Kategorier
Bachelor Utdanning

Teknologi i ergoterapi

Hololens brukes aktivt for at studenter skal lære anatomi. Her er studenter i første studieår i gang med å fordype seg i låret.

Fremtidens helsevesen kommer i stor grad til å bruke teknologi i rehabilitering av pasienter. På ergoterapeututdanningen får du utforske hvordan fremtidsrettet teknologi kan bli en naturlig del av rehabiliteringen.

Vi bruker også teknologi som Hololens i undervisning og har utviklet et digitalt escape room til læring av anatomi.

Studenter i gang med digitalt escape room i anatomi.
Å bruke VR til å fremme trening og gjentagende bevegelser i rehabiltering er viktig å øve på som kommende ergoterapeut.

Hvert semester rekrutterer vi studentassistenter som har en viktig rolle i bruk av teknologi i de ulike emnene. Se presentasjonen som ble holdt av Else britt Bruset om involvering av studentasistenter på Nordic VR forum høsten 2022.

Les også denne saken om spillteknologi på ergoterapiutdanningen.

Ta gjerne kontakt med Else Britt Bruset hvis du vil vite mer.

Kategorier
Bachelor Praksis

Takk til praksis fra ergoterapistudentene!

Studentene i første studieår har nå gjennomført første praksisperiode. Med to kull som skulle ha praksis samtidig i vår – under pandemien – var det spennende om vi fikk nok praksisplasser – og det gjorde vi!

Nå hilser studentene praksisfeltet og veilederne som tok imot dem:

«Takk for at dere gjorde dette mulig for oss!»

Amanda Martinsen på vegne av ergoterapistudentene

Nå er sommerferien her, og vi førsteårsstudenter ved ergoterapiutdanningen er ferdig med vår første praksisperiode. I den forbindelse ønsker vi å takke alle veiledere og kontaktlærere for at de ville stille opp for oss. Vi vet at det har vært et krevende år med tanke på covid, så at dere ville strekke dere litt ekstra for å få dette til å fungere, setter vi uendelig stor pris på.

Lærerik praksis i ergoterapi
Foto: Amanda Martinsen

Det har vært en lærerik og spennende periode, som har fylt på tanken med motivasjon. Vi har fått muligheten til å se hvordan teorien fungerer i praksis, vi har fått muligheten til refleksjon og vi har fått muligheten til å se om ergoterapi er det vi har lyst til å fortsette med, og lære mer om.

Takk fra ergoterapistudentene!

Så igjen, tusen takk og god sommer til dere alle!

Med vennlig hilsen ergostudentene

Kategorier
Bachelor Praksis

Jeg vil bidra til at mennesker får mulighet til et bedre liv

Hei, jeg heter Jan Henrik og er i gang med første året som ergoterapistudent ved OsloMet. Jeg er 42 år gammel og har jobbet mye med regnskap og økonomi. Etter mange år i den bransjen bestemte jeg meg for å omskolere meg. Jeg ville bidra til at andre mennesker skulle få muligheten til et bedre liv. Dette rettet meg inn mot helsefag og jeg endte opp med ergoterapi.

Jan Henrik Nord er student ved ergoterapiutdanningen. Det har blitt mye undervisning på zoom, og nå gleder han seg til praksis.

Hva er Ergoterapi? -spør du. Ergoterapeuter bruker aktivitet som middel og mål for å gi andre mennesker meningsfulle liv. Det er ikke nok med å bare være i aktivitet. Det må være aktivitet som gir mening for deg. Du kjenner kanskje til å begynne på treningsstudio med masse motivasjon og høye mål, bare for å ende opp som støttemedlem? Da er ikke denne aktiviteten meningsfull nok for deg, og du mister motivasjonen. Ergoterapeuter spør «hva vil du oppnå?», «hvor er du og hvor vil du?» og «hva er meningsfullt for deg?».

