Kategori: arkiv

Bakgrunn for prosjektet

Den norske velferdsstaten har fremstått som suksessfull når det gjelder å sikre omfordeling, sysselsetting, likestilling og generell velferd hos norske borgerne. Også i kriseperioder som finanskrisen 2008 og koronakrisen 2020-21 har Norge kommet relativt godt ut i slike henseende. Likevel ser vi utviklingstendenser som gjør at vi kan stille spørsmål om velferdsstatens bærekraft på lengre sikt, samt som et nasjon-statsprosjekt.

Vi ser økende sosial ulikhet, økende barnefattigdom, en fallende andel av befolkningen som er yrkesaktive, og ny migrasjon til Norge. Samtidig står vi overfor en teknologisk utvikling som gjør at mange yrker i fremtiden kan bli erstattet av maskiner og som stiller nye krav til kompetanse i befolkningen, en aldring av befolkningen som innebærer færre skatteytere i yrkesaktiv alder, og flere personer som trenger omsorgs- og helsetjenester, og ikke minst står vi overfor globale klimatiske utfordringer som medfører endringer i våre levesett og framtidshorisonter.   

Begrepet om sosial bærekraft handler om et samfunns evne til å møte behovene til dets nåværende og fremtidige innbyggere på en måte som sikrer velferden og livskvaliteten til alle, inkludert de som er marginaliserte eller vanskeligstilte, og potensielt med et historisk og nåtidig fokus på global likestilling. For velferdsstaten handler begrepet om å bevare og videreutvikle de mekanismer og institusjoner som sikrer finansieringen, produksjonen, kvalitetssikringen, og oppslutningen om sentrale velferdsordninger.

Om prosjektet

Målet med prosjektet er å studere velferdssamfunnets sosiale bærekraft på ulike områder og nivåer.

Når det gjelder temaområder, kan det være konkrete politikkområder som arbeidsmarkeds- eller familiepolitikk, eller innvandringspolitikk.

Når det gjelder nivåer, kan det dreie seg om å forstå reformer i sosialpolitikken( spørsmål om organisering av tjenester innen sosialt arbeid, forholdet mellom hjem og arbeid, eller i hverdagsliv, levestandard og levemåter i ulike segmenter av samfunnet.

Det kan også gjelde og analysere dagens utfordringer (inkludert klimaendringer og global migrasjon) fra et dekolonialt perspektiv, som i analysen vurderer historiske ulikhetsmønstre, begge med hensyn til urfolk og globalt, og hvordan dette former dagens situasjon og fremtidige muligheter.

Forslag til tema

Hvordan framstilles fattigdom i norsk presse?

Transkjønnenedes og ikke-binæres møter med velferdsstaten

Hvordan er norsk politikk overfor transkjønnede sammenlignet med Storbritannia?

Bidrar sosionomer til å gjøre velferdstjenester (f.eks. innen skole eller helse) sosialt bærekraftige?

Flere mulige innganger til forbruksstudier:

Fra arvet og brukt, til gjenbruk og upcycling. Nye symbolske klasseskiller i forbruket?

Vegetarianisme, veganisme og økologisk mat: Klimaidealisme, dyrevelferd eller helsebekymringer?

Nye familiekonfigurasjoner, nye omsorgslandskap og velferdsstatens tilpasninger – for eksempel omsorgstjenester for eldre innvandrere eller lhbt+?

Synshemmedes bruk av digitale medier i utdanning, arbeid eller fritid – nye muligheter eller nye utfordringer?

Aktuelt for hvilke studieretninger?

Samtlige studieretninger ved institutt for sosialfag.

Masterstudenter som ønsker å skrive innenfor tematikken velferd og sosial bærekraft vil få individuelle veiledere fra faggruppen Globalisering og sosial bærekraft, men vil også dra veksel på å delta i en gruppe som får innspill og oppfølging av hverandre og hverandres veiledere.

Hvem er vi?

Fagruppen Globalisering og sosial bærekraft tematiserer hvordan globale utfordringer, migrasjon, krig og konflikt, klimaendringer og fattigdom, påvirker sosialt arbeid og sosialpolitikken. Videre har gruppen fokus på FNs bærekraftsmål (Agenda 2030) og hvordan internasjonalt sosialt arbeid kan bidra til å oppnå dem.

