Betydningen av slektskap og opprinnelse for mulighet til å delta på de samfunnsmessige og sosiale arenaene som familietilhørighet gir tilgang til – Praksiser for å skape, støtte og opprettholde familier, både innenfor og på tvers av generasjoner og sosiale grupper (OsloMet)

franro on 19. januar 2024

Om prosjektet

Mediebildet og offentlige debatter viser en økt interesse for å oppsøke eller skaffe kunnskap om slektskap, enten bakover i historien, for å identifisere biologiske foreldre eller for å oppfylle rettigheter og kunnskap om helse o.l. Her har digitale registre og teknologiske løsninger åpnet for ny kunnskap, men også bidratt til at vi tenker på familien vår på nye måter. Vi er interessert i prosjekter som retter søkelyset mot familiepraksiser hvor menneskers egne studier av slektskap inngår, enten det er slektsgranskning mer generelt, eller spesifikk søken etter eget biologisk opphav. Hvilken betydning har disse prosessene for vår selvforståelse og følelse av tilhørighet?

Vi er også interessert i prosjekter som vil undersøke måter å treffes på, hvordan vi blir kjent med hverandre og beslutter oss for å danne familiegrupper. Hvordan velger vi en partner? Hvem eller hva styrer våre prioriteringer eller valg? Her vil også beslutninger og prosesser knyttet til det å bli foreldre være interessante. Er det å få barn en selvfølge eller et valg? Er det en rettighet å få barn? Hvordan forholder man seg til det å trenge hjelp til å bli foreldre, eller til adopsjon eller fostring? Vi er interessert i prosjekter fra alle ledd i familiekonstruksjonen, hvilke praksiser som er vanlige og uvanlige.

Søker prosjekter om betydningen av biologisk slektskap, foreldreskap eller opprinnelse for vår selvforståelse og mulighet til å delta på de samfunnsmessige og sosiale arenaene som familietilhørighet gir tilgang til og om praksiser for å skape, støtte og opprettholde familier, både innenfor og på tvers av generasjoner og sosiale grupper.

Studentprosjektet vil helt uavhengig av type praksiser som studeres, sortere under prosjektet Digitale familiepraksiser, et prosjekt som løper på Institutt for sosialfag, og innenfor rammene av CEDIC (Research Centre for Digitalisation of Public Services and Citizenship). CEDIC sikter mot å produsere tverrfaglig kunnskap om digitaliseringsprosesser i samfunnet og dets konsekvenser for menneskers livssjanser.  Mer om CEDIC finner du her: https://www.oslomet.no/en/cedic og her: https://uni.oslomet.no/cedic/ .

Metode / datainnsamling

Studenter som ønsker å gjøre en empirisk undersøkelse, bør avgrense seg til en sosialt eller kulturelt definert gruppe av befolkningen. Det er også en fordel, men ikke er forutsetning at studien er åpen for å se på bruk av arkiver, registre, nettsider, apper, stamtavler, sosiale medier, tekstmeldinger eller andre digitale redskaper i konstruksjon og opprettholdelse av familier og familietilhørighet. Bruken av slike redskaper krever former for digital kompetanse, som kan bidra til nye former for sosial ulikhet.

Hvilke kilder vi har til informasjon og kunnskap om egen slekt gjør også noe med hvordan vi tenker på familie, slektskap og tilhørighet. I noen tilfeller får det biologiske slektskapet klar forrang, mens i andre tilfeller vil det være i personenes interesse å tone ned biologiens betydning for familietilhørighet. Listen over mulige problemstillinger er lang. Her finnes det et stort behov for kunnskap om betydningen av ulike kompetanser og praksiser.

Aktuelt for

Vi forventer en kort søknad eller prosjektbeskrivelse som beskriver den eller de familiepraksiser som studenten ønsker å studere, hvorfor en syns at dette er interessant og noen ideer rundt hvilket empirisk materiale og metoder som kan brukes i prosjektet. Det er også mulig å gjøre en ren teoretisk studie eller litteraturgjennomgang på et avgrenset område. Søknaden bør også inneholde en kort betraktning om relevans for den studieretning studenten tar, og noen tanker om hvilken teori fra studiets litteratur, eller annen litteratur, som kan anses som relevant.

