv med alle disse positive inputparametrene vet vi at det må være noe med denne innovasjonsmaskinen som ikke fungerer optimalt. Selv om det er store investeringer i offentlig FoU, henter ikke regionen ut mye ut i form av innovasjon (hverken produkt-, prosess-, organisasjons- eller markedsinnovasjon). Det er lavere overlevelsesrate blant oppstartsselskapene i regionen enn i sammenliknbare regioner, og få selskaper skalerer. Sammenliknet med andre regioner er det for lite samarbeid mellom kunnskapsinstitusjoner og næringsliv, unge lærer ikke nok om innovasjon og entreprenørskap i utdannelsene, og det er lav kunnskap om hvordan kompetansetilgang påvirker vekstmulighetene for nye selskaper som etableres.
Videre er det relativt lite privat risikovillig kapital i Norge, overgangen til mer innovasjon i offentlige anskaffelser går sent, pensjonssystemet hemmer mobilitet i arbeidsmarkedet, det offentliges FoU-støtte (både til industri og akademia) er bedre egnet til å støtte eksisterende styrker enn nye sektorer og nye områder, sektormodellen forvitrer forsknings-og innovasjonsansvaret og reduserer evnen til koordinering, det er manglende støtte for scale-ups, Norge har ikke hatt et koordinerende IKT-departement, og finansieringsmodellen styrer universitetene bort fra engasjement med arbeids- og næringslivet.
Det er altså rusk i maskineriet. Men kjenner vi til alt rusket? Og er noe av rusket uvesentlig? Hvordan finner vi ut av dette? Hvis dette var opplagt kunnskap, ville alle regioner kunne optimere inputparametrene i innovasjonssystemet. Et viktig skritt er å forstå hvordan regionens innovasjonsøkosystem, og hvordan de ulike komponentene i økosystemet fungerer sammen – eller ikke. Men det er komplekst. Neste artikkel, «MIT REAP Oslo og Akershus«, forteller litt om hvordan vi har tenkt å finne ut av dette. Og forrige artikkel i denne serien, «Benz? Jeg ville heller hatt en Irgens«, forteller om hvordan det kan gå dersom vi ikke har noe økosystem å snakke om.