Gruppen skal bidra til å videreutvikle instituttets internasjonale samarbeid om forskning og undervisningen på feltet. Gruppen vil bidra til å styrke studentenes analytiske refleksjon og kritiske forståelse av hvordan den internasjonale utviklingen påvirker sosialt arbeid og sosialpolitikken på lokalt, nasjonalt og overnasjonalt nivå.

Faggruppen er en del av institutt for sosialfag. 

Kontaktpersoner

Ivan Harsløf – ivaha@oslomet.no
Randi Wærdahl – randwa@oslomet.no
Erika Gubrium – erikgu@oslomet.no
Rune Halvorsen – runeh@oslomet.no

Om prosjektet

Det foreligger lite kunnskap om hva sosionomen kan bidra med i forhold til intensivpasienter og deres pårørende på norske sykehus, og det er behov for å utforske sosionomens rolle og systematisere kunnskap om dens innhold og organisering. Med bakgrunn i «Helsepersonellkrisen» er dette en svært tidsaktuell tematikk hvor det fra ulike hold ytres ønsker å involvere sosionomens rolle i større grad på intensivenhetene ved norske sykehus.   

Prosjektet har som mål å resultere i konkrete anbefalinger om sosionomens rolle/oppgavefordeling/organisering på intensivenheter i somatiske sykehus, og vil kunne berøre hensiktsmessig oppgavefordeling mellom faggrupper som et innspill til helsepersonellkrisen. 

Se aktuelle linker for relevante debattinnlegg:
La oss lære av Sverige: Ansett flere sosionomer (Nettavisen)
I Sverige trengs det fem sykepleiere for å bemanne en intensivplass – I Norge dobbelt så mange (Nettavisen)
NSF lederens hasteråd til regjeringen – Opprett flere stillinger nå (Sykepleien)
Slipp sosionomer til på sykehusene (Dagsavisen)

Data

Det foreligger noe forskning og kunnskap om temaet internasjonalt. Det bør gjennomføres systematiske litteratursøk og gjennomgang av aktuelle kunnskapskilder i henhold til en norsk kontekst.  En kvalitativ intervjustudie kan også være relevant med medisinskhelsepersonell (intensivledere) og «intensiv-sosionomer» for detaljerte beskrivelser om rolle/funksjon/mandat.

Observasjon/felt studie ved f.eks svenske sykehus som har lange tradisjoner med «intensivkurator» vil kunne berike datainnsamlingen og overføring av kunnskap om kompetanse og organisering av kuratorvirksomhet på svenske intensivavdelinger.

Aktuelle deltakere vil kunne samarbeide med en «nasjonal ressursgruppe for sosionomer som er ansvarlige for psykososial nyredonorutredning», og som besitter mye erfaringsbasert kunnskap som vil kunne komplimentere den forskningsbaserte kunnskapen som innhentes. Det bør også utforskes om et samarbeid med FO kan være aktuelt.

Forslag til tema

Aktuelle tema: sosialt arbeid/psykososial arbeid i somatisk sykehus. Sosionomens rolle i intensivenheter i somatiske sykehus/ psykososial oppfølging av pasienter og pårørende til akutt/livstruende syke.

Mulige problemstillinger; «Hvilken rolle kan sosionomen ha ved intensivenheter i somatiske sykehus? Hvilke oppgaver og tjenester er aktuelle? Hvordan kan dette avlaste medisinske faggrupper som sykepleier/lege? Hvordan bør rollen organiseres?

Aktuelt for hvilke studieretninger

Prosjektet er særlig aktuelt for studieretningen Sosialt arbeid. 1-2 masterstudenter antas være aktuelle for prosjektet.

Hvem er vi?

Det er ansatt rundt 200 sosionomer i sosionomtjenesten ved Oslo universitetssykehus. De jobber både i somatikken og innen psykisk helse og avhengighet, og yter tjenester til ulike sengeposter, poliklinikker og dagenheter.

Sosionomene i somatikk gir tilbud om psykososiale tjenester som kartlegging, råd, veiledning og støttesamtaler når sykdom og skade rammer pasienter og pårørende. For sosionomene i psykisk helse og avhengighet varierer yrkesrollen mellom behandlingsansvar i tverrfaglige team, miljøterapeutisk arbeid, gruppe- og familiebehandling og individuell behandling.

