Den kommunale koordinatoren sin rolle i oppfølging av barn i palliasjon og deres familier
Barn med behov for palliativ oppfølging og familiene deres har ofte komplekse behov som krever tett samarbeid mellom ulike helse og omsorgstjenester. Den kommunale koordinatoren har en nøkkelrolle å koordinere disse tjenestene, men hvordan denne rollen faktisk fungerer i hverdagen, har det vært lite kunnskap om frem til nå. Den vitenskapelig artikklen kan leses i BMC palliative care.
Stipendiat og klinisk ernæringsfysiolog Gro Trae ved Frambu og LeveNå har intervjuet 11 kommunale koordinatorer. Studien peker på flere faktorer som påvirker arbeidet deres: manglende fagkunnskap om barnepalliasjon, uklare forventninger og roller, og svakheter i systemene som skal støtte helhetlig omsorg.
Koordinatorene forsøker å «binde sammen» en fragmentert tjenestehverdag og tilpasse koordineringen til den enkelte familie, men opplever barrierer både internt i kommunen og i samarbeid med andre aktører.
Viktige funn:
• Både barnekoordinatorer og tradisjonelle koordinatorer følger opp barn i palliasjon, og det er stor variasjon i hvor mange barn de har ansvar for.
• Mange koordinatorer mangler systematisk opplæring og erfaring innen barnepalliasjon.
• Koordinatorene strever med å konkretisere hva som ligger i begrepet “koordinering” og hva som ligger til deres ansvarsområder
• Kommunale systemer er ikke alltid godt rustet for å gi helhetlige tjenester til barn med livsbegrensende tilstander og deres familier.
Dette viser at koordinatorrollen må styrkes gjennom målrettet opplæring og bedre organiserte støttesystemer for å kunne tilby bedre og mer helhetlig palliativ omsorg til barn og familiene deres.