Marit Kristin Maarnes er masterstudent på masterspesialiseringen i ergoterapi ved OsloMet. Hun er i innspurten med masteroppgaven sin og skal levere i løpet av våren 2024.
Masterstudent Marit Kristin Maarnes veiledes av Ingvild Kjeken som er professor i ergoterapi.
Marit forteller
Det er 13 år siden jeg var ferdig utdannet ergoterapeut. Nå jobber jeg mye med håndskader, og det skjer stadig ting som gjør at jeg må oppdatere meg. Jeg skriver om en pilotstudie hvor jeg har vært med å teste deltakerne. Det har gitt meg eierskap til prosjektet og egen masteroppgave. Gjennom masterstudiet har jeg lært å søke, lese, vurdere og reflektere over innholdet i artikler. Så er det veldig fint å prate fag med medstudenter. Vi lærer mye av hverandre gjennom diskusjoner og av å få spørsmål fra en helt annen synsvinkel til egen oppgave. Alt dette har nok gjort meg mere reflektert i forhold til ergoterapi og min rolle, og gjør at jeg føler meg bedre rustet for fremtiden.
På den 7. Fagkongress i ergoterapi bidro en rekke nåværende og tidligere masterstudenter ved OsloMet med innlegg.
Vi er veldig stolte av de mange nåværende og tidligere masterstudentene fra OsloMet som presenterte forskningen sin på den 7. Fagkongressen i ergoterapi i Stavanger 19.-21.september.
Hilde Bergtun var en av de tidligere studentene som presenterte masterprosjektet sitt som hun avsluttet i 2021. Tittelen på innlegget var «Å finne de gode løsningene. En kvalitativ studie om ergoterapeuters erfaringer med bruk av arbeidsplassvurderinger i bedriftshelsetjenesten».
Hilde Bergtun er bedriftsergoterapeut ved Medco dinHMS avdeling Hammerfest.
Nåværende masterstudent Kristin Jess-Bakken som jobber i Østre Toten kommune presenterte prosjektet «Bruk av PRPP i kartlegging, intervensjon og evaluering i aktiviteten trefelling». Vigdis Skarsaune Gausemel holdt workshop sammen med Kjersti Vik om «ADL-Taxonomien. Erfaringer med den norske oversettelsen». Hun jobber i Trondheim kommune i tillegg til å være masterstudent ved OsloMet. Kjersti Sagstad fra master i rehabilitering på OsloMet presenterte studien «Biografiske brudd etter mild traumatisk hodeskade og erfaringer med overgangen tilbake til arbeid. En kvalitativ studie».
Kjesrti Sagstad (t.h) har tatt master ved OsloMet og jobber i NAV, her sammen med Anne-Margrethe Linnestad fra Sunnaas. Begge har blitt veiledet av Unni Sveen fra OsloMet i sin masteroppgave.
Masterstudent ved OsloMet Marit Sofie Oseland jobber ved Sørlandet Sykehus HF og presenterte «ALS og kognitiv funskjonsnedsettelse; en kvalitativ studie om pasienter og pårørendes erfaringer med dagliglivet». Håvard Eriksen fra Sunnaas sykehus har oversatt og kulturelt tilpasset spørreskjemaet «The Family Needs Questionnaire Pediatric» til norsk som han la fram på fagkongressen. Camilla Nadheim fra Oslo Universitetssykehus HF presentrere «Erfaringer med OTIPM i spesialisthelsetjenesten» og ledet også en workshop om Aktivitetskalkulatoren sammen med Irma Pinxsterhuis. Hilde Bonden jobber ved Sykehuset Østfold og presenterte studien «Egenomsorgsferdigheter og håndfunksjon hos førskolebarn med cerebral parese – en registerbasert populasjonsstudie». Lene Bobakk som jobber ved Oslo Universitetssykehus presenterte studien «Ergoterapi analyse og Vurdering av Aktivitet – EVA validitet og reliabilitet. En metodestudie».
