Låntakere med bakgrunn fra Øst-Europa og ikke-vestlige land betaler i større grad avdrag og renter på startlån i tide enn majoritetsbefolkningen og andre med vestlig bakgrunn, viser en ny studie av BOVEL-forsker Kristin Aarland og hennes amerikanske kollega.
I studien har forskerne sett på forskjeller i tilbakebetaling av startlånet mellom ulike grupper landbakgrunn, og de finner noen tydelige mønstre for hva som forklarer mislighold.
I Norge er det en betydelig lavere andel som eier bolig blant personer med innvandrerbakgrunn enn blant majoritetsbefolkningen. Det kan være mange grunner til dette, blant annet forskjeller i preferanser for å eie bolig og forskjeller i sosioøkonomisk status som inntekt, formue og utdanning som gir det økonomiske grunnlaget for boligeie.
Det kan imidlertid også være forskjeller i hvordan personer med ulik bakgrunn overholder sine økonomiske forpliktelser som boligeier. Sistnevnte har vært lite undersøkt, også internasjonalt.
I en fersk artikkel i tidsskriftet Societies, presenterer Kristin Aarland (NOVA, OsloMet) og Anna Maria Santiago (Michigan State University) funn fra en studie av forskjeller i tilbakebetalingshistorikken etter landbakgrunn for husstander som fikk startlån i perioden 2006–2012.
Landbakgrunn gjør en forskjell
I en håndfull studier fra ulike land er det et gjennomgående funn at personer med innvandrerbakgrunn har noe høyere sannsynlighet for å misligholde boliglån. Det skyldes ofte deres økonomiske situasjon og språklige og kulturelle barrierer. Forskjellene mellom innvandrere og andre forsvinner imidlertid over tid, typisk når personer har bodd i landet i over 20 år, og for etterkommere.
I motsetning til tidligere forskning, finner Aarland og Santiago at personer med innvandrerbakgrunn har noe lavere sannsynlighet for å ikke betale renter og avdrag på startlån til forfall.
I utvalget var misligholdsraten i overkant av seks prosent for både majoritetsbefolkningen og personer med vestlig bakgrunn, nær fem prosent for personer med ikke-vestlig bakgrunn, og litt over tre prosent for personer med østeuropeisk bakgrunn.
I tillegg er det er flere blant majoritetsbefolkningen som har gjentatte forsinkede betalinger, sammenlignet med personer med innvandrerbakgrunn
I motsetning til tidligere forskning, finner Aarland og Santiago at personer med innvandrerbakgrunn har noe lavere sannsynlighet for å ikke betale renter og avdrag til forfall.
Kjønn og utdanning spiller inn
I tråd med tidligere forskning finner forskerne at kvinnelige låntakere og personer med høyere utdanning har lavere mislighold. Videre finner forskerne at flere barn i husstanden betyr mer mislighold. Disse sammenhengene er imidlertid kun statistisk signifikante for gruppen av norskfødte låntakere.
Fastrente gir forutsigbarhet
Når det gjelder lånebetingelser og forhold knyttet til låneutmålingen, finner forskerne bl.a. at fastrente, som er et mye brukt tiltak for å skape økonomisk forutsigbarhet for startlånsmottakere, i sterk grad reduserer risikoen for mislighold, mens avdragsfri periode i starten av lånets løpetid i sterk grad øker risikoen for mislighold.
Disse sammenhengene er imidlertid kun statistisk signifikante for gruppen med vestlig (fastrente) og ikke-vestlig bakgrunn (fastrente og avdragsfri periode). Generelt er det klarere sammenhenger mellom bakgrunnsvariabler og mislighold for låntakere med henholdsvis majoritets- og ikke-vestlige bakgrunn.
Hva betyr resultatene?
Selv om man naturligvis ikke skal se seg blind på disse resultatene og bruke dem slavisk i låneutmålingen, kan det være nyttig å vite at det finnes noen klare mønstre. Da kan kommunene være oppmerksomme på forskjeller i risikofaktorer i arbeidet med å forebygge mislighold av startlånet.
Last ned artikkelen
Aarland, K. & Santiago, A.M. (2023). Serious Mortgage Arrears among Immigrant Descendant and Native Participants in a Low-Income Public Starter Mortgage Program: Evidence from Norway (mdpi.com).