Prosjektet kan tilpasses alle sosialfaglige studieretninger, både heltid og deltid. Studentene vil utgjøre en studiegruppe sammen med veileder(e), hvor man sannsynligvis vil være på ulikt sted i prosessene sine ved gruppemøter. Det gir erfaringsmessig gode diskusjoner.

Slik søker du

Vi planlegger for tre nye studenter på prosjektet, men kan vurdere flere om vi mottar spesielt gode søknader. Veiledere for disse Masterprosjektene vil være Randi Wærdahl, Wenche Bekken eller annen relevant veileder fra CEDIC.

Kontakt professor Randi Wærdahl – randwa@oslomet.no

Sustainability, Performances, Evidence and Scenarios (SPES) – Citizens’ perspectives on the transition: Individual perceptions and collective interests (Nova)

franro on 17. januar 2024

We offer supervision to MA students who are interested in questions related to processes of societal and economic transition towards ecologically sustainable societies, in the Global South as well as in European countries. Students will have the opportunity to write their dissertation within the framework Sustainability Performances, Evidence and Scenarios (SPES). This is an international collaborative research project funded by the European Union’s Horizon Europe programme. The project is coordinated by the University of Florence, Italy, and NOVA/OsloMet is one of twelve international partners, and responsible for facilitating co-design workshops in Norway.

About the project

By generating new knowledge about the nexus between economic growth, human flourishing and sustainability, the SPES project aims to create a novel integrated framework to foster the transition towards sustainable human development (SHD) in Europe. A core ambition is to provide policymakers with original concepts and evidence about past, present and future transition performances, as well as to propose new pathways to achieve SHD.

SPES focuses on the four pillars of sustainable human development, both theoretically and empirically:

  1. Productivity, defined as pursuing an efficient use of economic, human and natural resources through innovation processes;
  2. Equality for all, defined as fostering equal political, economic, social and cultural opportunities;
  3. Sustainability, defined as promoting climate change mitigation and adaptation and ensuring the protection, restoration and improvement of the environment;
  4. Participation and empowerment, defined as enabling citizens, social groups and communities to be active agents of their future.

NOVA/OsloMet leads the work package about Citizens’ perspectives on the transition: Individual perceptions and collective interests. This part of the SPES project aims to understand the drivers of public support for and opposition against transition trajectories towards more environmentally sustainable societies. Objective and perceived inequalities and unevenly shared costs of transition processes take centre stage.

The tasks in the work package rely on existing microlevel surveys of individual attitudes in different parts of the world. It also entails collection of primary data, through the organisation of co-design workshops in Norway, several other European countries, and three countries in the Global South. Co-design workshops will take place in autumn 2024.

Possible thesis questions

Depending on the specific thematic interests and methods skills of potential candidates, we envisage supervision of up to three dissertations, covering the following areas:

  1. Quantitative comparative analysis of individual perceptions or preferences linked to transition and sustainability related questions, based on cross-national attitude survey data. For instance, how do attitudes towards environmental sustainability and policy vary across groups with different socio-economic background among citizens in Europe and/or the Global South, and how have such attitudes changed over time? Potential data sources: European and World Value Surveys; International Social Survey Programme (ISSP). Part of the task could be to look for other suitable datasets from other regions/continents.
  2. The use of participatory methods, in particular co-design workshops, in the study of sustainability transitions. This topic would rely on review of relevant existing academic literature and critical reflections based on the hands-on experience of designing and implementing co-design workshops in the Norwegian context.
  3. A study of the nature of public support for and opposition against transition trajectories towards more environmentally sustainable societies in Norway. This topic should draw on the primary data collected in the Norwegian co-design workshops. In addition, ambitious candidates may adopt a mixed methods design, drawing also on micro level survey data for Norway.

Potential supervisors

Mi Ah Schoyen, NOVA

Therese Dokken, NOVA

Contact person

We encourage potentially interested students to contact Mi Ah Schoyen (miah.schoyen@oslomet.no) as soon as possible. You should submit a short outline (1-2 pages) of preliminary interests and ideas along with a brief CV by 15 March 2024.