Undervisning og opplæring til pasienter, pårørende og helsepersonell er en integrert og aktiv del av sosionomenes tjenestetilbud. Yrkesgruppens overordnede mål er å bidra til et helhetlig tverrfaglig behandlingstilbud ved sykehuset, slik at pasienter og deres pårørende bedre kan mestre sin livssituasjon. Sosionomene møter pasienter og pårørende med en høy faglig standard og profesjonalitet.

Mange sosionomer har videreutdanning eller mastergrad i familiebehandling, sosialt arbeid, jus, psykisk helse og rus. Noen sosionomer bidrar også i forsknings- og utviklingsarbeid, og det er svært ønskelig å samarbeide tett med utdanningsinstitusjoner og deres mastergradsstudenter om aktuelle prosjekt.

Kontaktperson

Hanne Synnøve Skedsmo Nilsen – hskedsmo@ous-hf.no

Leder for fagspesifikt nettverk for sosionomer i OUS

Enhetsleder for sosionomer-Rikshospitalet, Seksjon for fysioterapeuter og sosionomer | Oslo universitetssykehus – Rikshospitalet

Om prosjektet

Psykososial utredning av nyredonorer- en gjennomgang av forskningslitteratur/utvikle en kunnskapsbasert retningslinje

Sosionomen har en sentral rolle i den psykososiale utredningen av levende nyredonor (personer som velger å donere nyrer) ved flere av landets sykehus. Det er ingen lik praksis og standard på hvordan dette gjennomføres i dag, og det er behov for å systematisere kunnskap om hva som skal være innholdet i sosionomens kartlegging/vurderingen/oppfølging av nyredonor.

Målet er å utvikle en nasjonal retningslinje/veileder som er kunnskapsbasert og bygger på tilgjengelig forskning. Den vil få stor betydning for kvalitetssikring av sosionomens psykososiale kartlegging, vurdering og oppfølgingen av nyredonorpasienter i Norge. Retningslinjen vil være aktuell for publisering i norsk helsebibliotek.

Data

Det foreligger en del forskning og kunnskap om temaet internasjonalt. Det bør gjennomføres en litteraturgjennomgang med systematiske litteratursøk og gjennomgang av aktuelle kunnskapskilder i henhold til en norsk kontekst.

Aktuelle deltakere vil kunne samarbeide med en «nasjonal ressursgruppe for sosionomer som er ansvarlig for nyredonorutredninger», og som besitter mye erfarings basert kunnskap som vil kunne komplimentere den forskningsbaserte kunnskapen som innhentes.  

Forslag til tema

Aktuelle tema: sosialt arbeid/psykososial arbeid i somatisk sykehus. Sosionomens kartleggings/vurderingskompetanse/ psykososial oppfølging av nyredonor.

Mulig problemstilling; «Hva skal være innholdet i sosionomens psykososiale kartlegging og vurdering av nyredonor?»

Aktuelt for hvilke studieretninger

Prosjektet er særlig aktuelt for studieretningen Sosialt arbeid.

1 – 2 masterstudenter antas å være aktuelle for prosjektet.

Hvem er vi?

Det er ansatt rundt 200 sosionomer i sosionomtjenesten ved Oslo universitetssykehus. De jobber både i somatikken og innen psykisk helse og avhengighet, og yter tjenester til ulike sengeposter, poliklinikker og dagenheter.

Sosionomene i somatikk gir tilbud om psykososiale tjenester som kartlegging, råd, veiledning og støttesamtaler når sykdom og skade rammer pasienter og pårørende. For sosionomene i psykisk helse og avhengighet varierer yrkesrollen mellom behandlingsansvar i tverrfaglige team, miljøterapeutisk arbeid, gruppe- og familiebehandling og individuell behandling.

Undervisning og opplæring til pasienter, pårørende og helsepersonell er en integrert og aktiv del av sosionomenes tjenestetilbud. Yrkesgruppens overordnede mål er å bidra til et helhetlig tverrfaglig behandlingstilbud ved sykehuset, slik at pasienter og deres pårørende bedre kan mestre sin livssituasjon. Sosionomene møter pasienter og pårørende med en høy faglig standard og profesjonalitet.