Anne Myhre Sølvsberg har også tatt master ved OsloMet og presenterte studien «Det var en voldsom åpenbaring» – En kvalitativ studie av noen beboere i en Omsorg+ sine erfaringer med bruk av nettbrett i hverdagslivet. Ingjerd Olimb Andersson er tidligere masterstudent ved OsloMet og jobber i Enebakk kommune. Hun la fram sin studie om hverdagsrehabilitering til voksne.
Selma Licina la fram masterprosjektet sitt «Hverdagsrehabilitering uavhengig av diagnose? En sammenligning av virkningen av hverdagsrehabilitering for personer med brudd og personer med svimmelhet og balanseutfordringer».
Maren Høgblad Aas og Selma Licina presenterte masterprosjektene sine på Fagkongressen i ergoterapi.
Masterstudenter i ny film
Tidligere masterstudent Maren Høgblad Aas er nå ergoterapeut ved Martina Hansens Hospital presenterte studien «Aktivitetsbasert praksis i spesialisthelsetjenesten». Hun er en av de som presenterer sin erfaring med masterutdanning ved OsloMet i en ny liten film. En nåværende masterstudent, Tadalla Weriku Birmadji er ergoterapeut og grunnlegger av Alfin. Han holdt plenumsforedrag om «Meningsfulle aktiviteter på norske asylmottak» på Fagkongressen, og forteller også mer om å være masterstudent i filmen som er lenket til under.
Line Kildal Bragstad, Ingvild Kjeken og Unni Sveen med roll-up som reklamerte for Master i helsevitenskap med spesialisering i ergoterapi.
På Roll-upen er det bilde av Øyvor Hausbakk Talaåsen som sier hun ble en helt annen fagperson etter masterstudiet. Den lille filmsnutten der tre tidligere og nåværende studenter forteller om sine erfaringer ble vist på fagkongressen via QR kode. Du kan se filmen her!
I 2020 ble flere ergoterapeuter ferdige med sin master i ergoterapi. Det er et spennende og vidt spenn i tematikk og metoder! En av ergoterapeutene som fullførte sin masteroppgave i fjor var Trine Brun Kittelsen.
Vi spurte Trine hvorfor hun begynte på masterutdanningen; «Etter 20 år som barneergoterapeut i kommunehelsetjenesten kjente jeg behov for påfyll og for å utvikle meg faglig. En master i ergoterapi var således perfekt, det ga mulighet for utdanning på et høyere nivå, videreutvikling innen mitt fag, og mulighet for faglige diskusjoner med andre studenter.»
Trine Brun Kittelsen fullførte master i ergoterapi ved OsloMet i 2020.
Hvordan gjennomførte du studiet, etter så mange år i jobb?
«Jeg tok masteren på deltid, ved siden av full jobb som barneergoterapeut. Den gode organiseringen av undervisningen gjorde det smidig å kombinere jobb og studier. Informasjon om studiet, studieuker og annen informasjon har vært lagt ut i god tid sånn at man kan planlegge permisjon fra jobb. Å ta en master har vært mye arbeid, så det er lurt å være strukturert, og gjerne få avsatt tid til lesing fra arbeidsgiver.»
Hvordan har det vært å være student igjen?
«Jeg var en del av et fantastisk kull med personer fra ulike deler av helsetjenesten, noe som har gitt spennende diskusjoner og masteroppgaver med et bredt spekter av tema»
Trine Brun Kittelsen
Videre forteller Trine at diskusjonene og samholdet i klassen har hatt verdi i seg selv.
Hva fordypet du deg i under arbeidet med masteroppgaven?
«I min masteroppgave fokuserte jeg på et tema som jeg har vært opptatt av i lang tid, sorg hos foreldre til barn med funksjonsnedsettelser». Muligheten til å jobbe med «mitt» tema fra første studieuke gjorde det mulig å være grundig og å få en god prosess. Jeg har brukt masteroppgaven inn mot egen arbeidsplass ved å jevnlig presentere teorigrunnlag og resultater, noe jeg har opplevd som nyttig for arbeidsplassen min.»