Så er det ergoterapeutens oppgave, gjennom og med aktivitet, å hjelpe deg med å oppnå dine mål på dine egne premisser.

Jan Henrik Nord, ergoterapistudent

Det sier seg kanskje selv at praksis er en stor del av disse studiene. Det hjelper lite å fylle hodet med teori og modeller, hvis man ikke får sett hvordan det virker i det virkelige liv.

Å få oppleve hvordan ergoterapeuter jobber i hverdagen og lære av å praktisere de kunnskapene man har tilegnet seg, er helt nødvendig for oss.

Jan Henrik Nord, ergoterapistudent

Grunnet Covid-19 og det smittevernet som har fulgt med, er det blitt færre praksisplasser. Mange studenter står i fare for å ikke kunne få den praksisen i løpet av utdanningen som kreves for å fullføre studiene. Vi kan jobbe på sykehus, omsorgsboliger eller i kommuner og bydeler og jobbe med alle aldere fra barn til eldre. Hvis du som leser dette har mulighet til å tilby slike praksisplasser, så hadde jeg vært evig takknemlig for at du legger til rette for at jeg og alle mine medstudenter får en praksisplass.

Mvh Spent student som gleder meg til første praksisplass som ergoterapistudent.

Kategorier
Bachelor Praksis Utdanning

Vil du hjelpe oss kommende ergoterapeuter?

Det siste året har vært krevende på mange ulike måter for oss studenter, undervisningen har i stor grad foregått digitalt og mange er bekymret for fremtiden og jobbmulighetene etter endt studie. Den største byrden er kanskje følelsen av å ikke få nok kunnskap og erfaring, eller at studiene må gå over en lengre periode enn det det er satt av tid til. Nå kommer også våren og utplasseringstiden vår nærmer seg, noe som i utgangspunktet mange studenter gleder seg til…

…men i år har vi et problem. Vi mangler nemlig halvparten av praksisplassene!

Ergoterapistudenter på OsloMet
Slik har studiedagene sett ut det siste halvåret.

Utplasseringstiden er en viktig tid hvor vi får erfaring og et sted hvor vi kan se hva vi allerede har lært, ute i praksis. Det er her vi får nye tanker, ideer og henter inspirasjon.

Tre studenter om praksisperioden:

Magnus Bjørnstad er ergoterapistudent med erfaring fra helsevesenet

Jeg heter Magnus Bjørnstad, er 31 år og har jobbet noen år i helsevesenet. Det har vært et tøft år på ergoterapistudiet med mye hjemmeundervisning, men jeg føler likevel jeg har lært masse som jeg ønsker å ta med ut i en praksisperiode.

Tina Martinsen har sett fram til praksis hele semesteret

Hei mitt navn er Tina Marthinsen og er 24 år. Det jeg har sett mest frem til hele semesteret er å komme meg ut i praksis! Hvis vi ikke får nok praksisplasser er det stor sannsynlighet for at vi går glipp av praksis, og får enda mer digital undervisning eller verste fall må man utsette studieprogresjonen.

Amanda Martinsen gleder seg til å binde teori og praksis sammen

Hei, jeg heter Amanda og er 19 år gammel. Jeg har gledet meg veldig til praksisperioden. Det er så utrolig spennende å kunne binde teori opp til praksis og virkelig få et innblikk i hvordan ting fungerer, det er slik jeg lærer best.

Praksisperioden skal være en spennende tid, med mye lærdom, derfor spør vi deg. Har du eller noen du kjenner kapasitet til å ta noen elever imot?

Les mer om den nye førsteårspraksisen i innlegget Ergoterapeut i Oslo? Du er viktig for oss!

Kategorier
Bachelor Praksis Utdanning

Ergoterapeut i Oslo? Du er viktig for oss!

Alle ergoterapeututdanninger i Norge har dette året startet med ny programplan for studiet. En av de spennende endringene med dette er at studentene skal i praksis allerede i første studieår. Vi søker ergoterapeuter som kan ta imot førsteårsstudenter i praksis denne våren.

