Kategori: Mastertorg 2025

For deg som enten vil gjøre en litteraturgjennomgang som masteroppgave eller lære hvordan man oppsummerer litteratur som er relevant for masteroppgaven.

Innledning

Prosjektet Litteraturoversikt for Masteroppgaven (LfM) er for masterstudenter som vil jobbe med å oppsummere litteraturen som er relevant for masteroppgaven. Prosjektet forutsetter at du velger et 10-vekttalls valgemne som går over hele høstsemesteret (SN4500/SIW4500, Research Training: Programplaner og emneplaner – Student – minside).

Før høsten vil prosjektbeskrivelsen din for masteroppgave være godkjent og det er masteroppgaven din du skal jobbe med i prosjektet. Noen av dere vil skrive en masteroppgave som er en ren litteraturstudie, og da er kurset relevant for hele masteroppgaven. Andre vil oppsummere tidligere forskning som er relevant for oppgavens problemstilling i et innledningskapittel. I begge tilfeller vil oppsummeringen av forskningen være særlig relevant for analysedelen av masteroppgaven.

Hvordan jobber vi?

I prosjektet Litteraturoversikt for Masteroppgaven inngår du i en gruppe der dere sammen lærer å reflektere over hverandres litteratursøk, kritiske vurdere og oppsummere forskningen. Vi veksler mellom forelesning, gruppearbeid og plenumsdiskusjoner. Prosjektet hjelper deg med å svare på spørsmålene «Hva vet vi om dette emnet?» og «Hva tilfører studiet mitt eksisterende kunnskap?». Dermed har du også lagt et godt grunnlag for ditt analysekapittel.

Prosjektet gir deg kunnskap om og ferdigheter til å velge hva slags type litteraturgjennomgang du vil skrive, oftest en variant av «aggregative review» eller «interpretive review», eventuelt en kombinasjon. Søket etter litteratur fremstilles via et PRISMA-inspirert flyt-diagram der du lærer å fremstille den inkluderte litteraturen på en eksplisitt og transparent måte. Dette hjelper deg også til å fokusere problemstillingen din, identifisere den mest relevante litteraturen og teoretiske perspektiver, og til å utarbeide en eventuell intervju-guide. De som skriver en ren litteraturstudie vil få et godt grunnlag for å lage evidenstabeller. Arbeidskravet blir å utarbeide et PRISMA-inspirert flytdiagram, mens eksamen blir å skrive et utkast til innledning av masteroppgaven (maksimum 15 sider). Alle studenter får skriftlig tilbakemelding på innledningskapittelet (eksamen).

Hvis du ønsker å skrive en ren litteraturstudie som masteroppgave, men er usikker på hvilket tema du skal skrive om, så stiller jeg gjerne som veileder på en oppgave som oppsummerer forskning som anvender politikkperspektiver på konkrete (empiriske) tilfeller. Dette gjelder perspektivene “What’s the problem represented to be?”(Bacchi & Goodwin, 2016) , “Wicked problems” (Rittel & Webber, 1973), «The Advocacy Coalition framework» (Sabatier, 2007), «The Multiple Streams Approach» (Kingdon, 1984), «The policy cycle» (Jann & Kai, 2007), «Incrementalism/The science of muddling through”(Lindblom, 1979), eller “Punctuated Equilibrium” (Baumgartner et al., 2018). Jeg vil også vurdere å veilede studenter som har gode argumenter for å oppsummere forskning på andre perspektiver. Send meg i så fall en epost via simoinn@oslomet.no.

Data og metode

Data er tilgjengelig via Universitetsbiblioteket og digitale databaser på OsloMet, samt litteratur tilgjengelig på internettet.

Hvorfor skrive en litteraturoversikt

Tolkninger av oppsummeringer av forskning er en kunnskap som arbeidslivet i økende grad trenger etter hvert som kunnskapsbasert politikk brer seg. Spesielt vil dette gjelde studenter som ønsker å søke jobber i kunnskapsorganisasjoner, som universiteter, direktorater, internasjonale organisasjoner som WHO, eller frivillige organisasjoner i Norge. Dere lærer også fordelene ved å jobbe systematisk, får oversikt over feltet, og svare på hva en studie kan tilføre eksisterende kunnskap på feltet. Dere vil forstå mye mer om hva som skal til for å kunne publisere i internasjonale tidsskrifter.