Mange sosionomer har videreutdanning eller mastergrad i familiebehandling, sosialt arbeid, jus, psykisk helse og rus. Noen sosionomer bidrar også i forsknings- og utviklingsarbeid, og det er svært ønskelig å samarbeide tett med utdanningsinstitusjoner og deres mastergradsstudenter om aktuelle prosjekt.

Kontaktperson

Hanne Synnøve Skedsmo Nilsen – hskedsmo@ous-hf.no

Leder for fagspesifikt nettverk for sosionomer i OUS

Enhetsleder for sosionomer-Rikshospitalet, Seksjon for fysioterapeuter og sosionomer | Oslo universitetssykehus – Rikshospitalet

Om prosjektet

Pro Sentret er Oslo kommunes tjenestetilbud for personer som har erfaring med salg og bytte av sex og et nasjonalt kompetansesenter på prostitusjonsfeltet.  Et av våre mandat som nasjonalt kompetansesenter er å jobbe med forebyggende arbeid gjennom undervisning og opplæring av personer som jobber med barn og unge. For å få til dette er vi avhengig av ny og oppdatert kunnskap om unges erfaringer med å bytte sex. https://www.prosentret.no/

Både Pro Sentrets egne rapporter fra 2017 om unge og en masteroppgave i barnevern fra Oslo Met 2020 dokumenterer manglende kunnskap om tematikken, både i forskning og blant personer som jobber med ungdom. I 2022 gjennomførte Pro Sentret en anonym spørreundersøkelse på nett med over 100 respondenter i alderen 18 til 25 som har erfaring med salg eller bytte av seksuelle tjenester før de fylte 18 år. Tall fra NTNU viser at ungdommer som bor på barnevernsinstitusjoner i større grad enn andre har denne erfaringen. Dette stemmer også godt med funnene i Pro Sentret sin undersøkelse der mange respondenter sa at de enten hadde bodd i fosterhjem eller på institusjon.

Etter mange år uten ble det i 2018 inkluderte Ung i Oslo (https://www.ungdata.no/hva-er-ungdata/)spørsmål om elever på videregående sine erfaringer med å bytte seksuelle handlinger mot goder. Spørsmålet var inkludert i 2021 også. Pro Sentret ønsker nå at det skrives en masteroppgave i barnevern ved Oslo Met som bruker de kvantitative dataene fra UngData, tidligere forsking og Pro Sentret sin funn i kombinasjon med intervjuer for å belyse unge som har byttet seksuelle handlinger mot goder sine erfaringer med hjelpeapparatet.

Data

Relevante data for prosjektet er Ungdata undersøkelsen, tidligere forskning og PRO Senteret sine funn, intervjuer som gjøres av studenten.

Pro Sentret kan tilby en samtale i forbindelse med utarbeidelse av prosjektskisse, forslå relevant litteratur og diskutere funnene oppgaven gjør i to omganger underveis i prosessen i arbeidet. Vi kan bistå med å finne informanter.

Forslag til tema

Hvilke erfaringer har ungdommer som har solgt eller byttet sex med å snakke om disse erfaringene med barnevernet og andre hjelpere? 

Hva slags hjelp og støtte trenger ungdommer som selger og bytter sex og hvilke hinder står i veien for at slik hjelp og støtte kan gis på en god måte?

Utsettes ungdommer som bytter sex hyppigere for vold, seksualisert vold og voldtekt enn ungdom som ikke bytter sex? Hva er mulige sammenhenger mellom salg og bytte av seksuelle tjenester og erfaringer med vold og seksualisert vold?

Aktuelt for hvilke studieretninger

Prosjektet er aktuelt for studieretninger Barnevern og Sosialt arbeid.

Vi kan kun tilby oppfølging til en masteroppgave, men har ingen innsigelser mot at to studenter skriver oppgaven sammen. Det vil skrives en samarbeidsavtalene med studenten(e) som skriver oppgaven. For å inngå et samarbeid må aktuelle studenter intervjues av Pro Sentret før vi kan inngå en avtale.

Hvem er vi?

Pro Sentret er Oslo kommunes tilbud for personer med erfaring fra å selge eller bytte sex. Vi er også et nasjonalt kompetansesenter på prostitusjonsfeltet.

Pro Sentret ble opprettet i 1983 som oslo kommunes hjelpetilbud for personer med erfaring fra å selge eller bytte sex. Administrativt tilhører Pro Sentret Oslo kommune.

