En ny publikasjon i Arbeid og velferd av BOVEL-forskerne Kristine von Simson og Janis Umblijs viser at mottakere av langvarige helserelaterte ytelser, som arbeidsavklaringspenger (AAP) og uføretrygd, har betydelig svakere boforhold enn befolkningen ellers.
Studien bygger på registerdata fra Statistisk sentralbyrå, og gir et tydelig bilde av hvordan overgangen til helserelaterte ytelser påvirker både boligmarkedstilknytning og økonomisk sårbarhet.
Leier oftere og bor trangere enn andre
Forskningen deres viser at personer på AAP og uføretrygd oftere leier boligen sin og bor trangere enn resten av befolkningen, justert for demografi, utdanningsnivå og husholdningssammensetning.
Dette peker mot at overgang til helserelaterte ytelser henger sammen med økt risiko for forverrede boforhold. Det kan ha flere forklaringer, blant annet inntektsfallet ved overgang til ytelse eller forhold knyttet til helsetilstanden, som behov for tilpasset bolig eller svakere muligheter i bolig- og kredittmarkedet.
Faller ut av boligmarkedet etter overgang til AAP
Studien følger personer i som går fra arbeid til helserelaterte ytelser. For denne gruppen synker sannsynligheten for å eie bolig markant i årene etter at de begynner å motta AAP, sammenliknet med ellers like personer som ikke begynner på AAP. Dette fallet skjer parallelt med en tydelig og vedvarende reduksjon i inntekt. Forskernes analyser antyder dermed at overgang til helserelaterte ytelser ikke bare påvirker arbeidsmarkedstilknytning og økonomi, men også har negative boligmessige konsekvenser.
Sosial skjevhet: Størst konsekvenser for lavinntektshusholdninger
Denne utviklingen ser ut til å være sosialt skjev. Personer fra lavinntektshusholdninger opplever større nedgang i sannsynligheten for å eie bolig enn personer fra mellom- eller høyinntektshusholdninger. Forskjellen i boligeierskap ser også ut til å vedvare over tid. Sett i lys av boligens rolle for formuesakkumulering kan en slik vedvarende negativ utvikling dermed være med på å forsterke sosiale forskjeller.
Bolig som forutsetning for velferd
Selv om de fleste i Norge bor trygt og godt, og rundt 80 prosent av husholdningene eier egen bolig, understreker studien hvor sårbar situasjonen kan bli for dem som mister arbeidstilknytning av helsemessige årsaker, og da særlig for dem som i utgangspunktet er økonomisk sårbare. Forskerne peker på at bolig ikke bare er et velferdsgode i seg selv, men en grunnleggende forutsetning for deltakelse i arbeid, utdanning og samfunnsliv.
Viktige implikasjoner bolig- og velferdspolitikken
Kunnskap om hvordan mottakere av helserelaterte ytelser bor, og hvordan boforhold endrer seg ved overgang fra arbeid til trygd, er viktig for flere politikkområder. Den gir innsikt i om trygdeytelsene gir nok økonomisk trygghet til å oppnå eller beholde gode og stabile boforhold, og kan identifisere grupper som er utsatt i boligmarkedet. Fra et folkehelseperspektiv kan dårlige og ustabile boforhold forverre helseproblemer, hindre rehabilitering og øke risikoen for varig utenforskap.
Les mer
Les og last ned artikkelen her:
von Simson, K. & Umblijs, J. (2026). Boforhold blant mottakere av langvarige helserelaterte ytelser (arbeidogvelferd.nav.no)