Ferske RE:Barents-funn om russlandsholdninger i nord
Av Marit Jacobsen, Barentssekretariatet
Forsker Aadne Aasland ved NIBR (OsloMet) la fram resultatene av NIBRs siste spørreunderundersøkelse på Vadsø bibliotek 30. oktober og inviterte til diskusjon og samtale om funnene.
Hensikten med undersøkelsen var å finne ut hva nærheten til Russlands grense har å si for nordmenns holdninger til Russland, russere og norsk Russlandspolitikk. Som utgangspunkt for spørreundersøkelsen har forskerne lagt vekt på myten som med ujevne mellomrom har blitt presentert, om at mennesker i Øst-Finnmark har andre relasjoner til Russland og at de kanskje derfor har en mer «naiv» holdning til landet.
Forskerne delte respondentene inn i tre geografiske områder: Sør-Norge, Nord-Norge og Øst-Finnmark.
Og for å ta konklusjonen med en gang: svarene viser at denne ‘Nord-Norgemyten’ ikke får støtte. Tvert imot er det små forskjeller mellom Sør- og Nord-Norge/Øst-Finnmark. Generelt for alle, er det er et ønske om et godt naboforhold med Russland, men stor skepsis til det russiske regimet og stor støtte til Ukraina.
På noen områder skiller likevel Øst-Finnmark seg ut: Det er en høyre andel mennesker som i stor grad følger med nyheter om Russland (38%), og det er også mange flere som oppgir at de har vært i Russland (45% svarer «flere ganger»). Samtidig viser undersøkelsen at det er ganske unisone svar fra hele landet på spørsmålet om Russlands invasjon av Ukraina har ødelagt Norges forhold til Russland for flere generasjoner framover (86% i Nord-Norge og Øst-Finnmark, 81% i Sør-Norge).
På samme måte er det stor enighet i Norge om at det er viktig å skille mellom det russiske regimet og vanlige russere. Hele 95 % av respondentene i Øst-Finnmark svarte helt eller delvis enig på dette.
Noen av svarene kan høres litt paradoksale ut. På den ene siden er folk i Øst-Finnmark litt «strengere» når det kommer til å bryte diplomatiske forbindelser med Russland og la være å sette opp russiske teaterstykker nå. På den annen side var bare 64 % helt eller delvis enig i at Norge bør forby anløp av russiske fiskefartøy i alle norske havner. Her var de tilsvarende tallene for Nord-Norge som helhet 72% og Sør-Norge 82%.
I debatten med publikum etter presentasjonen (ledet av Elita Cakule i KS) ble disse resultatene forsøkt forklart ved at stans i alt samarbeid med Russland har direkte betydning for lokalsamfunn i nord sin økonomi og nødvendige arbeidsplasser. Den ellers strenge holdningen til å kutte diplomatiske bånd ble blant annet begrunnet i en slags følelse av svik av Russland etter mange år med vesentlige forsøk på å skape en godt og fredelig grenserelasjon. Over 90% av respondentene i hele Norge var helt eller delvis enige i at dagens Russland utgjør en trussel mot verdensfreden.
Konklusjoner:
Resultatene viser at det er små forskjeller mellom Nord- og Sør-Norge når det gjelder holdninger til Russland. Her er noen av hovedfunnene:
- Interesse for Russland: Folk i Øst-Finnmark er mer interessert i Russland og russiske forhold sammenlignet med folk i Sør-Norge. I Øst-Finnmark er det færre som er usikre på sin interesse for Russland (1%) sammenlignet med Nord-Norge (4%) og Sør-Norge (9%) 1
- Holdninger til Russland: Det er et ønske om gode naboforhold med Russland i hele landet, men det er stor skepsis til det russiske regimet. Det er også stor støtte til Ukraina, og russisk propaganda har liten virkning i Norge.
- Historisk kontakt: Historisk sett har det vært mer kontakt med Russland i Nord-Norge, spesielt i Øst-Finnmark, på grunn av nærhet til grensen og samarbeid etter Sovjetunionens fall.