Leieboere har færre muligheter enn boligeiere til å tilpasse privatøkonomien i tider med prisstigning. Flere må nedjustere forbruket av mat og strøm for å finansiere boutgifter, viser SIFO-undersøkelse.
Inne i sitt andre år er prisstigningen blitt en del av hverdagen. Dyrtiden i Norge er en kombinasjon av høy prisstigning på mange områder samtidig. Det dreier seg ikke minst om tre av de kanskje mest fundamentale utgiftsområdene i folks liv: mat, strøm og bolig (rente og avdrag eller husleie).
I en ny rapport fra Forbruksinstituttet SIFO gjennomført i mars 2023, finner SIFO-forskere Christian Poppe (foto) og Elaine Kempson at mange hushold har tilpasset forbruket sitt for å håndtere økte levekostnader.
Mens det for mange ikke går utover livskvaliteten, indikerer tallene at dyrtiden uforholdsmessig rammer de som har minst å gå på. For eksempel har åtte av ti av de med lavest økonomisk trygghet kuttet strømforbruket for å ha råd til mat. 17 prosent har vært på matstasjon.
Inflasjonen rammer mange leieboere hardt
SIFOs ferske spørreundersøkelse viser at leieboere er kraftig overrepresentert blant husholdningene som hadde størst privatøkonomiske utfordringer i inflasjonsmåneden mars 2023.
Mens mange har «noe å gå på» i møte med prisstigningene, har leieboerne færre muligheter til å tilpasse privatøkonomien til dyrtidas krav enn boligeiere. I motsetning til boligeiere kan de verken refinansiere, be om avdragsfrihet eller selge boligen.
Videre finner forskerne at:
- 62 prosent av leieboerne som besvarte undersøkelsen har foretatt en eller flere tilpasninger i økonomien for å finansiere sine boutgifter.
- Hele 29 prosent av leieboerne oppgir at de har redusert sitt forbruk av mat.
Mens mange har noe å gå på i møte med prisstigningene, har leieboerne færre muligheter til å tilpasse privatøkonomien til dyrtidas krav enn boligeiere.
Leieboere utgjør stor andel av husholdningene som sliter
Forskerne deler befolkningen i fire nivå av økonomisk trygghet. Den største gruppa er økonomisk trygge, men de seneste årene har flere havnet på de nederste trygghetsnivåene.
Slik er fordelingen i mars 2023 (tilsvarende tall for 2022 i parentes)
- De trygge: 49 prosent (49)
- De utsatte: 33 prosent (35)
- Sliterne: 12 prosent (11)
- Ille ute: 6 prosent (5)
Blant de 153 000 husholdningene som regnes som «ille ute» utgjør leieboerne 38 prosent. Denne gruppen har økt fra 2 til 6 prosent av husholdningene fra april 2017 til mars 2023, og er kjennetegnet av at de har gjennomført store utgiftskutt for å finansiere helt nødvendig konsum som mat, strøm og boutgifter.
For både «sliterne» og dem som er «ille ute» har dyrtida medført omfattende økonomiske, sosiale, psykiske og fysiske konsekvenser. 20 prosent av de som er «ille ute» oppgir at de ligger etter med betalingen av boliglån eller husleie.
BOVEL-leder: Fare for botryggheten til leieboere med lave inntekter
Jardar Sørvoll, forsker ved NOVA og BOVEL-leder, understreker at dette er en viktig rapport fra BOVEL-partner SIFO. Han mener den viser at utviklingen i norsk økonomi i 2022 og 2023 representerer en fare for botryggheten til leieboere med lave inntekter.
– De har blitt utsatt for et dobbeltsidig økonomisk sjokk i form av kraftig leieprisstigning og prisøkning på andre basisvarer. Det er alvorlig, da lavinntektsleieboere tåler mye lavere boutgiftsbelastning enn andre grupper før det går utover deres evne til å finansiere annet nødvendig konsum, sier Sørvoll.
Les hele rapporten
Christian Poppe & Elaine Kempson. Dyrtid III. Husholdenes økonomiske trygghet i mars 2023 (oda.oslomet.no). SIFO-rapport nr. 3-2023
Toppbilde: SIFO-forsker Christian Poppe. Foto: Eivind Røhne, OsloMet.