Samvær mellom foreldre og barn under offentlig omsorg (OsloMet)

franro on 17. januar 2024

Om prosjektet

Er du engasjert i temaer som omhandler samvær mellom barn under barnevernets omsorg og deres biologiske foreldre? Ønsker du å bli en del av en forskningsgruppe hvor erfarne forskere med utvidet kunnskap innen dette området deler din interesse? Da bør du kontakte oss!

Prosjektdeltakere er Hilde A. Aamodt, Marianne Buen Sommerfeldt, Iselin Huseby Lie, Tanja Røed Larsen og Katerina Antoinette Eingrüber. Vi jobber alle innen samværstematikk, men med ulike innfallsvinkler, perspektiver og metoder.

Nettside

Mulige problemstillinger

Studenten velger selv problemstilling for sin masteroppgave. Gruppen er tilgjengelig for å veilede studenten i å identifisere potensielle kunnskapshull og kan komme med forslag til relevante problemstillinger.

Datainnsamling

Studenten står fritt i å velge metode for datainnsamling under veiledning fra prosjektgruppen. Det kan bli aktuelt å anvende eksisterende data dersom studenten ønsker det. Vi har også et ferdig utviklet og pilotert spørreskjema studenten kan anvende om ønskelig.

Aktuelt for

Prosjektet er aktuelt for de som tar master i sosialt arbeid, barnevern eller familiebehandling, og gruppen kan ta imot inntil fem studenter.

Kontaktperson

Iselin Huseby Lie iselinhu@oslomet.no

Amase – A multidimensional approach to social exclusion in later life (Nova)

franro on 17. januar 2024

About the project

Social exclusion, or the exclusion from mainstream society, is a multidimensional concept and has many faces. It can refer to those that cannot participate in civic society, but also to people who have a very small social network, or who are poor or who are excluded from health care services or public transport.

Being socially connected is a universal need and a fundamental human right, but a considerable number of older people in Europe and to some extent also Norway are socially excluded. Older people have an increased risk for social exclusion due to the accumulation of factors associated with age, such as poor health, loss of relatives and friends, and lower physical and social activities. Social exclusion is not only unwanted in its own right, but also because of the disruptive consequences for mental and physical health, leading to substantial social, economic and health expenditures for societies. With the AMASE project we hope to get more insight into the multidimensional nature of old age social exclusion and its consequences for mental and physical health of older adults.

Possible thesis questions

In this quantitative project, students can develop their own questions that are related to social exclusion in later life. Possible research questions that can be investigated are:

  • Who is at risk for social exclusion (in Norway or Europe)?
  • How are exclusion from different domains interrelated?
  • What are the health and wellbeing outcomes of social exclusion? Do welfare states moderate associations between social exclusion and health/wellbeing?
  • How does social exclusion change over time?

Data

Students can work with existing quantitative datasets such as the European Quality of Life Survey; the Norwegian Life-course and generation Study (NORLAG) or the European Social Survey.

Relevant for which study options

This project is relevant for International Social Welfare and Health Policy, and Social Work.

About us

See our web page

Contact person

Marja Aartsen – maraar@oslomet.no

What are the facilitator and inhibitor factors for young adults, who receive welfare benefits or health services in Norway due to long-term pain and psychological distress, to participate in education and work (OsloMet)

franro on 2. november 2023

About the project

This Master’s Thesis project is a part of a broader PhD project at OsloMet where we involve young adults, health personnel, researchers, and NAV to answer our project questions using a needs-identified research model. We believe this method can remarkably contribute to increasing the usefulness and utility of the research.

Long-term pain and psychological distress in young people can negatively affect participation in education and work and have significant consequences for individuals and society. The project’s ambition is to contribute to developing more holistic knowledge about facilitator and inhibitor factors that influence young adults with long-term pain and psychological ailments to participate in education and work.

The primary purpose of this master project is to identify the viewpoints and perceptions of the target group, young adults who receive welfare benefits or health services in Norway, and to understand what are, in their view, the factors that can facilitate or inhibit their participation in education or at work (job, career). We hypothesize that we will identify a list of factors that can facilitate and inhibit their participation in education and work, where the evidence can help us delineate a strategy that enhances their participation and limit or minimize the barriers.

