Betydningen av slektskap og opprinnelse for mulighet til å delta på de samfunnsmessige og sosiale arenaene som familietilhørighet gir tilgang til – Praksiser for å skape, støtte og opprettholde familier, både innenfor og på tvers av generasjoner og sosiale grupper (OsloMet)
Om prosjektet
Mediebildet og offentlige debatter viser en økt interesse for å oppsøke eller skaffe kunnskap om slektskap, enten bakover i historien, for å identifisere biologiske foreldre eller for å oppfylle rettigheter og kunnskap om helse o.l. Her har digitale registre og teknologiske løsninger åpnet for ny kunnskap, men også bidratt til at vi tenker på familien vår på nye måter. Vi er interessert i prosjekter som retter søkelyset mot familiepraksiser hvor menneskers egne studier av slektskap inngår, enten det er slektsgranskning mer generelt, eller spesifikk søken etter eget biologisk opphav. Hvilken betydning har disse prosessene for vår selvforståelse og følelse av tilhørighet?
Vi er også interessert i prosjekter som vil undersøke måter å treffes på, hvordan vi blir kjent med hverandre og beslutter oss for å danne familiegrupper. Hvordan velger vi en partner? Hvem eller hva styrer våre prioriteringer eller valg? Her vil også beslutninger og prosesser knyttet til det å bli foreldre være interessante. Er det å få barn en selvfølge eller et valg? Er det en rettighet å få barn? Hvordan forholder man seg til det å trenge hjelp til å bli foreldre, eller til adopsjon eller fostring? Vi er interessert i prosjekter fra alle ledd i familiekonstruksjonen, hvilke praksiser som er vanlige og uvanlige.
Søker prosjekter om betydningen av biologisk slektskap, foreldreskap eller opprinnelse for vår selvforståelse og mulighet til å delta på de samfunnsmessige og sosiale arenaene som familietilhørighet gir tilgang til og om praksiser for å skape, støtte og opprettholde familier, både innenfor og på tvers av generasjoner og sosiale grupper.
Studentprosjektet vil helt uavhengig av type praksiser som studeres, sortere under prosjektet Digitale familiepraksiser, et prosjekt som løper på Institutt for sosialfag, og innenfor rammene av CEDIC (Research Centre for Digitalisation of Public Services and Citizenship). CEDIC sikter mot å produsere tverrfaglig kunnskap om digitaliseringsprosesser i samfunnet og dets konsekvenser for menneskers livssjanser. Mer om CEDIC finner du her: https://www.oslomet.no/en/cedic og her: https://uni.oslomet.no/cedic/ .
Metode / datainnsamling
Studenter som ønsker å gjøre en empirisk undersøkelse, bør avgrense seg til en sosialt eller kulturelt definert gruppe av befolkningen. Det er også en fordel, men ikke er forutsetning at studien er åpen for å se på bruk av arkiver, registre, nettsider, apper, stamtavler, sosiale medier, tekstmeldinger eller andre digitale redskaper i konstruksjon og opprettholdelse av familier og familietilhørighet. Bruken av slike redskaper krever former for digital kompetanse, som kan bidra til nye former for sosial ulikhet.
Hvilke kilder vi har til informasjon og kunnskap om egen slekt gjør også noe med hvordan vi tenker på familie, slektskap og tilhørighet. I noen tilfeller får det biologiske slektskapet klar forrang, mens i andre tilfeller vil det være i personenes interesse å tone ned biologiens betydning for familietilhørighet. Listen over mulige problemstillinger er lang. Her finnes det et stort behov for kunnskap om betydningen av ulike kompetanser og praksiser.
Aktuelt for
Vi forventer en kort søknad eller prosjektbeskrivelse som beskriver den eller de familiepraksiser som studenten ønsker å studere, hvorfor en syns at dette er interessant og noen ideer rundt hvilket empirisk materiale og metoder som kan brukes i prosjektet. Det er også mulig å gjøre en ren teoretisk studie eller litteraturgjennomgang på et avgrenset område. Søknaden bør også inneholde en kort betraktning om relevans for den studieretning studenten tar, og noen tanker om hvilken teori fra studiets litteratur, eller annen litteratur, som kan anses som relevant.
Prosjektet kan tilpasses alle sosialfaglige studieretninger, både heltid og deltid. Studentene vil utgjøre en studiegruppe sammen med veileder(e), hvor man sannsynligvis vil være på ulikt sted i prosessene sine ved gruppemøter. Det gir erfaringsmessig gode diskusjoner.
Slik søker du
Vi planlegger for tre nye studenter på prosjektet, men kan vurdere flere om vi mottar spesielt gode søknader. Veiledere for disse Masterprosjektene vil være Randi Wærdahl, Wenche Bekken eller annen relevant veileder fra CEDIC.
Kontakt professor Randi Wærdahl – randwa@oslomet.no