Saksbehandlere som tildeler kommunale boliger synes det krevende å finne balansen mellom kommunens retningslinjer og å utvise skjønn, og mellom idealet om beboergjennomstrømming og bostabiliet, viser fersk masteroppgave fra OsloMet.
Hvordan opplever saksbehandlere arbeidet med å tildele kommunale boliger? Dette er tema for Elma Jusufovićs masteroppgave i sosialt arbeid. Oppgaven er tilknyttet BOVEL sitt pågående forskningsprosjekt om den kommunale utleiesektoren.
I studien har hun intervjuet åtte saksbehandlere som har direktekontakt med søkere av kommunal bolig. Formålet var å besvare følgende problemstillinger:
- Hva opplever saksbehandlere som tildeler kommunale boliger, som de største utfordringene i arbeidet sitt?
- Hvilken betydning har saksbehandlernes utdanningsbakgrunn for deres egne opplevelser og vurderinger knyttet til tildeling av kommunale boliger?
Praksisperiode ga innsikt i boligens betydning for et godt liv
Jusufović ble interessert i problemstillingene etter at hun hadde praksis på et NAV-kontor.
– I møte med brukerne ble det klart at bolig er et av våre grunnleggende behov og helt sentralt for å kunne leve gode liv. Det er vanskelig å bygge videre på andre områder som arbeid, helse, utdanning og integrering dersom grunnmuren ikke er på plass – altså et trygt og godt hjem, forklarer hun.
I tillegg valgte hun å undersøke saksbehandlernes refleksjoner og erfaringer om egen praksis. I hennes utdanningsprogram har kritisk refleksjon vært et sentralt område.
– Generelt tenker jeg det er vesentlig å reflektere over egen praksis for å styrke selvforståelsen og eierskapet til egen rolle som hjelper.
Sentrale funn: Krevende å balansere ulike hensyn
Jusufovićs intervjumateriale illustrerer flere utfordringer knyttet til saksbehandlingen av søknader om kommunal bolig, tildeling av bolig og beboernes botid. Her er noen av funnene:
- Saksbehandlerne synes det er utfordrende å måtte forholde seg til kommunens retningslinjer samtidig som en skal vurdere søknader ut ifra eget skjønn.
- Saksbehandlerne opplever det som utfordrende å tilrettelegge for søkernes brukermedvirkning når det er mangel på kommunale boliger. Det bidrar til å gjøre rommet for påvirkning lite for søkeren med hensyn til for eksempel valg av bosted.
- Knappheten på boliger utgjør, sammen med den pågående ukrainske flyktningstrømmen og en sterk geografisk konsentrert boligmasse, prosessen med tildeling av bolig utfordrende for saksbehandlerne.
- Saksbehandlerne opplever at det er vanskelig å praktisere idealet om beboergjennomstrømming når man samtidig bør vise hensyn til at beboerne skal ha en stabil boligsituasjon.
- Saksbehandlerne uttrykker også at flere boligkontor mangler tilbud om bo-oppfølging, noe som påvirker negativt beboernes mulighet til å komme seg videre i boligkarrieren. Dette skaper en opphoping av gjengangere som på nytt og på nytt blir bosatt i kommunale boliger.
- Videre indikerer studien at de strukturelle rammene i den kommunale utleiesektoren og personlig egnethet i større grad påvirker saksbehandlernes opplevelse og vurderinger enn deres utdanningsbakgrunn.
Studiens bidrag: begrepsbruk og forståelse av saksbehandlerpraksis
Den ferske masteren i sosialt arbeid har tydelige tanker om studiens bidrag, både teoretisk og praktisk. I oppgaven har hun tatt de ansattes profesjon, utdanningsbakgrunn og skjønn på alvor som teoretiske begreper og empiriske realiteter.
– Profesjon og skjønn er ikke mye anvendte begreper i den sosialpolitisk orienterte boligforskningen, selv om det kan være relevant for å forstå tildelingen av boligsosiale goder som kommunale boliger, sier Jusufović.
Profesjon og skjønn er ikke mye anvendte begreper i den sosialpolitisk orienterte boligforskningen, selv om det kan være relevant for å forstå tildelingen av boligsosiale goder som kommunale boliger
elma Jusufović
Videre mener hun studien om saksbehandlerpraksis gir perspektiver som vil være nyttig for politikkutvikling og praksisendringer.
– Informantenes erfaring og opplevelser med å huse utsatte grupper, har stor praktisk relevans for boligsosialt arbeid i kommunene og kan bidra til en bedre tjenesteutøvelse.
Hun har også tanker om hvordan tjenesten bør utvikles.
– Det er behov for støtte satsing på den kommunale utleisektoren. Både flere boliger, større geografisk spredning av boligene og mer veiledning blant ansatte og en styrking av tilbudet om bo-oppfølging.
Jusufović mener også det kan være interessant å undersøke om det trengs flere nasjonale føringer på hvem som skal få tildelt bolig eller om skjønn i seg selv er en styrke i tildelingen av bolig.
Les hele oppgaven
Elma Jusufović (2023). I skoene til bakkebyråkraten. En kvalitativ studie av saksbehandleres praksis ved tildeling av kommunale boliger og beslektede tema. Masteroppgave i sosialt arbeid. OsloMet- storbyuniversitetet. Fakultet for samfunnsvitenskap (Oda.oslomet.no).
Illustrasjon: Colourbox