The project is part of the bridge-building initiative at the Faculty of Health Sciences and is a UNIKOM collaboration between the Bydel Grünerløkka and OsloMet.

Aims and method(s)

A Cross-Sectional Study will be designed, with the aid of an anonymous online questionnaire to collect the data from the target group in Norway. With the aid of this method, the factors will be identified and evidence will be documented.

We expect to identify the key considerations in supporting this group by formulating and delineating a strategy to assist them in education and work and diminish barriers in their ways.

The ultimate goal is to have a collaborative strategy where NAV, the health care system, and the educational system can together implement a useful strategy for the target group in Norwegian society. This will not only benefit the target group, but the society as a whole in terms of health economy, NAV resources, educational resources, and manpower for the future of our society.

This project is an online anonymous survey and hence, no REK approval is required. We will inform SIKT. However, no sensitive or personal data will be collected via the online anonymous questionnaire.

We are looking for

A student in Social Work or International Social Welfare and Health Policy, with interest in cross-sectional quantitative studies with the aid of online anonymous surveys; A good understanding of long-term pain and psychological distress.

Contact

Principal supervisor/project manager: Parisa Gazerani PharmD, PhD, Professor
OsloMetropolitan University, P50, L239
E-mail parisaga@oslomet.no

Co-supervisor: Frida Elise Larsen, PhD candidate
Workplace – address OsloMetropolitan University, P50
E-mail fridaeli@oslomet.no

Further reading / Inspiration

1) https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC6303634/
2) https://bmcmusculoskeletdisord.biomedcentral.com/articles/10.1186/s12891-019-2877-5
3) https://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/10790268.2021.1922231

SOS-barnebyer – Ettervernprosjektet / Fra konflikt til tillit

franro on 2. november 2023

Om prosjektene

I 2024 ønsker vi å invitere masterstudenter til å skrive masteroppgaver koblet opp mot to av våre nye programmer i Norge.

Bakgrunnen for prosjektene er mangler og behov i barneverntjenesten som vi har kartlagt i vårt arbeid. Begge prosjektene startet opp i 2023 og er finansiert av Bufdir. SOS-barnebyer har etablerte arbeidsgrupper og er godt i gang med kunnskapsinnhenting. Vi har avtaler med barneverntjenester som skal prøve ut programmene/modellene vi utarbeider. Målet er å utarbeide måter å jobbe på, herunder former for tiltak og verktøy, som kan bedre kvaliteten i tjenestene for barn, ungdom og deres familier.

Ettervernsprosjektet

Ettervernsprosjektet vil ha fokus på bolig og nettverk. I dag er det store variasjoner i tiltak og hvordan barneverntjenestene følger opp ungdom som har ettervern. Hvor ungdommene bor i landet er helt avgjørende for hva de får av tiltak. Samtidig vet vi at flere av disse ungdommene er i en spesielt sårbar fase der gode tiltak potensielt kan være helt avgjørende. SOS-barnebyer har etablert samarbeid med Landsforeningen for barnevernsbarn, UngNorge og fire barneverntjenester på Østlandet. Barneverntjenestene deltar i en arbeidsgruppe og skal prøve ut programmene i sine respektive tjenester.

Skisse til problemstilling / aktuelle spørsmål:

1) Kartlegging av nettverk til ettervernsungdom som har vokst opp helt eller delvis uten sine biologiske foreldre. Undersøke ungdommers egen opplevelse av nettverk, og i hvor stor grad de selv oppsøker sine biologiske foreldre som voksne? Og hvordan er i så fall denne kontakten?

2) Jobber barneverntjenesten aktivt for å bygge nettverk? I så fall hvordan? Hva er barnevernsansattes oppfatning av deres muligheter til å hjelpe ungdom med nettverk? Hvilke verktøy, innganger, muligheter opplever ansatte selv at de har?

3) Fokus på ettervern i et livsløpsperspektiv – i hvilken grad klarer barneverntjenestene å tenke hele livsløp-perspektivet i sitt ettervernsarbeidet?

