Erfaringslæring i trafikklærerutdanningen

Erfaringslæring er en retning i pedagogikken som tar sikte på å sammenføre prosessene i undervisning og læring med vekt på følelsesmessige, intellektuelle og psykomotoriske aspekter ved at de integreres. Dette er konfluent pedagogikk.

Konfluent pedagogikk er en arbeidsmetode som legger vekt på at alle prosesser i undervisning, læring og veiledning skal flyte sammen mot samme mål. De følelsesmessige, intellektuelle og psykomotoriske aspektenes sammenheng er avhengige av at jeg bevisst og våkent velger hvilke mål disse skal flyte sammen mot. Dette er en forutsetning for at jeg selv leder prosessene slik at de faktisk flyter sammen.

Konfluent pedagogikk kalles også helhetspedagogikk og beskrives ofte som «å lære er å oppdage».

Sammenflytende

Elementene flyter sammen

Yrkessjåførlærerutdanningen

Det er rekrutteringsmangel i transportbransjen. Lav status, lave lønninger og til dels hardt arbeid gjør yrket uinteressant for mange. Bedriftene i gods- og persontransportnæringen har fokus på rekruttering. I tillegg kommer behovet for etterspurt kompetanse til morgendagens utfordringer. Samfunnet trenger således både flere kompetente lærere og flere kompetente yrkesutøvere i fremtiden.

Av: Kai A. Fegri

Samfunnet opplever stort behov for rekruttering til transportbransjen. NTP 2018-2029 beskriver transport som bærebjelken i det norske velferdssamfunnet og avhengigheten vil vokse spesielt på vei. Den politiske plattformen for dagens firepartiregjering, Granavold-plattformen, proklamerer at regjeringen vil «skape et mer fleksibelt utdanningsløp for trafikklærere direkte rettet mot yrkessjåførfaget, og på den måten bedre både kapasitet og kvalitet i sjåførutdanningen». Behovene er gjennom dette definert, satt på dagsorden og premissene lagt for ønsket utvikling.

OsloMet har etablert Kompetansesenter for yrkesfag (KSY). Studenter, bedrifter og arbeidsliv skal få nødvendig kompetanseutvikling innen yrkesfag. Ett av yrkesfagene kan være transportfagene, med spesiell vekt på yrkessjåføren. Yrkessjåføren har hittil ikke vært tilgodesett med spesielt mye oppmerksomhet, bortsett fra om vinteren hvor det hvert år skjer alvorlige trafikkulykker med vogntog. Utfordringen kan løses ved å øke kompetansen hos yrkessjåføren ut over dagens yrkessjåførutdanning og praksis. Til dette behøves lærerkrefter, hvor det pr i dag er mangel på lærere. Og uten lærerne er det vanskelig å fremme kompetanseutvikling og bedre rekrutteringen.

Fremtiden yrkessjåførlærer kan tilbys en tilsvarende utdanning som dagens yrkesfaglærere. Dette vil si en utdanning som tilfredsstiller kravet til praksis, teori og relevant kompetanseutvikling. Den fremtidige læreren kan tas opp med bakgrunn i realkompetanse, hvilket betyr at det er tilstrekkelig med en godkjent bakgrunn og et fagbrev for å tas opp som student. Undervisningen kan være nettbasert, praksis kan skje i den bedriften læreren skal være fremtidig medarbeider og egeninnsatsen kan skje i hjemmet, i praksisbedriften eller i (nett)grupper. Fordelingen kan være ca 20% nettundervisning, ca 30% egeninnsats og ca 50% praksis. Det hele er snakk om tilrettelegging og kompetanse hos de kursansvarlige.

På denne måten kan rekrutteringen bedres ved at studiet blir tilgjengelig for de som har evne og vilje til å gjennomføre studiet. Mange vil få redusert lønn i studietiden, studietilværelsen vil koste tid og anstrengelser, men gevinsten er formidabel for de som er tilstrekkelig interessert. Graden Bachelor kan oppnås etter tre års studie.

Tilrettelegging fører sannsynligvis til bedre rekruttering av mer kompetente lærere og det er en forutsetning for rekruttering av kompetanse til transportbransjen.

Modellene for dagens yrkesfaglige studier kan studeres under https://www.oslomet.no/studier/studieoversikt?q=yrkesfagl%C3%A6rer&education_type=&field=&campus=&scope=&faculty=&institute=

Dagens mediebilde:

https://www.nrk.no/troms/her-gar-det-nesten-galt-_-og-na-raser-debatten-om-_dodstrailerne_-1.14768284

  • Utdanningsperspektivet er utelatt…….