Aktuelt for alle studieretninger

Kontaktperson

Simon Innvær – simoinn@oslomet.no

Om prosjektet

Nettjenester er i økende grad blitt en viktig arena for barn og unge for å snakke med, søke hjelp og råd fra voksne. snakkommobbing.no og snakkompsyken.no er to landsdekkende chat-tjenester for barn og unge som driftes av Blå Kors, med støtte over statsbudsjettet og ulike typer program- og prosjektfinansiering. Chat-tjenestene er bemannet av chat-verter som får opplæring, med støtte og veiledning fra relevante fagmiljøer. Det er også knyttet et Fagråd og et Ungdomsråd til tjenestene.

Tjenestene holder åpent fem kvelder i uka. Brukerne er i hovedsak mellom 13 og 15 år, men også yngre og eldre barn og unge benytter chat-tjenestene. Tjenestene har et stort antall henvendelser. En stor andel er unge som ikke har fortalt om sin situasjon til voksne før, eller som opplever å ikke få tilstrekkelig hjelp.

Det er tidligere gjennomført noe forskning på data fra chat-tjenestene, men datamaterialet er svært omfattende og underanalysert. Blå Kors og AFI ved OsloMet har inngått et samarbeid om forskning på data fra chat-tjenestene. Formålet med samarbeidet er å tilrettelegge for forskning på disse dataene, for å bidra til økt kunnskap og bedre forståelse av barn og unges erfaringer – og mer treffsikker hjelp og forebygging.

Datainnhenting

Gjennom samarbeidsavtalen vil AFI gjøre chatdataene tilgjengelige for masteroppgaver ved OsloMet.

Det er mulig å lage egne søkekategorier for å hente ut chat-er som inneholder aktuelle søkeord og kombinasjoner av søkeord, og trekke ut et begrenset antall chatsamtaler til kvalitative analyser. Det er også mulighet for å bruke data som case for utvikling av maskinlæring for analyse av store mengder kvalitative data. Det er pr nå over 10 000 chat-er fra snakkommobbing.no fra 2017–2022, og ca 14 000 chat-er fra snakkompsyken.no fra 2019–2022. Databasen vil årlig suppleres med nye chat-er fra foregående år.

Dataene er anonymiserte og inneholder ikke personidentifiserende opplysninger. Studentene må likevel melde sine masterprosjekter til Sikt på vanlig måte.

Forslag til masteroppgave

Masterstudentene står fritt til å velge tema og problemstilling. Det er mange ulike tema som berøres i chatsamtalene, og dermed mange muligheter for oppgaver knyttet til barn og unges livsverden. Her er noen eksempler:

• Møter med og relasjoner til voksne hjelpere i og utenfor skolen
• Erfaringer med hjelpetjenester (barnevern, helsesykepleier, psykologer og andre tjenester i «laget rundt eleven»)
• Utfordringer og relasjoner i familien
• Vennskap
• Mobbing og utenforskap
• Muligheter og utfordringer i chatbaserte hjelpsamtaler med unge
• Ulike samtalestrategier i chatbaserte hjelpetjenester

Aktuelt for

Prosjektet er relevant for masterstudenter innen sosialt arbeid, barnevern, familiebehandling, og også norsktalende International Social Welfare and Health Policy studenter. (chat-samtalene er på norsk).

Kontaktpersoner

Søknad og spørsmål sendes til:

Kjersti Stabell Wiggen

Prosjektrådgiver ved Arbeidsforskningsinstituttet AFI, OsloMet
Telefon: 95 20 42 28 (kl. 08-16)
https://www.oslomet.no/om/ansatt/kjwiggen/

Kjersti Stabell Wiggen er sosiolog og har jobbet mye med kvalitativ og kvantitativ metode, samt tilrettelegging og analyse av både survey- og registerdata. Hun har ansvar for tilrettelegging av chat-dataene, og utvikling av analysemetoder og bruk av dataene.