Fra konflikt til tillit

Prosjektet Fra konflikt til tillit tar for seg barneverntjenestens mulighet til oppfølging av barn og foreldre i saker hvor samarbeidet er særlig utfordrende, som ved manglede tillit og høyt konfliktnivå. Vi vet at godt samarbeid mellom barneverntjenesten og foreldre er helt avgjørende for barna og hjelpen de får. Samtidig står barneverntjenesten i en krevende situasjon der de både skal hjelpe, men på den andre siden også vurdere om omsorgen er god nok. Foreldre skal på sin side ta imot hjelp fra ansatte som har beslutningsmyndighet i deres sak, som de kan oppleve seg misforstått eller mistrodd av, og som kan være personifiseringen av krisen og traumet de står midt i.

Formålet med prosjektet er å utvikle modeller som kan styrke samarbeidet, redusere konflikt og øke tillit. Prosjekt utvikles i samarbeid med Organisasjonen for barnevernsforeldre (OBF). To tjenester på Østlandet er koblet på og skal prøve ut programmene som utvikles i sine respektive tjenester.

Skisse til problemstilling / aktuelle spørsmål:

1) Dersom det er konflikt/manglende tillit mellom barneverntjenesten og foreldrene, hvordan påvirker dette barneverntjenestens oppfølging av barnet?

2) Dersom det er konflikt/manglende tillit mellom barneverntjenesten og foreldrene, hvordan påvirker dette samarbeidet mellom partene rundt barnet, for eks. knyttet til samvær?

3) Hvilke offentlige instanser vil barnevernsforeldre oppleve som nøytrale / tillitsvekkende, og som støttende parter inn i en pågående barnevernssak?

4) Hvordan benytter foreldre i denne situasjonen seg av familie, nettverk, andre privatpersoner eller ressurser til støtte i sin sak? I så fall hvordan fungerer denne støtten?

Om oss

SOS-barnebyer i Norge samarbeider med en rekke kommuner og barneverntjenestene for å utvikle nye og bedre tilbud for barn, ungdom og deres familier. SOS-barnebyer leverer ikke egne tjenester i Norge, våre prosjekter i konkrete måter å arbeide på som gagner barn, ungdom og familier der de bor. Erfaringene i dette arbeidet tar vi med i vårt politiske arbeid.

Kontaktperson

Olivia Salles
Fagrådgiver, SOS-barnebyer Norge
olivia.salles@sos-barnebyer.no / tel.: 988 22 543

Barne-avatar prosjektet (OsloMet)

franro on 28. februar 2023

Om prosjektet

Overordnet mål: Å levere et forskningsbasert treningsprogram med en dynamisk barne- avatar til bruk i samtaletrening for studenter og ansatte i barnevern, politi og andre velferdstjenester som snakker med/avhører barn som kan være utsatt for omsorgssvikt, vold og/eller overgrep.

Forebygging av vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt mot barn er et stort samfunnsproblem og et politisk og faglig satsningsområde. Avdekking og forebygging av vold og seksuelle overgrep mot barn er derfor høyt prioritert av barnevern og politi.

Kvalitet i intervju er avgjørende for at barn som er utsatt for omsorgssvikt, eller potensielt vold- og overgrep må få anledning til å fortelle fritt og upåvirket om det de har opplevd/blitt utsatt for. Forskning har vist at forskningsbaserte retningslinjer og systematiske opplæringsmetoder bidrar i vesentlig grad til å øke kvaliteten i disse samtalene og er et viktig verktøy for å oppnå detaljert og nøyaktig informasjon fra barn (Otgaar et al., 2019; Lamb, 2016).

Dette prosjektet har følgelig som formål å videreutvikle et forskningsbasert digitalt interaktivt program for samtale- og ferdighetstrening for barnevern og politiansatte, samt andre relevante profesjonsgrupper som skal gjennomføre undersøkende/avdekkende samtaler/intervju av barn som kan ha vært utsatt for vold- og/eller overgrep. Programmet vil utvikles slik at også andre fagetater kan nyttiggjøre seg dette programmet og hvor samtaletrening er sentralt, blant annet kan dette være Fylkesnemndsledere og dommere, så vel som tannleger og leger som gjennomfører undersøkelser av barn som er inne til avhør på Barnehus.