Hva tenker du, nå som du er ferdig, at du har lært gjennom å ta en master?
«I tillegg til å lære om arbeidshelse og andre intervensjoner i hverdagslivet, har vi fått svært god undervisning om forskningsprosessen og det å vurdere kvalitet på forskning. Dette er noe de fleste vil ha nytte av dersom man ønsker å jobbe kunnskapsbasert på sin arbeidsplass.»
Hvordan skal du bruke utdanningen din videre?
«Masteren i ergoterapi har vekket lysten til å lære enda mer om forskning, og har gitt muligheter jeg ikke så for meg da jeg startet»
Trine Brun Kittelsen
Muligheter som at jeg nå er i gang som doktorgradsstipendiat om palliasjon til barn ved OsloMet.
Unni Sveen som er programkoordinator for spesialisering i ergoterapi og Ingvild Kjeken som leder emnet for masteroppgaven sier; «Vi følger studentene tett og er imponert over innsatsen og nivået. En mastergrad gir også nye muligheter – det er Trine et godt eksempel på. Vi gratulerer henne med ny stilling som PhD-student!».
Titler på masteroppgaver levert i 2020:
Den unike relasjonen mellom medlem og medarbeider – En kvalitativ studie basert på medlemmers beskrivelser av relasjonene til medarbeiderne ved et Fontenehus.
Oversettelse og kulturell tilpasning av The Family Needs Questionnaire – Pediatric til norsk
Intervensjoner i rehabilitering for personer med kognitive vansker etter mild traumatisk hodeskade, med særlig fokus på å komme tilbake til arbeid. Et scoping review
Fagpersoners møte med sorg hos foreldre til barn med funksjonsnedsettelser.
Kommunikasjonsferdigheter og bruk av kommunikasjonshjelpemidler hos førskolebarn med cerebral parese
Inter- og intrarater reliabilitet av Both Hands Assessment
Fatigue hos slagpasienter i yrkesaktiv alder – en kvantitativ studie
Formidlingsprosessen av velferdsteknologi hos hjemmeboende mennesker med demens
Unni Sveen leder spesialisering i ergoterapi ved master i helsevitenskap på OsloMet
Unni Sveen har nettopp vært på samling med masterstudentene i ergoterapi som for tiden jobber med masteroppgaven sin. Hun forteller: «vi er så godt fornøyde med masterstudentene og hvordan de jobber! Det er mange spennende temaer; som for eksempel daglige aktiviteter hos barn med CP, hvordan ergoterapeuter jobber innen psykisk helse med såkalte FACT-team, om ergoterapeuters arbeid innen hverdgasrehabilitering, og eldres bruk av nettbrett». Master i helsevitenskap med spesialisering i ergoterapi gir mulighet for fordypning i ergoterapifaget, samtidig som man er en del av et fagmiljø på tvers av Fakultet for helsevitenskap ved OsloMet.
Det er mange som lurer på om de kan studere master med spesialisering i ergoterapi på fulltid. I søknadsweb tilbys det kun deltidsplasser, men Unni Sveen sier; «du må søke på ergoterapi master på deltid, men vi tilrettelegger for løp på 2 eller 3 år. Hvis du ønsker å studere på fulltid eller ha et annet løp enn vanlig deltid over 3 år, så tar du bare kontakt med oss». Det er professor i ergoterapi Unni Sveen som leder programmet, i tett samarbeid med Line Kildal Bragstad, Ingvild Kjeken og Mikkel Magnus Thørrisen. I tillegg bidrar en lang rekke forskere og lærere fra ergoterapiutdanningen på OsloMet og andre eksterne både som forelesere og veiledere.
Master i ergoterapi får toppscore på målinger i studiebarometeret. Mange studenter sier de er særlig fornøyde med at de kan begynne tidlig å jobbe med tema for masteroppgaven, og på den måten fordype seg i sitt interessefelt gjennom hele studiet. Det er mange muligheter for å ta del i forskningsprosjekter ved ergoterapiutdanningen på OsloMet som masterstudent, men studentene kobler seg også til prosjekter andre steder som for eksempel på arbeidsplassen sin. Det er også fullt mulig å utvikle et eget prosjekt!