Emnet er lagt opp slik at studentene er tre dager i uka på praksisstedet, tirsdag, onsdag og torsdag – mandag er de på utdanningen og fredager har de studiedag. På grunn av pandemien er alt som skjer i regi av utdanningen digitalt denne våren, så det vil ikke være fare for kryss-smitte mellom praksissteder.

Det forventes ikke at studenten skal jobbe selvstendig. De får konkrete oppgaver hver uke som presenteres for kontaktlærer og medstudenter. Oppgavene er knyttet til temaer som f.eks. ergoterapeutens arbeidsoppgaver, kommunikasjon, etikk, aktivitet og aktivitetsanalyse.

Cecilie Krüger er studiekoordinator for bachelor i ergoterapi og ansvalig for praksisemnet i første studieår

Hva slags praksissteder egner seg for førsteårsstudenten? Cecilie som er ansvarlig for emnet: Vi ønsker at studentene skal komme ut på alle mulige arenaer hvor det jobber ergoterapeuter, noe som betyr at vi er veldig åpne for hva slags praksissted dette kan være.

Hvorfor bør ergoterapeuter ta imot (førsteårs)studenter i praksis?Lene som er ergoterapeut ved Oslo Universitetssykehus og medansvarlig for emnet sier «Det å være praksisveileder gir mulighet til å være med på skape en læringsarena der student får øve på selve yrkesutøvelsen. Arbeidsplassen får muligheten til å påvirke og synliggjøre kompetanse for «morgendagens kollegaer».

Ved å være praksisveileder får en tilgang på ny og oppdatert fagkunnskap og får muligheten til å tilegne seg ferdigheter og kunnskap knyttet til det å veilede andre igjennom en læringsprosess

Lene Fogtmann Jespersen
Lene Fogtmann Jespersen er medansvarlig for praksisemnet

Hvilken oppfølging får studenter/veiledere i praksisperioden? Mali som er medansvarlig for emnet forteller at «studentene vil få ukentlig oppfølging av kontaktlærer i grupper og blir i tillegg fulgt opp individuelt. Kontaktlærer vil også ha jevnlig samarbeid med praksisveileder både individuelt og i gruppe».

Mali Melhus har sammen med OUS utviklet en manual for gruppeveiledning i praksis

Årets spesielle situasjon. I tillegg til en pandemi, har vi i overgangsperioden mellom gammel og ny programplan to praksisperioder i samme tidsrom våren 2021, noe som betyr ekstra stort behov for nye plasser. Les mer i dokumentet dugnad for praksis.

Praktisk info

Veiledersamling for veiledere vil være før påske (tirsdag 23.mars), og vil foregå digitalt.

Emnet starter med en uke introduksjon på utdanningen, studentene kommer første dag i praksis 13.april, og siste dag er 10.juni.

Kategorier
Bachelor Utdanning

Spørsmål og svar: bachelor i ergoterapi

Det er mange spørsmål som melder seg når valg av studie og karriere skal tas. Ingrid Pernille er student i andre året ved ergoterapiutdanningen på OsloMet. Hun har satt opp tre punkt som hun mener er viktig å formidle om studiet:

Ingrid Pernille Søbstad er student på ergoterapiutdanningen ved OsloMet

  1. At man lærer så utrolig mye forskjellig. Du trenger ikke bestemme deg for akkurat hva du har lyst til å jobbe med før du starter studiet – du har mulighet til å finne ut hva som interesserer deg underveis.
  2. Det er et veldig variert studie med for eksempel praksis, gruppeprosjekt, forelesninger og individuelle oppgaver, så det er alltid noe nytt og spennende som skjer!
  3. Man lærer mye om seg selv – for eksempel hvordan man er som person, og hvordan man vil jobbe og være som ergoterapeut. Man lærer også så utrolig mye om andre mennesker – for eksempel om ulike tilstander, sykdommer og hvorfor mennesker er som de er, og gjør det de gjør. Det er skikkelig spennende!
    🌟❤️