Våren 2023 og høst 2023 gjennomfører vi en uttesting av chatbot (språkdel av avataren – her bruker vi GPT-3) i samarbeid med Barne- og Familieetaten i Oslo ansvarlig for opplæring i DCM metoden (beste praksis) av barnevernansatte i Oslo, samt Ullensaker barneverntjeneste. Deltagerne (barnevernansatte) vil også inviteres til å øve på virtuell avatar høst 2023.

Studenter inviteres til å delta i denne datainnsamlingen og uttestingen. Aktuelle data å se på vil da være data som samles inn i tilknytning til denne uttestingen blant annet vil kvalitet i samtaler med avataren evalueres. Formålet vil være å undersøke om samtaletreningen gir økte samtaleferdigheter   og om disse ferdigheten opprettholdes over tid.

Relevante hypoteser for masteroppgaven

H1: Et standardisert, dynamisk, avatarbasert opplæringsprogram vil gi forbedret læringsutbytte og økt informasjonsinnhentingsferdigheter på tvers av profesjonelle sammenhenger.

H2: Feedback/tilbakemeldinger (eksplisitte og implisitte) gitt under og etter treningsøkter er en drivende mekanisme som sikrer bærekraftig læring.

H3: Ferdighetene tilegnet av studenter og profesjonelle i det dynamiske avatar-baserte treningsprogrammet, kombinert med feedback/tilbakemeldinger vil vedvare når studentene/profesjonelle gjennomfører reelle informasjonsinnhentende samtaler i praksis og vil dermed vise en overføringseffekt.

Passer for hvilke studieretninger

Prosjektet er aktuelt for masterstudenter på barnevern og sosialt arbeid, men kan også være aktuelt for norsktalende MIS studenter / Familiebehandling, som er interessert i tematikken.  

Prosjektet er åpnet for inntil 2 studenter.

Om oss

Les mer om prosjektet og prosjektgruppen her.

Kontaktperson

Prosjektleder Gunn Astrid Baugerud

Epost: gunnba@oslomet.no

Overgangsarbeid i Fontenehus – Arbeidsgiverperspektivet rundt samarbeid med Fontenehus (Fontenehuset Oslo Øst)

franro on 2. februar 2023

Bakgrunn for prosjektet

Overgangsarbeid er Fontenehusenes egne modell for arbeidsinkludering av mennesker med psykisk uhelse. Fontenehus har egen standarder som definerer hva et Overgangsarbeid innebærer. Dette gjelder alle Fontenehus, både i Norge og internasjonalt.

Overgangsarbeid (OA) er et lavterskel tilbud, gjerne et første steg tilbake til arbeidslivet, med enkle definerte oppgaver som utføres hos en arbeidsgiver, i en tidsbegrenset tarifflønnede deltidsstilling, som medlemmer av husene kan ha i 6-9 mnd. Ordningen innebærer også en vikar-garanti, som sikrer både bedrift og medlem i tilfelle sykdom. Fontenehusene står for rekruttering og opplæring, samt tett oppfølging.

Om prosjektet

Vi ønsker studenter som er interessert i å:

Undersøke arbeidsgivers opplevelser og erfaringer med å ha Overgangsarbeid på sin arbeidsplass.
Undersøke om det er en sammenheng mellom internasjonale bærekraftsmål, og/eller bedriftens egne målsetninger for bærekraft og inkluderende arbeidsliv.
Undersøke bedriftens beslutning om å være en Overgangsarbeid samarbeidspartner.

Mulige problemstillinger

  • Hvilke opplevelser og erfaringer har bedriften gjort seg, ved å være OA samarbeidspartner?
  • Hvordan har OA påvirket bedriften ift arbeidsmiljø, produktivitet, effektivitet, kunnskap om mental helse?
  • Hvordan kan OA samarbeidet sees i sammenheng med bedriftens bærekraftmål?
  • Hva er de viktigste faktorene for at de har blitt en OA samarbeidspartner. Hvordan fungerer ordningen i praksis?

Data

Det foreligger pr i dag ikke relevante data i forhold til oppgaven. Dette må innhentes av studenten i samarbeid med Fontenehuset/Fontenehusene.

