Leieboere utgjør et mindretall i Norge, hvor folk flest eier bolig. – Baksiden av en sterk eierlinje er en motsvarene svak «leielinje», argumenterer forskerne bak nytt BOVEL-notat om leieboeres boligkarrierer.
I den ferske studien I skyggen av eierlinjen – boligkarrierer på leiemarkedet, bidrar NOVA-forskere Lena Magnusson Turner og Kristin Aarland med viktig kunnskap om det norske leiemarkedet og norske leieboere: Hvem er leieboerne? Hva kjennetegner veiene fra leid til eid bolig? Og er disse veiene ulike for private og kommunale leieboere?
Analysene viser blant annet følgende:
- Eierstatus 1960-2018: Siden 60-tallet og frem til 2018 har andelen leieboere blant par med og uten barn blitt kraftig redusert. Det betyr at leiebolig har beveget seg fra å være en disposisjonsform «for alle», inkludert familier med og uten barn, til å være et alternativ fremst for enslige og aleneforeldre.
- Flytting og boligkarrierer 2011-2018: Tilstrekkelige og stabile inntekter er essensielt for å ha mulighet til å flytte fra leie- til eierbolig. Demografiske hendelser som barnefødsler, pardannelser og samlivsbrudd har mindre betydning enn forventet for sannsynligheten for overgang til eierbolig.
- Forskjeller mellom leieboere i privat og kommunal sektor: Kommunale leieboere hadde mindre sannsynlighet for å flytte fra leid til eid bolig enn leieboere på det private markedet fra 2015 til 2018. Dette henger sammen med at kommunale leieboerhusholdninger typisk har lavere inntekt, lavere utdanning og lavere sysselsettingsgrad enn husholdninger som leier privat. En viktig forskjell mellom private og kommunale leieboere er ikke minst at førstnevnte gruppe langt oftere er fulltidssysselsatte.
Tilstrekkelige og stabile inntekter er essensielt for å ha mulighet til å flytte fra leie- til eierbolig
Lena Magnusson Turner
Fra eierlinje til leielinje?
Målet for den norske boligpolitikken er at flere skal kunne eie egen bolig. I notatet argumenterer forskerne imidlertid for at baksiden ved en sterk eierlinje er en motsvarende svak «leielinje». Lena Magnusson Turner mener samtidig resultatene viser at man ser ut til å nå målet med kommunale boliger.
– En økt sysselsettingsgrad blant de som leier kommunalt ville gitt økte muligheter for å flytte til en eid bolig. Men den kommunale boligen er også et sentralt boligsosialt verktøy. Ut fra det perspektivet synes den kommunale boligen å nå sitt mål, nemlig å nå nettopp lavinntektshusholdninger, sier Turner.
I notatet understeker forskerne videre at det er viktig å få bedre kunnskap om levevilkår og bevegelse blant de som leier bolig, og ikke minst mer kunnskap om hvorvidt en leid bolig er et trygt alternativ til en eid bolig.
Datagrunnlag
I notatet gjengis analyser av en unik og rik registerdatabase fra Statistisk Sentralbyrå (SSB). Denne longitudinelle databasen omfatter samtlige personer som var bosatt og bokført i Norge på minst et tidspunkt i perioden 1960 til 2018. Alle personene i denne databasen er koblet til demografisk, sosioøkonomisk og demografisk informasjon samt informasjon fra Folke- og boligtellingen (1960-) om bolig og husholdninger. Informasjonen i databasen utgjør et godt grunnlag for både strukturelle og dynamiske analyser. Analysene i dette notatet omfatter henholdsvis tidsperiodene 1960 til 2018, 2011 til 2018 og 2015 til 2018.
Last ned rapporten
Turner, Lena M. og Aarland, K. (2023). I skuggan av ägarlinjen – boendekarriärer på lejemarknaden. BOVEL-notat 3/23 (oda.oslomet.no)
Illustrasjonsfoto: Colourbox