Vi jobber med landsdekkende kunnskapsformidling og veiledning på disse områdene: 

• Prostitusjonsmarkedet 
• Årsaker og skadevirkninger til prostitusjon. 
• Gode helse- og sosialfaglige arbeidsmetoder overfor personer med prostitusjonserfaring 
• Unge som selger og bytter seksuelle tjenester 

Vi skal ha et forebyggende fokus, et likestillingsperspektiv og følge med på utviklingen i Norge og internasjonalt.  

Kontaktperson

Luca Dalen Espeseth – luca.espseth@vel.oslo.kommune.no

Om prosjektet

Prosjektet handler om familier med funksjonshemmede barn og hjelpeapparatet rundt disse familiene. Spesielt ser vi på koordinatorene i kommunene, som har oppgave å sørge for nødvendig oppfølging av barna samt sikre samordning av tjenestetilbudet og fremdrift i arbeidet med individuell plan. Familier med funksjonshemmede barn har ofte behov for ulike typer tjenester fra det offentlige. Det å sørge for god koordinering av alle aktørene rundt barnet er ofte en omfattende og krevende oppgave for både foreldre og koordinator.

Data

Datamaterialet som masterstudenter kan få tilgang til er transkripsjoner fra seks gruppeintervjuer/fokusgrupper med koordinatorer i ulike kommuner. I disse intervjuene tematiserer koordinatorene hvordan ordningen fungerer i dag, hva som kunne vært bedre og hvordan de ser for seg en ideell koordinatorordning.

Forslag til tema

Vi foreslår to ulike inngangsporter for masterstudenter som er interessert i å være med i prosjektet. Den ene er et profesjonsperspektiv med utgangspunkt i en sosialfaglig forståelse av arbeidet med disse familiene. Den andre er en sosialpolitisk analyse av koordinatorordningen og dens hensikt opp mot realitetene som gjenspeiles i intervjuene.

Vi forventer ikke at studentene selv samler inn nye data. For studenten som er interessert i en sosialfaglig analyse av koordinatorordningen kunne det likevel være relevant å gjøre en dokumentanalyse av lovforarbeid o.l.

Aktuelt for hvilke studieretninger

Vi tar utgangspunkt i at prosjektet er mest interessant for masterstudenter i sosialt arbeid, men studenter fra alle retninger som anser prosjekt som relevant er velkomne.

Vi ser for oss å veilede opptil to masterstudenter. Det vil være Kaja Larsen Østerud som vil fungere som veileder for eventuelle masterstudenter.

Hvem er vi?

Vi er en forskningsgruppe med hovedtyngde ved forskningsinstituttet NOVA ved OsloMet. UPTAKE er et stort prosjekt som er finansiert av Norges forskningsråd. I en av arbeidspakkene i prosjektet jobber vi med kvalitative data med familier og koordinatorer. Deltakere i arbeidspakken:

Janikke Solstad Vedeler – forskningsleder NOVA, OsloMet og prosjektleder

Kaja Larsen Østerud – forsker II ved NOVA, OsloMet

Elena Albertini Früh – Førstelektor, institutt for sykepleie, OsloMet

Cecilie Høj Anvik – Professor, Fakultet for samfunnsvitenskap, Nord Universitet

I tillegg har vi to stipendiater som tilhører ph.d.-programmet i sosialt arbeid og sosialpolitikk: Sigurd Eid Jacobsen og Eia Elena Skjønsberg

UPTAKE Hjemmeside

Kontaktperson

Kaja Larsen Østerud – kajalar@oslomet.no

Bakgrunn for prosjektet

Tilsyn er en etablert del av barneverntjenestens virksomhet, og dets rolle er å sørge for at barneverntjenester ikke bare holder sine praksiser innenfor lovkrav, men også at de er forsvarlige og i tråd med alle aktørers grunnleggende rettigheter. Statsforvalterembetet og Helsetilsynet har omfattende fullmakter til å sikre at kvaliteten i praksis både står til grunnleggende lovkrav, men også at den forbedres – «secure the floor and raise the roof». Tilsynsfunksjonen er en såkalt institusjonalisert mistillit til barnevernet, og er ment å sørge for at barnevernet har orden i eget hus. Dette innebærer at tilsynet trenger omfattende kunnskap om tjenestens praksis og organisasjon.