Selma Therese Lyng

Seniorforsker ved Arbeidsforskningsinstituttet AFI, OsloMet

Selma Therese Lyng er prosjektleder og fagansvarlig for prosjektet. Hun har PhD i sosiologi og har blant annet forsket på skolemiljø, mobbing, tverrprofesjonelt samarbeid om barn og unge, lærer-elev-relasjoner og gruppedynamikker og identitetsprosjekter blant elever. Mer informasjon finner du her https://www.oslomet.no/om/ansatt/lyse/

Bakgrunn for prosjektet

Praksis i barnevernet skal overholde et kvalitetskrav – de skal være forsvarlige. Dette er ikke et entydig krav. Det er også ikke noen uttalt enighet om hva vi kan legge i begrepet for å sikre lik kvalitetsstandard i praksis. Allikevel skal Helsetilsynet og statsforvalterembedet føre tilsyn med praksisfeltet i barnevernet, og da ut fra en oppfatning om hva kravet kan og bør være.

Tilsyn skal da bidra til å sikre at barneverntjenester ikke bare holder sine praksiser innenfor lovkrav, men også at de er i tråd med profesjonelle standarder, og i tråd med alle parters grunnleggende rettigheter. Statsforvalterembetet og Helsetilsynet har derigjennom blitt gitt omfattende fullmakter til å sikre at kvaliteten i praksis både står til grunnleggende lovkrav, men også at den forbedres for å sikre forsvarligheten. P.t. foreligger det svært lite forskning på dette området, og Helsetilsynet har et uttalt behov for ny og moderne kunnskap om tjenestens praksis og organisasjon.

Hensikt med prosjektet

Hensikten med prosjektet er enkel – generere forskning på et avgjørende område innen barnevern både nasjonalt og internasjonalt. Manglende kunnskap til tross, så har tilsynet en sentral og grunnleggende rolle i barnevernsektoren.

Det er særlig tre aspekter som er avgjørende å forske på: (1) Hvordan forstås forsvarlighetskravet som et rettskrav og ut fra ulike kunnskapsperspektiver. Tilsynet har en sentral rolle i å drive tilsyn med praksis, og påpeke når den ikke er forsvarlig (ikke er lovlig praksis i streng forstand), og også påpeke hvilken praksis som er mer forsvarlig enn annen praksis. (2) Hvordan føres tilsyn på en slik måte at barn og foreldres rettigheter bedre blir sikret. Barn og foreldre har konstitusjonelle rettigheter i Norge, hver for seg, men også som familie, og barnevernet er forpliktet å håndheve disse. (3) Hvordan forstås sammenhengen mellom den rettslige standarden som forsvarlighetskravet er og kvalitet i utviklingen av profesjonell praksis.

Forslag til problemstillinger

• Institusjonalisert mistillit i barnevernet – forstår tjenestekontorer forsvarlighet likt? Forstår kontaktpersoner forsvarlighet likt? Forstår sentral forvaltning forsvarlighet likt? Forstår tilsynsmyndighetene forsvarlighets likt? Hva er utfordringen med en variabel forståelse av forsvarlighetskravet?
• Forsvarlighetskravet – hva sier forskning om forsvarlighet som standard for profesjonell praksis? Er det ulike teoretiske innganger, ulike praksistyper og er det ulik kunnskap som peker seg ut til å være mer forsvarlig enn andre?
• Tilsyn av barnets rett til vern – hvordan forstås dette av tilsynet? Spørsmålet er grunnleggende, men fortsatt ubesvart.
• Tilsyn med en rettslig standard (forsvarlighetskravet er en såkalt rettslig standard) – hvordan tilnærmer man seg forsvarlighet i praksis
• Tilsynets rolle – hemmer eller fremmer det profesjonell praksis i barnevernet
• Hvem velger hva som er mest forsvarlig?