Å ta en master gir nye muligheter i arbeidslivet. For eksempel gir det kompetanse som er viktig inn i utviklingsprosjekter i praksisfeltet. OsloMet har laget en liten serie for deg som vurderer; er master noe for deg?
En historisk begivenhet på ergoterapiutdanningen! I dag ble første kandidat med master i ergoterapi fra Norge, Øyvor Haugsbakk Talåsen, uteksaminert ved OsloMet Storbyuniversitetet. Tittel på oppgaven er «Det handler om å gi folk en sjanse». Dette er en kvalitativ studie om hvordan personer med traumatisk hodeskade opplever arbeidslivet ti år etter skaden.
Mona Dahl gratulerer Øyvor Talåsen med master i ergoterapi. Veilederne Unni Sveen og Nada Andelic ved siden av.
Hovedveileder har vært Unni Sveen og medveileder har vært Nada Andelic. Kandidat, veiledere, sensorer og instituttleder er alle meget fornøyde! Nå kommer det ferske kandidater med master i ergoterapi på løpende bånd framover.
Les mer om master i ergoterapi – lurer du på noe? Les også vårt innlegg om vanlige spørsmål og svar om masteren.
Akkurat nå deltar 13 ergoterapeutstudenter i et forskningsprosjekt som handler om å utvikle ny kunnskap om metoden arbeidsplassvurdering. Dette blir derved temaet for fem av bacheloroppgavene som avlegges denne våren ved OsloMet.
Illustrasjonsfoto: Pixabay
Arbeidsplassvurdering (APV) overfor sykmeldte er en velutprøvd og effektiv metode for å identifisere behov for tilrettelegging på arbeidsplassen. I det vi har kalt «Workplace Visit Project», ønsker vi blant annet å få oversikt over hvordan dette tiltaket brukes i Norge. Dette fordi vi ser at det er mindre bruk av APV her, sammenlignet med andre land. Dette gjør vi gjennom fire delstudier: 1) en spørreundersøkelse om ergoterapeuter og fysioterapeuters bruk av APV, 2) intervjuer med ergoterapeuter og fysioterapeuter om bruk av APV, 3) kartlegging av hvordan APV utføres/rapporteres gjennom å studere APV-rapporter, og 4) en analyse av registerdata fra Arbeids- og velferdsdirektoratet om bruk av tiltaket «APV ved fysioterapeut/ergoterapeut». Disse studiene vil bli brukt til videre kunnskaps- og metodeutvikling innen tiltaket APV.
Ny kunnskap vil også bli implementert i de nettbaserte kursene som allerede er utviklet i prosjektet, i minikurset «Lær APV overfor sykmeldte på 1-2-3» som over 230 har gjennomført, og i onlinekurset «Lær APV» med cirka 100 deltagere. Ny kunnskap fra studiene vil også brukes i en ny oppfølgingsmodell for langtidssykemeldte som vi har kalt «Hva nå?». Effekten av modellen «Hva nå?» skal videre testes i en randomisert kontrollert studie i NAV-Rogaland og NAV-Trøndelag.
Faglig ansvarlig for emnet er Randi Wågø Aas. Foto: Unni Sveen
Prosjektet gjennomføres i et samarbeid mellom miljøene Presenter – Making Sense of Science, programområdet Samfunnsdeltagelse i skole og arbeidsliv ved UiS, og ergoterapeututdanningen ved OsloMet. En rekke ergoterapeuter og andre fagpersoner deltar i prosjektet, som ledes av professor Randi Wågø Aas. Norsk ergoterapeutforbund har vært en nær samarbeidspartner i dette prosjektet helt fra starten.
«Vi vet at det er på arbeidsplassen de største barrierene for å kunne delta finnes».