Vi har fått tips fra nåværende og tidligere studenter om hva de gjerne skulle visst når de søkte. I tillegg har vi samlet spørsmål som vi ofte får, og dette gir vi noen svar på her:

Er det mye praksis i studiet? Allerede i oktober første semester er det en kort introduksjonspraksis. Det er tre lange praksisperioder, og praksis er en viktig læringsarena i ergoterapistudiet. I praksis får man en ergoterapeut som veileder og har ansvar for å følge opp på praksisstedet. I tillegg får man en lærer som kontaktperson på utdanningen. Studentene blir mer og mer selvstendige i praksis gjennom de ulike periodene. Hver student vil få variert praksiserfaring gjennom studiet, og det er også mulig med en praksisperiode i utlandet.

Hvordan er studiehverdagen på ergoterapiutdanningen? Hverdagen på ergoterapistudiet er variert. Dagene veksler mellom obligatorisk undervisning og selvstudeier. Vi veklser mellom seminarer, ferdighetstreninger, forelesninger, gruppearbeid og prosjekarbeid. I gjennomsnitt er det cirka 20 timer på timeplanen i uka i første studieår. Dagen starter vanligvis 8.30 på morgenen, og varer ofte til mellom 15 og 17. Det er ofte 1-2 studiedager i uka, men disse er ikke på en fast dag. Mer informasjon om studenthverdagen finner du på studentsiden til OsloMet.

Hvordan kan man jobbe som ergoterapeut? Som ergoterapeut kan du jobbe med alt fra små barn til de aller eldste i samfunnet. Her er noen eksempler på hva du kan gjøre:

  • bidra i opptrening for å mestre hverdagsaktiviteter som påkledning, matlaging og jobb etter en trafikkulykke
  • tilrettelegge bolig så eldre kan bo hjemme og ha et aktivt liv selv om de har behov for rullator eller rullestol
  • planlegge offentlige bygg så de er tilgjengelige for alle og på den måten bidra slik at alle kan delta på det de ønsker
  • samarbeide med skole om barn som har spesielle utfordringer som ADHD eller Cerebral Parese med å for eksempel tilrettelegge aktiviteter eller omgivelser
  • følge opp personer med psykiske helseutfordringer i prosessen med å komme i arbeid; å finne en passende jobb, kartlegge og vurdere arbeidssituasjonen og tilrettelegge hvordan arbeidet utføres, eller de fysiske eller sosiale omgivelsene
  • lage ortoser og veilede i håndtrening for personer med revmatiske lidelser
  • drive aktivitetshus for ungdom som helsefremmende tiltak i bydel

På nettsiden til ergoterapiutdanningen ligger noen tips til hva du kan jobbe som. Ergoterapeut er en internasjonal yrkestittel, og ergoterapiutdanningen er godkjent av verdensforbundet. Det betyr at du kan bruke utdannelsen i store deler av verden.

Kan man kombinere jobb og utdanning? Det er vanlig at studenter har jobb ved siden av studiene. Jobben må være fleksibel ettersom timeplanen varierer fra uke til uke. Studiene er beregnet til 40 timers belastning i uka, og det vil være individuelt hvor mye arbeidskapasitet studenter har ut over dette. I praksisperiodene vil det kanskje være enda mer krevende å skulle jobbe mye ved siden av. Vi oppfordrer studenter til å tenke på karrieren videre, og gjerne skaffe seg relevant arbeidserfaring i studietiden.

Kan man kombinere utdanning med småbarnsliv og familie? I hvert kull er det noen voksne studenter og noen som har små barn. Vi anslår at rundt 10-20% har ansvar for små barn i studietiden. Det kan være utfordrende med obligatorisk oppmøte og praksisperioder hvis man samtidig må ta ansvar for syke barn eller å levere i barnehage. Vår erfaring er likevel at studentene finner løsninger som fungerer for dem. Ved plassering i praksis blir dette også tatt hensyn til.