Hensikten med prosjektet

Hensikten med prosjektet er enkel – generere forskning på et avgjørende område innen barnevern både nasjonalt og internasjonalt og hvor det per i dag ikke foreligger noe forskning å snakke om. Det er svært lite kunnskap på feltet, og dette til tross for at tilsynet har en sentral og grunnleggende rolle i barnevernsektoren.

Det er særlig tre aspekter som er avgjørende å forske på: (1) Hvordan forstås forsvarlighetskravet fra ulike kunnskapsperspektiver. Tilsynet har en sentral rolle i å drive tilsyn med praksis, og påpeke når den ikke er forsvarlig, og hva som er mer forsvarlig enn annen praksis. (2) Hvordan føres tilsyn på en slik måte at barns rettigheter bedre blir sikret. Barn og foreldre har konstitusjonelle rettigheter i Norge, og barnevernet er forpliktet å håndheve disse. (3) Hvordan forstås sammenhengen mellom den rettslige standarden som forsvarlighetskravet er og kvalitet i utviklingen av profesjonell praksis.

Foreslåtte tema/problemstillinger for masteroppgave

• Institusjonalisert mistillit i barnevernet – forstår tjenesten forsvarlighet likt?
• Forsvarlighetsprinsippet – hva sier forskning om forsvarlighet som standard for profesjonell praksis
• Tilsyn av barnets rett til vern – hvordan forstås dette av tilsynet
• Tilsyn med en rettslig standard – hvordan tilnærmer man seg forsvarlighet i praksis
• Tilsynets rolle – hemmer eller fremmer det profesjonell praksis i barnevernet
• Hvem velger hva som er mest forsvarlig?

Foreliggende data

Dette er nybrottsarbeid og studentene vil stå for sin egen datafangst, og under tett veiledning. Prosjektet sikrer svært god tilgang til data. Mest foretrukket data er dokumentdata og intervjudata. Surveydata kan også vurderes.

Aktuelt for hvilke studieretninger

Barnevern, sosialt arbeid, familiebehandling, MIS (krever norskkunnskaper). Mulighet for opp til 5 studenter totalt.

Prosjektgruppe

Det er et månedlig tilsynsseminar som arrangeres ved Institutt for Sosialfag eller ved Helsetilsynet. I seminaret deltar ansatte ansvarlige for tilsyn nasjonalt og i region øst i Norge. Her diskuteres masteroppgavene, data, metode, funn, og er et forum etablert for skriving av masteroppgaver.

Kontaktperson

Kontakt Asgeir Falch-Eriksen asgeirer@oslomet.no om du har spørsmål.

Bakgrunn for prosjektet

Den uttalte målsetningen med fosterhjemmet for tjenestesektoren i barnevernet har vært og er at utsatte barn og unge skal oppleve stabilitet, et kompetent hjem i en naturlig familiekontekst, og at de da ikke bare unngår brudd og utilsiktede flyttinger men at de også trives i fosterhjemmet. Målsettingen med det herværende prosjektet er å utvikle ny kunnskap som skal bistå til å utvikle fosterhjemstjenesten mot at de skal kunne gjennomføre sine lovpålagte krav om å håndheve barns rettigheter. Hovedproblemstillingene til prosjektet kan oppsummeres i følgende spørsmål: Hvordan sikrer man stabilitet under et fosterhjemsforløp i barnevernet?

Hensikt med prosjektet

Hensikten med dette prosjektet er å gi en unik tilgang til tjenestefeltet og la masterstudenter forske på utviklingen av ulike sider ved den nye fremgangsmåten fosterhjemstjenesten jobber på i BUFETAT region øst (den implementeres også i andre regioner i Norge, men utvikles her). Forskningen som masterstudentene gjør blir således uvurderlige innspill i hvordan fosterhjemstjenesten kan videre utvikles. Nå som kommunene har det meste av ansvaret for fosterhjemsarbeidet så er det et poeng i seg selv at kunnskapsbasert praksis utvikles som er i tråd med krav og forventninger på feltet og særlig hvordan barn og foreldres rettigheter overværes av praksis. Barn og foreldre har de samme rettighetene uavhengig av kommune og barneverntjenesten, og rettighetene må sikres og håndheves på en så likelydende måte som mulig for å overvære grunnprinsippet i rettsstaten om likhet for loven.