Prosjektleder Randi Wågø Aas
Ergoterapeutstudentene jobber nå med intervjuer av ergoterapeuter som har erfaring med APV, og med spørreundersøkelsen som går til både ergoterapeuter og fysioterapeuter. Har du ikke fått invitasjon til å delta i spørreundersøkelsen, men jobber med APV? Ta kontakt med lisebet.skeie.skarpaas@oslomet.no. Vi vil gjerne at du deltar med dine erfaringer, slik at vi kan få bedre oversikt over hvordan tiltaket brukes. Resultatene skal brukes til å videreutvikle kunnskap og praksis innen metoden APV. Dette er et felt hvor mulighetsrommet er stort for å oppnå arbeidsdeltagelse for flere!
Mange har spørsmål om master i ergoterapi; om man kan ta studiet på deltid eller heltid, hva man kan skrive om i masteroppgaven, eller hvordan studiet kan kombineres med jobb. Under har vi samlet typiske spørsmål for deg som tenker på å søke om opptak, eller som er ny student.
Men først; det er mange fornøyde studenter som allerede er ferdige med master i ergoterapi. Victoria Croker Ritter startet i det første kullet og er kommet langt i studiet. Allerede i det første emnet om ergoterapi i arbeids- og hverdagsliv begynner studentene å jobbe med tema de er interessert i opp mot masteroppgaven. Victoria forteller: «At vi helt fra begynnelsen blir sporet inn på tema, har hjulpet meg å komme i gang med oppgaven».
Victoria Croker Ritter studerer master i ergoterapi
Miriam Lervåg Hallquist sier: «Det er veldig inspirerende å fordype seg i ergoterapi sammen med engasjerte lærere og medstudenter med erfaring fra andre felt».
Miriam Lervåg Hallquist er godt i gang med masteroppgaven i ergoterapi
Men nå over til de vanlige spørsmålene med svar:
Hvordan kan jeg kombinere studiet med jobb? Studiet er samlingsbasert, med samlinger som i hovedsak varer en uke. Våre studenter har erfart at deltidsstudiet lar seg kombinerer med jobb. Det er alltid lurt å ha en dialog med arbeidsgiver tidlig, og ta opp mulighet for permisjon med lønn de ukene du er på samlinger.
Kan jeg ta studiet på heltid? Selv om det i utgangspunktet er et deltidsstudium kan du velge hvor rask progresjon du vil ha. Du kan ta studiet på 2 år, dvs. på heltid, eller bruke 3 til 4 år. For eksempel kan du:
Ta emnene for de to første årene over ett år, og starte med masteroppgaven det andre året. Deretter kan du arbeide med oppgaven over ett eller to år.
Eller du kan ta de fem obligatoriske emnene over to år, slik det er lagt opp for deltid, og deretter gjennomføre masteroppgaven på ett år.
Hva kan jeg skrive om i masteroppgave? Oppgaven skal skrives over et tema som er relevant for ergoterapi-praksis. Dette åpner for mange ulike tema, siden faget ergoterapi favner bredt. Noen eksempler på tema som studentene våre arbeider med er:
Ergoterapi-intervensjoner for barn med CP
Ergoterapi for asylsøkere
Hjerneskade og arbeidsliv
Slagrammedes opplevelse av kognitiv kartlegging
Kognitiv trening ved førstegangs psykose
Sorg hos foreldre til barn med kroniske tilstander
Hvordan påvirker fatigue etter slag muligheten for å komme tilbake i arbeid?
Hvordan kan bruk av velferdsteknologi påvirke livskvaliteten til hjemmeboende eldre med lettere hukommelsesproblemer?
Hvilket forhold er det mellom KDA-selvrapportert aktivitetsbalanse, helse og endringsmotivasjon blant yrkesaktive kontoransatte i Norge?
Hvordan får jeg veileder? De fleste studentene har veileder som jobber ved ergoterapiutdanningen på OsloMet. Noen har veileder fra arbeidsplassen sin, eller andre de har et samarbeid med, i f.eks. et pågående prosjekt. Det er også gode muligheter til å knytte seg opp mot prosjekter som er i gang hos oss ved ergoterapi-instituttet. De fleste veiledere er ergoterapeuter, men noen har også veiledere med annen faglig bakgrunn. Man må imidlertid være dosent eller har en doktorgrad for å være veileder for en masterstudent.
