jente som har flyttet inn i leilighet og holder et bilde opp mot en vegg

Hjelp fra foreldrene utgjør en stor forskjell i boligmarkedet

Hvordan opplever unge boligmarkedet i dag – og hvorfor er det så viktig å eie? Nå foreligger ny forskning fra BOVEL og NOVA, OsloMet, om unges boligpreferanser, økonomisk støtte og sosiale normer.

Funnene fra studien «Unges etablering på boligmarkedet» ble presentert under Arendalsuka av forskerne Anne Skevik Grødem og Maja Flåto ved NOVA, OsloMet.

Forskning.no var til stede og skrev en artikkel om forskningen (forskning.no)

Boligeie gir status

Mange unge opplever skam knyttet til det å leie bolig. BOVEL-forsker Maja Flåto har gjennomført kvalitative intervjuer, hvor førstegangskjøpere forteller at de føler seg presset til å eie. Boligstatus påvirker både selvbilde og sosiale relasjoner: 

– De unge har blitt fortalt gjennom hele livet at det å kjøpe bolig er viktig. De snakker hele tiden om boligkjøp på jobben og i vennekretsen, sier Flåto. 

Flere nevner også at det å eie bolig gir status – og at det til og med spiller inn på datingmarkedet. 

Maja Flåto og Anne Skevik Grødem. Foto: OsloMet

Foreldrebanken: fra kausjon til forskudd på arv

Forskerne ville finne ut hvordan unge fortsatt klarer å kjøpe bolig, til tross for kraftig prisvekst. En viktig forklaring er foreldrebanken: Rundt 43 prosent får hjelp fra foreldrene, og selv om andelen har vært stabil over tid, har formen på hjelpen endret seg.

Der det tidligere var vanlig at foreldre kausjonerte for lån, er det nå mer utbredt med direkte lån og forskudd på arv. Hjelpen er også blitt mer målrettet: foreldre støtter oftere barn som har etablert seg med partner og barn, og prioriterer dem med lav eller middels inntekt – særlig i pressområder som Oslo og Akershus. 

Foreldrebanken handler ikke bare om penger. Mange foreldre bidrar med praktisk hjelp, som å følge med på visninger, forklare tilstandsrapporter og hjelpe med valg av bank. Noen dekker også utgifter som tannlege, trening og hjemreiser, eller lar barna bo hjemme for å spare opp egenkapital.

Denne typen støtte gjør det lettere for unge å navigere et krevende boligmarked – men samtidig viser forskerne at de som ikke får hjelp, har langt dårligere forutsetninger og i mange tilfeller står helt utenfor. 

Hovedfunn

Foreldrebanken er avgjørende 

  • 43 prosent av unge boligkjøpere får økonomisk hjelp fra foreldrene. 
  • Hjelpen gis nå som lån eller forskudd på arv, og er mer målrettet enn før. 
  • De som får hjelp, klarer seg bedre – mens andre presses økonomisk eller faller helt utenfor. 

Leie forbindes med lav status 

  • Boligeierskap gir sosial status – også på datingmarkedet. 
  • Mange unge har vært redde for å ikke klare å kjøpe bolig siden tenårene. 
  • Leietakere har ofte svakere økonomi og færre muligheter. 

Foreldre hjelper på flere måter 

  • Økonomisk støtte, praktisk hjelp og rådgivning fra tidlig alder. 
  • Mange dekker også utgifter som indirekte frigjør midler til boligkjøp. 

Prosjektet: Unges etablering på boligmarkedet

Funnene inngår i prosjektet Unges etablering på boligmarkedet (oslomet.no), ledet av Maja Flåto ved NOVA. Prosjektet undersøker hvordan unge går fra foreldrehjem til egen bolig, og hvilke erfaringer de har med leiemarkedet og boligkjøp. Det kombinerer kvalitative intervjuer med surveydata fra NorLAG (norlag.nsd.no), Ung i Norge (ung-i-norge.no) og Ungdom i endring (oslomet.no).

Andre prosjekter om unge og boligmarked

BOVELs forskere og samarbeidspartnere deltar i flere prosjekter, både pågående og avsluttede, som handler om unge og boligmarkedet.

Studenters betydning for leiemarkedet

I en annen studie har Maja Flåto (NOVA, OsloMet), Lars Chr. Monkerud og Kim Astrup (begge fra NIBR, OsloMet) kartlagt hvordan studenter påvirker leiemarkedet i norske byer (oda.oslomet.no). Rapporten, utarbeidet av NOVA på oppdrag fra Husbanken, viser at høye leiepriser i studentkommuner forsterker boligsosiale utfordringer. Studenter konkurrerer ofte med vanskeligstilte grupper om de samme boligene.

HOUSEYOUNG

HOUSEYOUNG, finansiert av Norges Forskningsråd, har som hovedmål å skape ny kunnskap om kommunale botiltak rettet mot ungdommer som trenger bolig og støtte i overgangen mellom ungdom- og voksenliv. Prosjektperioden er 2024-2028).  
 
Samarbeidsprosjektet er ledet av Nordlandsforskning, sammen med Nord universitet, OsloMet/NOVA og Høgskolen i Molde, med støtte fra et internasjonalt ekspertpanel. Seks kommuner i Nord-Norge, Husbanken og Statsforvalteren i Nordland deltar som partnere.

Bolig som velferdsgode for unge NEETs

I dette prosjektet undersøker forskere ved NOVA og Institutt for sosialfag ved OsloMet hvordan boligsituasjonen påvirker unge som står utenfor utdanning og arbeidsliv (NEETs) i Oslo (oslomet.no). Målet er å forstå hvordan bosted og nabolag kan bidra til utenforskap, og hvilken rolle boligen spiller i marginaliseringsprosesser. 
 
Prosjektet er finansiert av såkornmidler fra OsloMets barn- og ungesatsing.

Foto: Unsplash.com