Studentene som skrev masteroppgaver med stipend fra BOVEL i 2024 og 2025 har alle levert arbeider med høy kvalitet og relevans om ulike sider ved den norske boligsektoren.
BOVEL-leder Jardar Sørvoll er derfor svært fornøyd med resultatene av stipendordningen.
– Vi er veldig glade for å være med å støtte dyktige studenter både økonomisk og gjennom faglig veiledning. Det er ekstra gledelig at de har skrevet oppgaver om tema som er veldig sentrale for BOVEL og norsk boligpolitikk. Startlån, kommunale leiere og leiemarkedets funksjonsmåte er jo helt spot on med tanke på både relevans og substans, sier Sørvoll.
– Oppgavene er selvfølgelig først og fremst et resultat av studentenes egen kompetanse og arbeidsinnsats, men gjennom stipendordningen har vi kanskje bidratt litt til etterveksten av boliginteresserte akademikere. Det behøver vi, avslutter Sørvoll.
Kommunale leiere i Bergen
I sin masteroppgave undersøker Even Bydal og Henrik Bjørndal ved Handelshøyskolen (HHS) hvilke faktorer som påvirket sannsynligheten for at vanskeligstilte leiere i Bergen flyttet ut av kommunal bolig i perioden 2015–2021. Studien benytter et rikt registerbasert paneldata fra Bergen kommune og SSB.
Resultatene av de kvantitative analysene viser at sysselsetting og økning i yrkesinntekt har positiv effekt på utflytting, mens trygdemottak reduserer sannsynligheten. Innvandrere med introduksjonsprogram har videre høyere sannsynlighet for utflytting over tid.
Bydal og Bjørndal finner videre at utflytting er forbundet med økt yrkesinntekt og høyere sysselsettingsgrad – det kan dermed tolkes som en positiv livsendring å flytte til en bolig på det private markedet.
Even og Henrik har vært knyttet til BOVEL-partner Frischsenteret under arbeidet med oppgaven, og samarbeidet med blant annet samfunnsøkonomen Rolf Golombek der.
Kommunale leiere i Oslo
Thea Stensager Taule undersøker hvordan kommunale leiere i Oslo opplever sin bosituasjon i en masteroppgave levert ved Universitetet i Oslo (Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi). Studien bygger på ti semistrukturerte dybdeintervjuer med leiere i helkommunale og innskutte leiligheter i Oslo øst og vest. Disse kvalitative intervjuene ble analysert med utgangspunkt i et teoretisk rammeverk inspirert av Giddens sitt begrep «ontologisk sikkerhet» og Goffmans stigmabegrep.
Resultatene viser stor individuell variasjon: noen informanter opplever trygghet og stabilitet, mens andre føler utrygghet og manglende kontroll. Mange opplever stigmatisering knyttet til boligform og nabolag, og benytter strategier som frivillig avsløring, normalisering, «fencing» og «passing».
Oppgaven konkluderer med at strukturelle forhold i den kommunale boligsektoren – som knapphet, midlertidige kontrakter og beboersammensetning – kan reduserer leietakernes opplevelse av ontologisk sikkerhet og forsterker stigma.
Startlån
Beate Heggheims masteroppgave levert ved VID vitenskapelige høgskole er en kvalitativ studie av hvordan startlånet kan forme livssituasjon, tilhørighet og muligheter for sosial mobilitet. Hun undersøker hvordan lavinntektsfamilier som har fått startlån erfarer overgangen til boligeierskap samt hvilke muligheter og begrensninger de opplever for sosial mobilitet.
Studien bygger på kvalitative dybdeintervjuer med fire husholdninger og benytter refleksiv tematisk analyse, forankret i Pierre Bourdieus praksisteori og helsefremmende perspektiver (salutogenese). Funnene viser at startlånet kan gi stabilitet, kontroll og symbolsk anerkjennelse, men også innebære økonomisk ansvar og sårbarhet. Eierskap styrker opplevelsen av tilhørighet og fremtidstro, særlig for barna, men tilgangen til ordningen avhenger av sosial og kulturell kapital.
Studien konkluderer med at startlånet har potensial som helsefremmende og sosialt virkemiddel, men at det kan reprodusere ulikhet dersom det ikke ses i sammenheng med bredere velferdsstrukturer.
Leiemarkedets mellommenn
Sigrid Elise Høeg ved Lunds Universitet i Sverige har skrevet en oppgave om hvordan mellommenn – som utleieplattformer og utleiemeglere – påvirker det private leiemarkedet i Oslo. Med utgangspunkt i kvalitative intervjuer med 11 aktører i sektoren, analyseres mellommennenes rolle og strategier.
Høeg konkluderer med at mellommenn ikke er nøytrale aktører, men representerer utleiernes interesser. Hun argumenterer for at de bidrar til økt leiepris gjennom strategisk bruk av indeksregulering, korte husleieavtaler og filtrering av leietakere basert på betalingsevne og referanser. Ifølge Høeg bidrar dette til økt risikooverføring fra utleier til leietaker.
En konklusjon i oppgaven er at mellommenn akselererer kommersialiseringen av boligsektoren og bidrar til økt geografisk ulikhet i Oslo.
Referanser
Bydal, E. & Bjørndal, H. (2025). En eksplorativ studie av vanskeligstilte kommunale leietakere i Bergen kommune. OsloMet – storbyuniversitetet, Handelshøyskolen (HHS), Masterstudiet i økonomi og administrasjon. https://oda.oslomet.no/oda-xmlui/handle/11250/3208344
Heggheim, B. (2025). Bolig som inngangsbillett. En kvalitativ studie av hvordan startlån former livssituasjon, tilhørighet og muligheter for sosial mobilitet. VID vitenskapelige høgskole. Master i helsefremmende relasjonsarbeid.
Taule, T. S. (2024). Å bo i en kommunal bolig: En kvalitativ studie av leietakeres opplevelser, erfaringer og utfordringer. Universitetet i Oslo. Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, det samfunnsvitenskapelige fakultet. https://www.duo.uio.no/handle/10852/115974
Høeg, S. E. (2024). Landlords and their middlemen. How intermediaries are shaping the private rental sector in Oslo. Lund University. Department of Human Geography. https://lup.lub.lu.se/student-papers/search/publication/9172890
Foto: Unsplash.com