Gir mastergraden rett til høyere lønn? Noen arbeidsplasser har en regel om lønnstillegg etter endt master, mens hos andre kan det være en forhandlingssak.
Blir jeg automatisk ergoterapi-spesialist? Det kan være at din arbeidsplass gir deg status som spesial-ergoterapeut. For å bli godkjent ergoterapi-spesialist av forbundet Ergoterapeutene må en del andre krav innfris. Imidlertid vil det fra 2020 være et krav at man har en mastergrad for å bli spesialist-godkjent.
Møter jeg ‘bare’ ergoterapeuter på studiet? Hovedemnet ‘ergoterapi i hverdags- og arbeidsliv’ er et rent ergoterapi-emne. Undervisning i alle de tre emnene om metode og vitenskapsteori foregår sammen med studenter fra ulike helseprofesjoner. Emnet kunnskapstranslasjon er også åpent for mange ulike profesjoner.
Hva koster studiet? OsloMet er et statlig universitet og tar ikke betalt for ordinære studier utover semesteravgift.
Når begynner studiet?Studiestart er i slutten av august. Du finner programplan og timeplan som er linket fra masterstudiets nettside.
Har du flere spørsmål? Kontakt oss på e-post eller telefon
Anita Engeset er seniorrådgiver i forbundet Ergoterapeutene, og tok våren 2016 emnet i Kunnskapstranslasjon. Her kan du lese hennes gjesteblogginnlegg om hvorfor hun anbefaler utdanningen.
Dette kurset var midt i blinken og svært nyttig for mitt arbeid i fagpolitisk avdeling i Norsk Ergoterapeutforbund. Det faglige innholdet var veldig relevant. Det legges stadig større vekt på å gjøre helse- og velferdstjenestene kunnskapsbasert. Ergoterapeutene skal ha en kunnskapsbasert tilnærming som skal danne grunnlag for forbundets politiske prioriteringer og arbeid, samt faglig oppdatering og kursvirksomhet. Det har skjedd en rivende utvikling innen faget, og flere og flere tar mastergrad, doktorgrad – og vi har til og med fått noen professorer.
Anita Engeset fra forbundet Ergoterapeutene har studert Kunnskapstranslasjon på nettet.
Ergoterapeutene ser det som en viktig samfunnsoppgave å bidra til gode helse- og velferdstjenester for brukerne og samfunnet. I den forbindelse arbeider forbundets politikere opp imot politiske myndigheter både lokalt og sentralt. Det er derfor viktig å til enhver tid kjenne til hva som er samfunnets helse- og velferdsutfordringer, hva sier forskningen og hvordan kan ergoterapeuter bidra med sin kompetanse. Det er en fordel at ergoterapeuter føler seg kompetent og har den nødvendige kompetansen som kreves før en forventer at de omsetter ny kunnskap i praksis. I dag opplever en et gap mellom den gode forskningen og praksis – og utfordringer er å gjøre denne forskningen tilgjengelig og anvendbar i praksis.
Utdanningen har gitt meg en større forståelse og en rekke strategier og intervensjoner for å oversette og gjøre forskning med vekt på systematiske oversikter, tilgjengelig og anvendbar for praksis. Hjelp til å tenke nytt i måten en kommuniserer faget til beslutningstakere og andre og til å utvikle fagkurs for å gjøre det lettere for ergoterapeuter å implementere det i sin praksis. Og ikke minst større bevissthet og strategier for tettere dialog med medlemmene m.m.
I en travel hverdag kan det ofte være vanskelig å prioritere tid til etter- og videreutdanning. I og med at denne utdanningen er nettbasert, er den mer fleksibel. Jeg kunne legge det mer opp selv, når passet meg best å studere. Undervisningsstoff blir lagt ut tidlig og en kan gå tilbake til undervisningssnutter, presentasjoner og annet materiell. Veldig nyttig å kunne stille spørsmål og få veiledning på facebook, dette kunne jeg utnyttet mye mer.