Hva med pensumlitteratur? Pensum er en blanding av bøker, kapitler fra bøker og artikler. Studentene må forholde seg til litteratur på norsk, dansk, svensk og engelsk gjennom alle tre studieår. Noen lurer på hva de kan begynne å lese på hvis de vil vite mer om ergoterapi eller begynne på pensum før oppstart. Noen tips:

  • Brandt, Å., Madsen, A. J. & Peoples, H. (2019). Basisbog i ergoterapi: aktivitet og deltagelse i hverdagslivet (4. utg.). København: Munksgaard.
  • Kristensen, H. K., Bach Schou, A. S. & Larsen Mærsk, J. (Red.). (2017) Nordisk aktivitetsvidenskab. København: Munksgaard.
Kategorier
Bachelor Utdanning

Ferske studenter lærer om funksjonsutfordringer

Det nye kullet med ergoterapistudenter er allerede godt i gang med undervisningen. De har for tiden gruppeprosjekt om universell utforming, og har denne uken hatt ferdighetstrening hvor de fikk erfare å gjøre ulike aktiviteter med simulerte funksjonsnedsettelser.

Målet med denne ferdighetstreningen er å oppleve hvordan det kan være å ha en funksjonsnedsettelse. Dette er praktiske øvelser der studentene skal utføre ulike aktiviteter med en simulert, gitt funksjonsnedsettelse.

Studentene har forsøkt seg i rullestol ute og inne, smurt brød med syltetøy i blinde eller med en arm, kommunisert i gruppe med hørsel- eller synstap og forsøkt seg på konstruksjonsoppgaver med simulerte kognitive «feller» for å prøve ut hvordan det er å ha kognitiv svikt, som f.eks. etter et slag.

Kategorier
Bachelor Forskning Intervensjon Prosjekt

Ergoterapistudenter deltar i Workplace Visit prosjektet

Akkurat nå deltar 13 ergoterapeutstudenter i et forskningsprosjekt som handler om å utvikle ny kunnskap om metoden arbeidsplassvurdering. Dette blir derved temaet for fem av bacheloroppgavene som avlegges denne våren ved OsloMet.

Illustrasjonsfoto: Pixabay

Arbeidsplassvurdering (APV) overfor sykmeldte er en velutprøvd og effektiv metode for å identifisere behov for tilrettelegging på arbeidsplassen. I det vi har kalt «Workplace Visit Project», ønsker vi blant annet å få oversikt over hvordan dette tiltaket brukes i Norge. Dette fordi vi ser at det er mindre bruk av APV her, sammenlignet med andre land. Dette gjør vi gjennom fire delstudier: 1) en spørreundersøkelse om ergoterapeuter og fysioterapeuters bruk av APV, 2) intervjuer med ergoterapeuter og fysioterapeuter om bruk av APV, 3) kartlegging av hvordan APV utføres/rapporteres gjennom å studere APV-rapporter, og 4) en analyse av registerdata fra Arbeids- og velferdsdirektoratet om bruk av tiltaket «APV ved fysioterapeut/ergoterapeut». Disse studiene vil bli brukt til videre kunnskaps- og metodeutvikling innen tiltaket APV.

Ny kunnskap vil også bli implementert i de nettbaserte kursene som allerede er utviklet i prosjektet, i minikurset «Lær APV overfor sykmeldte på 1-2-3» som over 230 har gjennomført, og i onlinekurset «Lær APV» med cirka 100 deltagere. Ny kunnskap fra studiene vil også brukes i en ny oppfølgingsmodell for langtidssykemeldte som vi har kalt «Hva nå?». Effekten av modellen «Hva nå?» skal videre testes i en randomisert kontrollert studie i NAV-Rogaland og NAV-Trøndelag.

