Mange ønsker å holde seg i form og få så mye helse som mulig ut av treningen, men bevisene blir stadig flere: det holder ikke å hive seg på tredemølla i kompresjonstightsen noen ganger i uka dersom du ellers har rompa på langtidsparkering på stolen. Professor Levine ved Meyo-kinikken har forsket mye på følgene av at vi stadig sitter mer. Han får støtte fra artikler som er publisert i blant annet Circulation og Diabetes når han uttaler: Sitting er dødelig.
Hvordan kom vi hit?
I følge Hibbs og Olsson, 2004, er det tre historiske faser som har dyttet oss lenger og lenger ned i stolen: Første fase var for 10 000 år siden da vi begynte å kutte ned på samling og jaging, og gikk over til jordbruk. Andre fase kom som følge av den industielle revolusjon i skiftet mellom 1700 og 1800-tallet som gjorde hverdagen mer bedagelig for mange. I tredje fase, de siste 30 årene, har teknologiske framskritt gjort at vi i praksisk talt bare må reise oss for å komme oss ut i bilen og tilbake. Følgelig sitter vi oss nå i hjel – både mens vi arbeider og i fritiden.
Hva vet vi?
Patel og hans kolleger puliserte i 2010 resultatene fra en stor prospektiv kohorte fra USA med 184 190 deltagere som ble fulgt opp over 14 år. Resultatene viste at de som satt mer enn 6 timer på fritiden hver dag hadde større risiko for tidlig død enn dem som satt mindre enn 3 timer, uavhengig av fysisk akvititets-nivå. Kvinner som satt mye hadde 40% større risiko for død, mennene 20%. Dersom de i tillegg var inaktive økte risikoen til mer enn det doble. Resultatene ble justert for overvekt og røyking, men stillesitting ga en uavhengig risiko for død pga hjerte-/ karsykdom og kreft. Dunstan og medarbeidere (2010) gjorde en tilsvarende men mindre studie i Australia og fant at en ekstra time med tv på kvelden ga 11% større risiko for død.
Hvorfor er sitting farlig?
”Når du setter deg ned så synker den elektriske aktiviteten i musklene og musklene stilner som en død hest” uttalte Levine i et intervju til New York Times April 2011. Dette fører til at enzymaktiviteten lokalt i muskulaturen synker, fett i blodbanen blir ikke ”sugd opp” og HDL (det gode kolesterolet) synker. I tillegg vil glukosenivåer i blodet, hvileblodtrykk og andre hormoner (f eks leptin) bli påvirket. Alle disse biomarkørene er relevante for utvikling av hjerte- og karsykdommer, diabetes, overvekt og andre kroniske sykdommer. Når en i tillegg senker kaloriforbrenning til 1 kcal pr minutt (en tredjedel av forbrenningen ved gange), så er det ikke vanskelig å forstå en sammenheng mellom sittetid og overvektsepidemien som rammer flere og flere land.
Løsningen?
Dette kan løses på flere måter, for eksempel med medikamenter og annen relevant behandling for dem som blir syke av all sittingen. I fremtiden vil antagelig genbehandling være et alternativ, men den beste måten vil nok for de aller fleste være så enkel: REIS DEG OPP!