Nå er vi i gang med nytt opptak til masteremnet i Kunnskapstranslasjon. Dette er et nettbasert emne på ti studiepoeng som starter opp 1. november. Aktuelle for å ta emnet er ansatte i helsetjeneste, NAV, skole, barnehage, barnevern, arbeidsliv, media og i tillegg aktører og beslutningstakere innen politikk. Kunnskapstranslasjon handler om å lære praktiske strategier for hvordan forskning kan gjøres relevant og tas i bruk i samfunnet.
Faglig ansvarlig for emnet er Randi Wågø Aas. Foto: Unni Sveen
Faglig ansvarlig for Kunnskapstranslasjonsemnet er førsteamanuensis Randi Wågø Aas. Hun sier følgende:
Kanskje lurer du på om de metodene du bruker har støtte i forskning? Eller kanskje du har ønsket å vite mer om forskning? Og lurt på om forskning kunne gjort tilbudet ditt bedre til for eksempel elever, pasienter eller brukere? Da kan emnet i Kunnskapstranslasjon gi deg kunnskap og strategier du kan bruke i din praksis.
Videre forteller hun at emnet også kan være nyttig for journalister og kommunikasjonsrådgivere. Disse jobber ofte med å presentere forskning, og kan lure på om de angriper denne kunnskapen på en hensiktsmessig måte.
Cathrine Hagby har studert Kunnskapstranslasjon på nettet.
Vi har også hørt hva tidligere student, Cathrine Hagby, synes om emnet i Kunnskapstranslasjon. Hun jobber til daglig ved NAV Hjelpemiddelsentral i Buskerud, og forteller at undervisningen ble lagt ut til hvert emne. Hun kunne sitte hjemme i ro og mak og følge forelesningene akkurat når det passet henne.
Jeg kunne se forelesningene flere ganger etter behov og spole tilbake der jeg ikke fikk med meg det som ble sagt. Selv om emnet kunnskapstranslasjon var nytt for meg, var det gøy å lese seg opp og spennende å utfordre seg selv. Det ga arbeidsdagen min en ny retning.
Hagby forteller videre at:
Det var gøy å få veiledning på Facebook. Jeg fikk erfare at det faktisk fungerer å gjennomføre kurs på sosiale medier, med web-basert undervisning og oppfølging. Nyttig å se på kunnskapsutvikling i et nytt perspektiv! Det jeg har lært kan hjelpe meg til å jobbe mer kunnskapsbasert, her og nå.
Som en del av studentenes bearbeiding av praksiserfaringer i andre studieår, har vi de siste årene brukt digital historiefortelling ved Ergoterapiutdanningen. Det siste året har noen av lærerne, Vigdis Holmberg, Cecilie Krüger og Lisebet Skeie Skarpaas, også arbeidet med en artikkel om våre erfaringer med å bruke denne metoden. Artikkelen beskriver både hvordan workshopen ved utdanningen er bygd opp, hvilket teorigrunnlag vi har for å bruke historiefortelling i ergoterapi og studentenes erfaringer med refleksjon over praksis på denne måten. Dette har vi gjort i samarbeid med Grete Jamissen, som er OsloMets ekspert på digital historiefortelling, og Pip Hardy som driver Patient Voices i Storbritannia.
Du kan lese hele artikkelen «Digital Storytelling as Poetic Reflection in Occupational Therapy Education: An Empirical Study» i Open Journal of Occupational Therapy.
Cecilie Krüger laget en digital historie om digital historiefortelling i utdanningen. Denne historien ble brukt som illustrasjon da vi var på COTEC-ENOTHE konferansen i Galway og hadde workshop om temaet der.
Det var stor interesse blant deltakerne i workshopen for å dele erfaringer. Vi har derfor opprettet en gruppe på facebook for interesserte i Digital historiefortelling i ergoterapi.
