Hva må til for å lykkes med involvering av innbyggere og brukere på det boligsosiale feltet? En ny rapport fra Nordlandsforskning løfter frem flere positive eksempler.
Brukermedvirkning fremmes som et suksesskriterie for å lykkes i med boligsosialt arbeid, for å sikre at tjenestene er bedre tilpasset behovene til dem det gjelder. Men hva innebærer egentlig brukermedvirkning på dette feltet?
I rapporten Medvirkning i boligsosialt arbeid. En undersøkelse om innbygger- og brukermedvirkning i boligsosialt arbeid, har Nordlandsforskning på oppdrag fra Husbanken undersøkt hvordan innbygger- og medvirkningsbegrepet innenfor boligsosialt arbeid kan beskrives og konkretiseres, og erfaringer med ulike tilnærminger til og metoder for brukermedvirkning.
I studien belyses medvirkning på det boligsosiale feltet gjennom tre utgangspunkter: teoretisk, gjennom et brukerperspektiv og gjennom en studie av kommuner som karakteriseres som gode eksempler som kan sies å ha lykkes når det gjelder medvirkning på det boligsosiale området.
Målgrupper for medvirkning: fra marginalisering til livsløpsperspektiv
Forskerne påpeker at fordi det boligsosiale feltet over tid har blitt utvidet, fra et fokus på i hovedsak marginalisering, til et bredere fokus på ulike livssituasjoner, har også begrepet medvirkning fått et utvidet og mer sammensatt innhold. Derfor har det vært viktig å se på ulike medvirkningsforståelser som tar utgangspunkt i ulike roller man kan ha i velferdsstaten: som bruker, som innbygger, eller som leieboer.
– Gjennom å inkludere grupper med dels ulike boligsosiale utfordringer, har vi ønsket å bidra med innsikt i hvordan medvirkning kan bety ulike ting og ha ulike forutsetninger i ulike situasjoner, sier forsker Trond Bliksvær.
Rapporten omfatter ulike boligsosiale målgrupper: personer med nedsatt funksjonsevne, unge i overgangen til egen bolig, grupper som personer med rus- og psykiske utfordringer, lavinntektsgrupper og eldre med behov for en bolig i en (nåværende eller fremtidig) situasjon som hjelpetrengende.
Medvirkning krever gode rammevilkår og ressurser
Forskerne løfter frem flere positive eksempler der man har lyktes med en medvirkningsprosess, blant annet fordi «partene» nærmer seg medvirkning som en forhandling, og er åpne for kompromisser.
– Vi har også sett at en suksessfaktor kan være å legge til rette for møte- og arbeidsformer som kan foregå i mindre grupper, for eksempel i form av dialogkaféer. Slik kan man styrke rammevilkårene for medvirkning gjennom å stimulere lokal organisering og felles interesser, sier Bliksvær.
Av andre sentrale rammevilkår trekker rapporten frem at:
- Medvirkning krever kompetanse. Tilgang tilgang til informasjon og/eller opplæring i form av rådgivningstjenester eller informasjonsmateriell er viktig for mange.
- Medvirkning krever tid og ressurser. Det tar tid å organisere og gjennomføre møter.
- Utbudet av boliger: Det å ha flere tilgjengelige alternativer for løsning av ulike boligbehov er en sentral rammefaktor for reell medvirkning.
En suksessfaktor kan være å legge til rette for møte- og arbeidsformer som kan foregå i mindre grupper, for eksempel i form av dialogkafeer.
Trond Bliksvær
Når det gjelder barrierer for medvirkning, har forskerne sett av sine eksempler at det nettopp kan være utfordrende å få til medvirkning i mer overordnede spørsmål som angår helheten.
– Sammenlignet med andre helse- og velferdsfaglige tjenesteområder berører boligsosialt arbeid mange ulike livsområder samtidig, og fordrer et helhetsperspektiv. Det vil kunne stå i et kontrastfylt forhold til de mekanismene som styrer i et kommersielt og privatisert boligmarked i et individualisert velferdstilbud, avslutter Bliksvær.
Om undersøkelsen
Undersøkelsen er utført av Nordlandsforskning på oppdrag fra Husbanken, i samarbeid med Nord Universitet (hovedpartner) og AFI. Alle tre instituttene er deltakere i BOVEL.
Datagrunnlaget er innhentet gjennom kvalitative intervjuer og dokumenter fra seks kommuner fordelt på ulike regioner i landet, og av ulik størrelse. Utvalget av eksempler representerer en bredde i medvirkningsformer, og i målgrupper for medvirkning. Medvirkningsformene omfatter medvirkning på både individ- og systemnivå, for ulike målgrupper.
Kartleggingen av erfaringer med og perspektiver på medvirkning fra et brukersynspunkt er gjort gjennom en dialogkafé som hadde 23 deltakere som representerte en rekke offentlige aktører og frivillige organisasjoner som gir tilbud til innbyggere i ulike boligsosiale målgrupper (blandt annet krisesenter, innvandrerorganisasjon, Frelsesarmeen, studenter, Mental Helse, Byggebransjen og Kirkens Bymisjon).
Last ned rapporten
Bliksvær, T., Kristensen, C.L., Solstad, A. & Halås, C.T (2022). Medvirkning i boligsosialt arbeid. En undersøkelse om innbygger- og brukermedvirkning i boligsosialt arbeid. NF-rapport 17/22 (nordlandsforskning.no)