Faglig ansvarlig for emnet er Randi Wågø Aas. Foto: Unni Sveen

Prosjektet gjennomføres i et samarbeid mellom miljøene Presenter – Making Sense of Science, programområdet Samfunnsdeltagelse i skole og arbeidsliv ved UiS, og ergoterapeututdanningen ved OsloMet. En rekke ergoterapeuter og andre fagpersoner deltar i prosjektet, som ledes av professor Randi Wågø Aas. Norsk ergoterapeutforbund har vært en nær samarbeidspartner i dette prosjektet helt fra starten.

 «Vi vet at det er på arbeidsplassen de største barrierene for å kunne delta finnes».

Prosjektleder Randi Wågø Aas

Ergoterapeutstudentene jobber nå med intervjuer av ergoterapeuter som har erfaring med APV, og med spørreundersøkelsen som går til både ergoterapeuter og fysioterapeuter. Har du ikke fått invitasjon til å delta i spørreundersøkelsen, men jobber med APV? Ta kontakt med lisebet.skeie.skarpaas@oslomet.no. Vi vil gjerne at du deltar med dine erfaringer, slik at vi kan få bedre oversikt over hvordan tiltaket brukes. Resultatene skal brukes til å videreutvikle kunnskap og praksis innen metoden APV. Dette er et felt hvor mulighetsrommet er stort for å oppnå arbeidsdeltagelse for flere!

Kategorier
Bachelor Utdanning

Tre gode grunner til å velge ergoterapi

Det finnes utallige muligheter for yrkesvalg og utdanning i dag. Hvorfor velge ergoterapi? Det er det selvsagt mange gode grunner til! Vi har samlet tre av dem her:

1. Roboter kan ikke erstatte ergoterapeuten

Mange jobber kommer til å erstattes av roboter og teknologi i framtiden. Det er kanskje lurt å tenke på dette når man skal gjøre yrkesvalg? Det har blitt sagt at ergoterapeuter er ett av de siste yrkene som vil bli borte. Grunner for dette er ifølge Nils Aarsæther, professor ved Universitetet i Tromsø, at det er så lite tallfestet. Det er vanskelig å lage en robot som kan gjøre jobben når det dreier seg om medmenneskelig kontakt, som for eksempel å hjelpe folk til å bedre arbeidsevnen sin. Likevel vil teknologi ha stor betydning også for ergoterapi i fremtiden. Mange ergoterapeuter jobber med og fordyper seg i velferdsteknologi eller bruker for eksempel VR teknologi i behandling.

Gode framtidsutsikter for ergoterapi! Illustrasjonsfoto: Rawpixel, Unsplash

2. Ergoterapi rangeres høyt: fremtidsrettet og meningsfylt

I USA har man tradisjon for å lage rangeringer over de beste utdannelsene og yrkene årlig. I kåringene er faktorer som at yrket er fremtidsrettet, muligheter for jobb, lønn, tilfredshet i jobben og så videre tatt med. På er slik vurdering er ergoterapi nr 2 på lista, og nevnes som det beste yrket dersom du ønsker å jobbe med å hjelpe andre. De viser til at du som ergoterapeut får mulighet til å kartlegge arbeidsplasser og hjem. I tillegg bidrar ergoterapeuter blant annet med å identifisere helseutfordringer, og skape muligheter for mennesker å kunne fungere best mulig.

En annen vurdering plasserer ergoterapi som nr 4 på sin liste, og nevner at på grunn av de store kullene fra etterkrigstiden som nå blir eldre kommer behovet for ergoterapeuter til å øke fremover. Tilsvarende trend med den såkalte eldrebølgen ser vi også i Norge. Eldre vil blant annet ha behov for ergoterapi for å kunne bo lengst mulig i eget hjem. Det amerikanske ergoterapiforbundet har til og med laget en lang liste over slike rangeringer, og sier at framtidsutsiktene for ergoterapeuter er gode.