Fakta og info om OA er godt dokumentert hos det enkelte Fontenehus. Oppgaven foreslås gjennomført i samarbeid med de tre Fontenehusene i Oslo, Sentrum, Oslo Øst (Tøyen) og Mortensrud, og dere OA samarbeidspartnere.

Kvalitative intervjuer/dybdeintervjuer hos OA bedriften, muligens på tre nivåer; 1) avdeling – undersøke praktiske erfaringer med ordningen 2) HR-avd/kontaktperson ift arbeidsmiljø, psykososiale faktorer, 3) ledelsen ift bedriftens strategi og overordnede bærekraftmål og inkluderende arbeidsliv.

Relevant for hvilke studieretninger

Aktuelt for Sosialt arbeid og International Social Work and Health Policy

Prosjektet er åpent for inntil 2 studenter.

Om oss

Fontenehus er et medlemsbasert arbeidsfellesskap for mennesker som har eller har hatt psykiske helseutfordringer. Husene er organisert etter en modell utviklet i USA for over 70 år siden, som inneholder 37 standarder/paragrafer som definerer menneskesyn, relasjoner og organisering av husene. Alle er arbeidstakere, både medlemmer og medarbeidere.

Fontenehus styres i stor grad av konsensus. Fontenehusenes mål er å hjelpe mennesker med psykisk sykdom å forbedre helsen og redusere innleggelser, samt øke livskvalitet ved å tilegne seg sosiale, økonomiske, utdannings- og yrkesrettete mål.

Kontaktperson

Emilie Thun – emilie@fontenehuset-osloost.no

Religion as Social Determinant of Health Behavior (OsloMet)

franro on 31. januar 2023

Project background

Since the mid-20th century, the understanding of behavior underpinning illness and mortality has been growing and now it is regarded as one of the major components of health. However, the reductionist focus on health behavior as an outcome of an individual responsibility and agency has been increasingly challenged by a sociological approach to health behavior, which emphasizes the need to acknowledge the specifics of context and complex structural issues that determine what people do and why.

From this perspective, any health behavior socially regarded as wrong or harmful should be deconstructed and seen not merely as an individually held beliefs but rather placed into a broader context of social discourses unveiling the ways in which people interact with social others and reconfigure their choices in relation to others.

Neither the final report of the Commission on Social Determinants of Health, which was set up by the World Health Organization (WHO) in 2005, nor later versions include religion in the list of the determinants.

Reading through media and often public health reports, religion’s impact on health issues is seen as mostly detrimental and usually associated with discrimination or violence against minority groups or a basis for various prejudices, referring to religion’s antiquated nature.

There is evidence that religion can significantly influence major attitudes and be a protective factor in preventing risky health behavior, provide profound meanings when confronted with life-threatening events. For migrant communities, religion has been found an important ‘cultural capital’ they are bringing with them in the search for new ways of belonging and a source of psychological, social, and spiritual coping and support in all stages of immigration.

However, religious beliefs may also emphasize negative perceptions about reality exacerbating already existing stress and anxiety and be an important causal factor in vaccine hesitancy and observance of all the health authorities’ recommendations.

About the project

The purpose of the project is to broaden a vision of religion as an important social determinant, both positive and negative, of population health, especially in connection with migrant populations, and include religion into the discussion on complex interacting influences that affect people’s health behaviour.

Possible thesis questions

  • Role of religious beliefs in vaccine hesitancy among migrants in Norway during COVID-19 pandemic
  • Religious communities and their attitudes to Norwegian health care system
  • Who knows best: your grandma or a Norwegian doctor? Trust to Norwegian healthcare among migrant populations

Data

All the questions require work with empirical data either already gathered (e.g., there is data on access to vaccination during COVID-19 pandemic among migrants) or which needs to be collected. It can be both quantitative and qualitative research.

Relevant for which study options

International Social Welfare and Health Policy

The project can accept up to 3 students.

Possible supervisors / co-supervisors

Prof. Torkel Brekke, Head of Diversity Studies Centre Oslo (DISCO) at OsloMet. He has a PhD in Oriental Studies from the University of Oxford. Primary research interest on religion, politics and conflict with South Asia and the Nordic countries as the main focus. Research projects on prejudice against Jews and Muslims. Affiliated with Centre for Research on Extremism (C-REX) at the University of Oslo.

