Aldring, helse og velferd

Med en økning i levealder, vil det bli et større behov for langtidsplasser i sykehjem eller lignende institusjoner i fremtiden. Selv om antallet eldre i Norge har økt, har det likevel ikke vært en tilsvarende økning i antall sykehjemsplasser. I følge Statistisk sentralbyrå gikk fra 1992 til 2011 antallet institusjonsboere over 67 år ned fra 43767 til 38697 og andelen eldre som bor på institusjon har gått ned i alle aldersgrupper. Eldre som flytter inn i institusjon får en svært sedat livsstil, noe som fører til ytterligere funksjonstap. På tross av at flere av sykehjemsbeboerne er i stand til å forflytte seg uten assistanse og drive selvstendig aktivitet for eksempel bodde 46 % av de over 90 år på institusjon i 1994 mot 36 % i 2008. På tross av at flere av sykehjemsbeboerne er i stand til å forflytte seg uten assistanse og drive selvstendig aktivitet, sitter eller ligger de opp mot 94% av tiden. Hovedfokus i sykehjemmene synes være rettet mot å møte de medisinske behovene hos sykehjemsbeboerne med vekt på administrering av medisiner, sårstell og ernæring, mens det er mindre oppmerksomhet rettet mot å opprettholde og maksimere funksjon, fremme mestring og oppmuntre til deltakelse.

PhD stipendiat Elisabeth Wiken Telenius har nettopp publisert artikkelen «Physical performance and quality of life of nursing-home residents with mild and moderate dementia»  som fokuserer på sammenhengen mellom livskvaltiet og fysisk funksjon blant beboere på sykehjem. Les mer om artikkelen her.  Les intervju med hennei forbindlese med nevnte publikasjon på HiOA -veven og forskning.no.

Skedsmotun bo- og behandlingssenter arrangerte fredag 7. februar kurs for ansatte i pleietjenesten om betydningen av godt ernæringsarbeid blant eldre beboere. Sentralkjøkkenet i Skedsmo med kjøkkensjef Vegar Bakken-Løvås i spissen er sentrale i det ernæringsarbeidet som foregår ved flere av kommunens sykehjem. Bakken-Løvås har for øvrig sin utdannelse fra HiOA. Medlem i forskningsgruppen Aldring, helse og velferd, Asta Bye, hold foredrag på kurset om forebygging og behandling av underernæring hos eldre.

Ellisiv Lærum Jacobsen startet som stipendiat ved HiOA 1.februar 2014. Hun blir da samtidig en av de første studentene ved det nye doktorgradsstudiet ved høgskolen.  Prosjektet som Ellisiv er tilknyttet heter, Ernæringsstatus, helserelatert livskvalitet og fysisk funksjon blant eldre mennesker innlagt på geriatrisk avdeling. Data skal samles inn ved Diakonhjemmet sykehus og Oslo universitetssykehus.

På seminaret «Å forske på livskvalitet, fysisk, psykisk og sosial funksjon: Praktiske implikasjoner» som forskningsgruppen Aldring, helse og velferd avhold torsdag 13.februar 2014, presenterte Ellisiv prosjektet sitt sammen med andre stipendiater og forskere fra forskergruppen Aldring, helse og velferd.

En fersk publikasjon, «Body awareness – a vital aspect in mentalization: experiences from concurrent and reciprocal therapies» fra forskergruppen Aldring, helse og velferd med førstelektor Kirsten Ekerholt som førsteforfatter, dokumenterer erfaringer fra samarbeid mellom psykomotorisk fysioterapeut og klinisk psykolog.

I samarbeid med  forskerne Kirsten Thorsen og Magnhild Nikolaisen  har Bergland nylig publisert artikkelen Predictors of subjective age in people aged 40-79 years: a five-year follow-up study. The impact of mastery, mental and physical health basert på NorLag data. NorLAG er  den norske studien av livsløp, aldring og generasjon (en tverrfaglig og longitudinell studie som inneholder data om blant annet helse, arbeid, livskvalitet, omsorg og familierelasjoner i andre halvdel av livet (40 år+).

http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/24410416

I samarbeid med forskere fra NOVa og Aldring og helse:Nasjonalt kompetansesenter har forskergruppen skrevet artikkelen Predictors of subjective age in people aged 40-79 years: a five-year follow-up study. The impact of mastery, mental and physical health samt blitt intervjuet i forbindelse med utgivelse av en systematisk review and meta-analysien The effect of fall prevention exercise programmes on fall induced injuries in community dwelling older adults: systematic review and meta-analysis of randomised controlled trials. samabnd med

http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/24359016

http://tidsskriftet.no/

http://tidsskriftet.no/article/3118968

Mange ønsker å holde seg i form og få så mye helse som mulig ut av treningen, men bevisene blir stadig flere: det holder ikke å hive seg på tredemølla i kompresjonstightsen noen ganger i uka dersom du ellers har rompa på langtidsparkering på stolen. Professor Levine ved Meyo-kinikken har forsket mye på følgene av at vi stadig sitter mer. Han får støtte fra artikler som er publisert i blant annet Circulation og Diabetes når han uttaler: Sitting er dødelig.

Hvordan kom vi hit?