Foreslåtte tema/problemstillinger for masteroppgave

• Erfaringer med matching hos saksbehandlere i kommunen (mellom ny og gammel metode)
• Forsvarlighetskravet i fosterhjemstjenesten – står organisering av tjenesten til de rettslige kravene?
• Hvem sitt beste? Hvordan jobbes det med barnets beste interesser
• Oppsummering av kunnskap på oppfølging i fosterhjem
• Digitale verktøy og fosterhjemssarbeid

Foreliggende data

Det er en del intervjudata som foreligger, og det er mye dokumentdata.

Aktuelt for hvilke studieretninger

Barnevern, sosialt arbeid, familiebehandling, MIS (krever norskkunnskaper). mulighet for opp til 5 studenter totalt.

Prosjektgruppe

Det er et månedlig fosterhjemsseminar som arrangeres ved BUFETATs lokaler på Lillestrøm sammen med de som jobber med utviklingen av fosterhjemstjenesten på østlandet. Her diskuteres masteroppgavene, data, metode, funn, og er et forum etablert for skriving av masteroppgaver. Det er omlag 20 som deltar.

Kontaktperson

Kontakt Asgeir Falch-Eriksen asgeirer@oslomet.no om du har spørsmål.

Bakgrunn og hensikt med prosjektet
Homansbyen skal få et løft. Delbydelen i Bydel Frogner har større levekårsutfordringer enn bydelen for øvrig. Det er blant annet preget av sosiale utfordringer, arbeidsledighet, barn og unge som faller utenfor og dårlige nærmiljø.

Som med store deler av Bydel Frogner er det stor variasjon i de sosiale levekårene. Bydelen håper nå å jevne ut det store gapet mellom noen av gruppene i bydelene, slik at det ikke er like stor forskjell mellom de som har og de som ikke har.

Prosjektet skal oppnå tre mål:

• Øke sysselsetting i delbydelen
• Barn og unge skal få et bedre tilbud
• Oppgradere og legge til rette for bedre nærmiljø

Studentene kan utvikle problemstillinger innen følgende temaer:

• Hvordan kan tverrfaglig samarbeid bidra til å bedre levekårene til barn og unge i Homansbyen?
• Fører områdeløft til et større klasseskille, reduserer identitetsbygging og øker stigmatisering?
• Hvordan måle effekt av områdeløftssatsningen på levekår?
• Lykkes en med områdeløft?
• Testing av nye måter å samhandle på, gjennom nærmiljøarbeidere som koordinerer tjenester sammen med innbyggerne.
• Bærekraftighet ved områdeløft.
• Innbyggermedvirkning.

Forventet metode / datainnsamling

• Datainnsamling kan innebære både kvalitativ metode ved for eksempel dybdeintervju og dokumentanalyse, og kvantitativ metode ved for eksempel analyse av tall fra registre eller spørreundersøkelser.
• Det er gjennomført en spørreundersøkelse blant innbyggere i området, vi har gjort noen dybdeintervjuer med familier, det er gjennomført involveringsprosess rundt utforming og behov ved gatetun med statusrapport. For øvrig har vi noen interne data, samt sammensatte data i prosjektgrunnlaget.
• Prosjektgruppen vil bidra og legge til rette for datainnsamling.

Hvem er prosjektet aktuelt for?

Mest aktuelt innen sosialt arbeid. Også aktuelt med andre faggrupper da vi jobber med familiene, blant annet gjennom tiltak som leksehjelp, Åpen barnehage, Bydelsmødre, familienettverksbygging m.v.

Maksimum antall studenter prosjektet kan ta.
4 studenter.

Les mer her:
https://www.oslo.kommune.no/prosjekter/omradesatsning-homansbyen/#gref

Prosjektgruppen:

Prosjektleder Knut Robert Sande

Prosjektkoordinator Numan Özdemir

Områdeutvikler Andre Kraemer Goes

Styrer åpen barnehage Annette Bernstein

Nærmiljøarbeider Bente Hagesæther

Nærmiljøarbeider Hamado Gebremichael

Nærmiljøarbeider Hege Frøystad

Fagutvikler barnehager Randi Ågren

Koordinator Bydelsmødre/nettverksbygging i familier Synøve Halstensgård

Kontaktperson:

Numan Özdemir

Prosjektkoordinator

+47 940 01 659

Numan.ozdemir@bfr.oslo.kommune.no