Nasjonal transportplan 2022-2033: Møte med næringsliv og interesseorganisasjoner

Innlegg på konferansen:

OsloMet – Kompetansesenteret for yrkesfag (ambisjon: Nasjonalt kompetansesenter for yrkesfag)

Sitat: Samfunnet opplever stort behov for rekruttering til transportbransjen. NTP 2018-2029 beskriver transport som bærebjelken i det norske velferdssamfunnet og avhengigheten vil vokse spesielt på vei.

Alle parametre tilsier at transportbehovet øker i fremtiden – vi ser for oss en dobling innen 2050 (forsiktig anslag). Det er pr idag manglende rekruttering til transport- og logistikkyrkene, spesielt yrkessjåfør. Det oppleves økende konkurranse også fra useriøse aktører. Dette fører til økende risiko både med hensyn til yrkesrisiko (HMS) og generell trafikksikkerhet, spesielt på norske vinterveier.

Transportsektoren er en viktig bidragsyter i integreringspolitikken og representerer et stort mangfold. Trafikklæreren er i dag en av de yrkesgruppene som arbeider med flest fremmedspråklige. Også innenfor yrkesutdanning. Forslaget er derfor at yrkessjåførlæreren skal ha en dypere kompetanse som også dekker mangfold og integrering.

Det er også onde tunger som hevder at det pr i dag er manglende kompetanse hos nyutdannede og lærlinger i transportsektoren. Kan det være at utdanningssystemet bør forbedres?

Til det behøves en yrkesfaglærerutdanning for yrkessjåførlæreren med yrkesfaglig kompetanse i fokus, både transportfaglig og trafikal. OsloMet har allerede mangeårig kompetanse med hensyn til å utdanne yrkesfaglærere. Det gjenstår kun en liten forskriftsendring for å tilpasse utdanningen til å utdanne yrkessjåførlærere.

Løsning:

Bedret yrkessjåførlærerutdanning – et effektivt virkemiddel for øket rekruttering til transportbransjen.

Bedret yrkesutdanning for yrkessjåføren og logistikkmedarbeideren fremmer:

  • Større verdiskapning
  • Bedre klima
  • Øket transportsikkerhet
  • Utvikling av intelligente transportsystemer (ITS)
  • Bevissthet om ivaretagelse av samfunnets kost/nytte

Som igjen bedrer transportarbeiderens status og omdømme!

 Kai A. Fegri

Mopedbil for 16-åringen

Mopedbil – nå også for 16-åringer!

Mopedbil har eksistert i en årrekke. Men det har ikke vært spesielt populært siden aldergrensen har vært 18 år. Aldersgrense har ført til at kun enkelte brukergrupper har benyttet anledningen til å kjøre en innelukket moped. Nå har dette endret seg.

Av Kai A. Fegri

Fra 30. august i år kan 16-åringer kjøre mopedbil. Klassen heter AM147 og mopedbilen er innelukket med varmeapparat og registrert for to personer. Opplæring og trening kan starte når du er 15 år, og følger vanlige retningslinjer for gjennomføring. Det vil si opplæring ved godkjent trafikkskole og mengdetrening med en person som er over 25 år og har hatt førerrett for klassen sammenhengende de siste fem årene.

Den obligatoriske opplæringen må tas ved en godkjent trafikkskole. Trafikkskolen avgjør om du er flink nok til å ferdes alene og selvstendig i trafikken. Eksamen består kun av en teoretisk prøve som må avlegges for Statens vegvesen ved Trafikkstasjonen.

En mopedbil har visse begrensinger. Høyeste hastighet er 45 km/t og den har ikke lov til å ha sterkere motor enn 6kW (8hk). Den er av denne grunn liten og lett og vil ikke ha samme sikkerhet innebygget som en vanlig personbil.

Mopedbilen er utformet som en liten bil, hvilket betyr at den tar noe plass samtidig som den har begrenset topphastighet. Føreren av en mopedbil vil derfor måtte lære seg å slippe annen trafikk forbi. Spesielt utenfor byen. Det er også å anbefale at tidspunktet for kjøringen vurderes opp mot trafikktettheten, spesielt på en større vei.

Kjørt av en forstandig sjåfør vil mopedbilen være mer trafikksikker enn en moped. Det vil de fleste sette pris på. Men mopedbilen koster forholdsvis mye mer enn en tohjuls moped. Vurderingen må tas i forhold til muligheten til å kjøre om vinteren, sikkerhet og en antatt annenhåndsverdi etter forsiktig bruk.

De som erverver førerrett for traktor klasse T vil kunne utvide til førerrett for klasse AM147 ved å gjennomføre den obligatoriske opplæringen «Sikkerhetskurs på veg» for klassen. Det vil i dette tilfelle ikke være nødvendig å avlegge noen form for prøve hos Statens vegvesen. Det er sannsynlig at dette kan være interessant for mange som i dag bruker traktor til og fra skolen og i fritiden og kan være et supplement til de som sitter åpent på an ATV eller UTV i samme ærend.