I følge Hibbs og Olsson, 2004, er det tre historiske faser som har dyttet oss lenger og lenger ned i stolen: Første fase var for 10 000 år siden da vi begynte å kutte ned på samling og jaging, og gikk over til jordbruk. Andre fase kom som følge av den industielle revolusjon i skiftet mellom 1700 og 1800-tallet som gjorde hverdagen mer bedagelig for mange. I tredje fase, de siste 30 årene, har teknologiske framskritt gjort at vi i praksisk talt bare må reise oss for å komme oss ut i bilen og tilbake. Følgelig sitter vi oss nå i hjel – både mens vi arbeider og i fritiden.

 Hva vet vi?

Patel og hans kolleger puliserte i 2010 resultatene fra en stor prospektiv kohorte fra USA med 184 190 deltagere som ble fulgt opp over 14 år. Resultatene viste at de som satt mer enn 6 timer på fritiden hver dag hadde større risiko for tidlig død enn dem som satt mindre enn 3 timer, uavhengig av fysisk akvititets-nivå. Kvinner som satt mye hadde 40% større risiko for død, mennene 20%. Dersom de i tillegg var inaktive økte risikoen til mer enn det doble. Resultatene ble justert for overvekt og røyking, men stillesitting ga en uavhengig risiko for død pga hjerte-/ karsykdom og  kreft. Dunstan og medarbeidere (2010) gjorde en tilsvarende men mindre studie i Australia og fant at en ekstra time med tv på kvelden ga 11% større risiko for død.

Hvorfor er sitting farlig?

”Når du setter deg ned så synker den elektriske aktiviteten i musklene og musklene stilner som en død hest” uttalte Levine i et intervju til New York Times April 2011. Dette fører til at enzymaktiviteten lokalt i muskulaturen synker, fett i blodbanen blir ikke ”sugd opp” og HDL (det gode kolesterolet) synker. I tillegg vil glukosenivåer i blodet, hvileblodtrykk og andre hormoner (f eks leptin) bli påvirket. Alle disse biomarkørene er relevante for utvikling av hjerte- og karsykdommer, diabetes, overvekt og andre kroniske sykdommer. Når en i tillegg senker kaloriforbrenning til 1 kcal pr minutt (en tredjedel av forbrenningen ved gange), så er det ikke vanskelig å forstå en sammenheng mellom sittetid og overvektsepidemien som rammer flere og flere land.

Løsningen?

Dette kan løses på flere måter, for eksempel med medikamenter og annen relevant behandling for dem som blir syke av all sittingen.  I fremtiden vil antagelig genbehandling være et alternativ, men den beste måten vil nok for de aller fleste være så enkel: REIS DEG OPP!

Mangel på fysisk aktivitet er en viktig årsak til redusert fysisk form og livskvalitet hos eldre voksne som har vært innlagt på sykehus. Eldre personer som nylig er utskrevet fra sykehus har ofte et sammensatt sykdomsbilde med flere diagnoser og redusert fysisk form. God fysisk form er en viktig faktor for å kunne utføre daglige aktiviteter som å lage mat, handle, treffe familie og venner og delta i ulike fritidsaktiviteter.  Forskning viser at få dagers sengeleie og inaktivitet som følge av akutt sykdom eller skade reduserer muskelstyrke og utholdenhet. Dette kan få dramatiske konsekvenser for den enkelte ved at den fysiske formen som er nødvendig for å opprettholde selvstendighet i daglige aktiviteter reduseres, og hjelpebehovet øker.

Konklusjonen er blant annet at trening var trygt og effektivt under veiledning av fysioterapeut. Kartlegging av fysisk form og fysisk aktivitet bør gjennomføres under sykehusoppholdet for å fange opp personer som er i faresonen for økt hjelp i daglige aktiviteter.

PhD stipendiat Therese Brovold sammen med veileder Astrid Bergland

Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester har opprette en prosjektgruppe for mulig etablering av en kompetansetjeneste for rehabilitering ved Samhandlingsarena Aker.  Det er behov for å se på om dette arbeidet kan systematiseres ved en mulig etablering av en kompetansetjeneste i Oslo kommune og/eller i samarbeid med spesialist-helsetjenesten. Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester har invitert sykehusene/helseforetakene, fire bydeler, aktuelle organisasjoner for ansatte, brukerrepresentanter og sykehjemsetaten til å delta i dette arbeidet. Forskergruppen Aldring, helse og velferd  deltar. Arbeidet vil bli ledet av Helseetaten. Prosjektleder for prosjektet er Siri Homelien.

Forskerne Lund,Idland og Bergland har deltatt i 3 av arbeidsgruppene knyttet til seniormeldingen.  ForskergruppenAdlring, helse og velferd synes det er nyttig at forskerkompetansen blir benyttet i strategisk virksomhet.

Medlemmer i forskergruppen har produsert to «editorals»  i vitenskapelig  engelskspråkelige tidsskrifter knyttet til fysisk aktivitet og livskvalitet blant hjemmeboende eldre  og rehabilitering etter hjerneslag. I tillegg har medlemmer bidratt til to artikler knyttet til temaet «individuell plan», 1) Individual plan in rehabilitation processes: a tool for flexible collaboration? og 2) Working with Individual Plans: users’ perspectives on the challenges and conflicts of users’ needs in health and social services.

Forskergruppen ‘Aldring, helse og velferd’ ved HiOA og seksjon for aldersforskning og boligstudier, Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) inviterer til konferansen ‘Aldring helse og velferd: Trender, tjenester, og tiltak’ 28/11.