3. Gode jobbmuligheter: ergoterapi lovpålagt i kommunene i 2020

Ergoterapi som fag er i vinden i Norge. Selv om mange ergoterapeuter jobber i kommunehelsetjenesten er det fortsatt 86 kommuner som ikke har ergoterapeut. Fra 2020 vil det bli lovpålagt å tilby ergoterapi i kommunene – og det er derfor ventet flere nye stillinger i årene som kommer. Bare i fjor ble det opprettet 182 nye stillinger for ergoterapeuter i Norge. Kompetansen til ergoterapeuter blir blant annet løftet fram som viktig i å tilrettelegge omgivelsene for at folk skal kunne være aktive.

På ergoterapistudiet vil du lære mer om hvorfor det er viktig for helsen din å trives i hverdagen. Å finne et yrke og en jobb som du vil oppleve som tilfredsstillende er derfor viktig. En amerikansk ergoterapeut har blogget om hvorfor hun elsker yrket sitt. Hun trekker frem særlig fleksibiliteten, muligheten for å være kreativ, de mange mulighetene for å jobbe i ulike settinger, at det er lett å få jobb, og ikke minst at det oppleves givende å hjelpe andre. Hva tror du at du vil like best ved ergoterapi?

Kategorier
Aktiviteter Bachelor CIL Internasjonalisering Kreative uttrykksformer Utdanning

Kurs om bruk av kreativitet i ergoterapi

Årlig deltar studenter fra ergoterapiutdanningen på «Course on the use of creativity and Occupational Therapy» i Belgia.

Høsten 2017 deltok Ingrid Imingen, Trine Sandberg, Ena Kreso, Ruba Saada og Joanna Molenda-Hansson fra HiOA. Det internasjonale kurset for ergoterapistudenter som arrangeres hvert år. Sidsel Byhring fra Fysioterapeututdanningen og Cecilie Krüger fra Ergoterapeututdanningen har i mange år hatt med seg 3.års studenter. Det er en intensiv og annerledes uke fylt av workshoper med musikk, bevegelse, drama, lek, kreativitet og formgiving. En obligatorisk del av uka er «Cultural evening» lørdag kveld.

De norske studentene presenterer Norge på «Cultural evening».

Cecilie Krüger forteller «Studentene utvikler terapeutrollen ved at de lærer å tenke kreativt, «utenfor boksen»og å samhandle med hverandre og med klienter. Det internasjonale aspektet er viktig på dette kurset!». Videre sier hun «I tillegg utforsker studentene hvordan ulike aktiviteter kan anvendes i terapi med ulike brukere».

To av studentene fra OsloMet har deltatt i to-dagers workshop med «Inclusive Dance With Clients».

I år har blant annet to av deltakerne fra OsloMet deltatt i to-dagers workshop med «Inclusive Dance With Clients». Alle har vært en hel dag i Gent hvor de har forberedt og gjennomført aktiviteter med barn på skoler og i barnehager; Sherborne-aktiviteter, kreativ lek med papir, sansemotoriske aktiviteter for barn med nedsatt hørsel og kreativ lek.

Dette kurset teller som en aktivitet i Certificate of International Learning (CIL). For å få kurset godkjent som aktivitet i CIL må studentene registrere aktiviteten. I tillegg må de skrive et refleksjonsnotat om hvordan erfaringen fra kurset bidrar til å gjøre dem til gode ergoterapeuter.

Kanskje du har lyst å lære mer om kreativitet i ergoterapi? Hvis du er 2.års student kan du være med neste år! Alle studentene på ergoterapistudiet får også en smakebit på dette kurset under emnet psykisk helse. Les også tidligere ergoterapistudent Fredrik Imisund sine erfaringer med kurset under blogginnlegget «Sirkus, dans og lek i Belgia».