Tilgang til data / metode

Dette er nybrottsarbeid og studentene vil stå for sin egen datafangst, under tett veiledning. At prosjektet har trukket til seg Helsetilsynet som partner sikrer svært god tilgang til data. Mest foretrukket data er dokumentdata og intervjudata. Surveydata kan også vurderes.

Det er et månedlig tilsynsseminar som arrangeres ved Institutt for Sosialfag eller ved Helsetilsynet. I seminaret deltar ansatte ansvarlige for tilsyn nasjonalt og i region øst i Norge. Her diskuteres masteroppgavene, data, metode, funn, og er et forum etablert for skriving av masteroppgaver. Det vil også gis individuell veiledning.

Aktuelt for

Sosialt arbeid, Barnevern, Familiebehandling, International Social Welfare and Health Policy

Maks antall studenter: 5

Kontaktperson

Søknad eller spørsmål sendes til Asgeir Falch-Eriksen – asgeirer@oslomet.no

Bakgrunn for prosjektet

Den uttalte målsetningen med et fosterhjem har vært og er at utsatte barn og unge skal oppleve stabilitet når de bor i fosterhjem. Dette skal da innebære et kompetent hjem i en naturlig familiekontekst, og at de da ikke bare unngår brudd og utilsiktede flyttinger men at de også trives i fosterhjemmet. Målet med prosjektet er å utvikle ny kunnskap som skal bistå til å utvikle fosterhjemstjenesten mot at de skal kunne gjennomføre sine lovpålagte krav om å håndheve barns rettigheter. Hovedproblemstillingene til prosjektet kan oppsummeres i følgende spørsmål: Hvordan sikrer man stabilitet under et fosterhjemsforløp i barnevernet?

Hensikt med prosjektet

Hensikten med dette prosjektet er å gi en unik tilgang til tjenestefeltet og la masterstudenter forske på utviklingen av ulike sider ved den nye fremgangsmåten fosterhjemstjenesten jobber med i BUFETAT region øst (den implementeres også i andre regioner i Norge, men utvikles her) og i stadig flere kommuner. Forskningen som masterstudentene gjør blir således uvurderlige innspill i hvordan fosterhjemstjenesten kan videre utvikles.

Nå som kommunene har det meste av ansvaret for fosterhjemsarbeidet så er det et poeng i seg selv at kunnskapsbasert praksis utvikles som er i tråd med krav og forventninger på feltet og særlig hvordan barn og foreldres rettigheter overværes av praksis. Barn og foreldre har de samme rettighetene uavhengig av kommune og barneverntjenesten, og rettighetene må sikres og håndheves på en så likelydende måte som mulig for å overvære grunnprinsippet i rettsstaten om likhet for loven.

Forslag til tematikk

• Erfaringer med matching hos saksbehandlere i kommunen (mellom ny og gammel metode)
• Hvordan forstås praktiseringen av retten til respekt for familieliv sammenliknet med hva rettigheten krever fra et menneskerettighetsperspektiv?
• Forsvarlighetskravet i fosterhjemstjenesten – står organisering av tjenesten til de rettslige kravene? Hvilke svakheter er de største?
• Hvem sitt beste? Hvordan jobbes det med barnets beste interesser
• Er staten egnet som familie – et kritisk blikk på midlertidige plasseringer i statens omsorg.
• Oppsummering av kunnskap på oppfølging i fosterhjem

Tilgang til data

Det er en del intervjudata som foreligger, og det er mye dokumentdata.

Det er et månedlig fosterhjemsseminar som arrangeres ved BUFDIRs lokaler på Helsfyr sammen med de som jobber med fagutviklingen av fosterhjemstjenesten på østlandet. Her diskuteres masteroppgavene, data, metode, funn, og er et forum etablert for skriving av masteroppgaver. Det er cirka 20 som deltar.

Aktuelt for

Sosialt arbeid, Barnevern, Familiebehandling, International Social Welfare and Health Policy

Maks. antall studenter på prosjektet er 5

Kontaktperson

Søknad eller spørsmål sendes til Asgeir Falch-Eriksen – asgeirer@oslomet.no