Prof. Svenn-Erik Mamelund, head of the Centre for Research on Pandemics & Society (PANSOC) at OsloMet and the President of Norwegian Demographic Society. He has a PhD in demography 23 years experience in studying the demography of epidemic diseases with a particular focus on the 1918-20 influenza pandemic. Mamelund is a leading expert in pandemic research. He held presentations at UN Population Division Expert Group Meeting on the Impact of the COVID-19 Pandemic on Fertility, 2021; ECDC (2018) and WHO (2019) Expert Meetings on Non-Pharmaceutical Countermeasures for Pandemic Flu in Stockholm and Hong-Kong.

Dr. Alexandra (Sasha) Blinkova is a postdoctoral researcher at the Centre for In 2018, she successfully defended her PhD thesis on Religious Education in Russia and the European Union: Comparative Analysis at the department of philosophy of religion and religious studies, Saint Petersburg State University, Russia. Her primary research interests include religion in education with a focus on ideology, values, and identity formation, religion as a social determinant of health behaviour, and Orthodox Christianity as migrant religion.

Contact person

Alexandra Blinkova alexbli@oslomet.no

Barnehusforskning (Nova)

franro on 31. januar 2023

Bakgrunn for prosjektet

Ved Statens barnehus (barnehusene) foretas avhør av barn i politianmeldte saker der det er mistanke om at barna kan ha vært utsatt for eller vitne til vold eller seksuelle overgrep. Barnehusene har også et ansvar for å sørge for at barna som kommer til avhør får riktig og god oppfølging i etterkant – enten ved barnehuset eller gjennom henvisning til relevante instanser.

En hovedhensikt med barnehusemodellen er å samle representanter fra relevante tjenester (politi, påtalejurister, medisinsk personell, barnevernsansatte) under ett tak i barnevennlige omgivelser, for å minimere belastningene for vold- og overgrepsutsatte barn og særlig sårbare voksne. Foruten aktørene som samles på barnehuset i arbeidet med enkeltsaker, har barnehusene fast ansatte rådgivere med permanent base ved barnehusene. De fleste av rådgiverne har sosialfaglig bakgrunn og noen er psykologer.

Ettersom barnehusene kombinerer ulike institusjonelle logikker, og skal ivareta både et «strafferettsspor» og et «oppfølgingsspor» i volds- og overgrepssaker mot barn og særlig sårbare voksne, betegnes de gjerne som «hybride organisasjoner».

Om prosjektet

NOVA gjennomfører for tiden en satsning på barnehusforskning, og utlyser to stipender på 20 000 kroner til studenter som vil skrive kvalitativ masteroppgave om barnehus.

Søkere bes utarbeide en prosjektskisse på inntil 3 sider, som sendes til lotand@oslomet.no innen 6.mars. Skissen må inneholde tema for oppgaven, problemstillinger, valg av teori og metode, evt. etiske utfordringer, og framdriftsplan. Vi ønsker også at det legges ved CV med kontaktinformasjon og dokumentasjon på avlagte eksamener (karakterutskrift).

Aktuelle tema for oppgaven

Studentene står fritt til å utforme eget prosjekt, men det er en forutsetning at det benyttes kvalitativ metode. Noen aktuelle temaer for oppgaven kan være:

  • Samarbeid mellom barnehus og barnevern
  • Ulike tilnærminger til «barnehusarbeid»
  • Barnehusenes arbeid med ulike målgrupper (f.eks barn og familier med flerkulturell bakgrunn, særlig sårbare voksne, barn/unge med skadelig seksuell atferd, barnas familie/pårørende)

Passer for hvilke studieretninger

Passer spesielt godt for barnevern og sosialt arbeid, men også familiebehandling og norsktalende MIS studenter er aktuelle.

Masterstipend og veiledning

To studenter tildeles masterstipend på 20 000 kroner. Halvparten av stipendet utbetales ved tildeling, siste del utbetales ved ferdigstilt oppgave.

NOVA stiller med veileder. Studentene vil også få mulighet til å legge frem tekst på prosjektmøter.

Kontaktperson

Ta kontakt med Lotte C. Andersen, lotand@oslomet.no om du har spørsmål.