Førerkompetanse

Førerkompetanse er definert i læreplanen for norsk føreropplæring. Definisjonen er den samme for alle førerkortklasser. Definisjonen starter med en avklaring av hva vi mener med kompetanse og fortsetter med hva vi mener med førerkompetanse.

Kompetanse kan betraktes som de kunnskaper, ferdigheter og andre egenskaper som en person må ha for å kunne løse oppgaver. Hva som er tilfredsstillende kompetanse vil variere med hvilke oppgaver som skal løses. (Håndbok V851, Statens vegvesen)

Førerkompetanse kan altså sees på som de kunnskaper, ferdigheter, holdninger og den motivasjon føreren trenger for å mestre trafikkmiljøet på en sikker måte. (Håndbok V851, Statens vegvesen)

Det hjelper altså ikke hva føreren  har av teoretiske kunnskaper og praktiske ferdigheter hvis hun eller han ikke har de rette holdningene. Det hjelper heller ikke å ha de rette holdningene hvis hun eller han ikke har motivasjon til å følge retningslinjene. Her kommer forståelse og medfølelse for andre trafikanter inn samt evne til selvkontroll. Humør eller andres påvirkning bør påvirke bilkjøringen minst mulig.

Det er trafikklærerens profesjon å arbeide med den fremtidige trafikant sin selvinnsikt og motivasjon. Og det er langt mer enn å lære eleven start og stopp av et kjøretøy.

Kompetanse

Kunnskap, ferdigheter, holdninger og motivasjon

Den kulturelle bakgrunnen er en vesentlig faktor i forhold til hvordan eleven oppfatter budskapet. Motivasjonen for å følge samfunnets normer ligger til grunn for senere forståelse og oppførsel. Førforståelsen er styrt av den kulturelle bakgrunnen,  uavhengig om det er sosial eller geografisk kultur det er snakk om. Evnen er alltid en vesentlig faktor som også er påvirket av de ytre faktorene.

Til sammen gir dette et bilde av elevens mulighet eller vilje til å oppnå selvinnsikt, det vil si bevissthet om sine egne handlings- og vurderingstendenser. Sitat: «Som man lever så kjører man»

0-visjonen og refleksjon

0-visjonen er retningsgivende for trafikksikkerhetsarbeidet i Norge. Men hvordan skal vi arbeide for å komme nærmest mulig 0-visjonen?

Refleksjon er nevnt 20 ganger i dagens læreplan for førerrett klasse B. Erfaring er nevnt 46 ganger i samme læreplan. Det skulle tyde på at det er ønskelig å reflektere over sin egen erfaring for å nå målene.

Refleksjon er i Store norske leksikon (2019) definert som å overveie eller tenke over noe. Det er gjerne brukt i sammenhenger hvor du vil tenke grundig over noe eller helst drive utforskende undersøkende tenkning. Begrepet kan forstås som at du reflektere på noe, dvs respondere på eller melde interesse for noe eller noen. Det blir også hevdet at refleksjon ikke nødvendigvis handler om å bli enige, men å bidra med ulike perspektiver på samme sak

Den reflekterende praktiker er i følge Donald A. Scön en yrkesutøver som tenker over hva han eller hun foretar seg eller som vender tankene mot handlingen og den viten som ligger implisitt i handlingen. Kristin Bie mener at når du reflekterer er det meningen at du skal betrakte deg selv utenfra. Knut Alfred Myhren presenterte sine tanker om metodikken på Den nasjonale føreropplæringskonferansen i oktober 2006 og kalte arbeidet “Glasstaksærbe”. Du går opp på glasstaket og ser på deg selv for å kjenne etter hvordan du har det og se hvordan du gjennomfører undervisningen, arbeidet eller øvelsen. Det er viktig å presisere at det ikke er meningen at du skal møte deg selv med sensur og fordømmelse; du skal forsøke å få tak i selve meningen i det du reflekterer over. Det er din forståelse av deg selv du er på jakt etter. Vilje og evne til selvevaluering er vesentlig for personlig og faglig utvikling. Refleksjon over egen praksis burde av denne grunn være obligatorisk.

Hva betyr så dette for trafikksikkerheten og 0-visjonen? Vi forstår umiddelbart at alle trafikanter må være motivert for å følge retningslinjene for å opptre mest mulig trafikksikkert, men hvordan kan vi som lærer stimulere eleven til det? Faktum er at det ikke er lett å påvirke andre til å reflektere hvis du ikke kan det selv. Derfor er det et potensiale i å utdanne trafikklæreren innfor emnet refleksjon slik at læreren lettere kan påvirke sin elev til å reflektere.